Når man jobber på museum er det mulig å finne mye rart. En dag for noen år siden var jeg innunder en kornlåve på Meldalstunet ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Der fant jeg denne skottbenken. Ille tilredt dessverre. Benken er ikke registrert inn i samlingen og det har ikke lykkes meg å finne ut hvor benken kommer fra, eller hvem den kan ha tilhørt.
Benken er en enkel, lang skottbenk med tre par bein som har stått på fotplater. Benken er laget med furu i langbord og bein, mens kilestenger er i bjørk. Kilene og to av fotplatene mangler. Foto: Thor-Aage Heiberg
Benken er relativt lang, 571 cm, og har som bildet over viser tre par bein. Arbeidshøyden er på grensen til lav med sine omlag 74 cm. Høyden er litt vanskelig å måle nøyaktig da ingen fotplate med full tykkelse finnes. De to langbordene er gradet ned i beina og beina går helt til overkanten av langbordet. Langbordene spennes sammen ved hjelp av en gjennomgående kilestang med sliss for kile. Konstruksjonen er dermed av «trøndertypen» identisk med den beskrevet fra Bruvik, Osterøy. Se bloggposten under. Kilen(e) slås inn i slissen og presser bakre bein med langbord mot det fremre. Beina har vært tappet ned i fotplaten med fast avstand. Dette kan indikere at benken har vært brukt til å høvle en fast dimensjon av bord med kun små variasjoner i tykkelse.
Beinparene i hver ende har påspikret en skråavstivning. Festemåten av beinet med tapp i fotplaten er svak for sidevirkende krefter og benken vil fort bli ”vinglete” uten en slik avstigning. Avstivningen er spikret fast i det fremste beinet i beinparet og deretter mest sannsynlig i fotplaten. Fotplatene er i hovedsak borte så denne antakelsen er basert på at det ikke finnes merker etter spiker i det bakre beinet og at lignende benker har en slik skråavstivning festet nettopp i fotplaten.
Kilestang med spor til kilen. Laget i bjerk. Foto: Dino Makridis
Benken lagt flatt utover. De hvite lappene er nummerlapper som angir de enkelte delene. Langbordene er 571 cm. Foto: Dino Makridis
Restene av den ene fotplaten som er igjen. Foto: Dino Makridis
Beinpar med kilestangen i. Teoretisk høyde inkl. fotplate beregnes til omlag 74 cm. Foto: Dino Makridis
Tverrsnitt av langbord. Høyden av langbordene på bildet er 5″. Foto: Thor-Aage Heiberg
To av beinparene med originale bein (ett bein er tydelig skiftet ut) har dype spor etter det jeg tolker som kilen. Er sporet laget med hensikt for styring av kilen? Er det kun slitasje? Foto: Dino Makridis
Hvis en skal tolke skottbenk som en innretning for å «skyte bord» så burde denne varianten fra snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus også være relevant. Den skiller seg markant i utformingen fra de fleste vi har presentert på denne bloggen tidligere, og jeg vet ikke om jeg tør kalle den en skottbenk. Danskene har nevningen «Fugbænk» som kunne passe på denne benken. Når det er sagt så har denne bloggen (fra Lost ArtPress´ blogg) presentert en dansk skottbenk også med benevnelsen fugbænk, så….
«Statister» høvler kanten på et bord i snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus. (Det ser forøvrig ikke ut til at de er enige om hvilken vei høvelen skal gå..)
Benken har et vertikalt sideanlegg på hver side med en bordplate i mellom. Bordet som skal høvles på kant settes ned på bordplaten inntil sideanlegget og festes med en kile som presses inn mellom bordet og en fast kloss midt mellom sideanleggene. Jeg vil tro at en slik benk fungerer best for bearbeiding av kortere bord med en lang høvel. Videre er det nok en fordel om bordene som skal skytes er jamnbreie. Blir bordene for breie blir arbeidshøyden feil og bordet vil antakelig stå ustøtt mot anlegget.
Er man gode kolleger vil det nok være mulig å jobbe to stykker på benken samtidig.
Jeg fikk ikke anledning til å ta mål av benken siden den stod inne i en avsperret miljøutstilling.
Fastspenningen av bordene skjer med en kile som drives inn mellom den faste klossen midt i benken.
Legg merke til listene som er spikret på langhøvelen. I denne sammenhengen tjener de som anlegg for høvelen slik at denne holder seg på bordet og ikke glir av. Det gir høvlerne mer frihet til å fokusere på selve avtaket av spon.
Denne høvelen kunne like gjerne blitt brukt på en skottbenk som en skottokse. Den lange lengden ville i et slikt tilfelle være overflødig.
Slik jeg tolker denne benken skiller den seg ikke fra hvordan man høvler kanter av bord på en mer tradisjonell høvelbenk slik vi kjenner den «fra sløyden». Men, man kan også sammenlike arbeidsmåten med den som nødvendigvis må benyttes på Roubos kjente benkkonfigurasjon. Den lange høvelen vil sørge for at bordet blir rett i lengderetningen, men vinkelen på kanten i forhold til flaten må kontrolleres ved hjelp av en vinkelhake. Bordet blir ikke automatisk lengderett i kanten og i vinkel med flaten slik det blir på en riktig justert skottbenk.
Bortistu gjestegård har flere gamle bygninger, og i en av de er det et snekkerloft. Der finnes mye forskjellig verktøy og lent bedagelig inntil en høvelbenk står det også ett par forseggjorte skottbukker uten langbord. Bukkene antar jeg er laget tidlig på 1900-tallet, men det gjenstår for meg å få kontakt med den personen som muligens vet noe mer om de.
Langbordene har vært gradet inn i beinet og beina er merket fra I til IIII, slik at de kommer på samme plass igjen når benken er blitt demontert. Det bevegelige langbordet har føringsstenger som sørger for at det glir stødig frem og tilbake. Strammingen skjer ved hjelp av skruene.
Dette er bare en smakebit. Kommer tilbake med mer hvis jeg kommer over mer informasjon om disse bukkene.
To komplette, fint utførte bukker til skottbenk, uten langbord.
Skruen er låst til det bevegelige beinet med en kile så beinet blir med på returen.
Bukken har høyde rundt 30″. Langbordene står på avsatsen i beina.
Føringsstengene gir en stødig og jevn gange uten at det bevegelige beinet skjevstilles ved fastspenning av smalt emne.
Oppgavene i museet er mange og denne gangen ble det en gapestokk til bruk i formidlingen av middelalderhistorie. Artig prosjekt. Gapestokken er laget på skottbenken. Den er i stor grad gjort for hånd, men da jeg skulle gjøre bot og høvle i grankvist (jfr. tidligere bloggpost) brast mitt hjerte og liten bit av høveltannen med, så da klarte jeg ikke annet enn å gjøre resten av grovhøvlingen maskinelt. Hele konstruksjonen holdes sammen av trenagler med unntak av trammen som er spikret.
Når en først er i siget kan det være vanskelig å hoppe av toget. Det ble for noen dager siden født en attpåklatt til den tidligere presenterte familien. Attpåklatten fikk form som en ploghøvel, min første, og har lik avstand fra høveltanna til landet som bredden av høveltanna. Hvilket i dette tilfellet vil si 3/8″.
Ploghøvelen testes.
Jeg har her måttet forholde meg til den engelske tommen da jeg i tillegg ønsket at høveltanna skulle passe med min Sorby mortise chisel (lockbeitel). Høvelen er ment brukt til å høvle nota i et dørramtre og samtidig kunne høvle nota i en fylling som da automatisk skal passe med det høvlede ramtreet. Jeg har ikke noe godt ord på denne typen fylling, men den er slett og innotet på den ene siden og så stikker fyllingen uten for ramtreet på den andre siden. Slik det er med vekselpanel.
