Category Archives: Arbeidshøgde

Arbeidshøgda, frå underlaget som benken står på og til overkant langbord

Strykebenkinteressa breier seg i Ryfylke

Jan Gunnar Helmikstøl har gjennom mange år vore med oss på Ryfylkemuseet på forskjellige prosjekt. Han er genuint interessert i tradisjonshandverk. Han er blant anna smed, knivmakar og tømrar. Nå har han endeleg funne høve til å få snekra seg ein strykebenk. Og han dreg med seg fleire i arbeidet. Det er ein flott miljøskapande samlingstad dei har i redskapshuset på Heia i Strand. Der alle er velkomne. Den vidare teksten og bileta har eg fått tilsendt frå Jan Gunnar.

jgh1
Jan Gunnar Helmikstøl med strykebenken frå Bråtveit i Suldal.

For fleire år sidan, då Ryfylkemuseet restaurerte den store løa i Vigatunet, Hjelmeland, fortalde Sven Hoftun om skottbenkar. Eller strykebenk som var det lokala navnet i Suldal i følge Sven. Han tipsa og om Norsk Skottbenkunion som eg har fulgt med på etter dette.

Nå er det sånn at eg treff og drøser med mange eldre folk. Og eg hadde strykebenkar longt framme i hovudet då eg traff på Ragnar Ritland. Han hadde dei første 20 åra av livet på ein veglause heiagard longt til fjells. Eg spurde sjølvsagt om han hadde høyrt om strykebenkar. Ragnar var stille ei stund, men til slutt kom det: «Strykebenk,- det har eg ståande i løå heima på Ritland. Eg va med å høvla golvbord når me la nytt golv på Raukleiv i 1960 årå«. Dette var kjekt og gjorde meg bare meir interesserte i desse benkane.

Så ein dag traff eg på Johannes Bråtveit. Han er født og har vakse opp i Bråtveit, som er ein gard på sørsidå av Suldalsvatnet. Dette er i sama området som Sven og dei har funne og registrert fleire strykebenkar. Johannes fortalde dei hadde strykebenk på garden og at dei og hadde høvlane som høyrte til.

This slideshow requires JavaScript.

Tidå har gått. Eg var på Ritland og tok bilder av benken men denne dagen var både eg og Ragnar nokså travle. Bildene blei dårlige og eg har ikkje fått målt den opp ennå. Den i Bråtveit eig svogeren min, og eg har ikkje hatt noko hast med å ta bilder og måle den opp. Dette til tross for gjentatte oppfordringar frå Sven om å gjera det.

Fortidsminneforeningen avd. Ryfylke starta opp et opplæringsprosjekt i 2018. Ei løe skulle rekonstruerast og reisast  på garden Håheller i Lysefjorden. Dette prosjektet skulle gjennomførast på same måte som dei kursa Ryfylkemuseet har arrangert mange av, og museet skulle og vere samarbeidspartnar. Eit av dei viktige prinsippa er at løa skulle produserast og reisast med same verktøy og på same måte som dei brukte dei som bygde denne i 1760-1790.

Løa i Håheller er nå reiste. Det mangler ein del ennå før den er heilt ferdig, men det nermar seg slutten. Våren 2020 skulle det arrangerast kurs i å laga labankdører og me skulle kun nytta høvlar og håndverktøy. Odd Bakka, som er ein kamerat av meg, ville vera med på dette kurset og ringte ein dag for å melda seg på. Me diskuterte korleis desse dørene sko lagast og eg kom då sjølvsagt inn på dette med strykebenkar. Det blei stilt ei stund i telefonen og så kom det: «Eg trur beint fram eg har ein slek ein benk ståande i løå på Gurograv.» (Gurograv er ein husmannsplass som høyrer til garden Odd har på Nesflaten i Suldal. Dette er og midt i området Sven og dei har funne så monge strykebenkar). Ganske rett! Etter et par timar kom der et bilde på telefonen min av ein skikkelig fine strykebenk. Nå blei Odd Bakka meir interessert i dette, og han begynte å sjå etter høvlane som høyrte til. Og jammmen dukka desse og opp.

Eg har heilt sidan eg høyrte om strykebenkar hatt lyst å laga min eigen, men det har aldri blitt noko av. Nå ville me trenga desse i arbeidet med dørene og det blei motiverande å laga dei. Me kunne låna museet sine men hadde lyst å vera sjølvhjelpne. Under arbeidet med løa i Håheller har det vore med mange forskjellige folk. Nokre få med tømrarbakgrunn, men mest folk med interesse for gammalt håndtverk.

