Category Archives: Bruk av skottbenk

Korfor Norsk Skottbenk Union?

Skottbenk er ein type arbeidsbenk som stort sett har gått under radaren i faglitteraturen i snikkarfaget og tømrarfaget. Då eg byrja å leite etter tradisjonsberarar, gamle skottbenkar, litteratur og folk som kunne noko om skottbenk så var det ikkje mykje å ta tak i. Eg kom over ein skottbenk i Lavangen og ei oppmåling av ein skottbenk på Røros. Med det utgangspunktet snikra eg min fyrste skottbenk for noko meir enn 15 år sidan. Eg laga høvlar til å bruke med skottbenken og høvla dei fyrste golvborda. Eg merka snart at dette arbeidet var veldig godt egna som tema på kurs for handverkarar som driv restaureringsarbeid. Det er veldig mange gamle hus som har materialar som i si tid har vore høvla og kanta på skottbenk. Kunnskapen om bruken av benken er eit viktig premiss for å forstå dei gamle materialane. Eg heldt ein del kurs i bruk av skottbenk rundt om i landet. Eg synast det tok litt tid før det ble bygd fleire skottbenkar som ble teke i bruk av andre handverkarar. Tidleg ute var Trond Oalann og Stiftelsen Bryggen i Bergen. Det var likevel ikkje før vi byrja å halde kurs i snikring av skottbenk at det løsna. Då vart det snart fleire skottbenkar som vart tekne i bruk rundt om i handverksmiljøa. Det var på det fyste av desse kursa at ideen om å skipe Norsk Skottbenk Union vart lansert, kurset på Røros i år 2010.

Kai Johansen med sin nybygde skottbenk
Kai Johansen høvlar det fyrste bordet i sin nybygde skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

Etterkvart kom vi i gang med å bruke denne bloggen for å organisere og formidle stoff om skottbenken og bruken av skottbenk. På sida «Om Norsk Skottbenk Union» har vi skrive om kva vi arbeider med og korleis ein kan bli medlem. For å bli medlem må ein ha snikra sin eige skottbenk og få dette publisert på bloggen. Gjennom bloggen har vi fått registrert skottbenkar i dei fleste områda i landet. Vi byrjar også å få ein ganske stor mengde med fagstoff om skottbenken og bruken av den. Det manglar framleis ein del område i landet og vi er alltid interessert i tips om gamle skottbenkar. Her kan du tipse oss:

https://skottbenk.com/tips-oss-om-skottbenkar/

På bloggen prøver vi aktivt å bruke kategoriar for å organisere stoffet vårt. I høgre marg står ein boks med overskrift: «Oversikt over geografi og tema». Der kan du gå inn på ulike tema og på geografi på land, fylke og kommunenivå. Her kan du sjå om det er registrert skottbenkar i ditt lokalområde. Ein del av bloggpostane våre som er registrert på kommunar er frå svar på spørjelistene om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling. Då er det berre snakk om skriftlege kjelder om skottbenkar i dei aktuelle kommunane, det er ikkje sikkert ein finn bevarte skottbenkar i dei same områda.

img_8065
Pløyving av golvbord.

Det å lage sin eige skottbenk, lage sine høvlar og høvle golvbord er ei flott oppleving og gir mykje erfaring som er nyttig og viktig for å bli ein god tradisjonssnikkar. Vi arbeider for at fleire skal få slike opplevingar og erfaringar. Dette er målbart gjennom dei nybygde skottbenkane og det nylaga verktøyet som stadig vert presentert her på bloggen.  Bli med på dette viktige arbeidet for å attreise denne viktige handverkskunnskapen. Leit fram gamle skottbenkar, bygg deg skottbenk, lag deg høvlar og bruk dei aktivt. Del gjerne dette med andre gjennom bloggen.

