Skottbukkar frå Bortistu i Storlidalen

Bortistu gjestegård har flere gamle bygninger, og i en av de er det et snekkerloft. Der finnes mye forskjellig verktøy og lent bedagelig inntil en høvelbenk står det også ett par forseggjorte skottbukker uten langbord. Bukkene antar jeg er laget tidlig på 1900-tallet, men det gjenstår for meg å få kontakt med den personen som muligens vet noe mer om de.

Langbordene har vært gradet inn i beinet og beina er merket fra I til IIII, slik at de kommer på samme plass igjen når benken er blitt demontert. Det bevegelige langbordet har føringsstenger som sørger for at det glir stødig frem og tilbake. Strammingen skjer ved hjelp av skruene.

Dette er bare en smakebit. Kommer tilbake med mer hvis jeg kommer over mer informasjon om disse bukkene.

6 thoughts on “Skottbukkar frå Bortistu i Storlidalen

  1. Dette var spennande bukkar å finne. Eg reknar med dette er Bortistu i Oppdal kommune? Eg er så fri at eg legg inn det som kategori slik at vi får med Oppdal kommune i oversikta over kommunar med skottbenkar i Sør-Trøndelag :-).

    Dette kan sjå ut som ein ganske sein variant av skottbenk. Kanskje det finnast opplysningar som kan seie noko om alder? Han verkar å vere laga veldig solid og presis. Har du inntrykk av at alle materialar er nøyaktig dimensjonert?

    Den skottbenken med langbord som eg fann i Skaun for eit par veker sidan hadde også nummerering på samanføyingane av langborda i føtene. Dei var og nummererert med I – IIII, eit nummer for kvar samanføying.
    https://skottbenk.wordpress.com/2015/03/26/skottbenkar-i-skaun-i-sor-trondelag/

    Frå Oppdal har Ola J. Rise sendt inn svar på spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling i 1934. Han skriv: “Sköttbenk** var vel to fjøler på kant med rom imillom til det ein skulle høvle, “skjøt”. **ö uttala millom ø og æ.”

    Eg har ikkje sjølv høyrt denne uttala men det er ganske klart at skottbenk er ei vanleg nemning i Oppdal.

    Likar

    1. Jeg er ganske sikker på at det er en sen variant ja. Kan godt hende at den er fra litt ut på 1900-tallet, kanskje 1920-1930. Står for meg at det kan ha blitt nevnt at bukkene ble laget på snekkerskolen av en bestemt person, men jeg er ikke sikker på denne opplysningen.
      Bortistu i Oppdal kommune er riktig.

      Jeg må tilstå at jeg kun fikk tatt bilder av denne da jeg var på Bortistu i 50-års lag og tommestokken lå igjen hjemme. Hadde ikke forventet å finne noe slikt rett før vi skulle reise hjem. Det bekrefter at man til enhver tid skal være “Alltid beredt”. “I skottbenkens tjeneste” er man fulltid 🙂

      Fikk navnet på en kar som antakelig vet mer om denne, men sist jeg hadde kontakt med ham sto han på farten utenlands og siden har jeg ikke fått snakket med ham.

      Bukkene er meget forseggjorte og inntrykket er absolutt at materialene er nøyaktig dimensjonert. Føringsstengene f.eks. er avhengig av å være nøyaktig gjort for å fungere godt. Bukkene er laget av noen med handlag. Sammenføyningene er presise, gradtappene like så. Pent arbeid, og solide, stødige bukker.

      Jeg har tatt meg friheten av å kalle de “Skottbukker” Kan denne benevnelsen forsvares? Videre er jeg usikker på benevnelsen av de bevegelige korte “beina” som bærer det bevegelige langbordet. Hva skal man egentlig benevne de med? Kanskje skulle vi ha laget en skisse over benker med forskjellig utførelse og så forsøkt å legge navn på de enkelte bestanddelene slik at vi kan bli enhetlige og nøyaktige i beskrivelsen av benker som vi finner?

      Likar

      1. Eg har ikkje vore borti nemninga skottbukkar tidlegare. Bukkar til skottbenk kan ein kalle det? Det er få kjelder på nemningar på delar av skottbenken. Eg trur derfor vi kan kome til å mangle ein del ord og då er det bra om vi får forslag slik som det du har skrive. Eg kjenner til fleire som nemner bukk og krakk om det som langborda eller rettborda er festa til. Eg skal prøve å samanfatte det eg kan finne av opplysningar i svarmaterialet i Norsk Folkeminnesamling. Det tar nok litt tid så det blir ikkje i dag eg har det ferdig.

        Likar

      2. Som du sikkert har fått med deg har eg posta på bloggen om nemningar på og skildingar av skottbenken i svarmaterialet på spørjelista om snikkarhandverket. Eg trur eg har fått med alt som er skrive om skottbenk i det materialet. Trur du det er for mykje og detaljert informasjon? Ser du for deg at det kan samanfattast enda meir enn det eg har gjort i den siste posten der eg ser på utbreiing og frekvens på dei ulike nemningane? Det er mogleg å gjere ein tilsvarande gjennomgang på skildringane av benk og arbeidsmåte for å systematisere nemningane?

        Mitt inntrykk er at skottbenken og arbeidsmåten ikkje har vore ein del av ei formalisert utdanning for handverkarar og har heller ikkje vore med i relevant faglitteratur. Difor er det stor variasjon i nemningar som beskriv delar av skottbenken. Snikkarane har bare funne fram til høvelege ord som kan gjere nytta, slik du har gjort i teksten i denne posten.

        Spørsmålet er om vi skal halde fram med ei litt fri og laus form på det språklege også vidare framover, eller om vi skal freiste å få meir felles system? Ei form for styring av ein felles terminologi for fagmiljøet? Vi står ganske fritt til å velje dette sjølv i Norsk Skottbenk Union. 😉

        Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s