Telemark har endeleg markert seg solid på skottbenkbloggen – skottbenk i Vinje i Telemark

I årevis har vi fått spørsmål frå fortvilte handverkarar frå Telemark som har etterlyst om vi kjende til om det finnast gamle skottbenkar i fylket. Somme av handverkarane har gått så langt at dei har prøvd seg på å få til høvling av golvbord utan bruk av skottbenk. Vi har kunne vise til slike informantar som Steinar Kollkjen frå Tokke som nemner bruk av skottbenk i spørjelistesvar. Vi har også fått tips om at det har vore på gang bygging av skottbenk i Hjartdal og at det finnast ein gamal skottbenk i Tinn.

Også at det var lokalisert ein skottbenk på garden Sudistog Tveiten i Vinje har vi kjent til i nokre år. Arne Berg publiserte band 4 av Norske Tømmerhus frå mellomalderen i 1993 og der er eit av husa eit stabbur på Sudistog Tveiten i Vinje kommune i Telemark. På det eine fotografiet av stabburet som er med i boka kan ein tydeleg sjå at det heng ein skottbenk under svalen på den eine langveggen. No var det berre eit spørsmål å få eit høve til å undersøkje om benken framleis heng på plass og få dokumentert den for bloggen.

Stabburet på Sudistog Tveiten i Vinje fotografert i 1992. På langveggen heng skottbenken. Biletet er frå Norske tømmerhus frå mellomalderen band IV som kom ut i 1993.

I samband med ei studentoppgåve på tradisjonelt bygghandverk på NTNU har studentane dokumentert lokale høvelbenkar og skottbenkar. For Adrian Steger høvde det godt å undersøke nærare den skottbenken på stabburet på Tveiten. Han vart tipsa om skottbenken av dei lokale handverkarane Martin Eriksen og Trygve Lia. Vi må takke både dem og Adrian for å opplyse oss om denne spennande skottbenken frå eit område som tidlegare har vore ein kvit flekk på skottbenkkartet. Vi reknar med at dette berre er starten på eit gryande skottbenkmiljø i Telemark. Under følgjer tekst og bilete som Adrian har posta på studentbloggen til Tradisjonelt bygghandverk.

Oppmåling av skottbenk på Eidsborg, Vest-Telemark Museum

Denne Skottbenken blei funnet av Martin Eriksen og Trygve Lia på Suigard Tveiten i Grongedal (Haukeli). Eigar av benken er Svein Henry Ekre.

Då benken blei funne, hang den på ytterveggen av eit middelalderloft og såg ut til å ha hengt der ein god stund. Middelalderloftet har vært malt og det har dei gjort uten å ta ned skottbenken frå veggen, så då har den også fått seg eit strøk med brunmaling. Dei har til og med gjort seg flid og mala inn mellom langborda. Når dei tok benken ned kunne ein sjå avtrykk av benken på veggen. Eit slikt avtrykk kunne vel i seg sjølv tiltrekt skodelystne skottbenktilhengarar.

Her ser vi Skottbenken der den hang på veggen. Martin Eriksen (bildet) var ein av dei som fann benken
Bukk

Benken er kring 5m lang og rundt 70cm høg. Den er laga i furu, (muligens noko gran?) og er relativt enkelt lagd. Det er brukt ein god del klippspiker når den er blitt lagd, noko som også tyder på at denne benken kanskje er av nyare dato. Alder på benken er ukjend.

Langbord understell

Bukkane er i hovedsak laga av to tverremner og to ståande emner som er tappa gjennom dei tverrgåande. Det er gjennomgåande tappar også i i bunnemnet der dei i tillegg har slått inn ein kile frå undersida.

Underside bukk

Eg ser for meg at det har vært ein kile som har blitt brukt for å klemme saman langborda. Ein kan sjå spor etter ein slik kile på eine bukken, men ellers ingen tydlig bruksslitasje etter ein slik kile.

Sannsynligvis spor etter kile

Benken har også blitt stiva av med to skråstilte bord. Desse er gjort smalare der dei ligg ann mot midten av langborda. Nedanfor er teikning og mål av benken. Eg har tatt meg friheit til å forenkle mål og nokon av delane då det var ein del variasjon i tjukkleik og lengde.