Sommaren 2019 meldte det seg ein kar i frå Stavanger og sa han hadde lyst til å vera med i dette prosjektet i Lysefjorden. Han heite Cato Jøsang Vågen, var då 22 år og utdanna tømrar. Eg hadde merkt meg dette navnet frå før av, då Cato er svært aktiv på sidene/gruppene på Facebook som handler om tradisjonshåndtverk og gammalt verktøy. Her hadde eg lagt merke til at han hadde svært gode svar når nokon spurte om forskjellig som handla om det. Cato var med oss fleire gonger i Håheller og han viste seg å vera ein svært flinke handverkar. Kombinerar ein dette med å stå på i jobben blir slike folk fort uvurderlige for dei som har ansvar for framdrifta i et prosjekt. Cato har og hatt det travelt då han i tillegg til å vera tømrar i Stavanger tek tilleggsutdanning på Fagskolen i Hordaland på linja for klassisk bygningshåndverk og restaurering. Han visste godt kva ein skottbenk var og var lett og be då eg spurte om han ville vera med å laga kvar vår strykebenk til dette kurset. Så kunne han få sin med seg heim etterpå. Begge hadde eit mål om å søka medlemskap i Skottbenkunionen på sikt.

jgh2
Cato Jøsang Vågen ved strykebenken frå Gurograv på Nes i Suldal.
jgh4
Strykebenken frå Gurograv

Eg henta dei to strykebenkane i Suldal og var innom Ryfylkemuseet for få ei innføring i å laga labankdører kun med hjelp av håndhøvlar. Dei viste meg og strykebenken dei hadde på verkstaden og me diskuterte litt forskjellar og sånt. Ein svært nyttige tur!

Cato og eg bestemte oss for å laga benkane våre ut i frå den gamle frå Gurograv på Nes, blanda med museet sin. Me brukte restmaterialar eg hadde til overs frå då me bygde det stora redskapshuset me har som kurslokale. Dette er heimeskore på ei lita bandsag eg har. 3×5 tomms av lerk, furu og gran. Langborda måtte me skjæra te dette prosjektet. Cato hadde ikkje prøvt å saga material før. Nå fekk han saga sine egne langbord til strykebenken sin. Då me arbeidde med desse benkane kom der som vanleg andre interessert og ville vera med. Det blei nokre kjekke stunder med snekring av strykebenker. Under labankdør-kurset var dei uunnværlige. På det mesta var alle fira benkene i bruk. Både dei gamle og dei nye.

Opptak av nytt medlem, med direkte opprykk som VIP medlem

Skottbenken til Hans Erik Olsen
Skottbenk og skottokse snikra av Hans Erik Olsen.

Hans Erik Olsen i Birtavarre i Kåfjord fekk oppleve kor fantastisk det er å høvle på skottbenk alt i 2012 då han var med på kurs i høvling og høvelmaking i Målselv. I ettertid har det blitt snikra fleire høvlar og i tillegg har han lagt mykje tid på å lære seg å smi eggverktøy. Når han fyrst fekk snikra sin eige skottbenk, så gjekk han nokre steg vidare ved å smi sine eigne høvelstål og snikre sine eigne høvlar til skottbenken. Det står respekt av arbeidet med å smi stål og snikre okshøvel, skottokse og eit sett med golvplogar. Dette kvalifiserer ikkje berre til opptak i Norsk Skottbenk Union, men han vert også VIP medlem på bakgrunn av å ha smidd sine eigne stål. Vi kan legge til at ståla er smidd i hans eiga smie med sideblås, trekull og belg. Frå før har vi berre smeden Jon Dahlmo som er VIP medlem. Som VIP medlem har ein høve til å bere det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i fargen koksgrå. Hans Erik er fyrste medlem i Nord-Troms og vi håper han kan bli ein god misjonær for vidare spreiing av skottbenken i regionen. Vi gratulerer Hans Erik og ynskjer han velkommen som medlem. Teksten under og bileta i bloggposten er frå han.

Skottbenken, strykebenk eller rettebenk på Perteng, kjært barn mange navn

Da har jeg fått laget meg skottbenk. Som forbilde og i tanker har jeg sett litt på benken fra Balsfjord, Nesset, som Henrik har dokumentert på unionens nettsider, men da ikke med helt de samme mål og dimensjoner. Jeg har laget benken etter det materiale som jeg hadde liggende på låven. Bokkene er sammensatt med tapper og treplugger dimensjonen 4,5 x 4,5 toms furu og 4 x 4 toms bjørk som skruen går i gjennom, mener nok at bjørk er bedre å bruke når det skal skjæreres gjenger. Skruen har en dimensjon på 1,5 toms i diameter, det kan virke noe pinglete men har valgt å bruke det verktøyet man har tilgjengelig , materiale til skruen er gamle bordbein som er dreid ned til rett dimensjon for gjengesettet (Koreatypen). Langbordene har jeg kjøpt på materialhandelen og er av gran 2 toms 6 i dimensjon og 3,60 lang, her har jeg avrettet de litt med en håndhøvel , høgda på benken er 85 cm.

Grunnen for å lage  skottbenk er kanskje ikke direkte å høvle og pløye golvbord, men heller det å kunne rette av bord til andre formål innen snekkeri, og også å kunne sette bordene sammen med not og fjær. Så må man ha noen høvler til benken, skottokse og pløyeokser og det er et greit vinterarbeid å lage disse.

