Plogbenk frå garden Mortens i Varaholla i Trysil

image0
Plogbenk på garden Mortens i Varaholla i Trysil. Foto: Hans Peder Nyhuus

Gjennom dei åra vi har vore aktive i Norsk Skottbenk Union, og leita fram ulike kjelder om skottbenkar, rettbenkar, plogbenkar, føybenkar og strykebenkar i inn og utland, har vi gong etter gong erfart at når vi byrjar å undersøkje i eit område som tilsynelatande er ein kvit flekk på skottbenkkartet, så dukkar det alltid opp spennande saker. Fram til for 4 dagar sidan kunne det verke som om Trysil var ein slik kvit flekk på kartet. Vi fekk tips av aspirerande medlem i Norsk Skottbenk Union, Sjur Åsgård om ei dagbok frå 1932 som hadde med litt om bruk av plogbenk i Drevdalen. Då vart det tydeleg at det fanns ein lokal tradisjon. Etter litt god hjelp frå Bianca Wessel så har det kome for dagen ein gamal original plogbenk i Trysil. Det er Hans Peder Nyhuus som har teke bilete av benken som er frå garden Mortens i Varaholla i Trysil. Varaholla er ei grend vest i Trysil og garden Mortens er saman med Olas og Petters ein del av det som var vestigarden. Sjur Åsgård vil prøve å få målt opp den aktuelle benken og kome tilbake med meir detaljert informasjon etterkvart. Her er dei opplysningane eg har så langt.

Benken er 5,5 meter lang. Benken har tre sett med føter som er grada ned i ein slags syllstokk. Benken blir stramma med kilar, ein for kvar strekkfisk som går gjennom føtene. Prinsippet med å ha føtene tappa ned i ein langsgåande stokk som vert festa til golvet/underlaget har vi vore borti tidlegare på benkane som er dokumentert på Skottbenk frå Vedum i Fåberg og Skottbenk frå Ulsrud  i Vestre Gausdal. Benken i Trysil finnast om lag 8 mil frå skottbenken vi har skrive om på Västagården i Lima.

Plogbenk i Trysil
Plogbenken er hengt opp og teke hand om på ein låve. Foto: Hans Peter Nyhuus

Ein anna lokal informant, Sven Pettersen, kan supplere med namnet langbenk på slike benkar. Han meiner det kan finnast fleire benkar i området. «I tillegg til not- og fjærhøvling ble de også brukt til spesialfalshøvling av båtbord, men også kanting, profil, renhøvling eller retthøvling av rot til topp bord. Bordene kunne vere håndkløyvde (urgammelt) eller fra sagstell eller oppgangssager. Ofte ble det brukt okshøvler, der to kunne holde i horna/håndtak på hver side av høvelen/langbenken. Var ganske effektivt! Skottbenk, ja, eller ble også kalt sk^ttubænk/langbenk i Trysil».

Ein bevart original benk er eit veldig godt utgangspunkt for nokon som vil snikre seg ein tradisjonell lokal plogbenk slik som Villa Wessel har vore inne på. Kanskje det også er aktuelt for Trysil bygdetun som ein del av Anno – museene i Hedmark å snikre seg ein eller fleire plogbenkar basert på denne flotte originale benken i Trysil. Eit eige plogbenkseminar kanskje? Uansett er vi veldig glade for å ha fått informasjon om denne lokale plogbenken i Trysil og takksam for at folket på Mortens i Varaholla har teke vare på denne kulturskatten slik at han framleis finnast. Mange er nok dei benkane som har fått ein ublid skjebne slik at dei ikkje lengre er blant oss?

Rettbenk på Søre Risteigen, Veggli i Numedal, Buskerud

Bilde1
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

I Veggli i Numedal ligger gården Søre Risteigen, en riktig gammal gård står det i Rollag bygdebok. Man antar at Risteigen har blitt delt i to allerede før svartedauden, så Søre Risteigen har en over 650 år lang historie. Gården har en stor tømmerlåve, og der inne står benken jeg har vært og sett på. Da jeg ringte nåværende eier, Berit Mogan Lindheim som har vokst opp på gården, og spurte om å få komme på besøk, kalte jeg benken for skottbenk. Hun må ha skjønt hva jeg mente, for hun kommenterte det ikke noe da. Men etter at vi hadde hilst på tunet, og jeg ble vist plassen den sto, gjorde Berit meg oppmerksom på at der på gården kalte de den for en rettbenk. Hun visste ikke noe spesielt om den, men den hadde stått der så lenge hun kunne huske.

