Snikring av skottbenk – Norsk Skottbenk Union

Skøtbenk frå Valdres på Valdres folkemuseum

Håvar Aabol har arbeidd med ei studentoppgåve i registrering og bygging av skottbenk på studiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU. På studentbloggen har han posta eit innlegg om arbeidet han har gjort, og eg vel å få det med på bloggen til Norsk Skottbenk Union. Under følgjer tekst og bilete frå Håvar og leiinga i unionen vurderer dette som eit godt utgangspunkt for å ta opp Håvar som fullverdig medlem ettersom vi kjenner til at han tidlegare har snikra dei høvlane som skal til. Vi kan då ynskje Håvar velkommen som medlem.

Berre for nokre få år sidan var det enda ikkje funne skottbenk i Valdres. Eg var i kontakt med bygningsvernrådgjevar Odd Arne Rudi på museet på Fagernes, sidan han er mykje rundt på gardar i Valdres. Kanskje hadde Rudi kome over ein slik benk på nokon av sine mange synfaringar? Han kunne opplyse om at skottbenk var ikkje noko han hadde sett i dalen. Nedtur. Vi vart enige om at han skulle halde ein ekstra utkikk etter ein slik benk. Det gjekk vel eit år, innan eg tok telefonen på ny og høyrde om han hadde kome over noko som kunne likne ein skottbenk, men svaret var det same som sist.

Dagen etter denne telefonen, ringer Rudi meg tilbake med nyheita om at han har funne ein skottbenk i Ulnes. Skøtbenken var då reoppdaga i Valdres. Seinare fekk eg informasjon om ein «trefoting» i Etnedalen. Til alt overmål fann Rudi også benken som denne bloggposten handlar om. Arkivet til Valdres Folkemuseum er enormt stort, mykje befinn seg i samlinga. Klemt mellom eit treskeverk, ei rekkje spissledar og ein laftevegg vart benken oppdaga. Benken har ikkje noko registreringsnummer og var difor ikkje å finne i det digitale arkivet.

Benken er «enkel» i utforminga. Det er ein kløyvd stokk som dannar botn og vekta i benken. «Klypene» er tappa ned i stokken, omlag 4’’. Det er tappa hol i klypene, for å gi plass til strekkfiskemne, som skal yte press på klypene. Strekkfiskane som går gjennom klypene, er tilverka i bjørk.

Benken manglar føter under halvkløyvningen. Dette ser ein ut frå merkjer under. Føtene er låste i eit kilespor under halvkløyvningen. I tillegg er dei spikra frå undersida av føtene og opp i halvkløyvningen. Dette kan vitne om at føtene ikkje har vore særs grove. Vidare er benken mellom 720 og 780 mm høg, målt utan føter. Skottbenkane som er registrert rundt om i landet, varierar mellom 760 – 850 mm. Der eit snitt kan vera om lag 780 mm (kjelde: Roald Renmælmo). Dette kan tyde på at føtene kan vera ein stad mellom 1-2,5’’, om ein tek utgangspunkt i den høgaste delen av benken. Om benken har vore jamnhøg nokon gong er eg usikker på. Ved fyrste augekast, kan det synsast som kilefunksjon er særs låg i forhold til toppen av borda. Men, skulle ein få plass til bord med 35 cm breidde, kan det ikkje utformast anleis.

Eg har brukt nokre dagar på å laga ein kopi av denne benken. Benken er tilsynelatande enkel i utforming, men eg vart overraska over kor mykje arbeid som ligg bak ein slik benk. Sidan ein har ein halvkløyvning i botn, får ein ingen rette flater å gå ut i frå. Eg valde difor å bruke verkstadgolvet under kløyvningen som referanse. Eg lyfta stokken opp med lik avstand til golvet i båe, ender og nytta ein «referansestav» frå golvet og opp. Dette gjorde det enklare å finne lengda på klypene og lengda på kor mykje av klypene som skulle fellast ned i stokken.

Eit problem ein kan støyte på i ein slik prosess, er utvalget ein har av materialar. Då eg fann ut at benken er utforma med lunn/halvkløyvning i botn, vart det litt hektisk. Materialane nytta i ein slik benk bør vera nokon lunde tørre. Mykje halvkløyvning hadde eg ikkje på lager og måtte difor til skogs. Ei gran som såg relativt tørr ut på rot, vart vald. Det var ei utfordring, då ho og måtte ha rette dimensjonen. Før eg felde treet sjekka eg om det var rettvokst, noko treet heldigvis var. Eg valde å kløyve lunnen på sag. Sjølv om originallunnen sannsynlegvis vart kløyvd med kilar og sidan telgd. Tidlegare hadde eg kløyvd opp ein del 2-2,5’’ furu, som fint kunne nyttast til klyper. Ferdige klyper skulle halde om lag 2’’ tjukke og 7-7 1/4’’ breidde.

På originalbenken var klypene tilverka forholdsvis grovt med øks. Noko eg også prøvde meg på. Emne til klyper og halvkløyvningen var ferdige kvar for seg, og moneringa kunne ta til. Midten på halvkløyvningen vart merka i båe endar og sotsnorslag danna ei referanseline eg kunne jobbe ut i frå.

