Category Archives: Dokumentasjon av gamle skottbenkar

Rettbenk på Søre Risteigen, Veggli i Numedal, Buskerud

Bilde1
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

I Veggli i Numedal ligger gården Søre Risteigen, en riktig gammal gård står det i Rollag bygdebok. Man antar at Risteigen har blitt delt i to allerede før svartedauden, så Søre Risteigen har en over 650 år lang historie. Gården har en stor tømmerlåve, og der inne står benken jeg har vært og sett på. Da jeg ringte nåværende eier, Berit Mogan Lindheim som har vokst opp på gården, og spurte om å få komme på besøk, kalte jeg benken for skottbenk. Hun må ha skjønt hva jeg mente, for hun kommenterte det ikke noe da. Men etter at vi hadde hilst på tunet, og jeg ble vist plassen den sto, gjorde Berit meg oppmerksom på at der på gården kalte de den for en rettbenk. Hun visste ikke noe spesielt om den, men den hadde stått der så lenge hun kunne huske.

Bilde2
Rettbenken på Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken på Søre Risteigen skiller seg litt ut fra de fleste andre benkene jeg kjenner fra før: Fire bukker holder langborda, det er to ulike typer: Endebukker med ett bein, og midtbukker med to. Benken er med to faste langbord med avstand på litt over 2″. Det vil si at det kan høvles 2 toms tykke bord, det passer bra med solide golvbord. Høyden er på 29″ eller 75,8cm. Bordet som skulle rettes ble festet av fem skruer. Benken er forholdsvis lang, med 215 norske tommer eller 562,5cm. I og med at endebukkene har ett midtstilt bein som ligger mellom langborda, vil man ikke kunne høvle bord som er lengre enn 207 norske tommer, drøyt 8 ½ alen eller 541cm. Men dette skulle være tilstrekkelig for å få laga både kledningsbord og golvbord på en gård. Gamlestua på gården er fra om lag 1640, mens tømmerlåven og toetasjes ny hovedbygning ble tømra opp omkring 1840. Da er det mulig at rettbenken er laga i forbindelse med at hovedhuset skulle ha golv eller når det skulle kles noen år seinere.

Bilde3
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Jeg har tenkt at det var viktig å legge vrangsida av bordet mot skruene for at det ikke skulle bli merker på rettsida. Det rimer også om de har pløyd bord med høvler med land, da kommer landet på riktige sida, den sida man står.

Bilde4
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken er bygd i furu med skruer av bjørk.

Føttene på rettbenken har spiker som har vært slått ned i et golv for å stabilisere den, det kan tyde på at folket på gården har stått på låven, kanskje der benken står i dag.

Skottbenken på Krogstad i Bardu

Skottbenken fra Krogstad
Skottbenken fra Krogstad i Bardu er tatt ut for fotografering. Foto: Pål Prestbakk

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU har arbeidd med ei heimeoppgåve der dei skulle finne, registrere og måle opp gamle originale skottbenkar i sine nærområde. Student Pål Sneve Prestbakk har tatt for seg ein skottbenk i Bardu kommune i Troms. Denne benken har så vidt vore tema tidlegare her på bloggen, men ikkje vore grundig dokumentert og målt opp. Her kjem tekst og bilete frå Pål.

Skottbenken på Krogstad
Skottbenken på Krogstad tatt ut for fotografering.

Registrering av Skottbenk, av Pål Sneve Prestbakk, nov 2017.

I min søken etter skottbenk i heimtraktene mine var det lite å finne. Jeg har snakket med flere i bygda mi, på Prestbakken, noen har hørt om skottbenk, andre husker å ha sett en, men det lot seg ikke gjøre å finne innenfor de nærmeste kilometeren. Det er fremdeles et par gårder og 5-6 fjøser jeg kan tenke meg å grave gjennom for å se etter skottbenk, får ta opp den tråden på nyåret. Etter tomhendt leiting annonserte på Facebook i forskjellige lokalgrupper og historielag, og jaggu fikk jeg svar! Flere kjente til en skottbenk i Bardu, litt nord for Setermoen, på Krogstad. Jeg tok kontakt med eieren, og avtalte å komme innom. I mellomtiden undersøkte jeg litt om gården Krogstad, der har det vært drift siden 1858, og det er mange flotte bygg på eiendommen. Stort fjøs fra omtrent 50-tallet, smie, garasje, våningshus fra 1873 og flere mindre bygninger. Ved siden av fjøset har eieren et miniatyr-museum, med utstilling av alskens forskjellige redskaper og verktøy. Her var det blant annet et par not- og fjærploger for pløying av golvbord i skottbenken, så de har trolig vært i bruk på denne skottbenken. Sætra som tilhører gården håper jeg å kunne se nærmere på ved en senere anledning, den er lafta i bjørk og har stått siden 1886 i lia over Krogstad.