Opptak av nytt medlem, Trond Oalann er omsider offisielt medlem

Trond Oalann med skottbenken i bakgrunnen. Frå kurs i høvling og høvelmaking på Voss i 2008. Foto: Roald Rennælmo

Trond Oalann var tidleg ute med å lage sin eige skottbenk. Alt i år 2008 då vi hadde kurs i høvelmaking og høvling  på Voss kunne han stille med sjølvlaga skottbenk. Dette var før stiftinga av Norsk Skottbenk Union og difor vart det ikkje då skrive noko på bloggen om at Trond er kvalifisert og teke opp som medlem. Korkje Trond sjølv, eller eg, har hugsa å poste på bloggen om skottbenken til Trond slik at han kan verte offisiell medlem i Norsk Skottbenk Union. Kravet for å bli teke opp som medlem i Unionen er at ein har snikra sin eige skottbenk og kan vise at han fungerer. Dette må ein også sørgje for å få posta på bloggen vår slik at det blir «offisielt». Ein kan anten poste sjølv på bloggen, eller få ein av oss som skriv på bloggen til å poste bilete og litt tekst. Her kan du lese meir om korleis ein går fram for å bli medlem i Unionen: Om Norsk Skottbenk Union.

I samband med produksjonen av NRK programserien Oppfinneren har Trond Oalann vore involvert som ekspert på tradisjonelle stavkonstruksjonar. Der har han vore med å byggje drømmetårnet til Erik Alfred Tesaker i ein byggjeteknikk som gjerne vert kalla for stegeverk og som er ein variant av grindbygga ein finn på Vestlandet. I år var også Trond med og hjalp til med delar av konstruksjonen til det nye kjøkkenet som Erik Alfred byggjer til huset sitt. Då tok Trond med seg skottbenken sin til utlån slik at Erik Alfred kunne høvle seg skikkelig golv til sitt nye kjøkken.

I Gyland som ligg i Flekkefjord kommune har ikkje Erik Alfred kome over lokale originale skottbenkar. I heile Vest-Agder fylke er det dårleg stelt med slike høvelbenkar. Det er berre i Marnadal at vi kjenner til at skottbenk har vore brukt gjennom svarmaterialet i spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling. Vi har ikkje kome over gamle skottbenkar i fylket. Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo er alle fylka som ikkje kan vise til gamle originale skottbenkar. Om du kjenner til skottbenkar frå nokon av desse områda så er vi svært takksame for tips. Vi har ei eige side på bloggen der du kan sende oss tips om funn av lokale skottbenkar:

https://skottbenk.com/tips-oss-om-skottbenkar/

Vi ynskjer Trond Oalann velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union og ser fram til at han støttar oss vidare i dette viktige arbeidet med å fremje skottbenken. Vi oppmodar også andre som har snikra seg skottbenk om å sende oss bilete og informasjon slik at vi kan få lagt det ut på bloggen. Vi veit det er ein del mørketal, slike som har laga seg skottbenk og høvlar men ikkje har fått sendt inn dokumentasjon til oss. Eg kan nemne at det så langt ikkje er nokon av handverkarane frå Røros/Os som er registrert som medlemmar enda det truleg er kring 10 nybygde skottbenkar i bruk i området.

Kursdeltakar på høvelkurs på Voss i 2008 høvlar på skottbenken til Trond Oalann. Foto: Roald Renmælmo

Opptak av nytt medlem, Kai Johansen med nybygd kopi av skottbenken på Egge museum

img_8229.jpg

Kai Johansen har nyleg presentert dokumentasjon av skottbenken på Egge museum. Ein veldig interessant Skottbenk med mange fine detaljar. I dag har han gjort ferdig arbeidet med å snikre kopi av denne benken. Han har også laga ferdig okshøvel og skottokse og viser at benken og høvlane fungerer. Vi kan med dette ynskje velkommen som medlem i vår union.

 

About the Norsk Skottbenk Union trip to USA

Our stand at Handworks 2017 in Amana, Iowa.