Prøvebiter. Ramtre og fylling passer nesten perfekt sammen.
Døra høvelen skal brukes til er en enfyllingsdør til et prosjekt jeg holder på med i jobbsammenheng. Døra skal inn forøvrig inn i et hus som tilbakeføres/rekonstrueres til ca. 1750. Høveltanna er engelsk og var opprinnelig i en gammel stillbar ploghøvel jeg fikk i fra Sveits. Høvelstokken der var ikke brukbar, og tanna bredere enn 3/8″ men med litt sliping og pussing så ble det «bett» i tanna. Fant ut at jeg måtte være nøye med slipingen av bredden av tanna. Høvelprøven over viste at tanna var en ørliten tanke bredere om lag 1,5 cm opp fra eggen, hvilket gjorde at notsporet ble en liten tanke bredere øverst. Dette har jeg når justert på, og regner høvelen som klar til bruk.
Tanna etter sliping
Litt på sida av skottbenk dette her, men veldig artig å holde på med. Dere får bære over med meg.
Fem høvler laget i serie. Skottokse, slettokse, pusshøvel, og to simshøvler. Materialstabelen under skal bli til dører etterhvert.
Etter å ha hatt flere høvler på gjørelista en stund har jeg nå prioritert å få laget meg noen høvler for å korte ned lista. Høvlene er laget i oljet alm og er ikke kopier av noen spesielle høvler. Jeg har lånt litt her og der og de har dermed «Thor-Aage» design.
Skottokse og slettokse alá Thor-Aage
Skottoksen og slettoksen er begge 12″ lange. Skottoksen er bred nok til å høvle kanten av en 2″ uten problemer, mens slettoksen er 2 1/8″ bred. Skottoksen laget jeg som en slettokse før jeg limte på meiene. Håndtakene er gradet inn i høvelstokken og banket på plass. Lurte i mellom litt lim, men jeg er usikker på om det er så lurt. Det vil nå vise seg antakelig. Jeg har også eksperimentert med plasseringen av det bakre håndtaket. Plasseringen av håndtaket på skottoksen er gjort etter måling på flere okshøvler, men jeg tror jeg har funnet ut at for meg så blir håndtaket litt langt bak på høvelstokken. Pekefingrene mine når akkurat frem til kjakene i sponrommet når jeg holder i håndtaket, men det er litt knapt. På sletthøvelen flyttet jeg det bakre håndtaket litt frem slik at jeg lett når godt frem og over kjakene med fingrene. Gleder meg til å begynne å høvle for alvor for å se hvordan det kjennes. Høvlene er så ferske at de ennå ikke har sett en skikkelig arbeidsøkt.
Jeg laget også en pusshøvel og to simshøvler i samme slengen. Som en variant har pusshøvelen fått en kisteform og høveltanna er 2 1/8″ bred. Lengden på høvelstokken laget jeg til 9 1/4″. Alle høvlene er forresten med enkelstål, altså uten klaff. Høveltennene (unntatt simshøvlene) jeg har benyttet er fra Kongsberg og Sheffield. De er i utgangspunktet laget for å ha klaff, men klaffens har jeg sløyfet her.
Pusshøvel med kisteform og 30 mm samt 19 mm simshøvel
Høvlene skal jeg bruke i mitt kommende prosjekt hvor jeg skal produsere 3 stk. enfyllings ramtredører på førindustrielt vis. Fyllingen skal notes inn i ramtreet slik at den stikker ut på den ene siden av dørbladet. Til notingen mangler jeg en ploghøvel som er neste post på gjørelisten. Jeg har merket opp høvelstokken i ettermiddag og den får 3/8″ høveltann med fast land 3/8″ mellomrom til tanna. Den skal da passe til å høvle not både i ramtre og fylling. For å høvle bredden av ramtrærne har jeg tenkt på om jeg skulle festet et par dybdestoppeklosser inni skottbenken etter at jeg har rettet av den ene kanten av emnet. Ved å slippe emnet ned på klossene til jeg kunne høvle flere emner til nøyaktig samme bredde. Er det noen som vet om dette har vært en anvendt metode?
