Fugbænk, i «Den gamle by», Århus

Hvis en skal tolke skottbenk som en innretning for å «skyte bord» så burde denne varianten fra snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus også være relevant. Den skiller seg markant i utformingen fra de fleste vi har presentert på denne bloggen tidligere, og jeg vet ikke om jeg tør kalle den en skottbenk. Danskene har nevningen «Fugbænk» som kunne passe på denne benken. Når det er sagt så har denne bloggen (fra Lost ArtPress´ blogg) presentert en dansk skottbenk også med benevnelsen fugbænk, så….

"statister" høvler kanten på et bord i snekkerutstillingen i "Den gamle by" i Århus.
«Statister» høvler kanten på et bord i snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus. (Det ser forøvrig ikke ut til at de er enige om hvilken vei høvelen skal gå..)

Benken har et vertikalt sideanlegg på hver side med en bordplate i mellom. Bordet som skal høvles på kant settes ned på bordplaten inntil sideanlegget og festes med en kile som presses inn mellom bordet og en fast kloss midt mellom sideanleggene. Jeg vil tro at en slik benk fungerer best for bearbeiding av kortere bord med en lang høvel. Videre er det nok en fordel om bordene som skal skytes er jamnbreie. Blir bordene for breie blir arbeidshøyden feil og bordet vil antakelig stå ustøtt mot anlegget.

Er man gode kolleger vil det nok være mulig å jobbe to stykker på benken samtidig.

Jeg fikk ikke anledning til å ta mål av benken siden den stod inne i en avsperret miljøutstilling.

Fastspenningen av bordene skjer med en kile som drives inn mellom den faste klossen midt i benken.
Fastspenningen av bordene skjer med en kile som drives inn mellom den faste klossen midt i benken.

Legg merke til listene som er spikret på langhøvelen. I denne sammenhengen tjener de som anlegg for høvelen slik at denne holder seg på bordet og ikke glir av. Det gir høvlerne mer frihet til å fokusere på selve avtaket av spon.

Denne høvelen kunne like gjerne blitt brukt på en skottbenk som en skottokse. Den lange lengden ville i et slikt tilfelle være overflødig.
Denne høvelen kunne like gjerne blitt brukt på en skottbenk som en skottokse. Den lange lengden ville i et slikt tilfelle være overflødig.

Slik jeg tolker denne benken skiller den seg ikke fra hvordan man høvler kanter av bord på en mer tradisjonell høvelbenk slik vi kjenner den «fra sløyden». Men, man kan også sammenlike arbeidsmåten med den som nødvendigvis må benyttes på Roubos kjente benkkonfigurasjon. Den lange høvelen vil sørge for at bordet blir rett i lengderetningen, men vinkelen på kanten i forhold til flaten må kontrolleres ved hjelp av en vinkelhake. Bordet blir ikke automatisk lengderett i kanten og i vinkel med flaten slik det blir på en riktig justert skottbenk.

3 thoughts on “Fugbænk, i «Den gamle by», Århus

  1. Denne varianten av benk har også sine motstykke i det norske materialet. Både som det ein kallar kilebenk på grunn av måten ein festar borda på og også som ein variant av skottbenk som har ein grov planke på flasken som utgangspunkt. På denne planken er det fleire sett med pinnar som ein kan slå kilane mot. På slike skottbenkar hadde ein to lause rettbord, eitt på kvar side av bordet som skal rettast. Så høvla ein med skottokse med meiar til meiane tok nedi rettborda. Benken frå Århus kan godt brukast på denne måten også. Om ein skal høvle bord som har ein spesiell og nøyaktig dimensjon kan ein slik benk og arbeidsmåte vere bra. Med parallelle rettbord får ein parallelle bord.

    Likar

  2. Thor Aage, eg lurer på det pløgde bordet som står på høgkant på andre sida av benken? Fekk du studerte det noko? kanskje det er den sida av benken som er den eigentlege «fugbænk» og meint å brukast med ein høvel som har ein meie som stoppar mot det bordet som står opp?

    Det er ikkje lett å tyde av bileta men eg lurer på om benken er laga slik at ein kan høvle bord på begge sider? I så fall slepp ein å måtte endesnu borda ein høvlar, ein flyttar dei berre over på andre sida av benken. Det er ikkje rart snikkarane ser ut til å vere ueinige om retning på høvlinga. Snikkaren bak høvlar jo på venstre side 😉 Det er nok «museumspedagogen» som har fått vilja si med denne utstillinga.

    Likar

    1. Jeg fikk dessverre ikke studert dette noe nærmere. For det første sørget jeg for å i det hele tatt få klemt inn en visitt i utstillingen like før stengetid i et tettpakket program. For det andre ville jeg ikke krysse sperringen hvilket betød observasjon på ca. 1.5 m avstand til nærmeste hjørne av benken.
      Jeg vet ikke hva som har vært motivasjonen for å vise frem benken slik den nå står. Det ligger en «standard» allround ploghøvel i bakkant for å illustrere pløyingen av bordet antar jeg. Det impliserer pløying uten bruk av benken som dybdestopp. Men, når det er sagt har jeg ikke tenkt på muligheten du her skisserer. Magefølelsen sier meg likevel at vi med en slik tolkning forsøker å se noe i benken som kanskje ikke har vært, eller er, der. Plasseringen av dukkene er jo sett med våre øyne «helt Halloi!»
      Jeg tror absolutt at benken er konstruert for å høvle på begge sider, og ja, flytte over bordet høres rasjonelt og effektivt ut. Jeg så for meg at en kar stod på en side og kantet, mens en annen stod på andre siden og pløyde. Men, det vil nok være forskjell i tempo i arbeidsoppgaven som vanskeliggjør en slik arbeidsmetode sammen med at jeg tror benken er for smal. Det vil være fare for å få seg et Glascow-kiss av makkeren dersom en legger seg over arbeidsstykket for å få bedre trykk.
      Utformingen av langhøvelen er interessant synes jeg, med listene som er festet til sålen. De kan jo fungere som dybdestopp mot anleggsbordet i benken.

      Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s