81-85 cm høg – Norsk Skottbenk Union

Skottbenk frå Austigard Gåsvatn i Rindal

Per Willy Færgestad er ein ivrig skottbenkbrukar og arbeider for Akershus bygningsvernsenter der dei stadig held kurs i bruk av skottbenk i samband med restaurering og tradisjonelt snikkararbeid. Sist eg traff han fekk eg overlevert ein del foto og oppmålingsskisser av ein interessant skottbenk som han har kome over i Rindal. Rindal er ein kommune i Sør-Trøndelag som for oss snikkarar nok er mest kjent for sitt skimuseum med samling av ski og verktøy knytt til skiproduksjon. Ved søk i samlinga til museet kjem det ikkje fram nokon skottbenk, men det er mogleg dei kan ha slikt likevel. Skottbenken og verktøyet som Per Willy har dokumentert for oss kjem truleg frå garden Vollen (G.nr. 28, B.nr.3) og var truleg snikra av Mikkel Ingebrigtson Nergård som var fødd i 1828. Familien reiste til Amerika, nokre kring 1881 og dei andre følgde etter i åra fram til dei siste kom i 1893. Det er uklart kor dei endte opp og når Mikkel døydde. I dag er benken og verktøyet på Austigard Gåsvatn (G.nr. 39, B.nr. 2).

Skottbenken ser ut til å vere i god stand og er teke godt vare på. Foto: Per Willy Færgestad

Skottbenken vert spent opp med skruvar. Foto: P.W. Færgestad

Skottbenken er solid snikra og av ein type som vi finn ein del av i Sør-Trøndelag og i Nord-Østerdalen. I utforming og verkemåte er den nokså lik skottbenkane i Lensmannsarresten i Tolga, Utistu Aastrøen i Vingelsåsen, Nesset i Tolga, Os i Østerdalen og Bredalslien i Os. Benken har arbeidshøgde på 31 ½», i norske tommar og det svarar til 82,5 cm og er då av dei høgare benkane vi har registrert rundt i landet, sjølv om det er eit stykke opp til verdas høgaste skottbenk med sine 91,5 cm. Lengda på langborda er 126 ½» (330,5 cm) som er noko under gjennomsnittet på lengder på skottbenkar. Langborda har dimensjon på 2 ¼» x 9″ og er mellom dei meir solide langborda på skottbenkar. Per Willy har målt opp skottbenken på mål-sette prinsippskisser som er veldig praktisk for deg som skal snikre kopi av denne flotte skottbenken.

I tillegg til denne flotte skottbenken var det også eit sett med golvplogar på garden. Desse var svimerka med MISN, for Mikkel Ingebrigtson Nergård som har snikra dei og brukt dei. Det var berre fjørplogen som har stål og dei er av typen med tre lause stål som er spent fast med kile og skruvar i sida. I prinsippet kan ein bruke dei same 3 ståla også til notplogen, og det kan vere difor det manglar stål i denne. Det som er litt spesielt med desse plogane er at dei har ein kilgang som er lukka og eit sponutkast framom. Det finnast fleire slike høvlar rundt om i landet, men dei er ikkje spesielt vanlege. Eg går ut frå at skottbenken er så gamal at han har vore brukt saman med desse to flotte golvplogane, men benken kan også vere nyare.

Golvplogane med stempel MISN etter Mikkel Ingebrigtson Nergård (f. 1828) som var ein lokal snikkar. Foto: Per Willy Færgestad.

På garden er det også ei verktøykiste med namnet Mikkel Ingebrigtson Nergaard og årstalet 1854. På lokket på kista er det laga ein dekor med lister som er felt ned i høvla spor. Nokre av listene er felt ned i tverrved og nokre på skrå av veden så det ser komplisert ut å få til utan masse fikling med ymse tappjarn og forskjellig. Heldigvis er det bevart ein liten artig semshøvel som verkar å vere laga spesielt til denne typen av arbeid og Per Willy har teke nokre bilete av dennne.

Semshøvelen har ein innkorta såle, særleg framom tanna. Foto: P.W. Færgestad

Ein flott skottbenk med interessante golvplogar vert toppa av den artige vesle semshøvelen. Vi må rette ei stor takk til Per Willy for arbeidet han har gjort med oppmåling og dokumentasjon av skottbenken og verktøy på garden. Eg har mistanke om at det er mykje meir å fordjupe seg i på både denne garden og også andre gardar i området. Det er framleis mange område i Sør-Trøndelag som er mangelfullt kartlagt når det gjeld skottbenkar og forskjellig snikkarverktøy så vi har nok mykje godt i vente i åra som kjem om vi får fleire til å gjere undersøkingar slik som Per Willy har gjort.

Kjelder

Hyldbakk, Hans og Karlstrøm Willy. Gards- og ættesoge for Rindal, Bind II. 1999, Rindal kommune. Side: 549-558.
Nergård, Lars. Utvandrarhistorie frå Rindal. 1977, Rindal. Side: 69.
Norsk Skottbenk Union sin blogg: https://skottbenk.com

Gudbrandsdalsosten, ostehøvelen og skottbenken – skottbenk på Solbrå gard i Sør-Fron

Kan ein bruke skottbenk og ostehøvel til å sikre at osten ikkje vert ujamnt nedhøvla? Det er ikkje utenkeleg, men vi har framleis ikkje prøvd. Det er ikkje tema for denne bloggposten, men derimot kan vi vise til at det er samband mellom skottbenken og den moderne Gudbrandsdalsosten.

For oss her i Noreg er brunosten kjend og har vore produsert og spist mange stader langt tilbake i tid, i alle fall dei siste 377 år. Den fyrste trykte norske ordboka kom ut i 1646 og var skriven av Christen Jenssøn og der har han med brunost, «møssebrøm», og forklarar korleis den er produsert. Også Petter Dass skriv om «møsse-brømme» i «Den norske Dale-vise» i 1683. Ole Evenstad (1739-1806) skriv om utførleg om produksjon og om bruken av brunost i sitt manuskript «Om Brug af Myse og dens Indkogning til Myssmør» som han forfatta i 1805. Ulike variantar av brunost har ei lang historie og har vore utbreidd i det meste av Noreg også langt tilbake i tid, denne variasjonen vert i noko grad vidareført av dei mange små produsentane i Noreg.

Den største produsenten, Tine, produserer den populære Gudbrandsdalsosten som vert seld i dei fleste butikkar i Noreg og som og vert eksportert til ei rekke land. Denne osten har si historie knytt til setra på Solbrå gard i Sør-Fron. Sommaren 1863 kom budeia Anne Hov på ideen med å tilsette fløyte til innkokt myse frå kumjølk og fekk då ein feit og god brunost som etterkvart har vorte kalla Gudbrandsdalsost. Det vanlege frå før i dette området var å lage brunost av geitemjølk, men Anne fekk til å lage den av kumjølk. Slik har Solbråsetra vorte ein del av vår nasjonale historie og som følgje av dette har Riksantikvaren freda nokre av husa som er bevart på setra.

Stabburet på Solbrå gard med det nyrestaurerte klokketårnet. Foto: Roald Renmælmo

Solbrå gard, som setra ligg under, har mange store og flotte bygningar som i seg sjølv er verdt å studere. Jan Stigen, handverkar og tidlegare student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim, har arbeidd ein del med restaurering på garden og har mellom anna skrive litt om sitt arbeid med å restaurere eit klokketårn. Han har også skrive bacheloroppgåve om arbeidet med å snikre ny trapp til kårboligen på Solbrå. Under sitt arbeid på garden kom Jan over ein skottbenk som han tipsa oss om alt i 2018 og sendte inn bilete av. Det har teke ein del tid før vi kom oss på besøk for å studere skottbenken med eigne auge, men i fjor fekk vi til eit besøk der vi både fekk sjå skottbenken, den flotte nye trappa og alle dei flotte bygningane på garden.

Skottbenken på Solbrå stod oppe på låven og er godt teke vare på. Om ein ser bort frå noko råteskade i den eine foten så verkar benken å vere nokså intakt. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken på Solbrå er av ein type som vi finn ein del av i Nord-Østerdalen, men med enkelte element som er felles med andre benkar frå lengre sør i Gudbrandsdalen, Trysil og i Valdres. Utforming av bukkane, skruvane og langborda er likt med det vi finn i Nord-Østerdalen, medan det bordet som ligg mot bakken og bind saman mellom bukkane er slikt vi finn i andre område og der det i enkelte område er ein nokså grov stokk på langs i heile lengda. Eit døme på dette siste kan vere benken frå Ulsrud i Vestre Gausdal.

Skottbenkunionen sin utskremte medarbeidar granskar detaljar på skottbenken.

Skottbenken på Solbrå er ikkje nøyaktig oppmålt og dokumentert, men dette kan vere ei fin oppgåve for lokale skottbenkentusiastar i området, kanskje for kommande studentkull på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU når dei har sine fordypningsoppgåver i snikring 3. studieår? Uansett er det ein interessant skottbenk som er eit godt utgangspunkt for å snikre seg ein kopi i lokalt tradisjon.

Opptak av nytt medlem, med direkte opprykk som VIP medlem

Skottbenken til Hans Erik Olsen — Skottbenk og skottokse snikra av Hans Erik Olsen.

Hans Erik Olsen i Birtavarre i Kåfjord fekk oppleve kor fantastisk det er å høvle på skottbenk alt i 2012 då han var med på kurs i høvling og høvelmaking i Målselv. I ettertid har det blitt snikra fleire høvlar og i tillegg har han lagt mykje tid på å lære seg å smi eggverktøy. Når han fyrst fekk snikra sin eige skottbenk, så gjekk han nokre steg vidare ved å smi sine eigne høvelstål og snikre sine eigne høvlar til skottbenken. Det står respekt av arbeidet med å smi stål og snikre okshøvel, skottokse og eit sett med golvplogar. Dette kvalifiserer ikkje berre til opptak i Norsk Skottbenk Union, men han vert også VIP medlem på bakgrunn av å ha smidd sine eigne stål. Vi kan legge til at ståla er smidd i hans eiga smie med sideblås, trekull og belg. Frå før har vi berre smeden Jon Dahlmo som er VIP medlem. Som VIP medlem har ein høve til å bere det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i fargen koksgrå. Hans Erik er fyrste medlem i Nord-Troms og vi håper han kan bli ein god misjonær for vidare spreiing av skottbenken i regionen. Vi gratulerer Hans Erik og ynskjer han velkommen som medlem. Teksten under og bileta i bloggposten er frå han.