Det var ikkje heilt enkelt å forstå originalen og funksjonen på klypene. Benken har stått lenge og veden har krope ein del. Bevegelegheita på klypene var difor særs begrensa. Om benken var konstruert med bevegelege klyper berre på eine sida, fann eg difor ikkje noko sikkert svar på. Likevel valde eg å montere desse fast på sida ein står og høvlar, samt at eg laga tapphola meir romme i botn på andre sida. Klypa nærast kilen har difor evna til å bevege seg. Klypene er plugga med tretappar gjennom halvkløyvningen. To pluggar på kvar klype med diameter på om lag 3/4’’. Hola ser ut til å vera bora vassrett inn, og har same diameter på båe sider. Sidan benken ikkje kan demonterast, er det vanskeleg å seie om dette er bora med spiralbor heilt gjennom lunnen, eller om det er bora inn med navar frå båe sider.

*Nabbar/pluggar som held klypa stabil i halvklyvningen*

Eg har enno ikkje montert desse pluggane sidan halvkløyvningen er noko rå. Eg plukkar difor ut klypene og justerer hola og pluggar når halvkløyvningen har tørka. Håpet er at den ikkje går seg bort på vegen mot eit tørrare liv. Vidare har eg heller ikkje hogge inn føtene under halvkløyvningen. Dette gjer eg når emnet har tørka, då føtene truleg vil flukte betre over tid.

Eg er litt usikker på om kilen på skottbenken er original. Dei får noko hard medfart ved bruk og er truleg bytta ut i nyare kilar. Eg laga mine kilar noko lenger enn referansa. Noko som vil kunne klemme borda på skottbenken meir i saman. Så var det borda som skulle på plass i klypene. Sidan klypene står tettare i halvkløyvningen enn dei gjer på borda, må borda fellast inn med ein vinkel i klypene. Eg trur det er gjort på same viset på originalen. Det er vanskeleg å sjå utan å måtte demontere borda. Eg gjordet det slik for ein annan grunn òg, nemeleg fordi eg ikkje hadde topp vyrkje til bord. Eg laut kjøpe bord til dette, men desse hadde berre rett lengde og var brukbart rette. Feilen er at borda har store kvistar der høvelen skal jobbe, og dette gjer det vanskelegare å halde toppen på benken rett og sjølve rettearbeidet vanskeleg. Eg ynskjer difor å skifte ut desse borda ved eit seinare høve, då er det enklare med jamn innfelling i borda og ikkje skrå.

*Nesten ferdig benk, manglar nabbar i klyper og to føter.*

Opptak av nytt medlem, med direkte opprykk som VIP medlem

Skottbenken til Hans Erik Olsen — Skottbenk og skottokse snikra av Hans Erik Olsen.

Hans Erik Olsen i Birtavarre i Kåfjord fekk oppleve kor fantastisk det er å høvle på skottbenk alt i 2012 då han var med på kurs i høvling og høvelmaking i Målselv. I ettertid har det blitt snikra fleire høvlar og i tillegg har han lagt mykje tid på å lære seg å smi eggverktøy. Når han fyrst fekk snikra sin eige skottbenk, så gjekk han nokre steg vidare ved å smi sine eigne høvelstål og snikre sine eigne høvlar til skottbenken. Det står respekt av arbeidet med å smi stål og snikre okshøvel, skottokse og eit sett med golvplogar. Dette kvalifiserer ikkje berre til opptak i Norsk Skottbenk Union, men han vert også VIP medlem på bakgrunn av å ha smidd sine eigne stål. Vi kan legge til at ståla er smidd i hans eiga smie med sideblås, trekull og belg. Frå før har vi berre smeden Jon Dahlmo som er VIP medlem. Som VIP medlem har ein høve til å bere det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i fargen koksgrå. Hans Erik er fyrste medlem i Nord-Troms og vi håper han kan bli ein god misjonær for vidare spreiing av skottbenken i regionen. Vi gratulerer Hans Erik og ynskjer han velkommen som medlem. Teksten under og bileta i bloggposten er frå han.

Skottbenken, strykebenk eller rettebenk på Perteng, kjært barn mange navn

Da har jeg fått laget meg skottbenk. Som forbilde og i tanker har jeg sett litt på benken fra Balsfjord, Nesset, som Henrik har dokumentert på unionens nettsider, men da ikke med helt de samme mål og dimensjoner. Jeg har laget benken etter det materiale som jeg hadde liggende på låven. Bokkene er sammensatt med tapper og treplugger dimensjonen 4,5 x 4,5 toms furu og 4 x 4 toms bjørk som skruen går i gjennom, mener nok at bjørk er bedre å bruke når det skal skjæreres gjenger. Skruen har en dimensjon på 1,5 toms i diameter, det kan virke noe pinglete men har valgt å bruke det verktøyet man har tilgjengelig , materiale til skruen er gamle bordbein som er dreid ned til rett dimensjon for gjengesettet (Koreatypen). Langbordene har jeg kjøpt på materialhandelen og er av gran 2 toms 6 i dimensjon og 3,60 lang, her har jeg avrettet de litt med en håndhøvel , høgda på benken er 85 cm.

Skottbenken med skottokse

Golvplog til fjørhøvling

Golvplog til nothøvling

Skottbenk og skottokse snikra av Hans Erik Olsen.