Skottbenken på Krogstad dukket også opp i nettsøkene mine, da Roald Renmælmo allerede har snust den opp for noen år siden og skrevet om den på Norsk Skottbenkunions blogg, det kan du lese om her.  Jeg tok turen til Krogstad og fant benken som hang under tanga på sperrebukkene i fjøsen.

Skottbenken på plass
Skottbenken på plass på låven på Krogstad

Vi fikk «demontert» skottbenken fra fjøsen, og den ut fikk se dagslys for første gang på flere tiår. Ute var det nok dagslys for å se nærmere på detaljene. Lengden på benken er 4,7 meter -altså en ganske lang benk. Høyden er 70cm, og bredden på fotstokken er 75-80 cm. Detaljmål kommer fram på oppmålinga lenger ned.

Skottbenken tatt ut for fotografering
Skottbenken tatt ut for fotografering.

Plasseringen av føttene er ca 90 cm innpå langbordene, altså forhold 1:5 av lengden, ei fin fordeling for også å kunne jobbe med kortere emner i benken. Alt er gjort i furu, bortsett fra kiltappene som er i bjørk. Det er også spjelkinger på de fleste beina, både for å holde sammen etter oppsprekking, men også for å ta opp for det slitte og rivne treverket. Denne benken har nok vært i drift over lang tid da det er store bruksmerker og slitasjer.

Emnene til langbordene er ikkje av rett og fin ved, snarere tvert imot. Noe stor kvist og en av endene har fremdeles verktøyspor fra øks, snekkern har nok vært opptatt av å beholde mest mulig av lengden. Det faste bordet er ca 8 x 23/4’’ og det lause bordet er omtrendt 2’’ lavere og en halvtomme tynnere. Det faste langbordet er skjøtt med halv blading og skåring ved den bakerste foten. Dette var flott utført, og begge langbordene er enda rette og fine i dag.Kilene for stramming er 40 og 50cm lange, står i en sliss på ca 2 cm og er godt slitt. De har nok vært i bruk lenge, men det er tenkelig at de har vært byttet ut gjennom årene.

En annen raring finner vi oppå langbordene, et kort bord er spikra i hver ende, en spiker i hvert langbord, denne sørger nok for at ikke langbordene skal forskyve seg i lengderetningen. Den kan for så vidt også brukes som mothold om en vil høvle emner på flasken oppå benken, da benken kan åpnes nesten 5 tommer. Detta må testes i praksis. Bordbiten vil i de fleste tilfeller bare være i veien, så jeg har ikke noen god formening om denne løsninga.

Lite bord spikra oppå langborda
Lite bord spikra oppå langborda

Her er målene på beina merket opp. Legg merke til at det også er forskjellig tykkelse på de to beina. Under den løse er det en liten kil for å finjustere høyden på langbordet.

Oppmåling
Oppmålingstegning av skottbenken på Krogstad

Den faste foten er tappet helt igjennom fotstokken og kilt fast. Den løse står i et romslig tapphol. Langbordene står med marg ut og ser ut til å være festet med 4 treskruer på hver fot. Jeg syntes å skimte spor etter gjengesnittet på den 1’’ bjørkepluggen, den e gjennomgående. Bordene ligger i alle fall godt inntil fremdeles, og det er ikke noen spiker i den opprinnelige utførelsen, kun i spjelkingen.

Om langbordene er festa med treskruer, slik jeg har sett på labankdører, så undres jeg over hvordan dette gjøres i praksis for å unngå slakk. Det må prøves! Og jeg må ta en ekstra titt på benken for å sjekke dette nærmere. Jeg skal lage en kopi av denne benken, jeg har grovsaged tørre furuemner til benken og går i gang med disse på samlingen i desember. I fjor saga vi tre toms plank på Aursfjordsaga og stabla til tørk, men jeg er redd de er i korteste laget om jeg skal rekke 4,7 meter. Kanskje det blir samme skjøt av langbord som i originalen!