Nå har jeg muligheten til å smi høvelstålet selv i egen smie, hvor avlen er sideblåst med belg som gir luft og trekull til drivstoff. Høveltanna til skottoksen er smidd av 50 X 5 vanlig kjøpejern 355 konstruksjonsstål og stålsatt med et stykke fra en harvefjær av den gamle sorten. Stålet til pløyeoksene er litt mere sammensatte, men er stålsatt med samme prosedyre.  Den store høveltanna må ha en spalte som den lille skal ligge i , spalten kan hugges ut med meisel men her må man stålsette seg sjøl og være stødig på handa, eller ta i bruk den minste motstands vei, skjære ut spalta mekanisk med vinkelsliper eller skjærfil. Jeg satt på malingstape tegnet på målene og brukte vinkelsliper. Uansett metode så må man legge inn et filingsmonn, den siste filinga tas etter herdinga, det må ikke bli glipper i mellom tennene, da vil spon sette seg fast og høvelen tetter seg, det ville bli et dårlig verktøy til å høvle med.

Det er og ønskelig å finne og dokumentere en gammel skottbenk i Nord-Troms men så langt har jeg ikke funnet noen. Vi har ikke i musets samling heller som jeg vet om, men jeg regner med at de har vært i bruk også her, til husbygging og produksjon av golvbord og panel. Nordreisadalen og skiboten, Kvænangen er kanskje de plassene som er mest aktuelle steder å lete. Der har tilgangen til furuskog og sagbruk har vært best i regionen

Skottbenk frå øya Sekken i Romsdalsfjorden

Bilde 07.01.2020, 09 23 28
Skottbenk frå øya Sekken i Romsdalsfjorden. Den står i dag på Veøya etter at den vart gjeve til Romsdalsmuseet tidleg på 2000-talet. Foto: Øyvind Vestad

Det kjem stadig meir skottbenkstoff frå Møre og Romsdal for tida, kanskje dei fleste andre fylka er for opptekne av å slå seg saman med kvarandre og at det kan vere ei årsak til at det er så lite oppdateringar frå resten av landet? Øyvind Vestad var i går på Veøya og nytta høvet til å bere ut skottbenken som museet har der for å fotografere den til bloggen og dele med oss som er interesserte i slikt. Foto og den vidare teksten er frå Øyvind som er handverkar på Romsdalsmuseet og student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim.


Skottbenken kjem frå øya Sekken i Romsdalsfjorden, ikkje langt frå Veøya der Romsdalsmuseet har avdeling med prestegard og middelalderkyrkje. Skottbenken blei gjeven til museet tidleg på 2000-talet og er no lagra på låven der. Skottbenken er enkel i sin utførelese. Den er for stramming med kilar, men dei manglar i dag. Berre eine strekkfisken er bevart, den er i bjerk ellers er bukkar og langbord i furu. Høgda på benken er 79 cm, og lengda er 415cm. Langborda er spikra fast til bukkefotane som igjen er nagla er til tverrfotane nede. I eine enden på langborda er det saga ned hakk. I mellom langborda er det spikra på ein stopp så bord som blir sett inn i benken ikkje ramlar ned.

Opptak av nytt medlem, Øyvind Vestad på Romsdalsmuseet

Bilde 23.08.2016, 10 48 58

Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna med skottbenken som truleg er etter farfaren deira, Anders Sande (1841-1911) Foto: Øyvind Vestad

Det har gått litt tid utan aktivitet i form av nye bloggpostar her på bloggen. Det betyr ikkje at det ikkje har skjedd saker på skottbenkfronten, det er berre vi som driv som har vore litt bakpå med posting. Når vi fyrst postar etter så lang tid så er det ekstra gledeleg at vi kan ynskje Øyvind Vestad velkommen som nytt medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi har før posta på bloggen her om nokre av dei fine skottbenkane som Romsdalsmuseet i Molde har i si samling. Øyvind er handverkar på Romsdalsmuseet og samstundes student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim. Som ein del av sin praksisplan i emnet tradisjonsfaglig utøving 2 har han fått med seg vårt medlem Peter Brennvik frå Vestnes som veileder ei veke for å snikre ein ny skottbenk til museet. Skottbenken er kopi av ein original skottbenk i samlinga til museet. Skottbenken har registreringsnummer R13756.34 og kjem frå Lømyra i Sandsbukta på Fræna. Under kjem tekst frå Øyvind og alle bileta i posten er frå han.

Bilde 09.12.2019, 11 42 45
Skottbenk  R13756.34 frå Fræna. Foto: Øyvind Vestad

For nokre år sidan blei Romsdalsmuseet invitert av Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna for å sjå på gardsredskap og verktøy, om det kunne vere noko av interesse for museumssamlingane.  Farfar til Beate og Solveig, Anders Sande 1841-1911 var snikkar med læretid i Kristiansund, løebyggar og rokkemakar. Faren Anton Sande 1884-1982 var snikkar, hjelpte faren med løebygging, og tok til med skipsbygging i fjæra heime etter læretid ved verft i Molde. Ein heil del av det Beate viste fram var av interesse, blant anna fleire høvlar. Me blei invitert inn på låven for å sjå der, og på treskargolvet innimellom og bak stod det noko som minte sterkt om fotar til ein skottbenk. Me spurte om det kunne vere til ein skottbenk, men skottbenk hadde dei aldri høyrt om. Det var skruar for stramming på fotane og rekspon for langbord i toppen, så då starta jakta etter langborda på låven. Og mellom stillasplankar og annan material i eine hjørnet dukka det to plankar med reksponfar. Fotane og langborda blei bore ut, montert og fotografert. Ein skottbenk steig fram frå gløymselen. Den blei tatt med til Romsdalsmuseet, fekk eit opphald i varmekammeret for å ta knekken på eventuell mott, før registrering og innlemming i magasinsamlinga. Det skal nemnast at museet frå før har tre skottbenkar i sine samlingar som står ute i museumshusa, så difor blei det bestemt at denne skal vere i klimastyrt magasin.