Skottbenken, strykebenk eller rettebenk på Perteng, kjært barn mange navn

Da har jeg fått laget meg skottbenk. Som forbilde og i tanker har jeg sett litt på benken fra Balsfjord, Nesset, som Henrik har dokumentert på unionens nettsider, men da ikke med helt de samme mål og dimensjoner. Jeg har laget benken etter det materiale som jeg hadde liggende på låven. Bokkene er sammensatt med tapper og treplugger dimensjonen 4,5 x 4,5 toms furu og 4 x 4 toms bjørk som skruen går i gjennom, mener nok at bjørk er bedre å bruke når det skal skjæreres gjenger. Skruen har en dimensjon på 1,5 toms i diameter, det kan virke noe pinglete men har valgt å bruke det verktøyet man har tilgjengelig , materiale til skruen er gamle bordbein som er dreid ned til rett dimensjon for gjengesettet (Koreatypen). Langbordene har jeg kjøpt på materialhandelen og er av gran 2 toms 6 i dimensjon og 3,60 lang, her har jeg avrettet de litt med en håndhøvel , høgda på benken er 85 cm.

Skottbenken med skottokse

Golvplog til fjørhøvling

Golvplog til nothøvling

Skottbenk og skottokse snikra av Hans Erik Olsen.

Grunnen for å lage skottbenk er kanskje ikke direkte å høvle og pløye golvbord, men heller det å kunne rette av bord til andre formål innen snekkeri, og også å kunne sette bordene sammen med not og fjær. Så må man ha noen høvler til benken, skottokse og pløyeokser og det er et greit vinterarbeid å lage disse.

Nå har jeg muligheten til å smi høvelstålet selv i egen smie, hvor avlen er sideblåst med belg som gir luft og trekull til drivstoff. Høveltanna til skottoksen er smidd av 50 X 5 vanlig kjøpejern 355 konstruksjonsstål og stålsatt med et stykke fra en harvefjær av den gamle sorten. Stålet til pløyeoksene er litt mere sammensatte, men er stålsatt med samme prosedyre. Den store høveltanna må ha en spalte som den lille skal ligge i , spalten kan hugges ut med meisel men her må man stålsette seg sjøl og være stødig på handa, eller ta i bruk den minste motstands vei, skjære ut spalta mekanisk med vinkelsliper eller skjærfil. Jeg satt på malingstape tegnet på målene og brukte vinkelsliper. Uansett metode så må man legge inn et filingsmonn, den siste filinga tas etter herdinga, det må ikke bli glipper i mellom tennene, da vil spon sette seg fast og høvelen tetter seg, det ville bli et dårlig verktøy til å høvle med.

Tremaler er praktisk som utgangspunkt for å smi kompliserte stål

Eggstålet er klart til smisveising

Sett med stål til golvplogar

Det er og ønskelig å finne og dokumentere en gammel skottbenk i Nord-Troms men så langt har jeg ikke funnet noen. Vi har ikke i musets samling heller som jeg vet om, men jeg regner med at de har vært i bruk også her, til husbygging og produksjon av golvbord og panel. Nordreisadalen og skiboten, Kvænangen er kanskje de plassene som er mest aktuelle steder å lete. Der har tilgangen til furuskog og sagbruk har vært best i regionen

Opptak av nytt medlem i Norsk Skottbenk Union, Hans Andreas A. Lien

Vi kan gratulere og ynskje Hans Andras A. Lien velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har kvalifisert seg for opptak som medlem ved å snikre sin eige skottbenk, lage skottokse, langhøvel og skottplogar. Han kan også vise til ein fin stabel med pløgde bord. I tillegg til å lage skottbenk og høvlar har han også smidd ståla til ploghøvlane sjølv. Det kvalifiserer til å bli V.I.P. medlem i Unionen og han kan derfor få høve til å skaffe seg det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i koksgrå farge slik som smeden Jon Dahlmo er utstyrt med. Her er informasjon og bilete Hans Andreas har sendt oss.

Den nybygde skottbenken til Hans Andreas

Nå tenkte jeg det er på tide å sende inn skottbenken og tilhørende høvler jeg har laget for å søke opptak om medlemskap i Norsk Skottbenk Union. Skottbenken er en kopi av skottbenken fra Blikseth på Toten som jeg dokumenterte for noen år siden.

