Ein del av arbeidet mitt med å studere snikkarhandverket i første halvdel av 1800-talet har vore å lage kopiar av dei originale høvlane i verktøykista etter Knut Larsen Høis (1799-1882). Målet med det er både å få fungerande kopiar som eg kan bruke i mitt arbeid med snikring og å få studert dei originale høvlane gjennom kopieringa. I arbeidet har eg funne spor på dei gamle høvlane, spor eg tolkar inn i samanheng med korleis høvelen kan vere laga. Det er slikt som spor etter ripmot og rissnål for merking. Det er i seg sjølv eit spor som tyder på at høvelstokken har vore ganske ferdig høvla til før ein merka opp for arbeidet. Ut frå slike spor har eg prøvd å finne fram til ein arbeidsmåte og verktøy til å lage høvlar slik eg tenkjer meg at det kan ha vore gjort.
Eg vil vise arbeidet med å lage ein kopi av ein golvplog frå verktøykista, ein golvplog spesielt til skottbenken. Posten viser merkinga av høvelstokken frå ferdig retta, vinkla og dimensjonert emne. Emnet av bjørk er 70 mm bredt, 58 mm høgt og 340 mm langt, 2 11/16″ x 2 ¼» x 13″ i norske tommar. Ferdig lengde blir ca 315 mm (12″) medan dei andre måla er ferdige mål og skal ikkje justerast. Det kjem seinare postar som visar resten av arbeidet med høvelen. Dette er ein relativt komplisert høvel å lage som sin første høvel. Eg har organisert arbeidet og bileta slik at heile denne første serien viser framgangsmåten slik det vil vere på dei fleste høveltypane. Det bør vere overførbart til andre høvlar. Biletserien er eit forsøk på å formidle arbeidsprosessen på ein slik måte at det skal vere mogleg å arbeide ut frå det. Prøv gjerne om det fungerer og gi meg gjerne tilbakemelding. Du kan kommentere enten i posten eller under kvart enkelt bilete. Klikk på bileta for å vise store bilete med tekst.
Den originale golvplogen og eit ferdig retta og dimensjonert emne med høvelstålet liggande oppå. Foto: Roald Renmælmo
Bredda på høvelstålet er 49 mm . Dette målet er avgjerande for bredda på emnet til høvelen. Foto: Roald Renmælmo
Bredda på emnet er 70 mm som på den originale høvelen. Det gir 10,5 mm med treverk på kvar side av høveltana. Dette er meir enn vanleg på sletthøvlar som gjerne kan ha 7-8 mm. Emnet er ferdig retta, vinkla og dimensjonert så nøyaktig som råd. Dette er viktig sidan all merking blir gjort med utgangspunkt i kantane. Foto: Roald Renmælmo
Stålet framom emnet. Foto: Roald Renmælmo
Utforminga av sponrommet og kilegangen på den originale høvelen. Foto: Roald Renmælmo
Det nye høvelstålet ved sida av det originale. Lengda på det vesle stålet er ikkje kappa ferdig og vil bli kortare når tanna er ferdig tilpassa. Foto: Roald Renmælmo
Sidan emnet til høvelstokken er 70 mm og høvestålet 49 mm blir det 10,5 mm ved på kvar side av stålet. Eg stillar ripmoten på 10,5 mm. Foto: Roald Renmælmo
Eg merkar av ein riss 10,5 mm frå kantane. Denne merkinga gjer eg både på undersida og oppsida av høvelen. Foto: Roald Renmælmo
Her er emnet merka opp og blir kontrollert opp mot bredda på tanna. På ein slik ploghøvel må dette vere så presist som mogleg. Foto: Roald Renmælmo
For at merkinga skal bli så nøyaktig som mogleg brukar eg ripmot og rissnål. På høvelstokken ligg alenstokken og framom ligg vinkelen med gjeringsvinkel. Foto: Roald Renmælmo
Høvelstokken er litt lengre enn ferdige mål men eg merkar opp 12″ som blir den ferdige lengda sidan alle andre mål blir merka ut frå desse måla. Foto: Roald Renmælmo
Eg merkar stokken med ca ⅛» overmål for å ha litt å stusshøvle på til slutt. Eg vil ha høvelen 12″ lang til slutt. Foto: Roald Renmælmo
Lengdemåla blir vinkla over. Foto: Roald Renmælmo
Desse måla blir rissa rundt heile høvelstokken i begge endane. Foto: Roald Renmælmo
Høvelstokken er ferdig merka i begge endar. Foto: Roald Renmælmo
Eg tar utgangspunkt i plassering av handtak og sponrom frå den originale høvelen. Foto: Roald Renmælmo
Ofte er høvelstålet plassert ganske nøyaktig midt på høvelstokken og eg viser korleis dette kan gjerast. Først merkar eg midten på langs. Foto: Roald Renmælmo
Så merkar eg midten på høgda. Foto: Roald Renmælmo
Så merkar eg ein 45 grader strek med gjeringsvinkelen slik at rissen går gjennom midtmerket på førre bilete. Dette merket blir plasseringa av senga til høvelstålet. Foto: Roald Renmælmo
Slik ser merkinga ut. Den vinkla midtstreken er merka for å vise prinsippet tydeleg.