We are back in Norway after almost two weeks touring Minnesota, Wisconsin and Iowa in USA. For most of us it was our first trip to USA and it was a very nice experience for all of us. We have met a lot of skilled craftsmen and made many new friends on our journey. The first four days we spent in Grand Marais, a small city on the northern shore of Lake Superior in Minnesota. There we met Trond Oalann that had a class making a Norwegian kind of timberframing, «stavline» at North House Folk School. On our stay here we had some demonstration of planemaking, splitting and hewing logs and forging plane irons and chisels. Peter Henrikson at North House let us have some pices of white pine so we could start to make a new Skottbenk for our demonstration at Handworks 2017. We did also assist Trond and did some work with his students.

After our stay in Grand Marais we drove down to Folklore Village near Dodgeville in Wisconsin. I had read about Aslak Olsen Lie (1798-1886), a woodworker from Reinli in Valdres in Norway who moved to Wisconsin with his family in 1848. Here he built his new home in 1848-49 and this house is now under restauration by Nels Diller who works for Folklore Village. We got to meet the director Terri Van Orman and the carpenter Nels Diller and could see a lot of original materials and logs from when Aslak built his home more that 160 years ago. Some of the preserved floor boards seems to have been made on a skottbenk, but we could not find a bench in that area. You can read about Aslak Olsen Lie in the very interesting book: Snikkaren Aslak Olsen Lie : bygdekunstnar i Valdres og Wisconsin. It might be available only for Norwegian readers?

We left Folklore Village and drove to Vesterheim in Decorah, Iowa. We arrived in the evening 16th May and could participate in 17th May celebration in Decorah the next day. It was still time to make a visit to the museum collection at Vesterheim. Darlene Fossum-Martin from Vesterheim guided us through the very interesting collection of tools and workbenches in the Painter-Bernatz Mill and the building in the Open Air Division. We even got to se some of the furniture collection where they had a cabinet attributed to Aslak Olsen Lie.

After our stay in Decorah we drove to Amana where Handworks 2017 where arranged. This was the main reason for us to go to USA in the first place. It was caused by a tip from Jameel Abraham at Benchcrafted who had found an old original Skottbenk in Amana. At Handworks we found a lot of hand tool enthusiasts from all over USA, Canada, UK, Australia and Norway. It was great to meet all the nice people we only had seen on various blogs and instagram. We went straight down to Amana Woolen Mill and found the old local Skottbenk. Then we finished the new Skottbenk we had started to make in Grand Marais.

It was a lot of things to see and do at Handworks and you might get an impression on Instagram #handworks2017. I recomend the YouTube video of the presentation Roy Underhill had on saturday at Handworks.

Nybygde skottbenkar i Mariestad i Sverige

Min kollega Tomas Karlsson underviser i snikring på bygghantverksprogrammet på Göteborgs universitet. Vi to har i fellesskap utvikla og drive bloggen Høvelbenk der vi har leita fram eldre høvelbenkar i Norden og arbeidd for å spreie den glade bodskapen til våre nordiske snikkarvener og andre interesserte. Tomas har forsvart si licentiatavhandling på Göteborgs universitet om snikring av fyllingsdører; Ramverksdörr – en studie i bänksnickeri. Der har han eit spesielt fokus på tradisjonelle arbeidsmåtar og korleis ein brukar arbeidsbenken i arbeidet. Tomas er såleis av dei fremste i Norden når det gjeld fagkunnskap om arbeidsbenkar i snikkarhandverket. Det er difor ekstra gledeleg at Tomas har teke initiativ til at studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad har bygd nye skottbenkar som skal nyttast i undervisninga i tida framover.

Studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad snikrar skottbenk under leiing av Tomas Karlsson og Patrik Jarefjäll. Foto: Tomas Karlsson

Eg har ikkje opplysningar om kva dei har teke utgangspunkt i for utforminga av benkane. Det finnast noko dokumentasjon på skottbenkar i Sverige, men ikkje på langt nær så mykje som det vi har i Noreg. Ut frå biletet over kan det sjå ut som om det er henta inspirasjon frå skottbenkbukkane dei har hatt frå før i Mariestad og også henta inspirasjon frå ulike norske benkar?