Skottbenken på Egge

img_9498.jpg
Skottbenk på masstuloftet på Egge museum

Student i Tradisjonelt bygghandverk; Kai Johansen på Stiklestad har i starten hatt litt problem med å finne skottbenkar for registrering i Nord-Trøndelag. Det viste seg snart at dei har berre gått litt under radaren til studentane og Egge museum har minst tre skottbenkar i samlinga. Her følgjer tekst og bilete frå Kai:

Da vi skal fokusere på høvler, høvelbenker og skottbenker tredje året av studiet, sendte jeg ut en forespørsel til museene som er konsolidert med Stiklestad om skottbenker. Det gikk ikke lange tiden før Bodil Østerås på Egge museum kunne fortelle at de hadde en skottbenk stående oppe i utstillingen i masstua. Jeg ble svært interessert, og spurte litt nærmere om hun var sikker? Bodil hadde full oversikt over, både hvordan skottbenken så ut, og hvordan den skulle brukes. Dette er ikke vanlig kost i museumsverden, men det store opplysningsarbeidet som Norsk Skottbenk Union har drevet de siste årene har kanskje virka også på museene? Jeg tok først en tur i magasinet og kikket etter høvler som kunne ha vært i bruk sammen med skottbenker. Der fant jeg noen not- og fjærhøvler, men ingen skottokser.

Da jeg kom på Masstuloftet var det ikke mindre enn 3 skottbenker, en ferdig oppsatt klar til bruk, en med bare bukkene og en til å skyte tønnestaver. Bodil kunne fortelle at det var 4 treff i primus hos dem på skottbenk, men ingen foto kom opp på datamaskinen. Så her er helt klart mer å hente for dokumentasjon og oppmåling, man må bare lete litt.

Jeg vil foreløpig konsentrere meg om skottbenken som var ferdig oppsatt. Den er laget av tre ulike treslag, bjørk, furu, og gran. Bjørk i skruen (2 tomms), tappen som holder bena sammen og kilen, og en sliteplate som skruen presser mot når skruen strammes til. Det er furu i føttene og gran i langbordene. Lengden på benken er 381 cm eller 146,5 tommer, bredden på langborden e er 7 tommer, tykkelsen er 1 3/4tommer. Disse to plankene er i gran. Høyden på føttene er 75,5 cm eller 29″ tommer.

Her er det som museet har skrevet om skottbenken:

«Magasin nr: STM 04036

Skottbenk

Redskap for å feste panelet i, ved høvling. Den har to kraftige treskruer for å presse sammen/ feste gulv (bord) plankene under høvling. Denne skottbenken stod tidligere i Beitstad, Moen. Tidligere eier er Mikal Opdal. Han hadde benken da han begynte som husmann under Opdal i Beitstad. Husmannskontrakten ble skrevet under i 1877.»

En del av sporene etter oppmerking er bevart flere steder på skottbenken, og all oppmerking er gjort med blyant. Det er boret et hull i ene langbordet ca 1″ tomme i diameter, ca 60 cm fra ene foten, men ikke gjennom planken ca 1″ tomme inn i planken. Det var også noen spiker oppå plankene usikker på hvilken funksjon de har hatt.

Jeg har nå vært en tur tilbake på Egge og kikket nærmere på skottbenken da det var noen mål og detaljer som var litt uklar. Første erfaring jeg vil kommentere er at hvis man jobber på millimeter papir og tegner i målestokk så er det mye enklere å ta alle mål i millimeter, nå prøvde jeg å kombinere oppmålingen med norske tommer og så overføre det til millimeter for så å gjøre det om til rett målestokk, det var tungvint. Hvis man tegner uten mm papir kan man godt jobbe i norske tommer. Her er oppdatert tegning av skottbenke n med litt fler detaljer rundt det faste bordet .

Det var særlig detaljer rundt innfestningen av det faste bordet som var interessant. Den var lagd på en helt annen måte enn den andre skottbenken hvor al l innfestning var gjort med mye spiker og en tapping i bordet. Her var det lagt en lask på baksiden og tappet både i bordet, foten og i lasken, hver lask hadde i tillegg til fire spiker en tre plugg og merket med X og / . jeg tolket disse symbolene som merking i byggeprosessen.

Jeg hadde en avtale med Bodil Østerås om å låne benken til studiesamlingen i desember og lurte litt på hvordan jeg skulle få den ned den smale loftstrappa, eller hvordan hadde snekkeren fått opp all materialene han skulle høvle, det hele virket litt tungvint. Det var ikke her skottbenken hadde stått når den hadde vært i bruk, men den virket jo litt tungvint å flytte på samtidig.

Det var først når jeg var ferdig med å dokumentere at skottbenken åpenbarte en vel gjennomtenkt finesse. Det løse bordet løftet jeg av og fikk ned, men s å var det det faste og to føtter, når Per Steinar tok i benken løftet bordet seg litt og vi skjønte at det ikke var så fast som vi trodde. Den lille trepluggen kunne dras ut og bordet var helt løst fra føttene, noe som gjorde flyttingen svært enkel, «satan de tænkt nu på aillt».

Så konklusjonen må vel være at det er viktig å komme tilbake til åstedet og ta en ekstra kikk og tenke litt gjennom hvordan har dette objektet vært i bruk hvordan har de som brukte det transportert det.