Skottbenken  frå Lømyra er 390cm lang, og 78 cm høg, tverrfoten 74 cm. Bukkane startar ein alen inn frå enden. Langborda er i 2×6’’, tverrfoten 175×90, den faste foten 155x85mm, bevegelig fot 160x 77mm. Den faste foten har skråstøtte ned til tverrfoten. Både bukkar og langbord er i furu. Strammeskru og mutter er i 3×3’’bjerk.

Hausten 2019 dukka det opp eit behov for ein skottbenk då det skal høvlast og profilerast kledning til eit av museumshusa. I staden for å ta i bruk ein av dei originale skottbenkane blei det bestemt å lage ein god brukskopi. Ikkje nødvendigvis fordi at dei gamle er dårlege men dei skal bevarast for ettertida som studieobjekt. Og ved å lage ein kopi prosessuelt får ein ei forståing av kor stor innsats som er lagt i skottbenken, og få auke kunnskapen om handverket.

Kopien blei laga i samarbeid med eit medlem i Norsk Skottbenk Union: Peter Westnes Brennvik. Peter er tradisjonshandverkar og legg vekt på det prosesuelle og det var viktig i dette prosjektet. Me tolka verktøyspor og metodar for kapping og fellingar og nytta handverktøy. All materialen til bukkane er lokal og naturtørka. Mens langborda er kjøpmaterial frå ein av byens trelastutsalg.

Arbeidet starta med å skjere ut dei seks emna til bukkane frå to breie firtomsplank. Til det blei det nytta rammesag. Emna blei retta med skrubbhøvel og sletthøvel, sidene blei vinkla og deretter blei det med ripmottet markert dimensjon og så å høvle til streket. I tverrfoten står dei to fotane. Den eine foten er fast nede med ein tapp i tapphol. Den andre foten har tapp ned i eit rektangulært glidehol. Hola blei hogne med tappjarn etter ein metode som fekk spona effektivt ut av holet. Etter tappinga blei avfasinga markert og høvla. Tverrfoten tynna ned mot endane, og det blei effektivt saga vekk med rammesaga, og høvla glatt. Fotane blei saga ned til ca halv tjukkelse oppe der langborda kjem, så blei det merkt opp for rekspon, ein slags svalehale for langborda. Det blei på ein elegant måte hogd ned og skore med eit skrått hoggjarn. Så var det å legg attåt langborda for merking av reksponfaret og skjære og hogge det ut.

Det blei ein del spekulering omkring det å gjenge opp skruane. For me ville nytte det gjengeverktøyet som etter all sansynlegheit var nytta til å lage skruane til den originale skottbenken.  Bjørkeemna i 3″x3″ blei dreia til i dreiebenken til dimensjon. Det blei å prøve seg litt fram på dimensjoneringa på naglen i forhold til gjengesnittet. Firkanten blei bevart i enden då den skal inn i ei firkanta tapping på den faste foten. Gjenginga på skrumutteren blei det au litt spekulering på, særleg på kor stort holet skulle vere. Men så las me opp att det som var skreve med blyant i sida på gjengesnittet, og der var der beskjed til oss: Styring 2 ⅛». Holet i mutteren er styring. Styring for gjengesnittet. Og når me bora opp med den dimensjonen og gjenga med gjengesnittet, trilla mutteren med letthet i rundt slik me ønska. Bjerka me nytta kunne godt ha vore meir tettvaksen, då ho var lett i vekt, og litt porøs. Den har nok hatt gode vekstvilkår i sydvendt lende. Dei originale mutterane var dreia, det frigjorde vi oss frå av dreiekunnskapsmessige årsakar, men beheldt dimensjoneringa, tok fasong frå ein mal frå verktøykista frå Lømyra og la inn same avfasinga som fotane.

Den faste foten fekk skråband ned til den tverrfoten. Langborda blei lagt i rekspona. Skruane montert i firkanten, mutterane skrudd på. Okshøvelen fekk seg påmontert meiar etter modell frå Lømyra, og det var klart for høvling!

Øyvind H. Vestad

Opptak av nytt medlem i Norsk Skottbenk Union, Hans Andreas A. Lien

Vi kan gratulere og ynskje Hans Andras A. Lien velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har kvalifisert seg for opptak som medlem ved å snikre sin eige skottbenk, lage skottokse, langhøvel og skottplogar. Han kan også vise til ein fin stabel med pløgde bord. I tillegg til å lage skottbenk og høvlar har han også smidd ståla til ploghøvlane sjølv. Det kvalifiserer til å bli V.I.P. medlem i Unionen og han kan derfor få høve til å skaffe seg det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i koksgrå farge slik som smeden Jon Dahlmo er utstyrt med. Her er informasjon og bilete Hans Andreas har sendt oss.

