Category Archives: Danmark

Fugbænk, i «Den gamle by», Århus

Hvis en skal tolke skottbenk som en innretning for å «skyte bord» så burde denne varianten fra snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus også være relevant. Den skiller seg markant i utformingen fra de fleste vi har presentert på denne bloggen tidligere, og jeg vet ikke om jeg tør kalle den en skottbenk. Danskene har nevningen «Fugbænk» som kunne passe på denne benken. Når det er sagt så har denne bloggen (fra Lost ArtPress´ blogg) presentert en dansk skottbenk også med benevnelsen fugbænk, så….

"statister" høvler kanten på et bord i snekkerutstillingen i "Den gamle by" i Århus.
«Statister» høvler kanten på et bord i snekkerutstillingen i «Den gamle by» i Århus. (Det ser forøvrig ikke ut til at de er enige om hvilken vei høvelen skal gå..)

Benken har et vertikalt sideanlegg på hver side med en bordplate i mellom. Bordet som skal høvles på kant settes ned på bordplaten inntil sideanlegget og festes med en kile som presses inn mellom bordet og en fast kloss midt mellom sideanleggene. Jeg vil tro at en slik benk fungerer best for bearbeiding av kortere bord med en lang høvel. Videre er det nok en fordel om bordene som skal skytes er jamnbreie. Blir bordene for breie blir arbeidshøyden feil og bordet vil antakelig stå ustøtt mot anlegget.

Er man gode kolleger vil det nok være mulig å jobbe to stykker på benken samtidig.

Jeg fikk ikke anledning til å ta mål av benken siden den stod inne i en avsperret miljøutstilling.

Fastspenningen av bordene skjer med en kile som drives inn mellom den faste klossen midt i benken.
Fastspenningen av bordene skjer med en kile som drives inn mellom den faste klossen midt i benken.

Legg merke til listene som er spikret på langhøvelen. I denne sammenhengen tjener de som anlegg for høvelen slik at denne holder seg på bordet og ikke glir av. Det gir høvlerne mer frihet til å fokusere på selve avtaket av spon.

Denne høvelen kunne like gjerne blitt brukt på en skottbenk som en skottokse. Den lange lengden ville i et slikt tilfelle være overflødig.
Denne høvelen kunne like gjerne blitt brukt på en skottbenk som en skottokse. Den lange lengden ville i et slikt tilfelle være overflødig.

Slik jeg tolker denne benken skiller den seg ikke fra hvordan man høvler kanter av bord på en mer tradisjonell høvelbenk slik vi kjenner den «fra sløyden». Men, man kan også sammenlike arbeidsmåten med den som nødvendigvis må benyttes på Roubos kjente benkkonfigurasjon. Den lange høvelen vil sørge for at bordet blir rett i lengderetningen, men vinkelen på kanten i forhold til flaten må kontrolleres ved hjelp av en vinkelhake. Bordet blir ikke automatisk lengderett i kanten og i vinkel med flaten slik det blir på en riktig justert skottbenk.

Workbenches in the Danish Tradition

Det er ikkje mange døme på skottbenkar i utanlandsk litteratur eller på nettet. Bloggen til Lost Art Press har med ein post om ein dansk høvelbenk og i samband med det har dei også eit bilete av ein Fugbænk, altså den danske broren til skottbenken. På kommentarane på posten kjem det fram at det ikkje er lett å finne noko tilsvarande i den engelsktalande verda. Dei prøvar seg med ei omsetjing til «joint (ing) bench». Er det nokon som kjenner til eit engelsk ord som svarar til vårt «skottbenk»? For å sjå biletet av skottbenken må du klikke på overskrifta på posten slik at heile teksten og alle bileta kjem fram.

Lost Art Press

danish_workbench_1767
Joiner working at his bench (høvlebænk) 1767.

The above image was reprinted in a 4 volume set of Danish craft history books:
Håndværkets Kulturhistorie – Copenhagen 1982-1984.


The book titles in English are:
Vol. 1: Craft Coming to Denmark. The time before 1550.
By Grethe Jacobsen.
Vol. 2: Craft in Progress. The period from 1550 to 1700.
By Ole Degn and Inger Dübeck.
Vol. 3: The Craftsmanship and State Power. The period from 1700 to 1862.
By Vagn Dybdahl and Inger Dübeck.
Vol. 4: The Race with the Industry Period from 1862 to 1980.
By Henrik Fode, Jonas Miller and Bjarne Hastrup

The period source for this image has eluded me. All references point back to the reprint, which I don’t intend to purchase. If anybody owns this set of books, I’d like to know if the authors included background notes for this illustration.

While I was searching for the…

View original post 48 fleire ord