Min skottbenk er 635 cm lang, ellers er den helt lik originalen. Skottbenken er kilestrammet, og veldig enkel å bruke. Det er nok å dytte på kilene med håndbaken for å låse emnet. Benken er laget av ei gran jeg hogde og sagde selv like etter at jeg dokumenterte originalen. Så har materialene ligget på låven og tørket i noen år.
Tverrplankene i føttene – de med svalehale, har ligget innendørs å tørket det siste halve året, siden en krymp i disse ville komme til å gjøre føttene veldig slarkete. Det faste langbordet og støttebordet på motsatt side er skrudd til føttene for at benken skal være lett å demontere for frakt.

Den nye skottbenken med høvelspon

Den originale skottbenken frå Blikseth

Noe av materialene som er høvlet på skottbenken. Det skal til sammen håndhøvles 175m2 1″ topp/rot ytterkledning av gran. Dette blir en vekselpanel som ligger not i not.

Retting av langborda med langhøvel

Langhøvel laget av ask. Lengde høvelstokk 30″, bredde høveltann 75mm

Jeg har laget 4 høvler for arbeid på skottbenken. En langhøvel for retting av langbordene, en slettokse med løse meier, og ett sett med skottploger ment for pløying av kledning opp til 40mm tykkelse. Høvlene er ikke kopier, men selvkomponert.

Slettokse med løse meier. Lengde høvelstokk 12″, breedde høveltann 60mm Laget av bjørk, oljet med linolje.

Skottplogene. Disse er laget for å høvle kledning/panel opp mot 40mm bredde. Not/fjær er på 3/8″ , avstand fra land til not/fjær er også 3/8″ Dybden på fjær er 3/8″, litt dypere på not. Lengden på høvelstokkene er 12″. De er pigmentert med ett tynt strøk narvesverte, så oljet med kokt linolje.

Høvelstål for not.

Høveltann for fjør

Høvelstålene til plogene har jeg smidd selv på feltessa hjemme. Noe av grunnen til dette er at da får jeg alle de nødvendige frivinklene slik jeg vil ha de. De er smidd ut av fjærstål, og med en vinkel på 40 grader så tåler de fint tørr grankvist opp mot 1″ diameter, selv når jeg høvler 1,5mm i hvert drag. Stålene kniper ikke, og fungerer veldig godt. Høvelstålene er laget etter modell fra stålene som sitter i ett plogsett som kommer fra garden Lyshaugen i Gjøvik kommune, utlånt av Jens lyshaugen.

Skottbenk frå Nesset i Balsfjord

_P7C3500 - Version 2 — Skottbenk frå Neset ved Fjellfroskvatnet i Balsfjord. Gunnar Nesset (t.v.) og student Henrik Jenssen drøftar detaljar kring bruken av benken.

For meg starta leitinga etter skottbenkar i Troms for nærare 20 år sidan. Den fyrste tida har det vore veldig flott om eg hadde hatt kjennskap til Gunnar Nesset ved Langvatn i Balsfjord og skottbenken han har tatt vare på etter faren. Det hadde gjort vegen mykje kortare til å finne fram til gode modellar for skottbenk og finne fram til meir om arbeidsmåten og bruken av skottbenken.

Noko av det som er mest spennande ved å leite etter skottbenkar og kartlegge tradisjonen kring bruken av dei er i kor mykje som finnast rundt på gardane i landet, men likevel er det veldig vanskeleg å finne på annan måte enn å oppsøke gardane og leite etter benkane sjølv. I faglitteraturen i snikkarfaget og tømrarfaget er temaet omtrent ikkje eksisterande.

Henrik Jenssen er student på tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim og har gjennom utdanninga vore mykje borti skottbenken og bruken av den. Sist haust hadde studentane i heimeoppgåve å finne, registrere og måle opp ein lokal skottbenk. Henrik strevde med å finne ein benk som ikkje var registrert tidlegare og endte opp med å måle opp ein skottbenk frå Kverndal i Målselv. Den skottbenken har tidlegare vore skrive om her på bloggen.

For nokre veker sidan var Henrik i ein familiebursdag og kom der i prat med Gunnar Nesset frå nabolaget til garden Henrik kjem frå ved Fjellfroskvatnet i Balsfjord. I løpet av samtalen kom det fram at Gunnar hadde vore med og høvla golvbord for hand og også hadde tatt vare på skottbenken som dei brukte i samband med høvlinga. Henrik gjorde akkurat som han skulle, og ringte meg så snart han kunne, og meldte frå om skottbenken. Nokre dagar seinare, tidlegare i denne veka, reiste eg saman med Henrik for å sjå på skottbenken til Gunnar. Skottbenken var lagra i saghuset hans og vi fekk tatt den fram og sette den saman utanfor huset for nærare undersøking.

Henrik Jenssen er i gang med å måle opp skottbenken frå Nesset. Foto: Roald Renmælmo

Vi såg ganske snart at skottbenken var veldig fint laga og i god stand. Benken var laga slik at det eine faste langbordet var grada fast i føtene og det andre er laust. Føtene er laga heilt i bjørk og langborda er av furu. Sjølv om det var ein del stor kvist i langborda verka det som dei er veldig stabile. Begge langborda såg ut til å vere ganske rette. Skruven på den eine foten manglar sidan den er i bruk i ein høvelbenk. Det ser ut som både føtene og langborda er sett inn med tjære som overflatebehandling.