D45CF9D9B0E941EB9D32136AA98CA108.jpg
Den nybygde skottbenken til Hans Andreas

Nå tenkte jeg det er på tide å sende inn skottbenken og tilhørende høvler jeg har laget for å søke opptak om medlemskap i Norsk Skottbenk Union. Skottbenken er en kopi av skottbenken fra Blikseth på Toten som jeg dokumenterte for noen år siden.

Min skottbenk er 635 cm lang, ellers er den helt lik originalen. Skottbenken er kilestrammet, og veldig enkel å bruke. Det er nok å dytte på kilene med håndbaken for å låse emnet. Benken er laget av ei gran jeg hogde og sagde selv like etter at jeg dokumenterte originalen. Så har materialene ligget på låven og tørket i noen år.
Tverrplankene i føttene – de med svalehale, har ligget innendørs å tørket det siste halve året, siden en krymp i disse ville komme til å gjøre føttene veldig slarkete. Det faste langbordet og støttebordet på motsatt side er skrudd til føttene for at benken skal være lett å demontere for frakt.

Jeg har laget 4 høvler for arbeid på skottbenken. En langhøvel for retting av langbordene, en slettokse med løse meier, og ett sett med skottploger ment for pløying av kledning opp til 40mm tykkelse. Høvlene er ikke kopier, men selvkomponert.

Høvelstålene til plogene har jeg smidd selv på feltessa hjemme. Noe av grunnen til dette er at da får jeg alle de nødvendige frivinklene slik jeg vil ha de. De er smidd ut av fjærstål, og med en vinkel på 40 grader så tåler de fint tørr grankvist opp mot 1″ diameter, selv når jeg høvler 1,5mm i hvert drag. Stålene kniper ikke, og fungerer veldig godt. Høvelstålene er laget etter modell fra stålene som sitter i ett plogsett som kommer fra garden Lyshaugen i Gjøvik kommune, utlånt av Jens lyshaugen.

 

Skottbenk frå Nesset i Balsfjord

_P7C3500 - Version 2
Skottbenk frå Neset ved Fjellfroskvatnet i Balsfjord. Gunnar Nesset (t.v.) og student Henrik Jenssen drøftar detaljar kring bruken av benken.

For meg starta leitinga etter skottbenkar i Troms for nærare 20 år sidan. Den fyrste tida har det vore veldig flott om eg hadde hatt kjennskap til Gunnar Nesset ved Langvatn i Balsfjord og skottbenken han har tatt vare på etter faren. Det hadde gjort vegen mykje kortare til å finne fram til gode modellar for skottbenk og finne fram til meir om arbeidsmåten og bruken av skottbenken.

Noko av det som er mest spennande ved å leite etter skottbenkar og kartlegge tradisjonen kring bruken av dei er i kor mykje som finnast rundt på gardane i landet, men likevel er det veldig vanskeleg å finne på annan måte enn å oppsøke gardane og leite etter benkane sjølv. I faglitteraturen i snikkarfaget og tømrarfaget er temaet omtrent ikkje eksisterande.

Henrik Jenssen er student på tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim og har gjennom utdanninga vore mykje borti skottbenken og bruken av den. Sist haust hadde studentane i heimeoppgåve å finne, registrere og måle opp ein lokal skottbenk. Henrik strevde med å finne ein benk som ikkje var registrert tidlegare og endte opp med å måle opp ein skottbenk frå Kverndal i Målselv. Den skottbenken har tidlegare vore skrive om her på bloggen.

For nokre veker sidan var Henrik i ein familiebursdag og kom der i prat med Gunnar Nesset frå nabolaget til garden Henrik kjem frå ved Fjellfroskvatnet i Balsfjord. I løpet av samtalen kom det fram at Gunnar hadde vore med og høvla golvbord for hand og også hadde tatt vare på skottbenken som dei brukte i samband med høvlinga. Henrik gjorde akkurat som han skulle, og ringte meg så snart han kunne, og meldte frå om skottbenken. Nokre dagar seinare, tidlegare i denne veka, reiste eg saman med Henrik for å sjå på skottbenken til Gunnar. Skottbenken var lagra i saghuset hans og vi fekk tatt den fram og sette den saman utanfor huset for nærare undersøking.

IMG_0026
Henrik Jenssen er i gang med å måle opp skottbenken frå Nesset. Foto: Roald Renmælmo

Vi såg ganske snart at skottbenken var veldig fint laga og i god stand. Benken var laga slik at det eine faste langbordet var grada fast i føtene og det andre er laust. Føtene er laga heilt i bjørk og langborda er av furu. Sjølv om det var ein del stor kvist i langborda verka det som dei er veldig stabile. Begge langborda såg ut til å vere ganske rette. Skruven på den eine foten manglar sidan den er i bruk i ein høvelbenk. Det ser ut som både føtene og langborda er sett inn med tjære som overflatebehandling.