Her legg eg høvelstålet mot streken for senga og merkar av tjukna på stålet. Foto: Roald Renmælmo
Her er det streka på for tjukna på høvelstålet. Legg merke til at det er strek både oppe og nede. Det er for at høvelstålet er litt konisk, litt tynnare i bakkant og dette er viktig å få med. Foto: Roald Renmælmo
Eg slår over merka for tjukna på høvelstålet på sålen. Foto: Roald Renmælmo
Ut frå kva som er vanleg på slike gamle høvlar, og den originale høvelen eg har som modell, merkar eg opp ⅛» stor sponopning i solen. Eg skal seinare høvle meg litt ned i solen for profilen så denne opninga blir litt større på den ferdige høvelen. Foto: Roald Renmælmo
Her tar eg utgangspunkt i kilen frå den originale høvelen for vinkelen på kilegangen. Denne vinkelen er som regel kring 8-10 grader på planet på oppsida høvelstålet. Foto: Roald Renmælmo
Her er merka overført for kilegangen. Den originale høvelen er lagt på sida for å vise korleis det ser ut ferdig. Foto: Roald Renmælmo
Den originale høvelen har sponrom av den gamle sorten. Dette merkar eg over frå originalhøvelen til emnet. Foto: Roald Renmælmo
Sidene av sponrommet skal vere litt breiare enn kilegangen for å gi god støtte til kilen. På den gamle høvelen er dette målet ¼» (6,5 mm). Foto: Roald Renmælmo
Eg stiller ripmoten på drygt ⅝» (17 mm) for merking av sidene på sponrommet framom kilen. Foto: Roald Renmælmo
Målet på ⅝» fører eg på både ved sponopninga i sålen og på sponrommet på oppsida. Foto: Roald Renmælmo
Sponrommet er ferdig merka. Foto: Roald Renmælmo
Her har eg skravert med blyant det området som skal tappast ut i første omgang. Foto: Roald Renmælmo
Her har eg skravert sponåpninga i solen for å markere det som skal tappast ut i første omgang. No er det klart for tapping. Foto: Roald Renmælmo
Forfattar: Roald Renmælmo
Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.
Vis alle innlegg av Roald Renmælmo
Det var eit flott innlegg!
LikarLikar
Hei Sven
Eg takkar for den gode tilbakemeldinga. Det er veldig nyttig.
Kva synast du om forma på «oppskrifta» i høvelmaking? Er det noko du saknar? Er det bilete eg kan utelate utan å miste viktig informasjon?
Med vennleg helsing Roald
LikarLikar
Hello,
I just wanted to say that it looks like such an interesting plane. It looks like it cuts a tongue in groove joint – is that right? What type of wood did you choose to make the plane out of? Were you able to determine what wood was used in the original?
Thank you,
Jeff
LikarLikar
Hello Jeff
Yes it is an interesting plane. It cuts a tongue in a groove joint. The iron made of two pieces cuts both the shoulder and the top of the tongue at the same time. When you use it on the skottbenk it will make the edge straight as well. It is two similar planes for making groove joints on floor boards that work in a pair. One for tongue and one for groove.
The wood is birch. This particular is local from Målselv area in Norway. That is the most common wood for planes in this area and is also the same as the wood that was used in the original plane. The original plane has also been repaired with some small pieces of beech. That would have to be imported.
The color of the original plane is more dark brown than birch would be. The plane have some kind of varnish. I have not been able to find out what kind of varnish this is. I am working on that matter. The plane is probably made about 1825, and are not made any later than 1865, when the carpenter that made it died.
Regards Roald
LikarLikar