All posts by Roald Renmælmo

About Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

The «Skottbenk» from Amana, Iowa in measures

The original local Skottbenk at our stand at Handworks 2017

A group of dedicated members of Norsk Skottbenk Union made a trip to USA to see the Skottbenk that Jameel Abraham at Benchcrafted found in Amana, Iowa. Our trip where at the same time as Jameel and his family arranged Handworks 2017, a hand tool and toolmaking event. Handworks is a gathering of like-minded hand tool makers for the beuty of hand woodworking and the tools that go along with it. Traditional Workbenches are a important aspect of this. An important task on our trip was to take measures and documentations of the original Skottbenk found in Amana. Ivar Jørstad have posted in Norwegian about this. You will find all the measures in his post, but for English readers it could be a problem to read his Norwegian. I post the same drawings with English text here in this posting.

A measured photo of the Amana Skottbenk. All meshures are in Inches.

The height are among the higher benches compared to what I know from Norway. The long boards are very short compared to most known benches of this type. It might have been used in Amana Furniture Shop. For jointing parts for furniture or indoor paneling the length would be sufficent. That could indicate the use of this kind of bench in furniture making?

Meashured drawing of the Amana Skottbenk. Drawing by Ivar Jørstad. All measures are in Inches.

All parts of the trestles are made of oak. The two long boards are made of softwood and looks like white pine or something similar. I do hope that this could inspire woodworkers in USA to make their own Skottbenk based on this old original bench in Amana.

About the Norsk Skottbenk Union trip to USA

Our stand at Handworks 2017 in Amana, Iowa.

We are back in Norway after almost two weeks touring Minnesota, Wisconsin and Iowa in USA. For most of us it was our first trip to USA and it was a very nice experience for all of us. We have met a lot of skilled craftsmen and made many new friends on our journey. The first four days we spent in Grand Marais, a small city on the northern shore of Lake Superior in Minnesota. There we met Trond Oalann that had a class making a Norwegian kind of timberframing, «stavline» at North House Folk School. On our stay here we had some demonstration of planemaking, splitting and hewing logs and forging plane irons and chisels. Peter Henrikson at North House let us have some pices of white pine so we could start to make a new Skottbenk for our demonstration at Handworks 2017. We did also assist Trond and did some work with his students.

After our stay in Grand Marais we drove down to Folklore Village near Dodgeville in Wisconsin. I had read about Aslak Olsen Lie (1798-1886), a woodworker from Reinli in Valdres in Norway who moved to Wisconsin with his family in 1848. Here he built his new home in 1848-49 and this house is now under restauration by Nels Diller who works for Folklore Village. We got to meet the director Terri Van Orman and the carpenter Nels Diller and could see a lot of original materials and logs from when Aslak built his home more that 160 years ago. Some of the preserved floor boards seems to have been made on a skottbenk, but we could not find a bench in that area. You can read about Aslak Olsen Lie in the very interesting book: Snikkaren Aslak Olsen Lie : bygdekunstnar i Valdres og Wisconsin. It might be available only for Norwegian readers?

We left Folklore Village and drove to Vesterheim in Decorah, Iowa. We arrived in the evening 16th May and could participate in 17th May celebration in Decorah the next day. It was still time to make a visit to the museum collection at Vesterheim. Darlene Fossum-Martin from Vesterheim guided us through the very interesting collection of tools and workbenches in the Painter-Bernatz Mill and the building in the Open Air Division. We even got to se some of the furniture collection where they had a cabinet attributed to Aslak Olsen Lie.

After our stay in Decorah we drove to Amana where Handworks 2017 where arranged. This was the main reason for us to go to USA in the first place. It was caused by a tip from Jameel Abraham at Benchcrafted who had found an old original Skottbenk in Amana. At Handworks we found a lot of hand tool enthusiasts from all over USA, Canada, UK, Australia and Norway. It was great to meet all the nice people we only had seen on various blogs and instagram. We went straight down to Amana Woolen Mill and found the old local Skottbenk. Then we finished the new Skottbenk we had started to make in Grand Marais.