Denne skottbenken ser ut til å vere veldig godt tilpassa å kunne demonterast for transport og vere rask og montere. Føtene verkar å vere veldig solid og godt laga. Dette er ein framifrå modell å snikre etter for den som skal lage seg ein skottbenk som ein kan ha med seg rundt på byggeplassar. Gunnar meinte benken i hovudsak hadde vore brukt til å høvle golvbord, men den ser ut til å kunne fungere bra til det meste av material som er opp til 11″ bredde på og opp til 3″ tjukne.

_P7C3479
Gunnar viser prinsippet for høvling av golvbord med golvplog. Foto: Roald Renmælmo

Rettbenk på Søre Risteigen, Veggli i Numedal, Buskerud

Bilde1
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

I Veggli i Numedal ligger gården Søre Risteigen, en riktig gammal gård står det i Rollag bygdebok. Man antar at Risteigen har blitt delt i to allerede før svartedauden, så Søre Risteigen har en over 650 år lang historie. Gården har en stor tømmerlåve, og der inne står benken jeg har vært og sett på. Da jeg ringte nåværende eier, Berit Mogan Lindheim som har vokst opp på gården, og spurte om å få komme på besøk, kalte jeg benken for skottbenk. Hun må ha skjønt hva jeg mente, for hun kommenterte det ikke noe da. Men etter at vi hadde hilst på tunet, og jeg ble vist plassen den sto, gjorde Berit meg oppmerksom på at der på gården kalte de den for en rettbenk. Hun visste ikke noe spesielt om den, men den hadde stått der så lenge hun kunne huske.

Bilde2
Rettbenken på Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken på Søre Risteigen skiller seg litt ut fra de fleste andre benkene jeg kjenner fra før: Fire bukker holder langborda, det er to ulike typer: Endebukker med ett bein, og midtbukker med to. Benken er med to faste langbord med avstand på litt over 2″. Det vil si at det kan høvles 2 toms tykke bord, det passer bra med solide golvbord. Høyden er på 29″ eller 75,8cm. Bordet som skulle rettes ble festet av fem skruer. Benken er forholdsvis lang, med 215 norske tommer eller 562,5cm. I og med at endebukkene har ett midtstilt bein som ligger mellom langborda, vil man ikke kunne høvle bord som er lengre enn 207 norske tommer, drøyt 8 ½ alen eller 541cm. Men dette skulle være tilstrekkelig for å få laga både kledningsbord og golvbord på en gård. Gamlestua på gården er fra om lag 1640, mens tømmerlåven og toetasjes ny hovedbygning ble tømra opp omkring 1840. Da er det mulig at rettbenken er laga i forbindelse med at hovedhuset skulle ha golv eller når det skulle kles noen år seinere.

Bilde3
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Jeg har tenkt at det var viktig å legge vrangsida av bordet mot skruene for at det ikke skulle bli merker på rettsida. Det rimer også om de har pløyd bord med høvler med land, da kommer landet på riktige sida, den sida man står.

Bilde4
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken er bygd i furu med skruer av bjørk.

Føttene på rettbenken har spiker som har vært slått ned i et golv for å stabilisere den, det kan tyde på at folket på gården har stått på låven, kanskje der benken står i dag.

Skottbenken på Krogstad i Bardu

Skottbenken fra Krogstad
Skottbenken fra Krogstad i Bardu er tatt ut for fotografering. Foto: Pål Prestbakk

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU har arbeidd med ei heimeoppgåve der dei skulle finne, registrere og måle opp gamle originale skottbenkar i sine nærområde. Student Pål Sneve Prestbakk har tatt for seg ein skottbenk i Bardu kommune i Troms. Denne benken har så vidt vore tema tidlegare her på bloggen, men ikkje vore grundig dokumentert og målt opp. Her kjem tekst og bilete frå Pål.

Skottbenken på Krogstad
Skottbenken på Krogstad tatt ut for fotografering.

Registrering av Skottbenk, av Pål Sneve Prestbakk, nov 2017.

I min søken etter skottbenk i heimtraktene mine var det lite å finne. Jeg har snakket med flere i bygda mi, på Prestbakken, noen har hørt om skottbenk, andre husker å ha sett en, men det lot seg ikke gjøre å finne innenfor de nærmeste kilometeren. Det er fremdeles et par gårder og 5-6 fjøser jeg kan tenke meg å grave gjennom for å se etter skottbenk, får ta opp den tråden på nyåret. Etter tomhendt leiting annonserte på Facebook i forskjellige lokalgrupper og historielag, og jaggu fikk jeg svar! Flere kjente til en skottbenk i Bardu, litt nord for Setermoen, på Krogstad. Jeg tok kontakt med eieren, og avtalte å komme innom. I mellomtiden undersøkte jeg litt om gården Krogstad, der har det vært drift siden 1858, og det er mange flotte bygg på eiendommen. Stort fjøs fra omtrent 50-tallet, smie, garasje, våningshus fra 1873 og flere mindre bygninger. Ved siden av fjøset har eieren et miniatyr-museum, med utstilling av alskens forskjellige redskaper og verktøy. Her var det blant annet et par not- og fjærploger for pløying av golvbord i skottbenken, så de har trolig vært i bruk på denne skottbenken. Sætra som tilhører gården håper jeg å kunne se nærmere på ved en senere anledning, den er lafta i bjørk og har stått siden 1886 i lia over Krogstad.