En drøm om egen skottbenk blir realisert – opptak av nytt medlem

Bilde1
Skottbenk, langbenk og høvlar laga av Håvard Stuberg.

Student og snikkar Håvard Stuberg på Stiklestad har ikkje berre målt opp og dokumentert ein original skottbenk på Klæbu bygdemuseum. Han har også laga seg ein skottbenk basert på den originale, laga seg langbenk for høvling av flask og laga høvlane som høyrer med til skottbenken. Dette kvalifiserer til opptak i Norsk Skottbenk Union og vi kan bare gratulere og ynskje Håvard velkommen som medlem. Under følgjer tekst og bilete frå Håvard.

Etter at jeg begynte på Tradisjonelt bygghåndverkstudiet ved HIST/NTNU vart jeg tidlig kjent med skottbenken og dens fortreffelige bruksområde i å rette bord og panel.  Det ble tidlig klart at en skottbenk måtte jeg skaffe meg. Jeg begynte å undersøke om det kunne finnes skottbenker lokalt her i Verdal, uten å klare å finne noen i første omgang.

Under en studiesamling ved NTNU i Klæbu, der vi skulle bygge en låve for Klæbu historielag sitt bygdemuseum, kom jeg over to forskjellige typer skottbenk bukker. Disse var en del av samlinga på Klæbu bygdemuseum. Jeg dokumenterte den ene med tegning og foto med tanke på å kopiere denne ved en senere anledning.

Nå i 3. studieår har vi snekkerier som tradisjonsfaglig fordypning i 12 uker. I forbindelse med dette skal jeg høvle nye gulvbord til Almåsstuggu som bygd i 1823, og som i dag står på museet ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter der jeg jobber som museumshåndverker. I den forbindelse vart det da aktuelt å finne frem igjen dokumentasjonen fra Klæbu, for så å lage en skottbenk for å få rettet gulvbord til dette.

 

Skottbenken kan man si vart påbegynt for lenge siden da jeg i november 2015 kløyvde en førstestokk av furu med øks og kiler etter tradisjon lært av Roald Renmælmo og Siv Holmin. De to havlkløyvningene vart rydd ned til en dimensjon på 13”-5” og har frem til nå vært brukt til vandring på sagstillingen jeg har brukt til handsaging av div tømmer. De er nå med øks og med selvlagd okshøvel og fletthøvel dimensjonert ned til 9”-2” og kappet på 4,1 meter. Dette er en dimensjon som jeg har beregnet jeg vil ha til rettbordene i skottbenken da gulvet har en lengde på 3,8 meter. Rettbordene viser seg å være veldig stive og stødige, dette kommer nok av at de er kløyvd og ikke saget ut av stokken. Jeg har også laget en langbenk som har samme lengde som skottbenken.

Funn av benk i vårt eget magasin!

Under produksjonen av bukkene kom vår magasinansvarlig innom snekkerverkstedet, hun kunne fortelle at hun hadde noe som lignet på disse stående i magasinet som ligger i naborommet av verkstedet vårt. Det viste seg å være en type skottbenkbukker som er veldig lik de fra Klæbu, bare noe mindre i dimensjon.

Bilde13
Skottbenkbukken som er i magasinet til Stiklestad Museum. den er i prinsipp og utførelse lik bukken fra Klæbu, men noe mindre i dimensjon. De er som man ser på bildet forsterket på høyre side, antagelig fordi det har blitt strammet for hardt slik at man har fått sprekkdannelse i beinet.

Strykebenkar i øvre Suldal

Ryfylkemuseet er godkjent opplæringsbedrift. Og for tida er det Ådne Jordebrekk Fermann som er lærling hjå oss, på andre året. Han har fått i oppdrag å dokumentere ein strykebenk som vart meldt inn til museet. Det var eigaren som vart medviten om kva han hadde ståande etter å ha lese «Strykebenkjen», ein artikkel i 2015-årboka til Ryfylkemuseet, «Talande Ting». I denne samanhengen oppdaga Ådne at der stod ein heime på Tufteskog og. Den vidare teksten og foto er av Ådne, om ikkje anna er nemt.

Det er til nå funne 3 ulike skottbenkar i øvre Suldal, innanfor eit område kring 5 kilometer. Gardane Tufteskog, Roaldkvam og Nordmork har kvar sin.

Desse er ganske like i utsjånad. Dei er lagde av grovt materiale, der berre langborda er høvla. Det ein også ser er at det faste langbordet ikkje er felt inn i staven, men spikra inntil. Materialet som er brukt er furu, noko som var lett tilgjengeleg.