Skottbenken på Krogstad i Bardu

Skottbenken fra Krogstad
Skottbenken fra Krogstad i Bardu er tatt ut for fotografering. Foto: Pål Prestbakk

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU har arbeidd med ei heimeoppgåve der dei skulle finne, registrere og måle opp gamle originale skottbenkar i sine nærområde. Student Pål Sneve Prestbakk har tatt for seg ein skottbenk i Bardu kommune i Troms. Denne benken har så vidt vore tema tidlegare her på bloggen, men ikkje vore grundig dokumentert og målt opp. Her kjem tekst og bilete frå Pål.

Skottbenken på Krogstad
Skottbenken på Krogstad tatt ut for fotografering.

Registrering av Skottbenk, av Pål Sneve Prestbakk, nov 2017.

I min søken etter skottbenk i heimtraktene mine var det lite å finne. Jeg har snakket med flere i bygda mi, på Prestbakken, noen har hørt om skottbenk, andre husker å ha sett en, men det lot seg ikke gjøre å finne innenfor de nærmeste kilometeren. Det er fremdeles et par gårder og 5-6 fjøser jeg kan tenke meg å grave gjennom for å se etter skottbenk, får ta opp den tråden på nyåret. Etter tomhendt leiting annonserte på Facebook i forskjellige lokalgrupper og historielag, og jaggu fikk jeg svar! Flere kjente til en skottbenk i Bardu, litt nord for Setermoen, på Krogstad. Jeg tok kontakt med eieren, og avtalte å komme innom. I mellomtiden undersøkte jeg litt om gården Krogstad, der har det vært drift siden 1858, og det er mange flotte bygg på eiendommen. Stort fjøs fra omtrent 50-tallet, smie, garasje, våningshus fra 1873 og flere mindre bygninger. Ved siden av fjøset har eieren et miniatyr-museum, med utstilling av alskens forskjellige redskaper og verktøy. Her var det blant annet et par not- og fjærploger for pløying av golvbord i skottbenken, så de har trolig vært i bruk på denne skottbenken. Sætra som tilhører gården håper jeg å kunne se nærmere på ved en senere anledning, den er lafta i bjørk og har stått siden 1886 i lia over Krogstad.

Skottbenken på Krogstad dukket også opp i nettsøkene mine, da Roald Renmælmo allerede har snust den opp for noen år siden og skrevet om den på Norsk Skottbenkunions blogg, det kan du lese om her.  Jeg tok turen til Krogstad og fant benken som hang under tanga på sperrebukkene i fjøsen.

Skottbenken på plass
Skottbenken på plass på låven på Krogstad

Vi fikk «demontert» skottbenken fra fjøsen, og den ut fikk se dagslys for første gang på flere tiår. Ute var det nok dagslys for å se nærmere på detaljene. Lengden på benken er 4,7 meter -altså en ganske lang benk. Høyden er 70cm, og bredden på fotstokken er 75-80 cm. Detaljmål kommer fram på oppmålinga lenger ned.

Skottbenken tatt ut for fotografering
Skottbenken tatt ut for fotografering.

Plasseringen av føttene er ca 90 cm innpå langbordene, altså forhold 1:5 av lengden, ei fin fordeling for også å kunne jobbe med kortere emner i benken. Alt er gjort i furu, bortsett fra kiltappene som er i bjørk. Det er også spjelkinger på de fleste beina, både for å holde sammen etter oppsprekking, men også for å ta opp for det slitte og rivne treverket. Denne benken har nok vært i drift over lang tid da det er store bruksmerker og slitasjer.

Emnene til langbordene er ikkje av rett og fin ved, snarere tvert imot. Noe stor kvist og en av endene har fremdeles verktøyspor fra øks, snekkern har nok vært opptatt av å beholde mest mulig av lengden. Det faste bordet er ca 8 x 23/4’’ og det lause bordet er omtrendt 2’’ lavere og en halvtomme tynnere. Det faste langbordet er skjøtt med halv blading og skåring ved den bakerste foten. Dette var flott utført, og begge langbordene er enda rette og fine i dag.Kilene for stramming er 40 og 50cm lange, står i en sliss på ca 2 cm og er godt slitt. De har nok vært i bruk lenge, men det er tenkelig at de har vært byttet ut gjennom årene.