Det er mulig jeg må ordne til ett par golvploger også i løpet av våren. De må kunne høvle golvbord opp til 2″ tykke og blir tilpasset bruk i skottbenken. Vi får se hva fremtiden bringer!
Denne bukken står på Meldal Bygdemuseum. Den har absolutt mange fellestrekk med den bukken som Lars Asdøl har bilde av fra Reinsklosteret. Jeg har ikke fått tid til å undersøke denne nærmere, men min første tanke da jeg så den var at den er brukt til høvling av pløyde bord. Jeg ble satt på tanken av fjøla med fjær som sitter på det faste beinet i bukken. Fristende å se for seg at et bord som allerede er notpløyd vil ligge godt an på denne fjølbiten ved pløying av fjæra. En annen tanke, som ikke nødvendigvis henger sammen med den første, er at dette er en avlastningsbukk for bruk sammen med fremtangen på en høvelbenk ved høvling av lange bord.
Bukken sett fra «baksiden»
Høyden faller helt inn sammen med høyden av de skottbenkene jeg har vært borti.
Ser ut som om minste fastspenningstykkelse ligger rundt 2″. Bildet kan lyve noe her. Jeg har ikke målt dette opp.
Som Roald tidligere har nevnt i sitt blogginnlegg så har jeg hatt gleden av å se nærmere på de to skottbenkene som står på gården Skårvoll i Støren i Sør-Trøndelag. Den ene benken er uvanlig lang og derfor spesielt interessant. Det er vanskelig å påstå at denne benken er laget spesielt for produksjon av materialer til Støren kirke. Men, det er likevel mange ting ved benken og koblingen mellom Ole Henriksen Schaarvold og Støren kirke i byggeårene 1816-1819 som sannsynliggjør en slik påstand. Ole Henriksen Schaarvold var gårdbruker på gården Skårvoll i tillegg til: snekker/treskjærer, maler og kirketjener i Støren kirke. Han har blant annet laget det prektige prekestolalteret i kirken. Det er vel sannsynlig at han kan ha vært involvert i flere innredningsarbeider/byggearbeider. Gården Skårvoll er også kirkens nærmeste nabo.
Jeg presenterer her utdrag av artikkelen som er trykket i publikasjonen «Kulturarvets handverk» etter interregprosjektet med samme navn. Hele artikkelen kan lastes ned her:
S.K.Å 653 B. Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.
De to skottbenkene på Skårvoll er merket, hvor den korteste er merket S.K.Å 652 A og den lengste S.K.Å 652 B. Målangivelser er i norske tommer og fot. (1″ = 26,15 mm)
Benkens bestanddeler.
Skottbenken ”S.K.Å 652 B” (og S.K.Å 652 A) er grunnleggende og enkel i sin oppbygning. Den består av to lange bord, langbordene, som bæres opp av 3 bein hver. Langbordene med sine respektive bein danner hver sin side av benken som forbindes med en grovgjenget skrue i tre gjennom hull i beina. De forbundne beina danner dermed hvert sitt beinpar. Hvert beinpar er tappet ned i en fotplate som danner kontakten med underlaget og som holder benken sammen.