Nye oppdagingar i Norsk folkeminnesamling

Høvling av golvbord på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo
Høvling av golvbord på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

Eg har tidlegare skrive ein del om dei funna eg gjort om skottbenken i spørjelistene om snikkarhandverket i Ord og Sed i Norsk folkeminnesamling. Eg rekna med at eg hadde gått gjennom alt av relevante svar i dette materialet i samband med min store gjennomgang og analyse. I førre veke var eg tilbake på Blindern saman med studentar i tradisjonelt bygghandverk, Terje Planke og smedstipendiat Øystein Myhre. Føremålet vårt var å gå gjennom andre spørjelister om smedhandverket, timbremannsyrket og husbygging. Også desse spørjelistene vart sendt ut på 1930-talet og inneheld mykje spennande materiale. Særleg for oss handverkarar er det veldig spennande å sjølv få lese gjennom kva våre forgjengarar har skrive og forklart om sitt handverk i for kring 80 år sidan. I gjennomgangen av dette materialet dukka det faktisk opp eit svar på spørjelista om snikkarhandverket mellom svara om timbremannsyrket. Det var svar frå Olav Furuset frå Jømna ved Elverum. Det har kome inn i 1946 og Olav skriv at han har samla inn stoffet i Bjølsetgrenda ved Jømna stasjon. Det tyder på at han skrive ned etter handverkarar som ikkje er namngjevne i svaret hans, men som han har vurdert som kunnskapsrike innan dette fagområdet.

Olav Furuset skriv dette som svar på spørsmålet om høvelbenken:

«Når dei arbeidte bord brukte dei plogbenk. Det var to stabber med eit skår i. I dette sette ein 2 plankar. Den eine feste dei i skårsida i stabben. Den andre var laus. Millom desse to plankane la dei bordet dei skulle arbeide. Så slo dei kilen mellom det lause bordet og sida på skåret i stabben. Fyrst teljet dei tå med øks det grøvste. Fyrst risse dei sjølvsagt op så dei hadde noko å halde seg ette. Etter teljinga skjøt dei tå resten med skjøtoksen. Skulde dei så laga pløyde bord brukte dei not og fjørplog. Etterpå strøk dei av kvasskantane med semshøvel. Nå dei så hadde laga staffen var dei ferdige med bordet.»

Det han nemner som plogbenk verkar å ha sett ut og verka noko tilsvarande som benken som eg har skrive om frå Lima i Sverige. Etter beskrivelsen var nok stabbane av noko liknande utforming. Beskrivelsen frå Jømna er nok den som geografisk ligg nærast Lima av alle spørjelistesvara i Norsk Folkeminnesamling. Det er ca 16 mil å kjøre mellom Lima og Jømna, men det har vore ein del kontakt og handel mellom folk i desse områda tidlegare. Det er derfor ikkje spesielt merkeleg at det er slektskap mellom skottbenkane (plogbenkane) i dette området. Artig er det også at Olav har med mange ord i forklaringa si om korleis benken vart brukt. Han får også med at dei brukte semshøvel til å stryke av kvasskantane. Dette er noko som eg har sett spor etter på gamle golvbord i Målselv og andre stader så det var artig å sjå at det også er beskrive i tekst.

Kanting av golvbord, eller som Olav Furuset skriv, "telje tå det grøvste med øks". Her er bordet snorslått med sotsnor for å få nokolunde rett kant. Foto: Roald Renmælmo
Kanting av golvbord, eller som Olav Furuset skriv, «telje tå det grøvste med øks». Her er bordet snorslått med sotsnor for å få nokolunde rett kant. Foto: Roald Renmælmo

 

 

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Nytt medlem rykker rett opp som VIP medlem i Norsk Skottbenk Union

Verktøysmeden Jon Dahlmo har lang fartstid med smiing av høvelstål til bruk på skottbenk. No har han også laga seg sin eige skottbenk, okshøvel, skottokse og golvplogar. Sjølvsagt har han smidd stål til høvlane sine sjølv. Foto: Roald Renmælmo
Verktøysmeden Jon Dahlmo har lang fartstid med smiing av høvelstål til bruk på skottbenk. No har han også laga seg sin eige skottbenk, okshøvel, skottokse og golvplogar. Sjølvsagt har han smidd stål til høvlane sine sjølv. Skottbenken er kopi av den eine skottbenken i samlinga til Helgeland museum. Foto: Roald Renmælmo

Jon Dahlmo driv Verktøysmia i Drevja i Vefsn kommune på Helgeland. Han har spesialisert seg på å smi og levere handverktøy til forskjellig slags trearbeid og har fartstid på meir enn 25 år i denne verksemda. Han har vore med på å fremje bruken av skottbenk sidan han smidde dei fyrste høvelståla til golvplogar til meg for 14 år sidan. Eg har skrive om arbeidet med å finne fram til verktøy og arbeidsmåtar for høvling av golvbord i artikkelen Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken. Han har også biddrege til fleire seminar i smiing av høvelstål og høvelmaking for smedar tidlegare. Han har såleis laga seg ein del høvlar av ulike slag tidlegare. I samband med kurs i bygging av skottbenk i Mosjøen i oktober var Jon ein sentral person i å leite fram gamle skottbenkar og høvler. Han var også med på kurset og fekk byrja på sin eige skottbenk. Denne er no ferdig og kunne brukast på seminar i verktøymaking i Trondheim i førre veke. Frå tidlegare har smedane Odd Inge Holmberget og Torgeir Henriksen på Nidarosdomens restaureringsarbeider laga sin eige skottbenk. Jon er derfor ikkje den fyrste smeden som har laga eigen skottbenk. Derimot har Jon gjort ein stor og viktig innsats for å utvikle og produsere høvelstål til golvplogar slik at fleire kan få laga seg slike høvlar. Det gjer at han blir vårt fyrste VIP medlem. 🙂

I bakgrunnen er min fyrste golvplog med stål frå Jon Dahlmo. Denne er kring 14 år gamal og har vore mykje brukt. I framkant ligg det nye stålet som Jon har smidd i haust. Det består av tre smale stål som vert lagt saman og klemt fast med settskruvar på sida av høvelstokken. Foto: Roald Renmælmo
I bakgrunnen er min fyrste golvplog med stål frå Jon Dahlmo. Denne er kring 14 år gamal og har vore mykje brukt. I framkant ligg det nye stålet som Jon har smidd i haust. Det består av tre smale stål som vert lagt saman og klemt fast med settskruvar på sida av høvelstokken. Desse ståla fungerer på tilsvarande måte som ståla som Mattias Helje har smidd til golvplogane som eg har skrive mykje om her på bloggen. Foto: Roald Renmælmo

Jon har også gjort ein stor innsats for å leite fram gamle høvlar av ulike slag frå Drevjaområdet. Eg reknar med at det vil kome fram mykje spennande frå dette området i tida som kjem. Dei nye ståla Jon har smidd til golvplogar gjer det lettare å lage sine eigne golvplogar. På kurset i Trondheim 2-5. desember fekk både Peter Brennvik, Einar Strand og Ole Jørgen Schreiner laga seg sine eigne sett med golvplogar med utgangspunkt i ståla frå Jon Dahlmo.