Tufteskog (Gnr 66, bnr 1)

Benken på Tufteskog er forholdsvis kort i samanlikning til både den i Nordmork og Roalkvam med ei lengde på berre 294,5 cm. Den har mest sannsynlig blitt brukt til å skyte 4 alen lange bord. Høgden på benken er 82 cm, noko som gir ei god arbeidshøgde, samtidig som du får nok tyngde over høvelen.

Langbordet er 2,5×21 cm. Sjølve foten er 630 lang, med ei høgd på 8cm og tjukna på 10 cm. Stavane har ei høgd på 81 cm, der stavane som langbordet er festa i er 5×9 cm, medan dei to andre er 9x9cm. Legg merke til at den eine staven er bladskøyta med foten, medan den andre er tappa nedi foten. Mellom stavane oppe er det eit mellomrom på 18cm. Tverroken er 2,5×10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker. Det er to på kvar side.

Legg merke til hòlet i kvar fot, kva kan det være brukt til?

Det lause langbordet og kilar var ikkje funne, men det vart funnen ein skottokse med hol etter meier som kan ha vore brukt på denne benken.

Ut i frå folketeljing i 1900 er det truleg Knut T. Tufteskog (f. 1859) som har brukt denne, utifrå at han var tømmermann av yrke.

Roaldkvam (Gnr 65, bnr 1)

Dei same likheitstrekka finn du i denne benken; bygd av grove materialar, det faste langbordet er spikra inntil staven og berre langborda er høvla.

Langbordet er på 390 cm, og har ei arbeidshøgde på 79 cm. Langbordet er i dimensjon 3×21 cm. Bredda mellom det faste, og det lause langbordet er 12 cm på det breiaste.

Staven har ei høgda på 79 cm og er 8×10 cm. Alle fire føtene er bladskøyta med foten. Foten er ca. 60 cm langt og er 5×10 cm. Tverroken er festa med svalehale på begge sider av staven.

Treverket som har vorte brukt i denne strykebenken er furu. Dette var det treverket det var mest av på garden, og det som dermed var mest brukt.

Verken kilar eller skotthøvel vart funnen på staden.

Nordmork (Gnr 69, bnr 1)

RFF2014-056-007
Frå Nordmark i øvre Suldal. Om lag 3 m lang og ei høgd på 78 cm. Foto: Ryfylkemuseet

Denne strykebenken er om lag 3m lang og har ein arbeidshøgde på 78 cm. Benken er av øksa materiale, noko som er ulikt i forhold til dei to andre i området. Den har også to knektar utanpå den eine staven som er noko usikkert kva det har tent til. Sjå og tidlegare bloggpost om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal.

Samanlikning

I og med at desse benkene er innanfor eit område på 5 km, så er det ikkje mykje forskjellar og finne, og dei forskjellane som er, er ganske små. Dei har nok hatt same oppfatning om korleis ein strykebenk skal sjå ut.

Alle desse tre benkane er så å seie heilt like i oppbygning. Det er lite å skilje desse på. Noko som er likt er blant anna:

  • Det faste langbordet er ikkje felt inni staven, men spikra inntil
  • Material dimensjonen er nokså lik.
  • Tverrokane er felt inni med svalehale, og spikra fast.
  • Grovt materiale

Men det finnast ulikheiter også:

  • Benken i Roaldkvam er ca 90 cm lenger enn desse andre
  • Benken i Nordmark har knektar utpå staven på eine sida
  • Benken i Nordmark er av øksa materiale, medan desse andre er skorne på sirkelsag.

Av Ådne Jordebrekk Fermann

Skottbenken på Nesset Gnr. 2, bnr. 1 i Tolga kommune

 

IMG_7326
Skottbenken  på Nesset. Foto: Roald Renmælmo

Som lærar for studentane på bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU er det veldig givande å få tips om interessante skottbenkar rundt om i landet. I august i år hadde vi samling i høvelmaking på Røros og då var nokre av oss og besøkte student Jostein Utstumo i Tolga. Då kunne han vise oss ein veldig fin skottbenk som var teke vare på på garden. Eg fekk teke nokre bilete av benken då, men rakk ikkje å gjere ei grundig oppmåling. Heldigvis har Jostein målt opp denne benken til si skottbenkoppgåve. Den vidare teksten og oppmålingsteikning er frå hans oppgåve.

I tidligere blogginnlegg på https://tradisjonshandverk.com/2017/01/20/hva-skjer-pa-roros/ har jeg blant andre bygninger, omtalt bygningen som huser skottbenken som nå skal omtales. Benken befinner seg på en gård helt sør i Tolga kommune i Nord-østerdalen i Hedmark fylke. Fjøsbygningen som benken står inne i er bygd i 1802 og gården har bosetting fra ca. 1750.