Grunnen for å lage skottbenk er kanskje ikke direkte å høvle og pløye golvbord, men heller det å kunne rette av bord til andre formål innen snekkeri, og også å kunne sette bordene sammen med not og fjær. Så må man ha noen høvler til benken, skottokse og pløyeokser og det er et greit vinterarbeid å lage disse.

Nå har jeg muligheten til å smi høvelstålet selv i egen smie, hvor avlen er sideblåst med belg som gir luft og trekull til drivstoff. Høveltanna til skottoksen er smidd av 50 X 5 vanlig kjøpejern 355 konstruksjonsstål og stålsatt med et stykke fra en harvefjær av den gamle sorten. Stålet til pløyeoksene er litt mere sammensatte, men er stålsatt med samme prosedyre. Den store høveltanna må ha en spalte som den lille skal ligge i , spalten kan hugges ut med meisel men her må man stålsette seg sjøl og være stødig på handa, eller ta i bruk den minste motstands vei, skjære ut spalta mekanisk med vinkelsliper eller skjærfil. Jeg satt på malingstape tegnet på målene og brukte vinkelsliper. Uansett metode så må man legge inn et filingsmonn, den siste filinga tas etter herdinga, det må ikke bli glipper i mellom tennene, da vil spon sette seg fast og høvelen tetter seg, det ville bli et dårlig verktøy til å høvle med.

Tremaler er praktisk som utgangspunkt for å smi kompliserte stål

Eggstålet er klart til smisveising

Sett med stål til golvplogar

Det er og ønskelig å finne og dokumentere en gammel skottbenk i Nord-Troms men så langt har jeg ikke funnet noen. Vi har ikke i musets samling heller som jeg vet om, men jeg regner med at de har vært i bruk også her, til husbygging og produksjon av golvbord og panel. Nordreisadalen og skiboten, Kvænangen er kanskje de plassene som er mest aktuelle steder å lete. Der har tilgangen til furuskog og sagbruk har vært best i regionen

Opptak av nytt medlem, Øyvind Vestad på Romsdalsmuseet

Bilde 23.08.2016, 10 48 58

Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna med skottbenken som truleg er etter farfaren deira, Anders Sande (1841-1911) Foto: Øyvind Vestad

Det har gått litt tid utan aktivitet i form av nye bloggpostar her på bloggen. Det betyr ikkje at det ikkje har skjedd saker på skottbenkfronten, det er berre vi som driv som har vore litt bakpå med posting. Når vi fyrst postar etter så lang tid så er det ekstra gledeleg at vi kan ynskje Øyvind Vestad velkommen som nytt medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi har før posta på bloggen her om nokre av dei fine skottbenkane som Romsdalsmuseet i Molde har i si samling. Øyvind er handverkar på Romsdalsmuseet og samstundes student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim. Som ein del av sin praksisplan i emnet tradisjonsfaglig utøving 2 har han fått med seg vårt medlem Peter Brennvik frå Vestnes som veileder ei veke for å snikre ein ny skottbenk til museet. Skottbenken er kopi av ein original skottbenk i samlinga til museet. Skottbenken har registreringsnummer R13756.34 og kjem frå Lømyra i Sandsbukta på Fræna. Under kjem tekst frå Øyvind og alle bileta i posten er frå han.

: Skottbenk R13756.34 frå Fræna. Foto: Øyvind Vestad

For nokre år sidan blei Romsdalsmuseet invitert av Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna for å sjå på gardsredskap og verktøy, om det kunne vere noko av interesse for museumssamlingane. Farfar til Beate og Solveig, Anders Sande 1841-1911 var snikkar med læretid i Kristiansund, løebyggar og rokkemakar. Faren Anton Sande 1884-1982 var snikkar, hjelpte faren med løebygging, og tok til med skipsbygging i fjæra heime etter læretid ved verft i Molde. Ein heil del av det Beate viste fram var av interesse, blant anna fleire høvlar. Me blei invitert inn på låven for å sjå der, og på treskargolvet innimellom og bak stod det noko som minte sterkt om fotar til ein skottbenk. Me spurte om det kunne vere til ein skottbenk, men skottbenk hadde dei aldri høyrt om. Det var skruar for stramming på fotane og rekspon for langbord i toppen, så då starta jakta etter langborda på låven. Og mellom stillasplankar og annan material i eine hjørnet dukka det to plankar med reksponfar. Fotane og langborda blei bore ut, montert og fotografert. Ein skottbenk steig fram frå gløymselen. Den blei tatt med til Romsdalsmuseet, fekk eit opphald i varmekammeret for å ta knekken på eventuell mott, før registrering og innlemming i magasinsamlinga. Det skal nemnast at museet frå før har tre skottbenkar i sine samlingar som står ute i museumshusa, så difor blei det bestemt at denne skal vere i klimastyrt magasin.

Ein mal som er signert av snikkaren Anders Sande (1841-1911) eller sonen Anton Sande (1884-1982)

Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta syner fram skottbenken og ein okshøvel.