Kravet for å bli tatt opp som medlem i Norsk Skottbenk Union er å ha snikra sin eigen skottbenk og at dette vert publisert her på bloggen. Vi har også fått utvikla eit eige arbeidsforkle for bruk med skottbenken. For å få bruke dette krev vi at ein også må ha snikra sin eigen okshøvel  og sin eiga skottokse. Jon Dahlmo har innfridd alle desse krava og har i tillegg smidd sine eigne stål til høvlane og utvikla og laga seg golvplogar. Dette bør vel kvalifisere til eit enda meir eksklusivt arbeidsforkle med logoen til Norsk Skottbenk Union? Kom gjerne med innspel på dette.

Skotbenken og misjonen på Madagaskar

Skottbenken har vore til god nytte for handverkarar i samband med husbygging i Noreg. Det er ikkje vanskeleg å tenkje seg at skotbenken også kunne vere nyttig i samband med byggjearbeid også i andre delar av verda. Nordmenn har reist rundt i verda på mange ulike oppdrag. Eit slikt oppdrag kunne vere å misjonere i område med overvekt av «hedningar». Professor Sivert Nesdal har skrive «En misjonærs erindringer» i 1965. Der skriv han både om sin bakgrunn frå Noreg og om misjonsverksemda han hadde vore involvert i. Sivert vaks opp i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Han var fødd i 1876 og reiste til St. Olaf College i Minnesota i 1902 der han studerte i 7 år. Etter dette reiste han som misjonsprest til Madagaskar. I 1913 arbeider han på ein misjonssatasjon i Tsivory sør på Madagaskar. Han leier då arbeidet med å byggje ferdig kyrkja som den førre misjonæren byrja på. Byggjearbeidet vert gjort i eit område som er lite utbygd og dei må greie seg sjølv med det aller meste. Tømmeret må hoggast, noko så langt som 2-3 dagsreiser unna, og så hoggast til eller sagast til bord. Her får Sivert god bruk for handverkstradisjonane han har med seg frå Noreg. Kunnskapen om skottbenken og bruken av denne var mellom desse tradisjonane.

Kirken i Tsivory på Madagaskar under bygging 20. januar 1914.
Kirken i Tsivory på Madagaskar under bygging 20. januar 1914.

Eg let eit utdrag frå boka til Sivert få fortelje om korleis arbeidet med kyrkjebygginga gjekk:

«Og dog burde jeg vel helst være taknæmlig, ti i det hele taget er arbeidet uten uheld skredet bra fremover. Skjønt materialerne lot vente på sig, blev kirken ferdig før regntiden kom. En så simpel indretning som en skotbenk påskynte arbeidet og sparte betydelige summer i arbeidslønninger. Selv mine uøvde månedsfolk kunde med litt veiledning rette og pløye både tak- og gulvplanker ved hjelp av denne automatiske indretning. Merkelig nok hadde ikke engang snedkerne set en sådan tingest før. Alle sådanne hjælpemidler og snarveie var så meget mere påkrævet, som den av konferansen ansatte snedker ikke kom før efter jul. Det var derfor en ikke ringe lettelse at taket trods alt blev ferdig før regnet kom.  Hedningerne som smægtet under den brændende sol, hadde en egen forklaring på, hvorfor der ikke kom en svalende skur: «Vi er nesten døde, men utlændingen bygger hus, og derfor laver han tryllemidler, så at det ikke regner.» Og ganske riktig i følge deres teori, da taket var ferdig regnet det i dagevis, skjønt en skur nu og da er det almindelige på den tid av året.»  (Sivert Nesdal, «En misjonærs erindringer», 1965)

Sivert skriv at han synast det er merkeleg at snikkarane på Madagaskar ikkje var kjend med skottbenken frå før. Det seier litt om kor sjølvsagt han meiner skottbenken er i denne typen av arbeid. Også Sivert held fram at sjølv folk med lite erfaring kunne gjære eit bra arbeid ved hjelp av skottbenken. Frå før har vi sett den svenske J. M. Bong skrive noko av det same i «Byggnadssnickaren på landet». Ein kan sikkert drøfte om misjonen på Madagaskar berre har har vore til det gode? Likevel er det artig at Sivert også «misjonerte» for skottbenken på den andre sida av kloden.