Skottbenken er av typen med skru for stramming, den er 4,4m lang og 72cm høy. Den består av to bukker som det det er festet to langbord til der det ene er fast og det andre er løst slik at man kan feste et emne som skal høvles rett i mellom dem. Noen benker har bord til avstivning, det er det ikke på denne og jeg kan ikke se spor etter det heller. Det løse langbordet har påmontert noen ekstra klosser med karnissprofil mulig at disse også kan gi en avstivende effekt?

bilde av tegning av Skottbenk Nesset
Oppmåling av skottbenken på Nesset i Tolga

Om alderen blir jeg usikker, det er brukt en form for gjenget jernstang med mutter på for å holde den sammen. Den mutteren med firkanthode gir meg en følelse at vi ikke er tidlig på 1800-tallet men heller nærmer oss utmot/utpå 1900. Skruen og armen skruen går igjennom er av bjørk, skruen er relativt grov ca. 6 cm i utvendig diameter.

Bilde2.png
Har lagt benken på siden, man ser både bolt og spiker som er brukt. Foto J.Utstumo

Benken ser ut til å være godt brukt og etter hvert noe misbrukt, en kuriositet er at det står en benkehake i fastbordet ca. 60 cm fra enden, noe som kan tyde på at benken har blitt brukt til å høvle flate på, og ikke bare til å rette kant.

Det finnes fortsatt noe høvler og verktøy på bruket selv om det ikke er voldsomt imponerende er det noe ved seg allikevel. Det er noe okshøvler og den ene der har ski så den er nok antagelig brukt på skottbenken, de er mye diverse i den kassa og det er lite trolig at det er personen som lagde skottbenken som sist brukte høvlene. Høvelen som står oppå skottoksen har både klasse og stil.

høvler.png

Bruk av benken

Gårdsbruket har noen stykker av pent snekkerhandverk både på fjøsbygningen og i en gammel himling som i dag befinner seg på kaldt loft i våningshuset. Det er naturlig å tro at benken kan ha vært i bruk til noe bygging på gården her. Men om den er har vært med fra første stund er jeg noe usikker på?

Figur 7 er fra våningshuset som mulig er bygd ca 1750 og figur 8 er ifra fjøsbygningen som er bygd 1802. Utpå begynnelsen av 1900-tallet ble gården delt og fjøsbygning fulgte da med i oppdelingen og et nytt våningshus ble da bygd til det nye bruket. Forrige vinter gjorde jeg en liten oppdagelse da jeg gjorde et lite arbeid på en gammel dør i den bygningen som jeg synes var spennende; nemlig gerikt med notspor for panel. Om denne og resten av panel i huset er høvlet på skottbenken er ikke usannsynlig. Figur 9 er en gerikt fra det nye våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt rundt 1910.

Strykebenken i Hoftun, Suldal

Denne benken dukka tilfeldig opp under synfaring av eit vedlikehaldsprosjekt på eit stabbur i Hoftun, Suldal. Den stod stua vekk bak ein del ting på lemmen. Og det var eit heilt lite løft som måtte til, for å få den fram og ut i lyset for dokumentering.

2017-11-13 10.54.56
Strykbenken i Hoftun

Benken måler 4500mm i lengda og er 875mm frå gulv til øvre kant langbord. Benken føyer seg rett inn i rekka av andre benker frå Suldal i utforming og funksjon. I dette tilfellet er all materialen skoren på sirkelsag og det er berre innsida og øvre kanten av langborda som er høvla.

2017-11-13 10.56.09
Her ser me merkinga for plassering og uttaking til svalehalen.

Studerer me litt på oppmerkinga er det tydeleg nokre punkter som er avgjerande. Til dømes er dette øvre kanten på borda med svalehale som held beina saman. Denne høgda må vera lik på begge sider for at ikkje høgda på det lause langbordet skal endra seg ved forskjellige tjukner på arbedstykket. Dette er avgjerande for om den ferdighøvla kanten er vinkel i forhold til innsida på det faste langbordet. Vinkelen på svalehalen ser ut til å vera utført på frihand, då djupna på hakket ikkje er lik på nokon av dei.

Ser me tilbake på blogginlegget om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal og studerer biletet av Nordmarkbenken, har den knektar spikra fast til beina på baksida. Restar av ein slik knekt er der og på eine foten på benken frå Hoftun. På den andre foten er der spor som fortel om at der har vore ein. På same måten som på Nordmarkbenken, ser det ut som om denne ikkje har gått heilt opp slik at den fluktar med øvre kant på beina. Det er fortsatt uklart for meg kva denne har vore nytta til. Det verkar for meg som om den vert for smal til å lagre materialar på (jf. Nordmarkbenken).