Skottbenken frå Lømyra er 390cm lang, og 78 cm høg, tverrfoten 74 cm. Bukkane startar ein alen inn frå enden. Langborda er i 2×6’’, tverrfoten 175×90, den faste foten 155x85mm, bevegelig fot 160x 77mm. Den faste foten har skråstøtte ned til tverrfoten. Både bukkar og langbord er i furu. Strammeskru og mutter er i 3×3’’bjerk.

Hausten 2019 dukka det opp eit behov for ein skottbenk då det skal høvlast og profilerast kledning til eit av museumshusa. I staden for å ta i bruk ein av dei originale skottbenkane blei det bestemt å lage ein god brukskopi. Ikkje nødvendigvis fordi at dei gamle er dårlege men dei skal bevarast for ettertida som studieobjekt. Og ved å lage ein kopi prosessuelt får ein ei forståing av kor stor innsats som er lagt i skottbenken, og få auke kunnskapen om handverket.

Kopien blei laga i samarbeid med eit medlem i Norsk Skottbenk Union: Peter Westnes Brennvik. Peter er tradisjonshandverkar og legg vekt på det prosesuelle og det var viktig i dette prosjektet. Me tolka verktøyspor og metodar for kapping og fellingar og nytta handverktøy. All materialen til bukkane er lokal og naturtørka. Mens langborda er kjøpmaterial frå ein av byens trelastutsalg.

Arbeidet starta med å skjere ut dei seks emna til bukkane frå to breie firtomsplank. Til det blei det nytta rammesag. Emna blei retta med skrubbhøvel og sletthøvel, sidene blei vinkla og deretter blei det med ripmottet markert dimensjon og så å høvle til streket. I tverrfoten står dei to fotane. Den eine foten er fast nede med ein tapp i tapphol. Den andre foten har tapp ned i eit rektangulært glidehol. Hola blei hogne med tappjarn etter ein metode som fekk spona effektivt ut av holet. Etter tappinga blei avfasinga markert og høvla. Tverrfoten tynna ned mot endane, og det blei effektivt saga vekk med rammesaga, og høvla glatt. Fotane blei saga ned til ca halv tjukkelse oppe der langborda kjem, så blei det merkt opp for rekspon, ein slags svalehale for langborda. Det blei på ein elegant måte hogd ned og skore med eit skrått hoggjarn. Så var det å legg attåt langborda for merking av reksponfaret og skjære og hogge det ut.

Peter kappar emne

Emna til bukkane vart saga frå breie 4″ plank med rammesag.

Emna vart retta med skrubbhøvel og sletthøvel.

Siktestikker for retting av emna.

Emna vart merka med ripmot for dimensjonshøvling.

Merking av tapphol

Hogging av tapphol

Daging av tapp

Fotane vart saga til ca halv tjukne der langborda kjem.

Det blei ein del spekulering omkring det å gjenge opp skruane. For me ville nytte det gjengeverktøyet som etter all sansynlegheit var nytta til å lage skruane til den originale skottbenken. Bjørkeemna i 3″x3″ blei dreia til i dreiebenken til dimensjon. Det blei å prøve seg litt fram på dimensjoneringa på naglen i forhold til gjengesnittet. Firkanten blei bevart i enden då den skal inn i ei firkanta tapping på den faste foten. Gjenginga på skrumutteren blei det au litt spekulering på, særleg på kor stort holet skulle vere. Men så las me opp att det som var skreve med blyant i sida på gjengesnittet, og der var der beskjed til oss: Styring 2 ⅛». Holet i mutteren er styring. Styring for gjengesnittet. Og når me bora opp med den dimensjonen og gjenga med gjengesnittet, trilla mutteren med letthet i rundt slik me ønska. Bjerka me nytta kunne godt ha vore meir tettvaksen, då ho var lett i vekt, og litt porøs. Den har nok hatt gode vekstvilkår i sydvendt lende. Dei originale mutterane var dreia, det frigjorde vi oss frå av dreiekunnskapsmessige årsakar, men beheldt dimensjoneringa, tok fasong frå ein mal frå verktøykista frå Lømyra og la inn same avfasinga som fotane.

Emne til skruve vart dreid til.

Gjengesnitt med doble skjer.

Gjengesnitt i bruk.

Peter lagar gjengar i skruvmora

Mal for merking av handtak

Tilhogging av handtak.

Den faste foten fekk skråband ned til den tverrfoten. Langborda blei lagt i rekspona. Skruane montert i firkanten, mutterane skrudd på. Okshøvelen fekk seg påmontert meiar etter modell frå Lømyra, og det var klart for høvling!

Øyvind H. Vestad

Opptak av nytt medlem i Norsk Skottbenk Union, Hans Andreas A. Lien

Vi kan gratulere og ynskje Hans Andras A. Lien velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har kvalifisert seg for opptak som medlem ved å snikre sin eige skottbenk, lage skottokse, langhøvel og skottplogar. Han kan også vise til ein fin stabel med pløgde bord. I tillegg til å lage skottbenk og høvlar har han også smidd ståla til ploghøvlane sjølv. Det kvalifiserer til å bli V.I.P. medlem i Unionen og han kan derfor få høve til å skaffe seg det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i koksgrå farge slik som smeden Jon Dahlmo er utstyrt med. Her er informasjon og bilete Hans Andreas har sendt oss.

Den nybygde skottbenken til Hans Andreas

Nå tenkte jeg det er på tide å sende inn skottbenken og tilhørende høvler jeg har laget for å søke opptak om medlemskap i Norsk Skottbenk Union. Skottbenken er en kopi av skottbenken fra Blikseth på Toten som jeg dokumenterte for noen år siden.

Min skottbenk er 635 cm lang, ellers er den helt lik originalen. Skottbenken er kilestrammet, og veldig enkel å bruke. Det er nok å dytte på kilene med håndbaken for å låse emnet. Benken er laget av ei gran jeg hogde og sagde selv like etter at jeg dokumenterte originalen. Så har materialene ligget på låven og tørket i noen år.
Tverrplankene i føttene – de med svalehale, har ligget innendørs å tørket det siste halve året, siden en krymp i disse ville komme til å gjøre føttene veldig slarkete. Det faste langbordet og støttebordet på motsatt side er skrudd til føttene for at benken skal være lett å demontere for frakt.

Den nye skottbenken med høvelspon

Den originale skottbenken frå Blikseth

Noe av materialene som er høvlet på skottbenken. Det skal til sammen håndhøvles 175m2 1″ topp/rot ytterkledning av gran. Dette blir en vekselpanel som ligger not i not.

Retting av langborda med langhøvel

Langhøvel laget av ask. Lengde høvelstokk 30″, bredde høveltann 75mm

Jeg har laget 4 høvler for arbeid på skottbenken. En langhøvel for retting av langbordene, en slettokse med løse meier, og ett sett med skottploger ment for pløying av kledning opp til 40mm tykkelse. Høvlene er ikke kopier, men selvkomponert.

Slettokse med løse meier. Lengde høvelstokk 12″, breedde høveltann 60mm Laget av bjørk, oljet med linolje.

Skottplogene. Disse er laget for å høvle kledning/panel opp mot 40mm bredde. Not/fjær er på 3/8″ , avstand fra land til not/fjær er også 3/8″ Dybden på fjær er 3/8″, litt dypere på not. Lengden på høvelstokkene er 12″. De er pigmentert med ett tynt strøk narvesverte, så oljet med kokt linolje.

Høvelstål for not.

Høveltann for fjør

Høvelstålene til plogene har jeg smidd selv på feltessa hjemme. Noe av grunnen til dette er at da får jeg alle de nødvendige frivinklene slik jeg vil ha de. De er smidd ut av fjærstål, og med en vinkel på 40 grader så tåler de fint tørr grankvist opp mot 1″ diameter, selv når jeg høvler 1,5mm i hvert drag. Stålene kniper ikke, og fungerer veldig godt. Høvelstålene er laget etter modell fra stålene som sitter i ett plogsett som kommer fra garden Lyshaugen i Gjøvik kommune, utlånt av Jens lyshaugen.

Strykebenken i Hoftun, Suldal

Denne benken dukka tilfeldig opp under synfaring av eit vedlikehaldsprosjekt på eit stabbur i Hoftun, Suldal. Den stod stua vekk bak ein del ting på lemmen. Og det var eit heilt lite løft som måtte til, for å få den fram og ut i lyset for dokumentering.

2017-11-13 10.54.56 — Strykbenken i Hoftun

Benken måler 4500mm i lengda og er 875mm frå gulv til øvre kant langbord. Benken føyer seg rett inn i rekka av andre benker frå Suldal i utforming og funksjon. I dette tilfellet er all materialen skoren på sirkelsag og det er berre innsida og øvre kanten av langborda som er høvla.

2017-11-13 10.56.09 — Her ser me merkinga for plassering og uttaking til svalehalen.

Studerer me litt på oppmerkinga er det tydeleg nokre punkter som er avgjerande. Til dømes er dette øvre kanten på borda med svalehale som held beina saman. Denne høgda må vera lik på begge sider for at ikkje høgda på det lause langbordet skal endra seg ved forskjellige tjukner på arbedstykket. Dette er avgjerande for om den ferdighøvla kanten er vinkel i forhold til innsida på det faste langbordet. Vinkelen på svalehalen ser ut til å vera utført på frihand, då djupna på hakket ikkje er lik på nokon av dei.

På avstandstykka er det høgda på øvre kanten som er avgjerande.

Mellom borda er det eit ope rom som gir plass til ein tapp som helt det lause langbordet på plass.

Denne benken har omlag to tommar mellom avstandstykka.

Ser me tilbake på blogginlegget om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal og studerer biletet av Nordmarkbenken, har den knektar spikra fast til beina på baksida. Restar av ein slik knekt er der og på eine foten på benken frå Hoftun. På den andre foten er der spor som fortel om at der har vore ein. På same måten som på Nordmarkbenken, ser det ut som om denne ikkje har gått heilt opp slik at den fluktar med øvre kant på beina. Det er fortsatt uklart for meg kva denne har vore nytta til. Det verkar for meg som om den vert for smal til å lagre materialar på (jf. Nordmarkbenken).

Krossbanda ser ut som om dei kan vera tilført ved eit seinare høve. Dette samsvarar med fleire andre benker eg har studert. Men dei er komt til før knektane forsvant, då borda er tilpassa spora etter knektane. Det er berre innfestinga av det faste langbordet som utgjer avstivinga i lengda om ein ikke har skrå- eller krossband. Dette er erfaringsvis nok, då benkane me brukar på museet ikkje har ekstra avstiving i lengda. Dette er Kolbeinstveitbenken som er i stålhallen pga lengda og ein nylaga, kortare variant av same som passar betre på verkstaden.

