6 meter – Norsk Skottbenk Union

Opptak av nytt medlem i Norsk Skottbenk Union, Hans Andreas A. Lien

Vi kan gratulere og ynskje Hans Andras A. Lien velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har kvalifisert seg for opptak som medlem ved å snikre sin eige skottbenk, lage skottokse, langhøvel og skottplogar. Han kan også vise til ein fin stabel med pløgde bord. I tillegg til å lage skottbenk og høvlar har han også smidd ståla til ploghøvlane sjølv. Det kvalifiserer til å bli V.I.P. medlem i Unionen og han kan derfor få høve til å skaffe seg det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i koksgrå farge slik som smeden Jon Dahlmo er utstyrt med. Her er informasjon og bilete Hans Andreas har sendt oss.

Den nybygde skottbenken til Hans Andreas

Nå tenkte jeg det er på tide å sende inn skottbenken og tilhørende høvler jeg har laget for å søke opptak om medlemskap i Norsk Skottbenk Union. Skottbenken er en kopi av skottbenken fra Blikseth på Toten som jeg dokumenterte for noen år siden.

Min skottbenk er 635 cm lang, ellers er den helt lik originalen. Skottbenken er kilestrammet, og veldig enkel å bruke. Det er nok å dytte på kilene med håndbaken for å låse emnet. Benken er laget av ei gran jeg hogde og sagde selv like etter at jeg dokumenterte originalen. Så har materialene ligget på låven og tørket i noen år.
Tverrplankene i føttene – de med svalehale, har ligget innendørs å tørket det siste halve året, siden en krymp i disse ville komme til å gjøre føttene veldig slarkete. Det faste langbordet og støttebordet på motsatt side er skrudd til føttene for at benken skal være lett å demontere for frakt.

Den nye skottbenken med høvelspon

Den originale skottbenken frå Blikseth

Noe av materialene som er høvlet på skottbenken. Det skal til sammen håndhøvles 175m2 1″ topp/rot ytterkledning av gran. Dette blir en vekselpanel som ligger not i not.

Retting av langborda med langhøvel

Langhøvel laget av ask. Lengde høvelstokk 30″, bredde høveltann 75mm

Jeg har laget 4 høvler for arbeid på skottbenken. En langhøvel for retting av langbordene, en slettokse med løse meier, og ett sett med skottploger ment for pløying av kledning opp til 40mm tykkelse. Høvlene er ikke kopier, men selvkomponert.

Slettokse med løse meier. Lengde høvelstokk 12″, breedde høveltann 60mm Laget av bjørk, oljet med linolje.

Skottplogene. Disse er laget for å høvle kledning/panel opp mot 40mm bredde. Not/fjær er på 3/8″ , avstand fra land til not/fjær er også 3/8″ Dybden på fjær er 3/8″, litt dypere på not. Lengden på høvelstokkene er 12″. De er pigmentert med ett tynt strøk narvesverte, så oljet med kokt linolje.

Høvelstål for not.

Høveltann for fjør

Høvelstålene til plogene har jeg smidd selv på feltessa hjemme. Noe av grunnen til dette er at da får jeg alle de nødvendige frivinklene slik jeg vil ha de. De er smidd ut av fjærstål, og med en vinkel på 40 grader så tåler de fint tørr grankvist opp mot 1″ diameter, selv når jeg høvler 1,5mm i hvert drag. Stålene kniper ikke, og fungerer veldig godt. Høvelstålene er laget etter modell fra stålene som sitter i ett plogsett som kommer fra garden Lyshaugen i Gjøvik kommune, utlånt av Jens lyshaugen.

Nytt medlem teke opp, den fyrste med Føibænk

Magnus Wammen er den fryste frå Vestfold som vert teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union. Frå dette fylket har vi berre kjennskap til nemninga Føibænk på arbeidsbenken som vi kjenner som skottbenk, rettbenk eller strykebenk andre stader i landet. Foto: Magnus Wammen

Magnus Wammen har tidlegare tipsa oss om golvbord med laus fjør. No har vi fått tilsendt nødvendig dokumentasjon som grunnlag for opptak i Norsk Skottbenk Union og kan ynskje han velkommen som medlem. Han er den andre frå Norsk Folkemuseum som offisielt vert teken opp som medlem etter at Ole Jørgen Schreiner vart teken opp tidlegare i år. Magnus har nok hatt benken sin ei tid etter å ha snikra han men vi har ikkje fått dokumentasjonen før i dag. Magnus er den fyrste frå Vestfold som vert medlem og sjølv om han har snikra benken sin med grunnlag i ein rettbenk som Arne Berg har fotografert i Midte Gauldal så er han oppteken av å følgje den lokale tradisjonen kring bruken av nemningar. I svara på spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling har vi frå før vore inne på svaret frå Ole Bråvoll i Andebu i Vestfold som nemner «Føibænk». Føibænk er så langt det einaste namnet på skottbenk som vi kjenner frå Vestfold. Det er derfor veldig bra at Magnus tek opp at tradisjonen frå sitt heimfylke og nyttar nemninga føibænk. Under følgjer tekst og bilete frå Magnus Wammen.

Føibænk laga av Magnus Wammen. Foto: Magnus Wammen

«Rettbenken er en etterligning av en benk fra et fotografi tatt av en benk ifra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag. Bildet er tatt av Arne Berg og finns på Digitalt museum. Benken har der benevnelsen Rettbenk.