It was a lot of things to see and do at Handworks and you might get an impression on Instagram #handworks2017. I recomend the YouTube video of the presentation Roy Underhill had on saturday at Handworks.

The first ever official skottbenk expedition to USA

Norsk Skottbenk Union will have a stand at Handworks in Amana.

This week 6 members of Norsk Skottbenk Union are going to Iowa and Minesota in USA to meet up with American handtool enthusiasts. We are also going to do some research for old workbenches similar to our Scandinavian Skottbenk. We are familiar with an interesting workbench in Amana in Iowa. We are going to make a visit to see this bench for ourselves and also have our own stand at Handworks 2017 to show how the Skottbenk works. At Handworks we will meet workbench enthusiasts from around the world. The maker of the official apron for Norsk Skottbenk Union, Jason Thigpen at Texas Heritage will also be there.

About Norsk Skottbenk Union

Norsk Skottbenk Union are a group of craftsmen with a special interest in traditional workbenches and tools. We are focused on the use of the workbenches and tools and strive to get other craftsmen interested in theese matters. We belive the Norwegian woodworking tradition are important to keep alive. By making traditional workbenches, making new tool in a local tradition and use them in restauration work and other kind of woodworking we belive we can make a difference. Our tools and workbenches are based on extensive research of old tools, workbenches and historical records. We have also done some work with older master craftsmen to get to some of the intangible knowledge in their craft. Some of the results of this work are posted on this blog. We write in Norwegian for our Norwegian readers because we believe it is important that we use the language that is connected to the traditions in our craft. For you English language readers we have a category for English blog posts.

Our trip

We will start our trip 10. May and go to North House Folk School where we will stay to the 13. May. From there we will start our journey to Amana where we plan to come the 17. or 18. May. We might make some stops along our route from North House to Amana so we are glad for suggestions from you. Theese members from Norsk Skottbenk Union will go to USA and are possible to meet at Handworks 2017:

Jon Dahlmo. Blacksmith that have specialized in making woodworking tools for carpenters and joiners. For members he is a great source for plane irons, chisels and all kinds of special tools for woodworking. He run his own company Verktøysmia in Drevja. Photo: Roald Renmælmo
Thor-Aage K. Heiberg. Joiner and Organbuilder. Trained in joinery both plugged and unplugged. Early member of Norsk Skottbenk Union. Enjoys the smell, sound and keen hand of traditional pre-industrial joinery and building conservation. Interested in toolmaking, and traditional woodworking handtools. Studied Technical building conservation and restoration work at NTNU and finished my bachelor degree in 2016, subject: The Sash window plane and Miter iron. Rediscovering a traditional 19th century sash window manufacturing process in Melhus and Meldal. Work as a woodworker and head of building conservations at Sverresborg Open-Air museum in Trondheim.
Ivar Jørstad. Master Carpenter with a special interest in traditional carpenters tools. He is studying at a bachelor programme in traditional building crafts at NTNU university in Trondheim. He work as a restoring carpenter at Buskerud bygningsvernsenter.
Siv K. Holmin. Have been working as a restauration carpenter, restoring traditional buildings for about 20 years. Focused on traditional working methods with traditional handtools. Have also done some intervjus/foto/filming documentation of working methods with elder people to understand and learn the handcraft. Teach woodworking and restoring. Traditional logging, pitsawing, splitting wood and hewing materials, making floorboard and dealboard with handplane in «skottbenk» and thatching traditional grassroofs with birchbark.
Peter Brennvik. Have worked many years with ship preservation, boatbuilding. Interested in woodworking tools, planemaking, høvelbenk and skottbenk. Are now working on a bachelor degree in traditional building craft at NTNU.  INSTAGRAM:
Roald Renmælmo
One of the founders of Norsk Skottbenk Union and active user of skottbenk and traditional handplanes. Have worked many years as a woodworker and restauration carpenter in Norway. My special interests and competencies are joinery, logbuilding, traditional logging, toolmaking and traditional woodworking handtools. Are working on a PhD in historic joinery at NTNU and Göteborg University. Teach as Assistant Professor in traditional building craft at NTNU in Trondheim.

