Skottoksen og «de fantastiske fire» har fått en attpåklatt

Siste tilskudd i familien; ploghøvel i oljet alm.
Siste tilskudd i familien; ploghøvel i oljet alm.

Når en først er i siget kan det være vanskelig å hoppe av toget. Det ble for noen dager siden født en attpåklatt til den tidligere presenterte familien. Attpåklatten fikk form som en ploghøvel, min første, og har lik avstand fra høveltanna til landet som bredden av høveltanna. Hvilket i dette tilfellet vil si 3/8″.

Ploghøvelen testes.
Ploghøvelen testes.

Jeg har her måttet forholde meg til den engelske tommen da jeg i tillegg ønsket at høveltanna skulle passe med min Sorby mortise chisel (lockbeitel). Høvelen er ment brukt til å høvle nota i et dørramtre og samtidig kunne høvle nota i en fylling som da automatisk skal passe med det høvlede ramtreet. Jeg har ikke noe godt ord på denne typen fylling, men den er slett og innotet på den ene siden og så stikker fyllingen uten for ramtreet på den andre siden. Slik det er med vekselpanel.

Prøvebiter. Ramtre og fylling passer nesten perfekt sammen.
Prøvebiter. Ramtre og fylling passer nesten perfekt sammen.

Døra høvelen skal brukes til er en enfyllingsdør til et prosjekt jeg holder på med i jobbsammenheng.  Døra skal inn forøvrig inn i et hus som tilbakeføres/rekonstrueres til ca. 1750. Høveltanna er engelsk og var opprinnelig i en gammel stillbar ploghøvel jeg fikk i fra Sveits. Høvelstokken der var ikke brukbar, og tanna bredere enn 3/8″ men med litt sliping og pussing så ble det «bett» i tanna. Fant ut at jeg måtte være nøye med slipingen av bredden av tanna. Høvelprøven over viste at tanna var en ørliten tanke bredere om lag 1,5 cm opp fra eggen, hvilket gjorde at notsporet ble en liten tanke bredere øverst. Dette har jeg når justert på, og regner høvelen som klar til bruk.

Tanna etter sliping.
Tanna etter sliping

Litt på sida av skottbenk dette her, men veldig artig å holde på med. Dere får bære over med meg.

Forfattar: Thor-Aage Heiberg

Snekkermester og orgelbygger. Høyskolelærer ved NTNUs bachelorstudie i Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern.

3 tankar på “Skottoksen og «de fantastiske fire» har fått en attpåklatt”

  1. Gratulere med din første skikkelige ploghøvel, altså ein sjølvlaga.

    Når det gjeld den kommande døra så lurer eg på ein ting. Sidan du skal ha tanna like brei som lokkbeitelen din så reknar eg med at du vil ha same tjukne på tappen i ramtreet som det du har i bredde på nota i ramtreet? Ser du då for deg og høvle nota først og tappe ut i botn på notsporet for å få hjelp til styring sidevegs?

    Har du gjort nyttige erfaringar i høve til å få avstanden mellom tanna og landet og bredda på tanna heilt lik? Tappa du ut for tann og kile først og fekk sett i tanna, før du høvla ut profilen i solen?

    Likar

    1. Takk, takk!
      På denne døra her så ligger det an til at nota skal være 3/8″ og tappen 1/2″. Nota kunne forsåvidt ha vært 1/2″ i forhold til tykkelsen av ramtreet, men fordi jeg skal ha plass til en profil på ramtreet på den sida hvor fyllingen ikke stikker utenfor må jeg forskyve nota ut av senter ramtre og da passer det med 3/8″. 3/8″ ser jeg går igjen i mange tilfeller, forresten. Jeg har med andre ord ikke bruk for at høvelen passer med lokkbeitelen akkurat i dette tilfellet. Men, jeg tenkte at når jeg skal lage en høvel med 3/8″ tann så burde jeg passe på at bredden på tanna stemmer med lokkbeitelen samtidig, for påkomne tilfeller.

      Siden dette var mitt første forsøk så gjorde jeg en kombinasjon. Jeg tok ut halve profilen i sålen før jeg skar opp sponåpningen for bedre å se hvordan sponåpningen ville te seg i forhold til profilen i sålen. Jeg var av en eller annen grunn usikker på hvor dypt jeg skulle skjære sponåpningen. Etter å ha gjort ferdig tappinga og grovtilpasset kilen høvlet jeg ut den andre halvparten av profilen, den mellom tanna og landet. Jeg måtte også sørge for å få slipt stålet helt ferdig i bredden før jeg tok ut denne siste delen av profilen. (tanna var omlag 1 mm for bred i utgangspunktet) Etter profileringen finjusterte jeg kilen da jeg så hvordan den kom ut i forhold til tanna og bunnen av profilen i sålen. På mitt neste forsøk tror jeg at jeg vil gjøre ferdig tappinga helt før jeg gjør profileringen av sålen. Nå ser jeg bedre for meg hvordan tanna kommer ut i forhold til såleprofil og sponåpning. Høvelstokken ligger stødigere på benken når den ikke har profil under for eksempel. Jeg må også bli enda dyktigere til å tappe ut kilegangen på mitt neste forsøk. Jeg ser at jeg har litt for stor klaring i bredden i kilegangen til tangen på høveltanna hvilket gjør at tanna kan stilles for nærme landet om en ikke passer på når en justerer inn høvelen. Min perfekte plan var at tangen på høveltanna skulle ligge klin inntil siden av kilegangen slik at tanna ikke kunne stilles for nærme landet. Det gikk altså ikke helt som planlagt :-). Kilen låser tanna godt så derfor tror jeg ikke det blir noe problem så lenge det er jeg som bruker høvelen. Hvilket også betyr at dette ikke er noen typisk høvel for kursbruk antar jeg.
      Øvelse gjør mester. Mester kan jeg vel titulere meg med uansett, men det er ikke tvil om at det skorter på øvingen 😉

      PS! Kom akkurat på nå at jeg sikkert kan ta ut litt mer på innsiden av landet for å kompensere for unøyaktigheten i kilegangen. Jeg vil da få en litt smalere meie/skøyte i forhold til høveltanna, men det er nok ikke snakk om mer enn 0,5 – 1 mm, og den klaringen vil vel ikke ha så mye negativ betydning…?

      Likar

      1. Hei
        Takk for informasjonen. Dette er kjente problemstillingar. Det er krevjande å tappe nøyaktig når ein skal ha så lite hol i stokken. Eg ser på nokre slike høvlar frå Østerdalen (m.a. Høs-Knut sin) så har dei løyst problemet med å lage ei nøye tilpassa forsenking i senga som ryggen av tanna passer akkurat ned i. Slike tenner er gjerne slipt litt smalare bak og då er det vanskeleg å få dei til å ligge godt på andre måtar. Forsenkinga treng ikkje å vere djupare enn 1-2 mm. Det er likevel så mykje at du sikkert må planlegge dette når du merkar opp høvelstokken.

        Det går fint å ta ut litt på innsida av landet. Derimot er det ikkje lett å gjere dette nøyaktig i ettertid. Det er ikkje mange verktøy som kan brukast til slikt arbeid. I alle fall ikkje slike som ikkje går på straum.

        Likar

Kommenter innlegget