Krossbanda ser ut som om dei kan vera tilført ved eit seinare høve. Dette samsvarar med fleire andre benker eg har studert. Men dei er komt til før knektane forsvant, då borda er tilpassa spora etter knektane. Det er berre innfestinga av det faste langbordet som utgjer avstivinga i lengda om ein ikke har skrå- eller krossband. Dette er erfaringsvis nok, då benkane me brukar på museet ikkje har ekstra avstiving i lengda. Dette er Kolbeinstveitbenken som er i stålhallen pga lengda og ein nylaga, kortare variant av same som passar betre på verkstaden.

2017-11-13 10.55.44
Hoftunbenken på baksida

Når det gjeld oppmåling av benkane frå Suldal, har eg begynt å tenkje på kor nøye det er med å detaljteikne dei. Eg tolkar at benkane er noko som er laga til på plassen av til dømes ein omreisande snikkar. Han har nok ikkje hatt med seg strykebenken på trøsykkelen. Alle benkane eg har sett på til nå, er av forholdsvis grove og tildels vinne materialar.  Det varierar og om rettsida på langborda vender inn eller ut. Det som er avgjerande for å få til ein strykebenk som fungerer etter intensjonen er:

  • at lengda på langborda må stå i høve til arbeidstykka ein skal høvle.
  • arbeidshøgda på benken må vera lageleg
  • lik høgd i øvre kant, framme og bak, på samhaldet mellom beina
  • at øvre kanten på samhaldet er vinkelrett med innsida på det faste langbordet.
  •  at øvre kanten på langborda er i vinkel til innsida på det faste bordet
  • at langborda er beine etter lengda

Med dette i bakhovudet, og med tanke på samanlikningsgrunnlaget, har eg berre laga ei enkel skisse med nokre hovudmål om ein vil lage ein tilsvarande benk. S-C458-17111412160

Alle foto er tekne av underteikna.

The «Skottbenk» from Amana, Iowa in measures

The original local Skottbenk at our stand at Handworks 2017

A group of dedicated members of Norsk Skottbenk Union made a trip to USA to see the Skottbenk that Jameel Abraham at Benchcrafted found in Amana, Iowa. Our trip where at the same time as Jameel and his family arranged Handworks 2017, a hand tool and toolmaking event. Handworks is a gathering of like-minded hand tool makers for the beuty of hand woodworking and the tools that go along with it. Traditional Workbenches are a important aspect of this. An important task on our trip was to take measures and documentations of the original Skottbenk found in Amana. Ivar Jørstad have posted in Norwegian about this. You will find all the measures in his post, but for English readers it could be a problem to read his Norwegian. I post the same drawings with English text here in this posting.

A measured photo of the Amana Skottbenk. All meshures are in Inches.

The height are among the higher benches compared to what I know from Norway. The long boards are very short compared to most known benches of this type. It might have been used in Amana Furniture Shop. For jointing parts for furniture or indoor paneling the length would be sufficent. That could indicate the use of this kind of bench in furniture making?

Meashured drawing of the Amana Skottbenk. Drawing by Ivar Jørstad. All measures are in Inches.

All parts of the trestles are made of oak. The two long boards are made of softwood and looks like white pine or something similar. I do hope that this could inspire woodworkers in USA to make their own Skottbenk based on this old original bench in Amana.

Oppmåling av Amana-skottbenken Measures of the Amana-skottbenk

DSC01959
I mai 2017 var en gruppe norske tømrere, snekkere og en smed på USA-tur blant annet for å besøke arrangementet HANDWORKS 2017. HANDWORKS er en håndverks- og håndverkermesse der produsenter av håndverktøy, forhandlere av gammelt verktøy, produsenter av håndlagde tregjenstander, håndverkere og entusiaster møtes.
Arrangementet gikk av stabelen for tredje gang i år, og for om lag ett år siden hadde Roald Renmælmo fått melding om at det sto en gammel skottbenk som utstillingsbukk for tekstiler på Amana Woolen Mill. Arrangøren var blitt oppmerksom på hva det kunne være etter å ha lest om skottbenker på bloggen http://www.skottbenk.com. Tanken bak besøket på messa var å ta benken nærmere i ettersyn, vi skulle lage en ny benk og vise hvordan skottbenker brukes, og vi ville selvfølgelig se på alt det spennende de andre drev med og solgte.

DSC03153
Vi var spent på hvilke mål benken hadde, først og fremst med tanke på om det kunne være brukt norske tommer. Amana var en tysk bosetting fra 1850-tallet, men kanskje kunne noe knyttes til norsk eller dansk tradisjon. Men norske tommer stemte dårlig, så med tanke på at det kanskje er noen i USA som vil lage en kopi er måla oppgitt i engelske tommer/inch.