Nybygde skottbenkar i Mariestad i Sverige

Min kollega Tomas Karlsson underviser i snikring på bygghantverksprogrammet på Göteborgs universitet. Vi to har i fellesskap utvikla og drive bloggen Høvelbenk der vi har leita fram eldre høvelbenkar i Norden og arbeidd for å spreie den glade bodskapen til våre nordiske snikkarvener og andre interesserte. Tomas har forsvart si licentiatavhandling på Göteborgs universitet om snikring av fyllingsdører; Ramverksdörr – en studie i bänksnickeri. Der har han eit spesielt fokus på tradisjonelle arbeidsmåtar og korleis ein brukar arbeidsbenken i arbeidet. Tomas er såleis av dei fremste i Norden når det gjeld fagkunnskap om arbeidsbenkar i snikkarhandverket. Det er difor ekstra gledeleg at Tomas har teke initiativ til at studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad har bygd nye skottbenkar som skal nyttast i undervisninga i tida framover.

Studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad snikrar skottbenk under leiing av Tomas Karlsson og Patrik Jarefjäll. Foto: Tomas Karlsson

Eg har ikkje opplysningar om kva dei har teke utgangspunkt i for utforminga av benkane. Det finnast noko dokumentasjon på skottbenkar i Sverige, men ikkje på langt nær så mykje som det vi har i Noreg. Ut frå biletet over kan det sjå ut som om det er henta inspirasjon frå skottbenkbukkane dei har hatt frå før i Mariestad og også henta inspirasjon frå ulike norske benkar?

Buskerud sterkare på kartet

Vi har gjennom arbeidet med kartlegging av skottbenkar i inn- og utland fått dekt mykje av landet, og med enkelte drypp også i andre land. Det er likevel nokre område som ikkje er så så godt dekt gjennom arbeidet med søk i Norsk Folkeminnesamling og med leiting etter gamle skottbenkar. Buskerud er eit fylke der vi ikkje fann noko særleg om skottbenk i svarmaterialet frå spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling. Det har heller ikkje kome fram registrerte skottbenkar som har blitt presentert på bloggen. Vi har medlemmar med nybygd skottbenk i Buskerud i Ivar Jørstad i Hurum. Vi har også hatt fleire ekspedisjonar på søk etter kva som måtte finnast av lokale skottbenkar i fylket. Det er ting som tyder på at slike er lokalisert og vil bli presentert på bloggen etterkvart. Det er noko vi ser fram til. Ikkje minst er slikt viktig for lokale handverkarar i Buskerud som då kan få tilgang på eit førebilete som er lokalt når dei skal snikre seg sin eige skottbenk. Sjølv om det ikkje var noko å finne i svarmaterialet på spørjelista om snikkarhandverket, så visar det seg at det i materialet om timbremannshandverket har sneke seg inn detaljerte skildringar av skottbenk, eller «skøttlangbenk»,  frå Sigdal i Buskerud. Det er Andreas Mørch som har skrive svaret, men han har truleg henta inn opplysningar frå lokale handverkarar i sitt område.

Skisse av skøttlangbenk frå svaret til Andreas Mørch.
Skisse av skøttlangbenk frå svaret til Andreas Mørch.
Andreas skriv:

«Ukshøvl´n har et tverrtre te handtak framma og bak, slekk at ein kan skuve å ein kan dra. Tverrtrea blir kalla hønna. Hondrag te å hondra takbord me, blir nytta ennå. Ukshøvelen kalla dei gjenne bare uksen. 

Skøttukshøvl´n va som ein vanli ukshøvl, men med to lann på. Lanna va spikra under sulen på høvel´n. Skøttukshøvl´n vart bare bruka i langbenken når døm skaut opp golvplank. Langbenken var laga tå to planker som sto på kant, i den eine planken va det tre hell fire treskruvar. Golvplanken vart smetta ned mellom plankane i benken og skruva fast. Den tia va det bare gjennomskørin plank me honkant på. Honkanten va tælt tå føre dom sette´n i benken. Døm sette gølvplanken så passe juft at lanna på høvl´n nådde nedpå plankane i benken nå golvplanken va ferdig. Då va´n rett.»

