En skottbenk fra Feragen

På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).

Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.

Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.

På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.

Januar 2015, Ole Jørgen Schreiner