Ny skottbenk på Sør-Helgeland

Som den fyste frå Nordland kan vi ynskje Eirik Nicolaisen velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har snikra seg både skottbenk og langbenk og sendt inn dokumentasjon på dette for publisering. Han er student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST i Trondheim og bur i Sømna kommune på Helgeland i Nordland. Enn så lenge har det ikkje vore registrert gamle skottbenkar på Helgeland, men vi har fått tips om at det er lokalisert to skottbenkar som vi kjem til å sjå nærare på etterkvart. Her kjem tekst og bilete frå Eirik Nicolaisen:

Etter inspirasjon frå den eminente bloggen til Norsk skottbenkunion har eg laga meg ein skottbenk og ein langbenk.

Skottbenken og langbenken som Eirik har laga. Foto: Eirik Nicolaisen
Skottbenken og langbenken som Eirik har laga. Foto: Eirik Nicolaisen

Eg har snakka med fire mogelege informantar på Sør-Helgeland, men, med unnatak av ein, kjenner ingen til skottbenk, korkje som uttrykk eller ting. Den eine, Kåre Lande frå Tosbotn, hugsar far hans snakka om ein skottbenk som vart nytta på ein tynnefabrikk til å høvle kantane på tynnestavane. Denne skottbenken var innretta slik at tynnestavane kunne bøyast når ein høvla. Dette var nok ein nokså spesialisert variant. Eg har eit par namn til på lista, men har ikkje kontakta dei enno.

Skottbenken eg har laga meg er eit ”gjennomsnitt” av skottbenkane i bloggen og basert på kilar for å klamre fast bordet. Eg har nytta materialar eg hadde liggjande, så det er ikkje nokon voldsom tankeverksemd bak dimensjonane, anna enn at det skal vere sterkt nok. Føtene er 4” x 4”, oppstandarane er 3” x 6” og langborda er 2” x 8” (48 x 196). Oppstandarane er tappa ned i føtene og skruva i hop med M16 gjengestang. Det faste langbordet er grada inn i oppstandaren. Denne skottbenken kan maksimalt ta to tom tjukke bord, men det greier seg til min bruk. Hovudmåla på skottbenken er 76 cm høgd (langbordhøgd), 396 cm lang og føtene til bukkane er 95 cm lange. Eg har tenkt å lage meg fleire langbord i ulike lengder etter trong. Det er heller ikkje sikkert at dette vert den siste skottbenken min !?

Eg har enno ikkje fått prøvd skottebenken, men skal høvle om lag 30 m2 golvbord av ukanta gran til eit eige prosjekt, når eg får tid. Eg må og lage meg skotthøvlar før den tid. Eg tenkte eg kunne nytte høvlar som eg monterar meier på.

Den ferdige skottbenken er klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen
Den ferdige skottbenken er klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen

Langbenken har eg og laga med tilgjengeleg material etter inspirasjon frå langbenken i Sirbma i Tana. Benkbordet er eit ukanta 2” furubord med breidd 24-26 cm, midtbordet er ein gamal oppgangssaga 2” x 8”. Bukkane er av 2” x 6” og 2,5” x 4” furu der oppstandarane er tappa ned i føtene. Bukkane er slissa inn i midtbordet og benkbordet og benkbordet er skruva fast. Høgda er 50 cm og lengda er 489 cm, bukkane skrevar 50 cm.

Langbenken er ferdig og klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen
Langbenken er ferdig og klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen

Plata på langbenken er skruvd fast med forsenka skruvar. Foto: Eirik Nicolaisen
Plata på langbenken er skruvd fast med forsenka skruvar. Foto: Eirik Nicolaisen

Vi takkar Eirik for tilsendt materiale og reknar med at vi vil høyre meir frå han etterkvart som han går vidare og får brukt dei nye benkane sine.