Skisse av skøttlangbenk av Andreas Mørch
Skisse av skøttlangbenk av Andreas Mørch
Den typen benk som Andreas har forklart og teikna kan minne om rettbenken frå Stigums magasin på Norsk Folkemuseum  som Terje Planke har presentert for oss tidlegare. Forklaringa og skissene til Andreas er svært detaljerte og får fram på ein god måte kva dei enkelte delane heiter og korleis benken verkar. Andreas skriv også om gølvhaka i svaret sitt. Han skriv følgjande:

«Hakar var de to slag tå, hellhaka – somme sier hellehaka (Eggedal: hallhaka) og gølvhaka. Hellhakan va te å slå fast stokken me nå´n tælte, te å dra på stokken me nå´n sku godt ne´åt etter møsjinga, og te å feste stokken mea´n medrog. Gølvhaken bruka ein når ikkje planken ville innåt. Nå´n slo gølvhaken sta lu´n, skuva´n planken innåt. Nå´n sku ha oppatt denna hakan, slo´n te´n på rompa, så spratt´n opp tor lu´n.»

Hellhaka og gølvhaka teikna av Andreas Mørch
Hellhaka og gølvhaka teikna av Andreas Mørch
Golvhakar er det ikkje så ofte ein finn rundt om i landet. Eg har frå før fått Mattias Helje til å smi kopiar av ein gamal golvhake som eg har fått tak i sjølv. Denne typen har ikkje «rompe» som ein kan slå på for å få opp haken. Det kan vere at det dukkar opp fleire typar av golvhakar etterkvart som fleire byrjar å leite etter slike. Ta gjerne kontakt om du kjem over slikt.

Nye oppdagingar i Norsk folkeminnesamling

Høvling av golvbord på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo
Høvling av golvbord på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

Eg har tidlegare skrive ein del om dei funna eg gjort om skottbenken i spørjelistene om snikkarhandverket i Ord og Sed i Norsk folkeminnesamling. Eg rekna med at eg hadde gått gjennom alt av relevante svar i dette materialet i samband med min store gjennomgang og analyse. I førre veke var eg tilbake på Blindern saman med studentar i tradisjonelt bygghandverk, Terje Planke og smedstipendiat Øystein Myhre. Føremålet vårt var å gå gjennom andre spørjelister om smedhandverket, timbremannsyrket og husbygging. Også desse spørjelistene vart sendt ut på 1930-talet og inneheld mykje spennande materiale. Særleg for oss handverkarar er det veldig spennande å sjølv få lese gjennom kva våre forgjengarar har skrive og forklart om sitt handverk i for kring 80 år sidan. I gjennomgangen av dette materialet dukka det faktisk opp eit svar på spørjelista om snikkarhandverket mellom svara om timbremannsyrket. Det var svar frå Olav Furuset frå Jømna ved Elverum. Det har kome inn i 1946 og Olav skriv at han har samla inn stoffet i Bjølsetgrenda ved Jømna stasjon. Det tyder på at han skrive ned etter handverkarar som ikkje er namngjevne i svaret hans, men som han har vurdert som kunnskapsrike innan dette fagområdet.

Olav Furuset skriv dette som svar på spørsmålet om høvelbenken:

«Når dei arbeidte bord brukte dei plogbenk. Det var to stabber med eit skår i. I dette sette ein 2 plankar. Den eine feste dei i skårsida i stabben. Den andre var laus. Millom desse to plankane la dei bordet dei skulle arbeide. Så slo dei kilen mellom det lause bordet og sida på skåret i stabben. Fyrst teljet dei tå med øks det grøvste. Fyrst risse dei sjølvsagt op så dei hadde noko å halde seg ette. Etter teljinga skjøt dei tå resten med skjøtoksen. Skulde dei så laga pløyde bord brukte dei not og fjørplog. Etterpå strøk dei av kvasskantane med semshøvel. Nå dei så hadde laga staffen var dei ferdige med bordet.»

