Category Archives: Østre Toten

Opptak av nytt medlem i Norsk Skottbenk Union, Hans Andreas A. Lien

Vi kan gratulere og ynskje Hans Andras A. Lien velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har kvalifisert seg for opptak som medlem ved å snikre sin eige skottbenk, lage skottokse, langhøvel og skottplogar. Han kan også vise til ein fin stabel med pløgde bord. I tillegg til å lage skottbenk og høvlar har han også smidd ståla til ploghøvlane sjølv. Det kvalifiserer til å bli V.I.P. medlem i Unionen og han kan derfor få høve til å skaffe seg det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union i koksgrå farge slik som smeden Jon Dahlmo er utstyrt med. Her er informasjon og bilete Hans Andreas har sendt oss.

D45CF9D9B0E941EB9D32136AA98CA108.jpg
Den nybygde skottbenken til Hans Andreas

Nå tenkte jeg det er på tide å sende inn skottbenken og tilhørende høvler jeg har laget for å søke opptak om medlemskap i Norsk Skottbenk Union. Skottbenken er en kopi av skottbenken fra Blikseth på Toten som jeg dokumenterte for noen år siden.

Min skottbenk er 635 cm lang, ellers er den helt lik originalen. Skottbenken er kilestrammet, og veldig enkel å bruke. Det er nok å dytte på kilene med håndbaken for å låse emnet. Benken er laget av ei gran jeg hogde og sagde selv like etter at jeg dokumenterte originalen. Så har materialene ligget på låven og tørket i noen år.
Tverrplankene i føttene – de med svalehale, har ligget innendørs å tørket det siste halve året, siden en krymp i disse ville komme til å gjøre føttene veldig slarkete. Det faste langbordet og støttebordet på motsatt side er skrudd til føttene for at benken skal være lett å demontere for frakt.

Jeg har laget 4 høvler for arbeid på skottbenken. En langhøvel for retting av langbordene, en slettokse med løse meier, og ett sett med skottploger ment for pløying av kledning opp til 40mm tykkelse. Høvlene er ikke kopier, men selvkomponert.

Høvelstålene til plogene har jeg smidd selv på feltessa hjemme. Noe av grunnen til dette er at da får jeg alle de nødvendige frivinklene slik jeg vil ha de. De er smidd ut av fjærstål, og med en vinkel på 40 grader så tåler de fint tørr grankvist opp mot 1″ diameter, selv når jeg høvler 1,5mm i hvert drag. Stålene kniper ikke, og fungerer veldig godt. Høvelstålene er laget etter modell fra stålene som sitter i ett plogsett som kommer fra garden Lyshaugen i Gjøvik kommune, utlånt av Jens lyshaugen.

 

Skottbenk fra Blikset Gård, Østre Toten

Den tredje av skottbenkane som er registrert av studentar i bygningsvern i Oppland fylke er ein eg har kjent til i mange år, men ikkje sett med eige auge før eg fekk desse bileta. Fyrste kurset eg hadde i høvling av golvbord og bruk av skottbenk var på Alm gård i 2003 i regi av Oppland Fylkeskommune. Då snikra vi nokre provisoriske skottbenkar for  høvle panel og golvbord til restaurering av den freda gamlestova på garden. Kurset og høvlinga gjekk bra, men eg hadde lite tid til å undersøke om det fans lokale skottbenkar. Etter eg var reist heim til Målselv vart det funnen ein skottbenk på nabogarden til Alm og eg vart informert om dette. Det har likevel ikkje høvd slik at eg har fått sjå benken, eller bilete av benken, før no. Hans Andreas H. Lien er ein av studentane som har valt registrering av skottbenk som ein av oppgåvene på studiet. Han har levert tekst, bilete og målsette skisser av skottbenken som vert presentert her.

Skottbenk frå Bikset gård på Østre Toten. Foto: Hans Andreas H. Lien
Skottbenk frå Blikset gård på Østre Toten. Foto: Hans Andreas H. Lien

Skottbenken befinner seg i dag på Fjeld gård. Grunnen til at den står der i dag var at Fjeld lånte den av Alm gård, som igjen lånte den av Blikset. Alle disse gårdene er innen gangavstand. Sist gang den ble brukt som skottbenk er uvisst. Den er i senere tid brukt som arbeidsbenk til å høvle profil på panelbord. Det ble da ikke brukt verktøy som er knyttet opp mot skottbenkarbeid.

Det har ikke vært mulig å finne ut noe mer om historien til skottbenken, da ingen visste noe særlig om den, bortsett fra at de hadde hørt at den var brukt til å høvle lange bord på. Alderen til skottbenken er heller ikke så lett å si noe om, den beste indikatoren er vel spikeren som er brukt. Det er den eldste typen klippte mustadspiker.

Skottbenken er 6,5 lang, har tre bein, og er kilestrammet. Fastbordet er spikret til beina, og har nok heller ikke vært løsnet for transport. Det er spikret på ett bord som går langsmed alle tre beina på motsatt side av arbeidssiden. Dette vil jeg tro at er for å gjøre benken stødigere. Både fast- og løsbordet hadde en avsmalning på bredden på litt over 1”. Ved enden av fastbordet er det tappet ut hull for en benkehake. Dette er antakelig gjort for å kunne legge bordemnet oppå fastbordet og løsbordet for å høvle flasken.

Det var ikke noe verktøy å finne til skottbenken bortsett fra benkehaken som fortsatt satt i.

Hans Andreas H. Lien

Det har vore fleire skottbenkar som har spor som kan tyde på at det kan ha vore ein jarnklo (benkehake) som har stått i eit hol i eine langbordet. Vi har då berre sett holet og ikkje hatt jarnkloa på plass. Både den siste og den førre skottbenken frå Ejvengrenda hadde slike hol som kan ha vore for ei jarnklo. Rettbenken frå Budalen hadde mange hol i langborda. Verdas lengste skottbenk på Skårvoll har også fleire hol i langborda, Thor Aage spekulerer på både benkehake (jarnklo) og kjellingfot. Det er sikkert også mange fleire benkar som har tilsvarande hol som kan ha samband med bruk av jarnklo og høvling på flasken. Vi har og eit bilete av eit arbeidslag i Finnmark som høvlar bord på flasken på skottbenken. Elles er skottbenken frå Blikset av utsjånad ikkje ulik fleire av skottbenkane som Sven Hoftun har skrive om frå Rogaland.