Ivar Jørstad som også har laget en rettbenk tipset meg om boka Vestfoldmål:ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll, (siden jeg bor nord i Vestfold) der benevner han benken som Føibænk. Hvor han beskriver » 2-3 ukanta bord fra oppgangssaga blei festa med kiler i to slike krakker – føibenk- og javnet på kanten med oks- el. bjønnhøvvel til f.eks veggebord. Låveflak blei kanta der»

Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2"(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4"x6". Foto: Magnus Wammen — Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2″(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4″x6″. Bilet viser høvling av gulv til nytt snekkerverksted på gården. Gulvet skal ha løs fjør etter inspirasjon fra gulv med løs fjør som ligger andre steder på låven.Foto: Magnus Wammen

Skruene og vingemuttern er av bjørk. Laget av samme gjengesnitt som beskrevet i benken til Ole Jørgen Schreiner, på denne bloggen. Benken fungerer veldig bra, stramming av skruene er effektive, særlig etter at de har fått et strøk med kokt linolje.

Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen — Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling (like under rettborda) som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen

Av vidreutvikling som er på trappene å få smidd en benkestopp som kan slåes i enden av rettbordet når jeg innimellom trenger et langt anlegg for å høvle lange lengder på flasken.

Høvling på føibænken. Foto: Magnus Wammen

Detalj av fot og skruve på føibænken. Foto: Magnus Wammen

Nybygd skøttbenk på Hadeland kvalifiserer til opptak som medlem

Kurs i bygging av skottbenk slik som kurset i Mosjøen i haust fører gjerne til at nokre av deltakarane kvalifiserer til opptak som medlem i Norsk Skottbenk Union. Også kurs i høvling av golvbord viser seg no å ha tilsvarande effekt. Lars Velsand frå Gran på Hadeland var ein ivrig deltakar på kurs i høvling av golvbord på handverksdagane på Røros i 2014. Her hadde han med seg nokre fine golvplogar som vi har skrive om på bloggen. Desse er etter hans oldefar og truleg frå 1860-1880. Høvlane er så slitt at det er vanskeleg å få dei til å fungere saman. Etter kurset på Røros var planen å ta til med å høvle golvbord. Han har sendt meg tekst og bilete som viser at dette ser ut til å ha gått veldig bra så langt. Han har bygd seg skottbenk, eller skøttbenk som ein gjerne seier på Hadeland. Denne er kanskje den lengste operative benken i dag med sine vel 6 meter? For å få benken stiv nok har han laga benken med tre bukkar slik som ein kan sjå på fleire av dei gamle benkane vi har sett rundt om i landet. Her er bilete og tekst frå Lars.

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Benken har tre føter for å bli stiv nok for 6 meters lengde. Foto: Lars Velsand

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

«Utgangspunktet var kurs på Røros i høvling av golvbord. Vi har et fint hus fra ca. 1840, med en stor sal som ikke er innredet. Her ønsker jeg å legge golv på samme måte som det er gjort ellers i huset. Tømmeret ble skåret tidlig på våren 2014, i 6 m lengder. Stokkene ble gjennomskåret, kantene rettet på saga. Det ble brukt ei mobil båndsag.

Neste etappe var benken. Jeg har ikke funnet noen gammel skøttbenk her i området, men det finnes et bilde, tatt på Hadeland Folkemuseum, som viser en skøttbenk. Den har museet dessverre ikke klart å oppspore. Bildet er gjengitt i Hadeland Bygdebok, bind 4, og i Vår gamle bondekultur.

Min benk bygger på inspirasjon fra det jeg så på Røros, og bilder som er gjengitt i bloggen. Den er som bildene viser utstyrt med skruer. Gjenger fikk jeg skåret ved hjelp av utstyr hos en lokal snekker. Benken er 6 m lang, derfor har jeg laget tre bukker for å få den mest mulig rett og stødig. Det har ikke vært nødvendig å montere skråband for å stive den av. Arbeidshøyden er 85 cm.

Jeg har en del gamle høvler etter min oldefar, de må være fra rundt 1860-80. Det er et par golvploger, som du har avbildet og kommentert tidligere. De er ganske slitt, så jeg laget en kopi av den ene, nothøvlen. Jeg tenker å bruke løs fjør, for å utnytte bordbredden maksimalt.

Golvplog snikra av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Jeg har nå høvlet ca. 30 kvm av de vel 4o som jeg trenger, så jeg begynner å finne teknikken. Benken fungerer fint, høvlen likeså. Det største problemet er kvist i kanten, på enkelte bord finnes dessverre det. Jeg legger ved noen bilder som viser hvordan det hele ser ut. Det blir spennende å se hvordan de brede golvbordene vil te seg, noen er opp til 35 cm brede i rota. Jeg bor på Skirstad i Gran på Hadeland. Jeg har drevet som bonde i mer enn 40 år, så da er det ikke til å unngå at en også må fuske litt i snekkerfaget. Noen fagutdannelse som snekker har jeg ellers ikke.

Ellers er det flere hus her på garden med handhøvlede bord og planker, og min respekt for tidligere tiders handverkere øker i takt med den flishaugen jeg sjøl produserer.»

Skøttbenk med tre bukkar — Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Med dette ynskjer vi Lars Velsand velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Sjølvsnikra skøttbenk, golvplog og 30 kvadratmeter golvbord er ein utmerka søknad om medlemsskap. Det er ikkje mange fagutdanna snikkarar som kan skilte med slike bragder. Vi håpar dette kan inspirere fleire i denne regionen til å snikre seg skottbenk (eller skøttbenk) og ta opp tradisjonen med å høvle seg golvbord. Det er ein god måte for å vise respekt for handverkarane før oss, som Lars skriv.