Category Archives: Røros

En skottbenk fra Feragen

20150109073922929_0002

På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).

Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.

DSCF3386
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet

 

Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.

DSCF3396
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige

 

 

På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.

 

DSCF3303
Golvploger

DSCF3327

DSCF3329
Og her er tanna
DSCF3367
Emne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge

Januar 2015, Ole Jørgen Schreiner

Høvling av golvbord på Håndverksdager på Røros

Eg har kome tilbake til Målselv etter ei veke på Røros der eg har undervist i høvling og legging av golv på Håndverksdagane. Det var heile 18 deltakarar på mitt kurs så det ble ganske fullt i Raugarasjen i Kurantgården. Det var stort sprik i gruppa av deltakarar frå erfarne snikkarar, til dei som så vidt hadde prøvd å høvle på sløyden på skulen. Heldigvis er det å høvle på skottbenk noko dei fleste får til etter ei lita innføring og litt prøving. Så lenge høvlane fungerer og er justert så går høvlinga bra. Etter eit par dagar med høvling verka alle som vante snikkarar der dei drog okshøvelen. Det har tidlegare vore kurs i bygging av skottbenk på Røros. Såleis hadde vi tre nybygde skottbenkar med på kurset, i tillegg til den gamle skottbenken frå Nereng på Tynset.

Til venstre held to av deltakarane på og høvlar flask på ein høvelbenk. Nokre av benkane var i høgste laget (85 cm)  til slik høvling som vi dreiv med. Til høgre held ein på og skyt kant med skottoksen på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Til venstre held to av deltakarane på og høvlar flask på ein høvelbenk. Nokre av benkane var i høgste laget (85 cm) til slik høvling som vi dreiv med. Til høgre held ein på og skyt kant med skottoksen på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
På kurset hadde vi ei kortfatta innføring i høvelmaking. Nokre av deltakarane fekk arbeidd med å lage seg høvlar og modifisert høvlar dei hadde laga tidlegare. Foto: Roald Renmælmo
På kurset hadde vi ei kortfatta innføring i høvelmaking. Nokre av deltakarane fekk arbeidd med å lage seg høvlar og modifisert høvlar dei hadde laga tidlegare. Foto: Roald Renmælmo
Vi brukte to ulike sett med ploghøvlar til golvbord og panel. Dei nyaste golvplogane mine vart brukt til pløying av golvborda som var 1 ½" tjukke. Her er fjørhøvelen. Foto: Roald Renmælmo
Vi brukte to ulike sett med ploghøvlar til golvbord og panel. Dei nyaste golvplogane mine vart brukt til pløying av golvborda som var 1 ½» tjukke. Her er fjørhøvelen. Foto: Roald Renmælmo
Eit hus som tidlegare var bygd på kurs var objektet som vi skulle panele og spikre golv i. Her held to av deltakarane på og spikrar golvborda som er høvla på kurset. Foto: Roald Renmælmo
Eit hus, som var bygd på eit tidlegare kurs, vart panelt og spikra golv i. Her held to av deltakarane på og driv i hop og spikrar golvborda som er høvla på kurset. Foto: Roald Renmælmo

Etter kurset får vi håpe at deltakarane som har fått opp augene for skottbenken og handhøvla golvbord. Vidare håpar vi at dei er med og spreier bodskapen rundt om i landet. Vi vil gjerne sjå at det blir meir utbreidd med handhøvla golvbord, i både nye hus, og i restaureringsprosjekt. Eg trur deltakarane har fått oppleve at det er mogleg å handhøvle golv og at det ikkje er veldig krevjande når høvlane og skottbenken fungerer. Kanskje vi får nokre av dei som nye medlemmar i Norsk Skottbenk Union etterkvart?