Bilde2
Rettbenken på Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken på Søre Risteigen skiller seg litt ut fra de fleste andre benkene jeg kjenner fra før: Fire bukker holder langborda, det er to ulike typer: Endebukker med ett bein, og midtbukker med to. Benken er med to faste langbord med avstand på litt over 2″. Det vil si at det kan høvles 2 toms tykke bord, det passer bra med solide golvbord. Høyden er på 29″ eller 75,8cm. Bordet som skulle rettes ble festet av fem skruer. Benken er forholdsvis lang, med 215 norske tommer eller 562,5cm. I og med at endebukkene har ett midtstilt bein som ligger mellom langborda, vil man ikke kunne høvle bord som er lengre enn 207 norske tommer, drøyt 8 ½ alen eller 541cm. Men dette skulle være tilstrekkelig for å få laga både kledningsbord og golvbord på en gård. Gamlestua på gården er fra om lag 1640, mens tømmerlåven og toetasjes ny hovedbygning ble tømra opp omkring 1840. Da er det mulig at rettbenken er laga i forbindelse med at hovedhuset skulle ha golv eller når det skulle kles noen år seinere.

Bilde3
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Jeg har tenkt at det var viktig å legge vrangsida av bordet mot skruene for at det ikke skulle bli merker på rettsida. Det rimer også om de har pløyd bord med høvler med land, da kommer landet på riktige sida, den sida man står.

Bilde4
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken er bygd i furu med skruer av bjørk.

Føttene på rettbenken har spiker som har vært slått ned i et golv for å stabilisere den, det kan tyde på at folket på gården har stått på låven, kanskje der benken står i dag.

Salige salryggede skottbenk. Skottbenk Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Når man jobber på museum er det mulig å finne mye rart. En dag for noen år siden var jeg innunder en kornlåve på Meldalstunet ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Der fant jeg denne skottbenken. Ille tilredt dessverre. Benken er ikke registrert inn i samlingen og det har ikke lykkes meg å finne ut hvor benken kommer fra, eller hvem den kan ha tilhørt.

DSC_9547
Benken er en enkel, lang skottbenk med tre par bein som har stått på fotplater. Benken er laget med furu i langbord og bein, mens kilestenger er i bjørk. Kilene og to av fotplatene mangler. Foto: Thor-Aage Heiberg

Benken er relativt lang, 571 cm, og har som bildet over viser tre par bein. Arbeidshøyden er på grensen til lav med sine omlag 74 cm. Høyden er litt vanskelig å måle nøyaktig da ingen fotplate med full tykkelse finnes. De to langbordene er gradet ned i beina og beina går helt til overkanten av langbordet. Langbordene spennes sammen ved hjelp av en gjennomgående kilestang med sliss for kile. Konstruksjonen er dermed av «trøndertypen» identisk med den beskrevet fra Bruvik, Osterøy. Se bloggposten under. Kilen(e) slås inn i slissen og presser bakre bein med langbord mot det fremre. Beina har vært tappet ned i fotplaten med fast avstand. Dette kan indikere at benken har vært brukt til å høvle en fast dimensjon av bord med kun små variasjoner i tykkelse.

Beinparene i hver ende har påspikret en skråavstivning. Festemåten av beinet med tapp i fotplaten er svak for sidevirkende krefter og benken vil fort bli ”vinglete” uten en slik avstigning. Avstivningen er spikret fast i det fremste beinet i beinparet og deretter mest sannsynlig i fotplaten. Fotplatene er i hovedsak borte så denne antakelsen er basert på at det ikke finnes merker etter spiker i det bakre beinet og at lignende benker har en slik skråavstivning festet nettopp i fotplaten.

Jeg har laget en kort rapport som den som er mer interessert kan lese på denne lenken her: https://www.academia.edu/13250501/Skottbenk_Litjbuan

 

En skottbenk fra Feragen

20150109073922929_0002

På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).

Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.

DSCF3386
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet

 

Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.

DSCF3396
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige

 

 

På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.

 

DSCF3303
Golvploger

DSCF3327

DSCF3329
Og her er tanna
DSCF3367
Emne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge

Januar 2015, Ole Jørgen Schreiner