2017-11-13 10.55.44 — Hoftunbenken på baksida

Når det gjeld oppmåling av benkane frå Suldal, har eg begynt å tenkje på kor nøye det er med å detaljteikne dei. Eg tolkar at benkane er noko som er laga til på plassen av til dømes ein omreisande snikkar. Han har nok ikkje hatt med seg strykebenken på trøsykkelen. Alle benkane eg har sett på til nå, er av forholdsvis grove og tildels vinne materialar. Det varierar og om rettsida på langborda vender inn eller ut. Det som er avgjerande for å få til ein strykebenk som fungerer etter intensjonen er:

at lengda på langborda må stå i høve til arbeidstykka ein skal høvle.
arbeidshøgda på benken må vera lageleg
lik høgd i øvre kant, framme og bak, på samhaldet mellom beina
at øvre kanten på samhaldet er vinkelrett med innsida på det faste langbordet.
at øvre kanten på langborda er i vinkel til innsida på det faste bordet
at langborda er beine etter lengda

Med dette i bakhovudet, og med tanke på samanlikningsgrunnlaget, har eg berre laga ei enkel skisse med nokre hovudmål om ein vil lage ein tilsvarande benk. S-C458-17111412160

Alle foto er tekne av underteikna.

About the Norsk Skottbenk Union trip to USA

Our stand at Handworks 2017 in Amana, Iowa.

We are back in Norway after almost two weeks touring Minnesota, Wisconsin and Iowa in USA. For most of us it was our first trip to USA and it was a very nice experience for all of us. We have met a lot of skilled craftsmen and made many new friends on our journey. The first four days we spent in Grand Marais, a small city on the northern shore of Lake Superior in Minnesota. There we met Trond Oalann that had a class making a Norwegian kind of timberframing, «stavline» at North House Folk School. On our stay here we had some demonstration of planemaking, splitting and hewing logs and forging plane irons and chisels. Peter Henrikson at North House let us have some pices of white pine so we could start to make a new Skottbenk for our demonstration at Handworks 2017. We did also assist Trond and did some work with his students.

The «Stavline» building course at North House Folk School.

Jon Dahlmo are forging a laminated plane iron at Nort House Folk School.

Thor Aage and Peter are demonstrating planemaking at North House.

Siv Holmin are demonstrating how to split a white pine log with axe.

Thor Aage Heiberg are planing the pices that are going to be our new Skottbenk.

After our stay in Grand Marais we drove down to Folklore Village near Dodgeville in Wisconsin. I had read about Aslak Olsen Lie (1798-1886), a woodworker from Reinli in Valdres in Norway who moved to Wisconsin with his family in 1848. Here he built his new home in 1848-49 and this house is now under restauration by Nels Diller who works for Folklore Village. We got to meet the director Terri Van Orman and the carpenter Nels Diller and could see a lot of original materials and logs from when Aslak built his home more that 160 years ago. Some of the preserved floor boards seems to have been made on a skottbenk, but we could not find a bench in that area. You can read about Aslak Olsen Lie in the very interesting book: Snikkaren Aslak Olsen Lie : bygdekunstnar i Valdres og Wisconsin. It might be available only for Norwegian readers?

Aslak Olsen Lie, nr 2 from the right, and his family in front of his home in Wisconsin in 1874. Photo. Andrew Dahl

The Aslak Lie house during dismantling from the original site.

Nels Deller (left) and the new rising of the Aslak Lie house at Folklore Village.

Floor boards from the Lie house. The members of Norsk Skottbenk Union belive that a Skottbenk have been involved in making theese boards

Materials from the Lie house.

Springdale Lutheran Church whith the steeple attributet to Aslak Olsen Lie and built in 1877.

The sign at Springdale Lutheran Church

We left Folklore Village and drove to Vesterheim in Decorah, Iowa. We arrived in the evening 16th May and could participate in 17th May celebration in Decorah the next day. It was still time to make a visit to the museum collection at Vesterheim. Darlene Fossum-Martin from Vesterheim guided us through the very interesting collection of tools and workbenches in the Painter-Bernatz Mill and the building in the Open Air Division. We even got to se some of the furniture collection where they had a cabinet attributed to Aslak Olsen Lie.

The Erikson-Hansen stabbur at Vesterheim

Workbench and «okshøvel» at Vesterheim

This plane in the collection seems very «Norwegian».

This saw seems like its Norwegian relatives.

The «navar» are most likely from Norway.

Ivar has found a broad axe that looks like axes in Telemark in Norway.

This cabinet are attributed to Aslak Olsen Lie and we could do some research in the joinery details.

After our stay in Decorah we drove to Amana where Handworks 2017 where arranged. This was the main reason for us to go to USA in the first place. It was caused by a tip from Jameel Abraham at Benchcrafted who had found an old original Skottbenk in Amana. At Handworks we found a lot of hand tool enthusiasts from all over USA, Canada, UK, Australia and Norway. It was great to meet all the nice people we only had seen on various blogs and instagram. We went straight down to Amana Woolen Mill and found the old local Skottbenk. Then we finished the new Skottbenk we had started to make in Grand Marais.