Det han nemner som plogbenk verkar å ha sett ut og verka noko tilsvarande som benken som eg har skrive om frå Lima i Sverige. Etter beskrivelsen var nok stabbane av noko liknande utforming. Beskrivelsen frå Jømna er nok den som geografisk ligg nærast Lima av alle spørjelistesvara i Norsk Folkeminnesamling. Det er ca 16 mil å kjøre mellom Lima og Jømna, men det har vore ein del kontakt og handel mellom folk i desse områda tidlegare. Det er derfor ikkje spesielt merkeleg at det er slektskap mellom skottbenkane (plogbenkane) i dette området. Artig er det også at Olav har med mange ord i forklaringa si om korleis benken vart brukt. Han får også med at dei brukte semshøvel til å stryke av kvasskantane. Dette er noko som eg har sett spor etter på gamle golvbord i Målselv og andre stader så det var artig å sjå at det også er beskrive i tekst.

Kanting av golvbord, eller som Olav Furuset skriv, "telje tå det grøvste med øks". Her er bordet snorslått med sotsnor for å få nokolunde rett kant. Foto: Roald Renmælmo
Kanting av golvbord, eller som Olav Furuset skriv, «telje tå det grøvste med øks». Her er bordet snorslått med sotsnor for å få nokolunde rett kant. Foto: Roald Renmælmo



Breaking news, Skottbenk found in Amana, Iowa, USA

I must admit that I have been waiting for this day for some time now. The day when I can give you American readers a photo of a naitive «skottbenk» from USA. A few days ago I got a tip from one of my followers on Instagram, @iasjmobler, about a picture of an interesting workbench posted by @benchcrafted. One of our followers from USA, Jason Thigpen, where the first to comment that this bench is a skottbenk. Benchcrafted is a maker of workbenches and hardware and Jason are owner of Texas Heritage woodworks, the official maker of the shop aprons with the logo of Norsk Skottbenk Union. There are a few pictures on Instagram that are tagged as Skottbenk.

Skjermbilde 2016-05-14 09.05.36
The «Skottbenk» on the Amana Woolen Mill in Amana, Iowa. It was originaly used in the nearby Amana Furniture Shop. Now it is used in the shop of Amana Wollen Mill as a display. Photo: Benchcrafted

I am conviced that this is an old Skottbenk that where used in Amana. The bench are very similar to several Norwegian benches we have seen on this blog before. The pattern of the long boards and the vices are similar to the one that Lars Velsand have made, to the bench from Bredalslien and the bench from Bortistu Storlidalen. It is not very different from the Danish bench that Lost Art Press have blogged about. The bench could easily fit in the Norwegian tradition, but could also be related to the Danish or the German tradition. Amana is an old colony of seven villages in Iowa County. The villages were built and settled by German Pietists, who were persecuted in their homeland by the German state government and the Lutheran Church. They moved to Iowa in 1856 and lived a communal life til mid-1930s. For eighty years, the Amana Colony maintained an almost completely self-sufficient local economy, importing very little from the industrializing American economy. The Amanians were able to achieve this independence and lifestyle by adhering to the specialized crafting and farming occupations that they had brought with them from Europe. Craftsmen passed their skills and techniques on from one generation to the next. They used hand, horse, wind, and water power, and made their own furniture, clothes, and other goods.

In this setting the Skottbenk have made it possible to joint long boards with handtools in an efficent way. There could be more interesting stuff in this area? Some of our followers from USA might go there and search for old handplanes that could be connected to use on this bench? I would also like to get some more pictures and also som measurments of this American skottbenk. I would be very happy to get some more information about this bench, and even other similar benches in USA or other parts of the world.

In case you have missed it, we have posted in English before about how to use this kind of benches. In that post we also have some information about how to make your own Skottbenk. There is also a web adress to a Google SketchUp drawing of a skottbenk from Målselv made by James Groover. I have also posted (in Norwegian) about some American patents of some specialized types of Skottbenk.