Skottbenken på Krogstad dukket også opp i nettsøkene mine, da Roald Renmælmo allerede har snust den opp for noen år siden og skrevet om den på Norsk Skottbenkunions blogg, det kan du lese om her.  Jeg tok turen til Krogstad og fant benken som hang under tanga på sperrebukkene i fjøsen.

Skottbenken på plass
Skottbenken på plass på låven på Krogstad

Vi fikk «demontert» skottbenken fra fjøsen, og den ut fikk se dagslys for første gang på flere tiår. Ute var det nok dagslys for å se nærmere på detaljene. Lengden på benken er 4,7 meter -altså en ganske lang benk. Høyden er 70cm, og bredden på fotstokken er 75-80 cm. Detaljmål kommer fram på oppmålinga lenger ned.

Skottbenken tatt ut for fotografering
Skottbenken tatt ut for fotografering.

Plasseringen av føttene er ca 90 cm innpå langbordene, altså forhold 1:5 av lengden, ei fin fordeling for også å kunne jobbe med kortere emner i benken. Alt er gjort i furu, bortsett fra kiltappene som er i bjørk. Det er også spjelkinger på de fleste beina, både for å holde sammen etter oppsprekking, men også for å ta opp for det slitte og rivne treverket. Denne benken har nok vært i drift over lang tid da det er store bruksmerker og slitasjer.

Emnene til langbordene er ikkje av rett og fin ved, snarere tvert imot. Noe stor kvist og en av endene har fremdeles verktøyspor fra øks, snekkern har nok vært opptatt av å beholde mest mulig av lengden. Det faste bordet er ca 8 x 23/4’’ og det lause bordet er omtrendt 2’’ lavere og en halvtomme tynnere. Det faste langbordet er skjøtt med halv blading og skåring ved den bakerste foten. Dette var flott utført, og begge langbordene er enda rette og fine i dag.Kilene for stramming er 40 og 50cm lange, står i en sliss på ca 2 cm og er godt slitt. De har nok vært i bruk lenge, men det er tenkelig at de har vært byttet ut gjennom årene.

En annen raring finner vi oppå langbordene, et kort bord er spikra i hver ende, en spiker i hvert langbord, denne sørger nok for at ikke langbordene skal forskyve seg i lengderetningen. Den kan for så vidt også brukes som mothold om en vil høvle emner på flasken oppå benken, da benken kan åpnes nesten 5 tommer. Detta må testes i praksis. Bordbiten vil i de fleste tilfeller bare være i veien, så jeg har ikke noen god formening om denne løsninga.

Lite bord spikra oppå langborda
Lite bord spikra oppå langborda

Her er målene på beina merket opp. Legg merke til at det også er forskjellig tykkelse på de to beina. Under den løse er det en liten kil for å finjustere høyden på langbordet.

Oppmåling
Oppmålingstegning av skottbenken på Krogstad

Den faste foten er tappet helt igjennom fotstokken og kilt fast. Den løse står i et romslig tapphol. Langbordene står med marg ut og ser ut til å være festet med 4 treskruer på hver fot. Jeg syntes å skimte spor etter gjengesnittet på den 1’’ bjørkepluggen, den e gjennomgående. Bordene ligger i alle fall godt inntil fremdeles, og det er ikke noen spiker i den opprinnelige utførelsen, kun i spjelkingen.

Om langbordene er festa med treskruer, slik jeg har sett på labankdører, så undres jeg over hvordan dette gjøres i praksis for å unngå slakk. Det må prøves! Og jeg må ta en ekstra titt på benken for å sjekke dette nærmere. Jeg skal lage en kopi av denne benken, jeg har grovsaged tørre furuemner til benken og går i gang med disse på samlingen i desember. I fjor saga vi tre toms plank på Aursfjordsaga og stabla til tørk, men jeg er redd de er i korteste laget om jeg skal rekke 4,7 meter. Kanskje det blir samme skjøt av langbord som i originalen!

Opptak av nytt medlem, Kai Johansen med nybygd kopi av skottbenken på Egge museum

img_8229.jpg

Kai Johansen har nyleg presentert dokumentasjon av skottbenken på Egge museum. Ein veldig interessant Skottbenk med mange fine detaljar. I dag har han gjort ferdig arbeidet med å snikre kopi av denne benken. Han har også laga ferdig okshøvel og skottokse og viser at benken og høvlane fungerer. Vi kan med dette ynskje velkommen som medlem i vår union.