DSC01961-001
Skottbenken er i sin helhet bygget av eik, med unntak av langborda og lektene som er festa oversida av langborda. Langborda er av bartre som kan minne om furu. Hva årsaken til at det er lagt på lekter fant vi ikke noe godt svar på, kanskje de som brukte den ønska en høyere benk.

 

This slideshow requires JavaScript.

Gjennom beina i bukkene går det lange bolter med firkant-hode og skive for å holde dem stabile. Ellers er et av beina reparert med skrue og bolt der skruen går gjennom. Langborda er festa med blanke treskruer med spor.

The first ever official skottbenk expedition to USA

Norsk Skottbenk Union will have a stand at Handworks in Amana.

This week 6 members of Norsk Skottbenk Union are going to Iowa and Minesota in USA to meet up with American handtool enthusiasts. We are also going to do some research for old workbenches similar to our Scandinavian Skottbenk. We are familiar with an interesting workbench in Amana in Iowa. We are going to make a visit to see this bench for ourselves and also have our own stand at Handworks 2017 to show how the Skottbenk works. At Handworks we will meet workbench enthusiasts from around the world. The maker of the official apron for Norsk Skottbenk Union, Jason Thigpen at Texas Heritage will also be there.

About Norsk Skottbenk Union

Norsk Skottbenk Union are a group of craftsmen with a special interest in traditional workbenches and tools. We are focused on the use of the workbenches and tools and strive to get other craftsmen interested in theese matters. We belive the Norwegian woodworking tradition are important to keep alive. By making traditional workbenches, making new tool in a local tradition and use them in restauration work and other kind of woodworking we belive we can make a difference. Our tools and workbenches are based on extensive research of old tools, workbenches and historical records. We have also done some work with older master craftsmen to get to some of the intangible knowledge in their craft. Some of the results of this work are posted on this blog. We write in Norwegian for our Norwegian readers because we believe it is important that we use the language that is connected to the traditions in our craft. For you English language readers we have a category for English blog posts.

Our trip

We will start our trip 10. May and go to North House Folk School where we will stay to the 13. May. From there we will start our journey to Amana where we plan to come the 17. or 18. May. We might make some stops along our route from North House to Amana so we are glad for suggestions from you. Theese members from Norsk Skottbenk Union will go to USA and are possible to meet at Handworks 2017:

Jon Dahlmo. Blacksmith that have specialized in making woodworking tools for carpenters and joiners. For members he is a great source for plane irons, chisels and all kinds of special tools for woodworking. He run his own company Verktøysmia in Drevja. Photo: Roald Renmælmo
Thor-Aage K. Heiberg. Joiner and Organbuilder. Trained in joinery both plugged and unplugged. Early member of Norsk Skottbenk Union. Enjoys the smell, sound and keen hand of traditional pre-industrial joinery and building conservation. Interested in toolmaking, and traditional woodworking handtools. Studied Technical building conservation and restoration work at NTNU and finished my bachelor degree in 2016, subject: The Sash window plane and Miter iron. Rediscovering a traditional 19th century sash window manufacturing process in Melhus and Meldal. Work as a woodworker and head of building conservations at Sverresborg Open-Air museum in Trondheim.
Ivar Jørstad. Master Carpenter with a special interest in traditional carpenters tools. He is studying at a bachelor programme in traditional building crafts at NTNU university in Trondheim. He work as a restoring carpenter at Buskerud bygningsvernsenter.
Siv K. Holmin. Have been working as a restauration carpenter, restoring traditional buildings for about 20 years. Focused on traditional working methods with traditional handtools. Have also done some intervjus/foto/filming documentation of working methods with elder people to understand and learn the handcraft. Teach woodworking and restoring. Traditional logging, pitsawing, splitting wood and hewing materials, making floorboard and dealboard with handplane in «skottbenk» and thatching traditional grassroofs with birchbark.
Peter Brennvik. Have worked many years with ship preservation, boatbuilding. Interested in woodworking tools, planemaking, høvelbenk and skottbenk. Are now working on a bachelor degree in traditional building craft at NTNU.  INSTAGRAM: https://www.instagram.com/37o9/
Slettokse
Roald Renmælmo
One of the founders of Norsk Skottbenk Union and active user of skottbenk and traditional handplanes. Have worked many years as a woodworker and restauration carpenter in Norway. My special interests and competencies are joinery, logbuilding, traditional logging, toolmaking and traditional woodworking handtools. Are working on a PhD in historic joinery at NTNU and Göteborg University. Teach as Assistant Professor in traditional building craft at NTNU in Trondheim. http://www.ntnu.edu/employees/roald.renmalmo