Nytt medlem teke opp, den fyrste med Føibænk

Magnus Wammen er den fryste frå Vestfold som vert teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union. Frå dette fylket har vi berre kjennskap til nemninga Føibænk på arbeidsbenken som vi kjenner som skottbenk, rettbenk eller strykebenk andre stader i landet. Foto: Magnus Wammen
Magnus Wammen er den fryste frå Vestfold som vert teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union. Frå dette fylket har vi berre kjennskap til nemninga Føibænk på arbeidsbenken som vi kjenner som skottbenk, rettbenk eller strykebenk andre stader i landet. Foto: Magnus Wammen
Magnus Wammen har tidlegare tipsa oss om golvbord med laus fjør. No har vi fått tilsendt nødvendig dokumentasjon som grunnlag for opptak i Norsk Skottbenk Union og kan ynskje han velkommen som medlem. Han er den andre frå Norsk Folkemuseum som offisielt vert teken opp som medlem etter at Ole Jørgen Schreiner vart teken opp tidlegare i år. Magnus har nok hatt benken sin ei tid etter å ha snikra han men vi har ikkje fått dokumentasjonen før i dag. Magnus er den fyrste frå Vestfold som vert medlem og sjølv om han har snikra benken sin med grunnlag i ein rettbenk som Arne Berg har fotografert i Midte Gauldal så er han oppteken av å følgje den lokale tradisjonen kring bruken av nemningar. I svara på spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling har vi frå før vore inne på svaret frå Ole Bråvoll i Andebu i Vestfold som nemner «Føibænk». Føibænk er så langt det einaste namnet på skottbenk som vi kjenner frå Vestfold. Det er derfor veldig bra at Magnus tek opp at tradisjonen frå sitt heimfylke og nyttar nemninga føibænk. Under følgjer tekst og bilete frå Magnus Wammen.
Føibænk laga av Magnus Wammen. Foto: Magnus Wammen
Føibænk laga av Magnus Wammen. Foto: Magnus Wammen
«Rettbenken er en etterligning av en benk fra et fotografi tatt av en benk ifra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag. Bildet er tatt av Arne Berg og finns på Digitalt museum. Benken har der benevnelsen Rettbenk.
Ivar Jørstad som også har laget en rettbenk tipset meg om boka Vestfoldmål:ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll, (siden jeg bor nord i Vestfold) der benevner han benken som Føibænk. Hvor han beskriver » 2-3 ukanta bord fra oppgangssaga blei festa med kiler i to slike krakker – føibenk- og javnet på kanten med oks- el. bjønnhøvvel til f.eks veggebord. Låveflak blei kanta der»
Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2"(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4"x6". Foto: Magnus Wammen
Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2″(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4″x6″. Bilet viser høvling av gulv til nytt snekkerverksted på gården. Gulvet skal ha løs fjør etter inspirasjon fra gulv med løs fjør som ligger andre steder på låven.Foto: Magnus Wammen
Skruene og vingemuttern er av bjørk. Laget av samme gjengesnitt som beskrevet i benken til Ole Jørgen Schreiner, på denne bloggen. Benken fungerer veldig bra, stramming av skruene er effektive, særlig etter at de har fått et strøk med kokt linolje.
Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen
Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling (like under rettborda) som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen
Av vidreutvikling  som er på trappene å få smidd en benkestopp som kan slåes i enden av rettbordet når jeg innimellom trenger et langt anlegg for å høvle lange lengder på flasken.

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Skottbenk fra Aure og 3 stålsplogar

Vårt nye medlem Peter Brennvik er ein aktiv mann og kjem stadig over forskjellig spennande. Eg har fått lov til å poste frå hans siste oppdaging og som han har lagt ut på bloggen sin: Verktykista og tekst og bilete under er lånt frå bloggen.

For noko sia var eg og Anders Gimse på Saga til Pål Rune Vik og henta noko kledningsbord. Der kunne Pål Rune Vik syne oss ein skottbenk med tilhørande hølvar. Høvlanne og skottbenken kjem frå ein gard på Skogset ikkje langt i frå fergekaia i Arasvika.

Skottbenken er 73 cm høg og 4,80 m lang. Festemåten er med skru. Opphaveleg har den vore kortare då langborda var påskøyt i eine enden.

Høvlane var typiske 3 ståls plogar som ein ofte finn på Nordmøre. Den eine paret med høvlar kan høvle bord med ei tjukne på 1 3/4″ og det andre 1 1/2″

Her kjem nokre bilete av benk og høvlar.