Hvis en skal tolke skottbenk som en innretning for å «skyte bord» så burde denne varianten fra snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus også være relevant. Den skiller seg markant i utformingen fra de fleste vi har presentert på denne bloggen tidligere, og jeg vet ikke om jeg tør kalle den en skottbenk. Danskene har nevningen «Fugbænk» som kunne passe på denne benken. Når det er sagt så har denne bloggen (fra Lost ArtPress´ blogg) presentert en dansk skottbenk også med benevnelsen fugbænk, så….
Benken har et vertikalt sideanlegg på hver side med en bordplate i mellom. Bordet som skal høvles på kant settes ned på bordplaten inntil sideanlegget og festes med en kile som presses inn mellom bordet og en fast kloss midt mellom sideanleggene. Jeg vil tro at en slik benk fungerer best for bearbeiding av kortere bord med en lang høvel. Videre er det nok en fordel om bordene som skal skytes er jamnbreie. Blir bordene for breie blir arbeidshøyden feil og bordet vil antakelig stå ustøtt mot anlegget.
Er man gode kolleger vil det nok være mulig å jobbe to stykker på benken samtidig.
Jeg fikk ikke anledning til å ta mål av benken siden den stod inne i en avsperret miljøutstilling.
Legg merke til listene som er spikret på langhøvelen. I denne sammenhengen tjener de som anlegg for høvelen slik at denne holder seg på bordet og ikke glir av. Det gir høvlerne mer frihet til å fokusere på selve avtaket av spon.
Slik jeg tolker denne benken skiller den seg ikke fra hvordan man høvler kanter av bord på en mer tradisjonell høvelbenk slik vi kjenner den «fra sløyden». Men, man kan også sammenlike arbeidsmåten med den som nødvendigvis må benyttes på Roubos kjente benkkonfigurasjon. Den lange høvelen vil sørge for at bordet blir rett i lengderetningen, men vinkelen på kanten i forhold til flaten må kontrolleres ved hjelp av en vinkelhake. Bordet blir ikke automatisk lengderett i kanten og i vinkel med flaten slik det blir på en riktig justert skottbenk.
Norsk Skottbenk Union 