 

Skottbenken på Egge

img_9498.jpg
Skottbenk på masstuloftet på Egge museum

Student i Tradisjonelt bygghandverk; Kai Johansen på Stiklestad har i starten hatt litt problem med å finne skottbenkar for registrering i Nord-Trøndelag. Det viste seg snart at dei har berre gått litt under radaren til studentane og Egge museum har minst tre skottbenkar i samlinga. Her følgjer tekst og bilete frå Kai:

Da vi skal fokusere på høvler, høvelbenker og skottbenker tredje året av studiet, sendte jeg ut en forespørsel til museene som er konsolidert med Stiklestad om skottbenker. Det gikk ikke lange tiden før Bodil Østerås på Egge museum kunne fortelle at de hadde en skottbenk stående oppe i utstillingen i masstua. Jeg ble svært interessert, og spurte litt nærmere om hun var sikker? Bodil hadde full oversikt over, både hvordan skottbenken så ut, og hvordan den skulle brukes. Dette er ikke vanlig kost i museumsverden, men det store opplysningsarbeidet som Norsk Skottbenk Union har drevet de siste årene har kanskje virka også på museene? Jeg tok først en tur i magasinet og kikket etter høvler som kunne ha vært i bruk sammen med skottbenker. Der fant jeg noen not- og fjærhøvler, men ingen skottokser.

Da jeg kom på Masstuloftet var det ikke mindre enn 3 skottbenker, en ferdig oppsatt klar til bruk, en med bare bukkene og en til å skyte tønnestaver. Bodil kunne fortelle at det var 4 treff i primus hos dem på skottbenk, men ingen foto kom opp på datamaskinen. Så her er helt klart mer å hente for dokumentasjon og oppmåling, man må bare lete litt.

Jeg vil foreløpig konsentrere meg om skottbenken som var ferdig oppsatt. Den er laget av tre ulike treslag, bjørk, furu, og gran. Bjørk i skruen (2 tomms), tappen som holder bena sammen og kilen, og en sliteplate som skruen presser mot når skruen strammes til. Det er furu i føttene og gran i langbordene. Lengden på benken er 381 cm eller 146,5 tommer, bredden på langborden e er 7 tommer, tykkelsen er 1 3/4tommer. Disse to plankene er i gran. Høyden på føttene er 75,5 cm eller 29″ tommer.

Her er det som museet har skrevet om skottbenken:

«Magasin nr: STM 04036

Skottbenk

Redskap for å feste panelet i, ved høvling. Den har to kraftige treskruer for å presse sammen/ feste gulv (bord) plankene under høvling. Denne skottbenken stod tidligere i Beitstad, Moen. Tidligere eier er Mikal Opdal. Han hadde benken da han begynte som husmann under Opdal i Beitstad. Husmannskontrakten ble skrevet under i 1877.»

En del av sporene etter oppmerking er bevart flere steder på skottbenken, og all oppmerking er gjort med blyant. Det er boret et hull i ene langbordet ca 1″ tomme i diameter, ca 60 cm fra ene foten, men ikke gjennom planken ca 1″ tomme inn i planken. Det var også noen spiker oppå plankene usikker på hvilken funksjon de har hatt.

Jeg har nå vært en tur tilbake på Egge og kikket nærmere på skottbenken da det var noen mål og detaljer som var litt uklar. Første erfaring jeg vil kommentere er at hvis man jobber på millimeter papir og tegner i målestokk så er det mye enklere å ta alle mål i millimeter, nå prøvde jeg å kombinere oppmålingen med norske tommer og så overføre det til millimeter for så å gjøre det om til rett målestokk, det var tungvint. Hvis man tegner uten mm papir kan man godt jobbe i norske tommer. Her er oppdatert tegning av skottbenke n med litt fler detaljer rundt det faste bordet .

Det var særlig detaljer rundt innfestningen av det faste bordet som var interessant. Den var lagd på en helt annen måte enn den andre skottbenken hvor al l innfestning var gjort med mye spiker og en tapping i bordet. Her var det lagt en lask på baksiden og tappet både i bordet, foten og i lasken, hver lask hadde i tillegg til fire spiker en tre plugg og merket med X og / . jeg tolket disse symbolene som merking i byggeprosessen.

Jeg hadde en avtale med Bodil Østerås om å låne benken til studiesamlingen i desember og lurte litt på hvordan jeg skulle få den ned den smale loftstrappa, eller hvordan hadde snekkeren fått opp all materialene han skulle høvle, det hele virket litt tungvint. Det var ikke her skottbenken hadde stått når den hadde vært i bruk, men den virket jo litt tungvint å flytte på samtidig.

Det var først når jeg var ferdig med å dokumentere at skottbenken åpenbarte en vel gjennomtenkt finesse. Det løse bordet løftet jeg av og fikk ned, men s å var det det faste og to føtter, når Per Steinar tok i benken løftet bordet seg litt og vi skjønte at det ikke var så fast som vi trodde. Den lille trepluggen kunne dras ut og bordet var helt løst fra føttene, noe som gjorde flyttingen svært enkel, «satan de tænkt nu på aillt».

Så konklusjonen må vel være at det er viktig å komme tilbake til åstedet og ta en ekstra kikk og tenke litt gjennom hvordan har dette objektet vært i bruk hvordan har de som brukte det transportert det.