En annen raring finner vi oppå langbordene, et kort bord er spikra i hver ende, en spiker i hvert langbord, denne sørger nok for at ikke langbordene skal forskyve seg i lengderetningen. Den kan for så vidt også brukes som mothold om en vil høvle emner på flasken oppå benken, da benken kan åpnes nesten 5 tommer. Detta må testes i praksis. Bordbiten vil i de fleste tilfeller bare være i veien, så jeg har ikke noen god formening om denne løsninga.

Lite bord spikra oppå langborda
Lite bord spikra oppå langborda

Her er målene på beina merket opp. Legg merke til at det også er forskjellig tykkelse på de to beina. Under den løse er det en liten kil for å finjustere høyden på langbordet.

Oppmåling
Oppmålingstegning av skottbenken på Krogstad

Den faste foten er tappet helt igjennom fotstokken og kilt fast. Den løse står i et romslig tapphol. Langbordene står med marg ut og ser ut til å være festet med 4 treskruer på hver fot. Jeg syntes å skimte spor etter gjengesnittet på den 1’’ bjørkepluggen, den e gjennomgående. Bordene ligger i alle fall godt inntil fremdeles, og det er ikke noen spiker i den opprinnelige utførelsen, kun i spjelkingen.

Om langbordene er festa med treskruer, slik jeg har sett på labankdører, så undres jeg over hvordan dette gjøres i praksis for å unngå slakk. Det må prøves! Og jeg må ta en ekstra titt på benken for å sjekke dette nærmere. Jeg skal lage en kopi av denne benken, jeg har grovsaged tørre furuemner til benken og går i gang med disse på samlingen i desember. I fjor saga vi tre toms plank på Aursfjordsaga og stabla til tørk, men jeg er redd de er i korteste laget om jeg skal rekke 4,7 meter. Kanskje det blir samme skjøt av langbord som i originalen!

En skottbenk fra Feragen

20150109073922929_0002

På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).

Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.

DSCF3386
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet

 

Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.

DSCF3396
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige

 

 

På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.

 

DSCF3303
Golvploger

DSCF3327

DSCF3329
Og her er tanna

DSCF3367
Emne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge

Januar 2015, Ole Jørgen Schreiner

Skottbenk på garden Krokstad i Bardu

Oddmund Aarø studerer den gamle skottbenken på Krokstad i Bardu. Foto: Roald Renmælmo
Oddmund Aarø studerer den gamle skottbenken på Krokstad i Bardu. Foto: Roald Renmælmo

I Bardu er det mykje spennande snikkarverktøy på ulike gardar. Vi har tidlegare skrive om ein skottokse på garden Krokstad. På same garden er det også ein gamal skottbenk som er tatt vare på. Det var Ola Haugli i Bardu som tipsa meg om denne og var med på ei befaring. Skottbenken er i dag lagra på låven på garden og det var litt vanskeleg å få den fram for fotografering.

Skottbenken har langbord  som er 4,7 meter lange. Det eine måler 18,8 x 4,3 cm  i dimensjon og det andre 15,3 x 5,5 cm. Fotstokken er 79 cm lange og måler 16,2 x 10,9 cm i dimensjon. Føtene måler 19,6 x 7,1 cm i dimensjon. Arbeidshøgda på benken er om lag 70 cm. Langborda er festa til føtene med trenaglar. Benken har kilestramming og slissen for kilane er omlag 20 mm tjukk. Kiletappen er av bjørk. Skottbenken har høyrt til på garden og har truleg vore brukt saman med skottoksen.

Skottbenken på Krokstad i Bardu. Foten til venstre er tappa gjennom fotstokken. Foten til venstre er tappa ned i eit litt romt hol og har litt å gå på for stramming. Begge langborda har marg ut. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken på Krokstad i Bardu. Foten til venstre er tappa gjennom fotstokken. Foten til venstre er tappa ned i eit litt romt hol og har litt å gå på for stramming. Begge langborda har marg ut. Foto: Roald Renmælmo

%d bloggarar likar dette: