Category Archives: Kåfjord

Opptak av nytt medlem, med direkte opprykk som VIP medlem

Skottbenken til Hans Erik Olsen
Skottbenk og skottokse snikra av Hans Erik Olsen.

Hans Erik Olsen i Birtavarre i Kåfjord fekk oppleve kor fantastisk det er å høvle på skottbenk alt i 2012 då han var med på kurs i høvling og høvelmaking i Målselv. I ettertid har det blitt snikra fleire høvlar og i tillegg har han lagt mykje tid på å lære seg å smi eggverktøy. Når han fyrst fekk snikra sin eige skottbenk, så gjekk han nokre steg vidare ved å smi sine eigne høvelstål og snikre sine eigne høvlar til skottbenken. Det står respekt av arbeidet med å smi stål og snikre okshøvel, skottokse og eit sett med golvplogar. Dette kvalifiserer ikkje berre til opptak i Norsk Skottbenk Union, men han vert også VIP medlem på bakgrunn av å ha smidd sine eigne stål. Vi kan legge til at ståla er smidd i hans eiga smie med sideblås, trekull og belg. Frå før har vi berre smeden Jon Dahlmo som er VIP medlem. Som VIP medlem har ein høve til å bere det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i fargen koksgrå. Hans Erik er fyrste medlem i Nord-Troms og vi håper han kan bli ein god misjonær for vidare spreiing av skottbenken i regionen. Vi gratulerer Hans Erik og ynskjer han velkommen som medlem. Teksten under og bileta i bloggposten er frå han.

Skottbenken, strykebenk eller rettebenk på Perteng, kjært barn mange navn

Da har jeg fått laget meg skottbenk. Som forbilde og i tanker har jeg sett litt på benken fra Balsfjord, Nesset, som Henrik har dokumentert på unionens nettsider, men da ikke med helt de samme mål og dimensjoner. Jeg har laget benken etter det materiale som jeg hadde liggende på låven. Bokkene er sammensatt med tapper og treplugger dimensjonen 4,5 x 4,5 toms furu og 4 x 4 toms bjørk som skruen går i gjennom, mener nok at bjørk er bedre å bruke når det skal skjæreres gjenger. Skruen har en dimensjon på 1,5 toms i diameter, det kan virke noe pinglete men har valgt å bruke det verktøyet man har tilgjengelig , materiale til skruen er gamle bordbein som er dreid ned til rett dimensjon for gjengesettet (Koreatypen). Langbordene har jeg kjøpt på materialhandelen og er av gran 2 toms 6 i dimensjon og 3,60 lang, her har jeg avrettet de litt med en håndhøvel , høgda på benken er 85 cm.

Grunnen for å lage  skottbenk er kanskje ikke direkte å høvle og pløye golvbord, men heller det å kunne rette av bord til andre formål innen snekkeri, og også å kunne sette bordene sammen med not og fjær. Så må man ha noen høvler til benken, skottokse og pløyeokser og det er et greit vinterarbeid å lage disse.

Nå har jeg muligheten til å smi høvelstålet selv i egen smie, hvor avlen er sideblåst med belg som gir luft og trekull til drivstoff. Høveltanna til skottoksen er smidd av 50 X 5 vanlig kjøpejern 355 konstruksjonsstål og stålsatt med et stykke fra en harvefjær av den gamle sorten. Stålet til pløyeoksene er litt mere sammensatte, men er stålsatt med samme prosedyre.  Den store høveltanna må ha en spalte som den lille skal ligge i , spalten kan hugges ut med meisel men her må man stålsette seg sjøl og være stødig på handa, eller ta i bruk den minste motstands vei, skjære ut spalta mekanisk med vinkelsliper eller skjærfil. Jeg satt på malingstape tegnet på målene og brukte vinkelsliper. Uansett metode så må man legge inn et filingsmonn, den siste filinga tas etter herdinga, det må ikke bli glipper i mellom tennene, da vil spon sette seg fast og høvelen tetter seg, det ville bli et dårlig verktøy til å høvle med.

Det er og ønskelig å finne og dokumentere en gammel skottbenk i Nord-Troms men så langt har jeg ikke funnet noen. Vi har ikke i musets samling heller som jeg vet om, men jeg regner med at de har vært i bruk også her, til husbygging og produksjon av golvbord og panel. Nordreisadalen og skiboten, Kvænangen er kanskje de plassene som er mest aktuelle steder å lete. Der har tilgangen til furuskog og sagbruk har vært best i regionen