Okshøvel eller skottokse?

Det finnast ein del skottoksar, altså okshøvelen med meiar, som er laga slik at meiane er høvla ut av same trestykket som resten av høvelstokken. Slik som vi kan sjå på skottoksen på Dølmotunet i ein tidlegare post. Likevel er det nok meir vanleg å finne skottoksar som har meiar som er limt, nagla eller spikra på. Det er mykje enklare å lage høvlane på denne måten og så er det lettare å rette av solen når det må gjerast. Det er bare å demontere meiane, høvle solen, og feste meiane på nytt. Når meiane er laga av same stykket så er det berre med semshøvel ein kan rette solen.

Her er ein okshøvel frå garden Krokstad i Bardu i Troms. Høvelen ser ut som ein vanleg okshøvel og har nok vore brukt som det store delar av tida. Foto: Roald Renmælmo
Her er ein okshøvel frå garden Krokstad i Bardu i Troms. Høvelen ser ut som ein vanleg okshøvel og har nok vore brukt som det store delar av tida. Foto: Roald Renmælmo
Solen av okshøvelen frå Krokstad i Bardu. Høvelen er 12" (norske tommar) lang som er vanleg lengd på ein skrubbokse.  På okshøvlar som har hatt påsette meiar som er nagla eller stifta så ser ein som regel hol langs kanten av solen etter det. Her er det ikkje spor etter slike. Foto: Roald Renmælmo
Solen av okshøvelen frå Krokstad i Bardu. Høvelen er 12″ (norske tommar) lang som er vanleg lengd på ein skrubbokse. På okshøvlar som har hatt påsette meiar som er nagla eller stifta så ser ein som regel hol langs kanten av solen etter det. Her er det ikkje spor etter slike. Foto: Roald Renmælmo

Okshøvlar har vore eit vanleg verktøy langt fram i tid. Også snikkarar som har byrja å arbeide lenge etter 2. verdskrigen har hatt okshøvel som eit vanleg verktøy. Det er lenge etter at det var slutt på den tida då skottbenkane var vanlege. Skottoksane med meiar var det ikkje bruk for når ein ikkje lengre høvla bord på skottbenken. Då er det meir enn ein snikkar som har fjerna meiane av den skottoksen og brukt han som vanleg okshøvel.

Okshøvelen frå Krokstad frå sida. Her kjem det fram hol etter naglar i sida. Det tyder på at høvelen har vore brukt som skottokse på ein skottbenk. Foto: Roald Renmælmo
Okshøvelen frå Krokstad frå sida. Her kjem det fram hol etter naglar i sida, dei er markert med raude piler på biletet. Det tyder på at høvelen har vore brukt som skottokse på ein skottbenk. Hola er etter trenaglane som har festa meiane. Foto: Roald Renmælmo

Det er då som regel berre hol etter naglar eller spikar i enten solen eller sida på okshøvelen som kan avsløre om han har vore brukt som skottokse tidlegare. På den strykehøvelen som vi tidlegare har skrive om var det påspikra lister på sidene. Truleg har listene hatt liknande utforming som det også på okshøvelen frå Krokstad i Bardu. Det er altså truleg ein skottokse vi ser på bileta, spora er berre litt annleis enn dei vi vanlegvis finn på slike.

Forfattar: Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

One thought on “Okshøvel eller skottokse?”

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: