Høvelmaking, oppmerking

Ein del av arbeidet mitt med å studere snikkarhandverket i første halvdel av 1800-talet har vore å lage kopiar av dei originale høvlane i verktøykista etter Knut Larsen Høis (1799-1882). Målet med det er både å få fungerande kopiar som eg kan bruke i mitt arbeid med snikring og å få studert dei originale høvlane gjennom kopieringa. I arbeidet har eg funne spor på dei gamle høvlane, spor eg tolkar inn i samanheng med korleis høvelen kan vere laga. Det er slikt som spor etter ripmot og rissnål for merking. Det er i seg sjølv eit spor som tyder på at høvelstokken har vore ganske ferdig høvla til før ein merka opp for arbeidet. Ut frå slike spor har eg prøvd å finne fram til ein arbeidsmåte og verktøy til å lage høvlar slik eg tenkjer meg at det kan ha vore gjort.

Eg vil vise arbeidet med å lage ein kopi av ein golvplog frå verktøykista, ein golvplog spesielt til skottbenken. Posten viser merkinga av høvelstokken frå ferdig retta, vinkla og dimensjonert emne. Emnet av bjørk er 70 mm bredt, 58 mm høgt og 340 mm langt, 2 11/16″ x 2 ¼» x 13″ i norske tommar. Ferdig lengde blir ca 315 mm (12″) medan dei andre måla er ferdige mål og skal ikkje justerast. Det kjem seinare postar som visar resten av arbeidet med høvelen. Dette er ein relativt komplisert høvel å lage som sin første høvel. Eg har organisert arbeidet og bileta slik at heile denne første serien viser framgangsmåten slik det vil vere på dei fleste høveltypane. Det bør vere overførbart til andre høvlar. Biletserien er eit forsøk på å formidle arbeidsprosessen på ein slik måte at det skal vere mogleg å arbeide ut frå det. Prøv gjerne om det fungerer og gi meg gjerne tilbakemelding. Du kan kommentere enten i posten eller under kvart enkelt bilete. Klikk på  bileta for å vise store bilete med tekst.

About Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

6 thoughts on “Høvelmaking, oppmerking

    1. Hei Sven
      Eg takkar for den gode tilbakemeldinga. Det er veldig nyttig.

      Kva synast du om forma på «oppskrifta» i høvelmaking? Er det noko du saknar? Er det bilete eg kan utelate utan å miste viktig informasjon?

      Med vennleg helsing Roald

      Likar

  1. Hello,

    I just wanted to say that it looks like such an interesting plane. It looks like it cuts a tongue in groove joint – is that right? What type of wood did you choose to make the plane out of? Were you able to determine what wood was used in the original?

    Thank you,
    Jeff

    Likar

    1. Hello Jeff
      Yes it is an interesting plane. It cuts a tongue in a groove joint. The iron made of two pieces cuts both the shoulder and the top of the tongue at the same time. When you use it on the skottbenk it will make the edge straight as well. It is two similar planes for making groove joints on floor boards that work in a pair. One for tongue and one for groove.

      The wood is birch. This particular is local from Målselv area in Norway. That is the most common wood for planes in this area and is also the same as the wood that was used in the original plane. The original plane has also been repaired with some small pieces of beech. That would have to be imported.

      The color of the original plane is more dark brown than birch would be. The plane have some kind of varnish. I have not been able to find out what kind of varnish this is. I am working on that matter. The plane is probably made about 1825, and are not made any later than 1865, when the carpenter that made it died.

      Regards Roald

      Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s