
Magnus Wammen har tidlegare tipsa oss om golvbord med laus fjør. No har vi fått tilsendt nødvendig dokumentasjon som grunnlag for opptak i Norsk Skottbenk Union og kan ynskje han velkommen som medlem. Han er den andre frå Norsk Folkemuseum som offisielt vert teken opp som medlem etter at Ole Jørgen Schreiner vart teken opp tidlegare i år. Magnus har nok hatt benken sin ei tid etter å ha snikra han men vi har ikkje fått dokumentasjonen før i dag. Magnus er den fyrste frå Vestfold som vert medlem og sjølv om han har snikra benken sin med grunnlag i ein rettbenk som Arne Berg har fotografert i Midte Gauldal så er han oppteken av å følgje den lokale tradisjonen kring bruken av nemningar. I svara på spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling har vi frå før vore inne på svaret frå Ole Bråvoll i Andebu i Vestfold som nemner «Føibænk». Føibænk er så langt det einaste namnet på skottbenk som vi kjenner frå Vestfold. Det er derfor veldig bra at Magnus tek opp at tradisjonen frå sitt heimfylke og nyttar nemninga føibænk. Under følgjer tekst og bilete frå Magnus Wammen.
«Rettbenken er en etterligning av en benk fra et fotografi tatt av en benk ifra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag. Bildet er tatt av Arne Berg og finns på Digitalt museum. Benken har der benevnelsen Rettbenk.
Ivar Jørstad som også har laget en rettbenk tipset meg om boka Vestfoldmål:ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll, (siden jeg bor nord i Vestfold) der benevner han benken som Føibænk. Hvor han beskriver » 2-3 ukanta bord fra oppgangssaga blei festa med kiler i to slike krakker – føibenk- og javnet på kanten med oks- el. bjønnhøvvel til f.eks veggebord. Låveflak blei kanta der»

Skruene og vingemuttern er av bjørk. Laget av samme gjengesnitt som beskrevet i benken til Ole Jørgen Schreiner, på denne bloggen. Benken fungerer veldig bra, stramming av skruene er effektive, særlig etter at de har fått et strøk med kokt linolje.