Gunnar demonstrerer bruken av golvplogen på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo

Langborda var saga 2″ x 8″ (norske tommar) og høvla flate på margsida som vender inn. Lengda på borda var 5,28 meter. Utvendig og under var det stort sett sagskur å sjå i overflata. Foto: Roald Renmælmo

Langborda var av furu som var hogd i området ved Andorli ved Fjellfroskvatnet og truleg saga på sirkelsaga på Andorli. Foto: Roald Renmælmo

Det lause langbordet har klossar på undersida som glir på tverrtreet på føtene. Foto: Roald Renmælmo

Klossen under det lause langbordet var 2″ tjukk og 18-19″ lang. Foto: Roald Renmælmo

Skruvane i benken var laga av bjørk og hadde skruvedelen med diameter på noko over 2″. Foto: Roald Renmælmo

Dei fleste delane av føtene var 3″ x 5″ bjørk som var høvla på alle fire sider. Eine delen med skruveholet målte 4″ x 5″. Foto: Roald Renmælmo

Det var rom til å høvle opp til 3″ tjukke emne i benken. Foto: Roald Renmælmo

Det var eit tverrtre på 3″ x 4″ mellom dei to føtene. I tillegg var det ein 15 mm tjukk stålbolt som heldt dei to føtene saman. Foto: Roald Renmælmo

Tverrtrea var tappa gjennom føtene med 2 stk 1″ tappar. Foto: Roald Renmælmo

Tappane på tverrtrea var nagla med ½» tjukke bjørkenaglar. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken var totalt 81 cm høg på toppen av langborda og 76 cm høg på toppen av føtene. Foto: Roald Renmælmo

Det faste langbordet var festa til føtene med grading. Foto: Roald Renmælmo

Graden er 11,2 cm brei nede. Legg merke til meket X. Same merke finnast også på langbordet og markerer at dei passer saman. Foto: Roald Renmælmo

Graden er 10,6 cm brei oppe. Denne vesle koninga gjer at det er lett å få på langbordet og samstundes få benken stiv nok. Foto: Roald Renmælmo

Graden er ⅝» djup.

Fotplatene er 7″ breie og ein alen lange. Tjukna er 3″. Foto: Roald Renmælmo

Føtene er tappa gjennom fotplatene med ca 1″ tappar, I den eine foten er det delt inn i 2 tappar og den andre i 3 tappar. Foto: Roald Renmælmo

Inndeling av tappane i den eine foten. Foto: Roald Renmælmo

Denne skottbenken ser ut til å vere veldig godt tilpassa å kunne demonterast for transport og vere rask og montere. Føtene verkar å vere veldig solid og godt laga. Dette er ein framifrå modell å snikre etter for den som skal lage seg ein skottbenk som ein kan ha med seg rundt på byggeplassar. Gunnar meinte benken i hovudsak hadde vore brukt til å høvle golvbord, men den ser ut til å kunne fungere bra til det meste av material som er opp til 11″ bredde på og opp til 3″ tjukne.

_P7C3479 — Gunnar viser prinsippet for høvling av golvbord med golvplog. Foto: Roald Renmælmo

Strykebenkar i øvre Suldal

Ryfylkemuseet er godkjent opplæringsbedrift. Og for tida er det Ådne Jordebrekk Fermann som er lærling hjå oss, på andre året. Han har fått i oppdrag å dokumentere ein strykebenk som vart meldt inn til museet. Det var eigaren som vart medviten om kva han hadde ståande etter å ha lese «Strykebenkjen», ein artikkel i 2015-årboka til Ryfylkemuseet, «Talande Ting». I denne samanhengen oppdaga Ådne at der stod ein heime på Tufteskog og. Den vidare teksten og foto er av Ådne, om ikkje anna er nemt.

Det er til nå funne 3 ulike skottbenkar i øvre Suldal, innanfor eit område kring 5 kilometer. Gardane Tufteskog, Roaldkvam og Nordmork har kvar sin.

Desse er ganske like i utsjånad. Dei er lagde av grovt materiale, der berre langborda er høvla. Det ein også ser er at det faste langbordet ikkje er felt inn i staven, men spikra inntil. Materialet som er brukt er furu, noko som var lett tilgjengeleg.

Tufteskog (Gnr 66, bnr 1)

Benken er 294,5 cm lang

Det faste langbordet er spikra inntil staven

Legg merke til hòlet i kvar fot, kva kan det være brukt til?

Tverroken er 2,5x10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker.

Tverroken er 2,5×10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker.

Benken på Tufteskog er forholdsvis kort i samanlikning til både den i Nordmork og Roalkvam med ei lengde på berre 294,5 cm. Den har mest sannsynlig blitt brukt til å skyte 4 alen lange bord. Høgden på benken er 82 cm, noko som gir ei god arbeidshøgde, samtidig som du får nok tyngde over høvelen.

Langbordet er 2,5×21 cm. Sjølve foten er 630 lang, med ei høgd på 8cm og tjukna på 10 cm. Stavane har ei høgd på 81 cm, der stavane som langbordet er festa i er 5×9 cm, medan dei to andre er 9x9cm. Legg merke til at den eine staven er bladskøyta med foten, medan den andre er tappa nedi foten. Mellom stavane oppe er det eit mellomrom på 18cm. Tverroken er 2,5×10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker. Det er to på kvar side.

Legg merke til hòlet i kvar fot, kva kan det være brukt til?

Det lause langbordet og kilar var ikkje funne, men det vart funnen ein skottokse med hol etter meier som kan ha vore brukt på denne benken.

Ut i frå folketeljing i 1900 er det truleg Knut T. Tufteskog (f. 1859) som har brukt denne, utifrå at han var tømmermann av yrke.

Roaldkvam (Gnr 65, bnr 1)

Langbordet har ei lengd på 390 cm

Tverroken er spikra inntil staven

Alle fire føtene er bladskøyta med foten.

Dei same likheitstrekka finn du i denne benken; bygd av grove materialar, det faste langbordet er spikra inntil staven og berre langborda er høvla.

Langbordet er på 390 cm, og har ei arbeidshøgde på 79 cm. Langbordet er i dimensjon 3×21 cm. Bredda mellom det faste, og det lause langbordet er 12 cm på det breiaste.

Staven har ei høgda på 79 cm og er 8×10 cm. Alle fire føtene er bladskøyta med foten. Foten er ca. 60 cm langt og er 5×10 cm. Tverroken er festa med svalehale på begge sider av staven.

Treverket som har vorte brukt i denne strykebenken er furu. Dette var det treverket det var mest av på garden, og det som dermed var mest brukt.

Verken kilar eller skotthøvel vart funnen på staden.

Nordmork (Gnr 69, bnr 1)

RFF2014-056-007 — Frå Nordmark i øvre Suldal. Om lag 3 m lang og ei høgd på 78 cm. Foto: Ryfylkemuseet

Denne strykebenken er om lag 3m lang og har ein arbeidshøgde på 78 cm. Benken er av øksa materiale, noko som er ulikt i forhold til dei to andre i området. Den har også to knektar utanpå den eine staven som er noko usikkert kva det har tent til. Sjå og tidlegare bloggpost om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal.

Samanlikning

I og med at desse benkene er innanfor eit område på 5 km, så er det ikkje mykje forskjellar og finne, og dei forskjellane som er, er ganske små. Dei har nok hatt same oppfatning om korleis ein strykebenk skal sjå ut.

Alle desse tre benkane er så å seie heilt like i oppbygning. Det er lite å skilje desse på. Noko som er likt er blant anna:

Det faste langbordet er ikkje felt inni staven, men spikra inntil
Material dimensjonen er nokså lik.
Tverrokane er felt inni med svalehale, og spikra fast.
Grovt materiale

Men det finnast ulikheiter også:

Benken i Roaldkvam er ca 90 cm lenger enn desse andre
Benken i Nordmark har knektar utpå staven på eine sida
Benken i Nordmark er av øksa materiale, medan desse andre er skorne på sirkelsag.

Av Ådne Jordebrekk Fermann

The «Skottbenk» from Amana, Iowa in measures

The original local Skottbenk at our stand at Handworks 2017

A group of dedicated members of Norsk Skottbenk Union made a trip to USA to see the Skottbenk that Jameel Abraham at Benchcrafted found in Amana, Iowa. Our trip where at the same time as Jameel and his family arranged Handworks 2017, a hand tool and toolmaking event. Handworks is a gathering of like-minded hand tool makers for the beuty of hand woodworking and the tools that go along with it. Traditional Workbenches are a important aspect of this. An important task on our trip was to take measures and documentations of the original Skottbenk found in Amana. Ivar Jørstad have posted in Norwegian about this. You will find all the measures in his post, but for English readers it could be a problem to read his Norwegian. I post the same drawings with English text here in this posting.

A measured photo of the Amana Skottbenk. All meshures are in Inches.

The height are among the higher benches compared to what I know from Norway. The long boards are very short compared to most known benches of this type. It might have been used in Amana Furniture Shop. For jointing parts for furniture or indoor paneling the length would be sufficent. That could indicate the use of this kind of bench in furniture making?

Meashured drawing of the Amana Skottbenk. Drawing by Ivar Jørstad. All measures are in Inches.

All parts of the trestles are made of oak. The two long boards are made of softwood and looks like white pine or something similar. I do hope that this could inspire woodworkers in USA to make their own Skottbenk based on this old original bench in Amana.

Skottbenk

Amana Skottbenk

Skottbenk

The Amana Skottbenk

Screws

Longboards

Trestles

Joinery

Siv are taking some measures and make drawings of the local Skottbenk. We will later post this information on the blog so that you Americans can make a copy of an old American Skottbenk.

Our stand at Handworks 2017 in Amana in Iowa.

The old and the new Skottbenk at Amana Woolen Mill

Skottbenk i Austefjorden i Volda

Det gjekk rykte om ein skottbenk i Austefjorden. Peter Brennvik hadde fått eit tips av Anders Hunnes om ein benk. Skulle dette bli den første registrerte skottbenken på Sunnmøre?

l1050260-kopi — Dei to bukkane til skottbenken. Foto: S.K.Holmin.

Den 26. november, 2016 for Kåre Løvoll og eg inn i Austefjorden og såg på to bukkar (Anders var også med). Eigaren meinte bukkane var brukt til å legge veggstokkar i for å ta ut mefar til tømring. Han hadde ikkje sett benken i bruk sjølv. Eigaren viste oss dei to bukkane. Han kjende ikkje til og hadde ikkje sett eller funne langbord som høyrde til benken.

Skottbenken

Bukkane er laga av furu, men delen som held saman dei to føtene er av bjørk. Delane har ikkje nøyaktig like mål. Det er litt variasjon på lenge bredde og tjukkleik på dei like delane. Dei er hogd til ut ifrå eit emne for å passe til bukken. Emna har ein del synleg vankant og er fasa på mange kantar.

Stavane står på ein 51-53 cm lang, ca. 12 cm høg og 15,5 cm brei fot. Denne er hogd til og det er hogd ein fas langs kanten på langsidene på oppsida. Den har margen i. Høgda på bukkane, altså lengde på stavane er 81-86 cm høge, ca 11-12 cm breie og 8-9 cm tjukke. Dei er altså ikkje kappa nøyaktig for å ha lik høgde. Det er marg i tre av stavane og ein har margen ut. Stavane står med avstand 7,5 cm på foten. Dei har tappar nede som går gjennom foten og er festa med ein rund trenagle som er 17-18 mm. Tappane på staven 8-9 cm lange (stavens tjukkleik) og 3 cm breie. Dei er runda på kantane. Så tapphola er truleg laga ved å borre to 3 cm store gjennomgåande hol og så hogd ut i mellom. Stavane er nøyaktig tilpassa flata oppå foten.

l1050264

l1050263 — Stavane har tappar nede som er tappa ned i foten og festa med trenagler. Foto: S.K.Holmin.

For å halde stavane stødig saman er det eit tverrtre av rund bjørk som går gjennom eit tapphol i begge stavane. Tverrtreet er hogd ned til 4”x1” der det skal gjennom slissen. I enden som stikk ut er det laga eit hol og satt i ein trekile som gjer at staven ikkje kan pressast ut. På den eine bukken har tverrtreet fått ein sprekk i enden, så der er det forsterka med ein oppgangsaga bordbit som er tredd inn på og det er satt inn ein lang jernspiker/bolt som kile.

l1050259-kopi — Bukken med tverrtre av bjørk. Dette går gjennom tapphol i føtene. Eit bord er tredd inn på enden og festa med ein jernspiker/bolt som kile, som forsterkning, sidan tverrtreet har sprukke. Foto: S.K.Holmin.

Det er hogd ut for langborda i øverste delen av staven. Her er det hogd ut 3,5 cm djupt og 4,5 cm ved står att på staven på 8 cm (mål frå ein stav). Frå botn av utfelling for langbord og opp til toppen av stavane er det 24,5 og 25 cm på eine bukken og 22 og 23 cm på den andre bukken. Så om ein har langbord på om lag 25-27 cm høgde (dei treng kanskje ikkje å ha vore paralelle?) kan ein høvle opp til 12” breie bord. Alt etter kor høg meien er på høvelen. Tverrtret som avgrensar kor breidt bord ein kan høvle, ligg om lag 3 cm lavare enn underkant av langbordet.

Føtene står med 7,5 cm mellomrom på foten. Oppe er det 14-15 cm mellomrom etter at det er tatt ut for langborda. Om langborda er 2” tjukke kan ein høvle i underkant av 2” bord i denne benken. Utan langborda får ein plass til ein dryg 5” stokk. Det var ikkje tydlege spor etter festing av langbord på bukkane.

l1050271-kopi — Den andre bukken, der tverrtreet er festa med ein trekile. Vi ser også uthogginga for langborda øverst på stavane. Foto: S.K.Holmin.

På begge bukkane er det spikra på ein bordbit på tvers mellom stavane som går litt høgre enn tverrtreet. Det er skåre ut eit hakk i kvar av desse. Det er uklart kva nytte desse har hatt. Kanskje for å kunne bruke bukkane utan langborda og legge veggtømmer på høgkant i bukkane for å ta ut mefar? Det var ikkje synlege slitasjespor etter dette. Bordbitane er dessutan montert slik at ein kan ha på langborda også. På eine staven er det fora på litt med ei treflis i botn av utfellinga for langbordet for å kome i høgde med bordbiten? Det kan også vere at bordbitane fungerer som ei ekstra avstiving etter at bukkane har vorte slarkete. Bordbitane er oppgangsaga material og spikra med klippspiker.

Om nokon skal lage seg skottbenk på Sunnmøre kan denne vere ein fin modell. Det har truleg vore brukt kilar for å feste bordet i benken, sidan det ikkje er skruar på den. Det er sjeldan å finne originale løysingar på dette. Vi har funne få benkar med originale kilar. Så her må vi ha augene opne, kanskje det dukkar opp fleire skottbenker med langbord og kilar.