S.K.Å 652A. Den korteste benken er 423 cm lang. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer
Langbord
Langbordene er av furu i hele lengder, skarpkanta men med naturlig avsmalning. Lengden er totalt 25’ 10” (8110 mm). Høyden på borda er fra 6 ½” til 8 ½” og de ligger begge med margsiden ut. Tykkelsen er 1 7/8” så utgangspunktet har nok vært 2” før høvling. Bordene er av virke som er rettvokst og med relativt få, friske kvister av middels til liten størrelse. Det er litt forskjell på materialkvaliteten i langbordene, hvor langbord B har litt flere og større kvister. (langbord A er det som er nærmest fremsiden av benken der hvor en står og jobber)
Langbord A har fått et brudd rett til høyre for det midtre beinet når en ser benken forfra. Det er boret to hull litt inn fra framenden i overkanten av bordet. Det ene hullet er tilnærmet firkantet mens det andre hullet er rundt. Sistenevnte hull har diameter på 1″ og førstnevnte ligger rundt 1/2″. Langbord B har også et hull lik det firkantede hullet i langbord A men i motsatt ende. I tillegg er det påspikret en kloss oppå omtrent like langt inn fra enden som hullene i langbord A.
Langbordene gir ellers inntrykk av å være pent brukt, og har lite slagmerker, merker etter saging, hugging o.l. Langbord A har noen spor som ser ut som sagskår i enden.
Hull for benkehake? Hull for killingfot?
Bein
Alle bein har litt forskjellige mål men felles for alle er at de er bredest nederst og smalner av oppover. Bredden varierer fra 7” – 5 7/8” og tykkelsen ligger rundt 2 11/16” (2 ¾”). Lengden av beina er slik at benkens arbeidshøyde er ca. 29 1/2 ”. Det er verdt å merke seg at ingen av tappene står helt nede i fotplaten. Det er lagt inn en kile mellom avsatsen nederst på noen av beina og foten som løfter beinet opp av tapphullet. Kilene er spikret fast på fotplatene
Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.
og har forskjellig tykkelse. Beina har lite spor av slitasje. Hullet til gjengeskruen er litt forsenket på fremsiden der hodet har presset mot beinet, ellers er det enkelte slagmerker.
Alle beina er laget i furu og har margsiden ut i forhold til midten av benken.
Fotplate (el. Fotstokk)
Fotplatene er kraftige med bredde på 8 ¼” og tykkelse 5”. Lengden er 31”. Materialkvaliteten i fotplatene er som i benken forøvrig og tresorten er furu. Her er margen i tverrsnittet, litt over midten, og alle føttene har karakteristisk margsprekk på oversiden. Under fotplaten er det gjort en uthuling slik at når en ser fotplaten fra siden så er det klaring til gulvet midt under foten og ett stykke ut til hver side. Beina er plassert sentrert om midten av lengden på fotplaten.
Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer
Skruer
Skruene er om lag 18” lange. Skruene er dreiet av ett stykke bjørk, med en diameter på 4″ i hodet, og ca. 2″ i gjengepartiet. Gjengestigningen er tre gjenger pr. tomme. Det er bare skruen i det midterste beinparet som er på sin plass. De øvrige to skruene sitter i den mindre benken. Skruene går gjennom begge beina og inn i en kloss som er spikret på baksiden av det bakerste beinet. På den måten så er det mulig å demontere skruene for bruk på andre benker etter behov. Enklere enn å flytte en hel benk, særlig av denne størrelsen. Har man skruene kan man alltids plassbygge en skottbenk dit man kommer.
Tiril var ikke i form til å gå på skolen i dag og deltok sammen med pappa Thor-Aage på siste del av HiST samlingen på Sverresborg. Men, skottoksen kunne hun dra likevel. Ikke alle på første trinn i skolen som har dratt en skottokse og fått ut spon…
Tiril er 6 år og allerede en «Skottunge»Tiril og pappa med skottoksenSe pappa! Det ble en krøll!
Den vellykkede samlingen med HiST studentene ved skottbenkene på Sverresborg er nå slutt. Fin uke med innføring i noe som for mange var nytt. Det ble høvlet ca. 15 – 20 bord som fikk rettet flate og kant. Bordene var 3.5 m lange og snittbredden ligger rundt 24 cm. Mange gode problematiseringer og diskusjoner rundt emnet. Verkstedet er tomt nå når alle er dratt. På mandag venter hverdagen.
Norsk Skottbenk Union 