We made our stand ready with both a low planing bench and a new Skottbenk.

The new Skottbenk are finished and in use. We got a lot of interestied visitors. Here we had Deneb Puchalski from Lie-Nielsen Toolworks who has tried some of the special planes for the Skottbenk.

The original local Skottbenk at our stand at Handworks

Siv are taking some measures and make drawings of the local Skottbenk. We will later post this information on the blog so that you Americans can make a copy of an old American Skottbenk.

It was a lot of things to see and do at Handworks and you might get an impression on Instagram #handworks2017. I recomend the YouTube video of the presentation Roy Underhill had on saturday at Handworks.

Nybygde skottbenkar i Mariestad i Sverige

Min kollega Tomas Karlsson underviser i snikring på bygghantverksprogrammet på Göteborgs universitet. Vi to har i fellesskap utvikla og drive bloggen Høvelbenk der vi har leita fram eldre høvelbenkar i Norden og arbeidd for å spreie den glade bodskapen til våre nordiske snikkarvener og andre interesserte. Tomas har forsvart si licentiatavhandling på Göteborgs universitet om snikring av fyllingsdører; Ramverksdörr – en studie i bänksnickeri. Der har han eit spesielt fokus på tradisjonelle arbeidsmåtar og korleis ein brukar arbeidsbenken i arbeidet. Tomas er såleis av dei fremste i Norden når det gjeld fagkunnskap om arbeidsbenkar i snikkarhandverket. Det er difor ekstra gledeleg at Tomas har teke initiativ til at studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad har bygd nye skottbenkar som skal nyttast i undervisninga i tida framover.

Studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad snikrar skottbenk under leiing av Tomas Karlsson og Patrik Jarefjäll. Foto: Tomas Karlsson

Eg har ikkje opplysningar om kva dei har teke utgangspunkt i for utforminga av benkane. Det finnast noko dokumentasjon på skottbenkar i Sverige, men ikkje på langt nær så mykje som det vi har i Noreg. Ut frå biletet over kan det sjå ut som om det er henta inspirasjon frå skottbenkbukkane dei har hatt frå før i Mariestad og også henta inspirasjon frå ulike norske benkar?

Studentar på bygghantverksprogrammet i Mariestad byggjer skottbenk. Foto: Tomas Karlsson

Nytt medlem teke opp, den fyrste med Føibænk

Magnus Wammen er den fryste frå Vestfold som vert teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union. Frå dette fylket har vi berre kjennskap til nemninga Føibænk på arbeidsbenken som vi kjenner som skottbenk, rettbenk eller strykebenk andre stader i landet. Foto: Magnus Wammen

Magnus Wammen har tidlegare tipsa oss om golvbord med laus fjør. No har vi fått tilsendt nødvendig dokumentasjon som grunnlag for opptak i Norsk Skottbenk Union og kan ynskje han velkommen som medlem. Han er den andre frå Norsk Folkemuseum som offisielt vert teken opp som medlem etter at Ole Jørgen Schreiner vart teken opp tidlegare i år. Magnus har nok hatt benken sin ei tid etter å ha snikra han men vi har ikkje fått dokumentasjonen før i dag. Magnus er den fyrste frå Vestfold som vert medlem og sjølv om han har snikra benken sin med grunnlag i ein rettbenk som Arne Berg har fotografert i Midte Gauldal så er han oppteken av å følgje den lokale tradisjonen kring bruken av nemningar. I svara på spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling har vi frå før vore inne på svaret frå Ole Bråvoll i Andebu i Vestfold som nemner «Føibænk». Føibænk er så langt det einaste namnet på skottbenk som vi kjenner frå Vestfold. Det er derfor veldig bra at Magnus tek opp at tradisjonen frå sitt heimfylke og nyttar nemninga føibænk. Under følgjer tekst og bilete frå Magnus Wammen.

Føibænk laga av Magnus Wammen. Foto: Magnus Wammen

«Rettbenken er en etterligning av en benk fra et fotografi tatt av en benk ifra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag. Bildet er tatt av Arne Berg og finns på Digitalt museum. Benken har der benevnelsen Rettbenk.

Ivar Jørstad som også har laget en rettbenk tipset meg om boka Vestfoldmål:ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll, (siden jeg bor nord i Vestfold) der benevner han benken som Føibænk. Hvor han beskriver » 2-3 ukanta bord fra oppgangssaga blei festa med kiler i to slike krakker – føibenk- og javnet på kanten med oks- el. bjønnhøvvel til f.eks veggebord. Låveflak blei kanta der»

Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2"(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4"x6". Foto: Magnus Wammen — Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2″(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4″x6″. Bilet viser høvling av gulv til nytt snekkerverksted på gården. Gulvet skal ha løs fjør etter inspirasjon fra gulv med løs fjør som ligger andre steder på låven.Foto: Magnus Wammen

Skruene og vingemuttern er av bjørk. Laget av samme gjengesnitt som beskrevet i benken til Ole Jørgen Schreiner, på denne bloggen. Benken fungerer veldig bra, stramming av skruene er effektive, særlig etter at de har fått et strøk med kokt linolje.

Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen — Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling (like under rettborda) som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen

Av vidreutvikling som er på trappene å få smidd en benkestopp som kan slåes i enden av rettbordet når jeg innimellom trenger et langt anlegg for å høvle lange lengder på flasken.

Høvling på føibænken. Foto: Magnus Wammen

Detalj av fot og skruve på føibænken. Foto: Magnus Wammen

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

Gjengesnittet sett litt ovenfra. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Gjengesnittet sett nedenfra, skjærene skimtes. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Gjengetappen sett fra siden, de to første hullene er synlige. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Det siste hullet i gjengetappen, en ser hvordan ryggen er slipt ned foran hullet. Foto: Ole Jørgen Schreiner

På samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Skottoksen, meiene er skrudd på. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Skottbenken slik den står på verkstedet. Foto: Ole Jørgen Schreiner

De to nye skottplogene poserer. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Fjørplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Nybygd skøttbenk på Hadeland kvalifiserer til opptak som medlem

Kurs i bygging av skottbenk slik som kurset i Mosjøen i haust fører gjerne til at nokre av deltakarane kvalifiserer til opptak som medlem i Norsk Skottbenk Union. Også kurs i høvling av golvbord viser seg no å ha tilsvarande effekt. Lars Velsand frå Gran på Hadeland var ein ivrig deltakar på kurs i høvling av golvbord på handverksdagane på Røros i 2014. Her hadde han med seg nokre fine golvplogar som vi har skrive om på bloggen. Desse er etter hans oldefar og truleg frå 1860-1880. Høvlane er så slitt at det er vanskeleg å få dei til å fungere saman. Etter kurset på Røros var planen å ta til med å høvle golvbord. Han har sendt meg tekst og bilete som viser at dette ser ut til å ha gått veldig bra så langt. Han har bygd seg skottbenk, eller skøttbenk som ein gjerne seier på Hadeland. Denne er kanskje den lengste operative benken i dag med sine vel 6 meter? For å få benken stiv nok har han laga benken med tre bukkar slik som ein kan sjå på fleire av dei gamle benkane vi har sett rundt om i landet. Her er bilete og tekst frå Lars.

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Benken har tre føter for å bli stiv nok for 6 meters lengde. Foto: Lars Velsand

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

«Utgangspunktet var kurs på Røros i høvling av golvbord. Vi har et fint hus fra ca. 1840, med en stor sal som ikke er innredet. Her ønsker jeg å legge golv på samme måte som det er gjort ellers i huset. Tømmeret ble skåret tidlig på våren 2014, i 6 m lengder. Stokkene ble gjennomskåret, kantene rettet på saga. Det ble brukt ei mobil båndsag.

Neste etappe var benken. Jeg har ikke funnet noen gammel skøttbenk her i området, men det finnes et bilde, tatt på Hadeland Folkemuseum, som viser en skøttbenk. Den har museet dessverre ikke klart å oppspore. Bildet er gjengitt i Hadeland Bygdebok, bind 4, og i Vår gamle bondekultur.

Min benk bygger på inspirasjon fra det jeg så på Røros, og bilder som er gjengitt i bloggen. Den er som bildene viser utstyrt med skruer. Gjenger fikk jeg skåret ved hjelp av utstyr hos en lokal snekker. Benken er 6 m lang, derfor har jeg laget tre bukker for å få den mest mulig rett og stødig. Det har ikke vært nødvendig å montere skråband for å stive den av. Arbeidshøyden er 85 cm.

Jeg har en del gamle høvler etter min oldefar, de må være fra rundt 1860-80. Det er et par golvploger, som du har avbildet og kommentert tidligere. De er ganske slitt, så jeg laget en kopi av den ene, nothøvlen. Jeg tenker å bruke løs fjør, for å utnytte bordbredden maksimalt.

Golvplog snikra av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Jeg har nå høvlet ca. 30 kvm av de vel 4o som jeg trenger, så jeg begynner å finne teknikken. Benken fungerer fint, høvlen likeså. Det største problemet er kvist i kanten, på enkelte bord finnes dessverre det. Jeg legger ved noen bilder som viser hvordan det hele ser ut. Det blir spennende å se hvordan de brede golvbordene vil te seg, noen er opp til 35 cm brede i rota. Jeg bor på Skirstad i Gran på Hadeland. Jeg har drevet som bonde i mer enn 40 år, så da er det ikke til å unngå at en også må fuske litt i snekkerfaget. Noen fagutdannelse som snekker har jeg ellers ikke.

Ellers er det flere hus her på garden med handhøvlede bord og planker, og min respekt for tidligere tiders handverkere øker i takt med den flishaugen jeg sjøl produserer.»

Skøttbenk med tre bukkar — Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Med dette ynskjer vi Lars Velsand velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Sjølvsnikra skøttbenk, golvplog og 30 kvadratmeter golvbord er ein utmerka søknad om medlemsskap. Det er ikkje mange fagutdanna snikkarar som kan skilte med slike bragder. Vi håpar dette kan inspirere fleire i denne regionen til å snikre seg skottbenk (eller skøttbenk) og ta opp tradisjonen med å høvle seg golvbord. Det er ein god måte for å vise respekt for handverkarane før oss, som Lars skriv.