Tusen takk til Olav og Anders for triveleg møte.

Og takk til Peter som vidareformidla tipset, og Kåre som vart med.

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

Gjengesnittet sett litt ovenfra. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Gjengesnittet sett nedenfra, skjærene skimtes. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Gjengetappen sett fra siden, de to første hullene er synlige. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Det siste hullet i gjengetappen, en ser hvordan ryggen er slipt ned foran hullet. Foto: Ole Jørgen Schreiner

På samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Skottoksen, meiene er skrudd på. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Skottbenken slik den står på verkstedet. Foto: Ole Jørgen Schreiner

De to nye skottplogene poserer. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Fjørplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Nybygd skøttbenk på Hadeland kvalifiserer til opptak som medlem

Kurs i bygging av skottbenk slik som kurset i Mosjøen i haust fører gjerne til at nokre av deltakarane kvalifiserer til opptak som medlem i Norsk Skottbenk Union. Også kurs i høvling av golvbord viser seg no å ha tilsvarande effekt. Lars Velsand frå Gran på Hadeland var ein ivrig deltakar på kurs i høvling av golvbord på handverksdagane på Røros i 2014. Her hadde han med seg nokre fine golvplogar som vi har skrive om på bloggen. Desse er etter hans oldefar og truleg frå 1860-1880. Høvlane er så slitt at det er vanskeleg å få dei til å fungere saman. Etter kurset på Røros var planen å ta til med å høvle golvbord. Han har sendt meg tekst og bilete som viser at dette ser ut til å ha gått veldig bra så langt. Han har bygd seg skottbenk, eller skøttbenk som ein gjerne seier på Hadeland. Denne er kanskje den lengste operative benken i dag med sine vel 6 meter? For å få benken stiv nok har han laga benken med tre bukkar slik som ein kan sjå på fleire av dei gamle benkane vi har sett rundt om i landet. Her er bilete og tekst frå Lars.

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Benken har tre føter for å bli stiv nok for 6 meters lengde. Foto: Lars Velsand

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

«Utgangspunktet var kurs på Røros i høvling av golvbord. Vi har et fint hus fra ca. 1840, med en stor sal som ikke er innredet. Her ønsker jeg å legge golv på samme måte som det er gjort ellers i huset. Tømmeret ble skåret tidlig på våren 2014, i 6 m lengder. Stokkene ble gjennomskåret, kantene rettet på saga. Det ble brukt ei mobil båndsag.

Neste etappe var benken. Jeg har ikke funnet noen gammel skøttbenk her i området, men det finnes et bilde, tatt på Hadeland Folkemuseum, som viser en skøttbenk. Den har museet dessverre ikke klart å oppspore. Bildet er gjengitt i Hadeland Bygdebok, bind 4, og i Vår gamle bondekultur.

Min benk bygger på inspirasjon fra det jeg så på Røros, og bilder som er gjengitt i bloggen. Den er som bildene viser utstyrt med skruer. Gjenger fikk jeg skåret ved hjelp av utstyr hos en lokal snekker. Benken er 6 m lang, derfor har jeg laget tre bukker for å få den mest mulig rett og stødig. Det har ikke vært nødvendig å montere skråband for å stive den av. Arbeidshøyden er 85 cm.

Jeg har en del gamle høvler etter min oldefar, de må være fra rundt 1860-80. Det er et par golvploger, som du har avbildet og kommentert tidligere. De er ganske slitt, så jeg laget en kopi av den ene, nothøvlen. Jeg tenker å bruke løs fjør, for å utnytte bordbredden maksimalt.

Golvplog snikra av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Jeg har nå høvlet ca. 30 kvm av de vel 4o som jeg trenger, så jeg begynner å finne teknikken. Benken fungerer fint, høvlen likeså. Det største problemet er kvist i kanten, på enkelte bord finnes dessverre det. Jeg legger ved noen bilder som viser hvordan det hele ser ut. Det blir spennende å se hvordan de brede golvbordene vil te seg, noen er opp til 35 cm brede i rota. Jeg bor på Skirstad i Gran på Hadeland. Jeg har drevet som bonde i mer enn 40 år, så da er det ikke til å unngå at en også må fuske litt i snekkerfaget. Noen fagutdannelse som snekker har jeg ellers ikke.

Ellers er det flere hus her på garden med handhøvlede bord og planker, og min respekt for tidligere tiders handverkere øker i takt med den flishaugen jeg sjøl produserer.»

Skøttbenk med tre bukkar — Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Med dette ynskjer vi Lars Velsand velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Sjølvsnikra skøttbenk, golvplog og 30 kvadratmeter golvbord er ein utmerka søknad om medlemsskap. Det er ikkje mange fagutdanna snikkarar som kan skilte med slike bragder. Vi håpar dette kan inspirere fleire i denne regionen til å snikre seg skottbenk (eller skøttbenk) og ta opp tradisjonen med å høvle seg golvbord. Det er ein god måte for å vise respekt for handverkarane før oss, som Lars skriv.