Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad
I Veggli i Numedal ligger gården Søre Risteigen, en riktig gammal gård står det i Rollag bygdebok. Man antar at Risteigen har blitt delt i to allerede før svartedauden, så Søre Risteigen har en over 650 år lang historie. Gården har en stor tømmerlåve, og der inne står benken jeg har vært og sett på. Da jeg ringte nåværende eier, Berit Mogan Lindheim som har vokst opp på gården, og spurte om å få komme på besøk, kalte jeg benken for skottbenk. Hun må ha skjønt hva jeg mente, for hun kommenterte det ikke noe da. Men etter at vi hadde hilst på tunet, og jeg ble vist plassen den sto, gjorde Berit meg oppmerksom på at der på gården kalte de den for en rettbenk. Hun visste ikke noe spesielt om den, men den hadde stått der så lenge hun kunne huske.
Rettbenken på Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad
Rettbenken på Søre Risteigen skiller seg litt ut fra de fleste andre benkene jeg kjenner fra før: Fire bukker holder langborda, det er to ulike typer: Endebukker med ett bein, og midtbukker med to. Benken er med to faste langbord med avstand på litt over 2″. Det vil si at det kan høvles 2 toms tykke bord, det passer bra med solide golvbord. Høyden er på 29″ eller 75,8cm. Bordet som skulle rettes ble festet av fem skruer. Benken er forholdsvis lang, med 215 norske tommer eller 562,5cm. I og med at endebukkene har ett midtstilt bein som ligger mellom langborda, vil man ikke kunne høvle bord som er lengre enn 207 norske tommer, drøyt 8 ½ alen eller 541cm. Men dette skulle være tilstrekkelig for å få laga både kledningsbord og golvbord på en gård. Gamlestua på gården er fra om lag 1640, mens tømmerlåven og toetasjes ny hovedbygning ble tømra opp omkring 1840. Da er det mulig at rettbenken er laga i forbindelse med at hovedhuset skulle ha golv eller når det skulle kles noen år seinere.
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad
Jeg har tenkt at det var viktig å legge vrangsida av bordet mot skruene for at det ikke skulle bli merker på rettsida. Det rimer også om de har pløyd bord med høvler med land, da kommer landet på riktige sida, den sida man står.
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad
Rettbenken er bygd i furu med skruer av bjørk.
Føttene på rettbenken har spiker som har vært slått ned i et golv for å stabilisere den, det kan tyde på at folket på gården har stått på låven, kanskje der benken står i dag.
Oppmåling av rettbenk fra Søre Rishagen. Ivar Jørstad
Oppmåling av rettbenk fra Søre Rishagen. Ivar Jørstad
Oppmåling av rettbenk fra Søre Rishagen. Ivar Jørstad
Oppmåling av rettbenk fra Søre Rishagen. Ivar Jørstad
Denne benken dukka tilfeldig opp under synfaring av eit vedlikehaldsprosjekt på eit stabbur i Hoftun, Suldal. Den stod stua vekk bak ein del ting på lemmen. Og det var eit heilt lite løft som måtte til, for å få den fram og ut i lyset for dokumentering.
Strykbenken i Hoftun
Benken måler 4500mm i lengda og er 875mm frå gulv til øvre kant langbord. Benken føyer seg rett inn i rekka av andre benker frå Suldal i utforming og funksjon. I dette tilfellet er all materialen skoren på sirkelsag og det er berre innsida og øvre kanten av langborda som er høvla.
Her ser me merkinga for plassering og uttaking til svalehalen.
Studerer me litt på oppmerkinga er det tydeleg nokre punkter som er avgjerande. Til dømes er dette øvre kanten på borda med svalehale som held beina saman. Denne høgda må vera lik på begge sider for at ikkje høgda på det lause langbordet skal endra seg ved forskjellige tjukner på arbedstykket. Dette er avgjerande for om den ferdighøvla kanten er vinkel i forhold til innsida på det faste langbordet. Vinkelen på svalehalen ser ut til å vera utført på frihand, då djupna på hakket ikkje er lik på nokon av dei.
På avstandstykka er det høgda på øvre kanten som er avgjerande.
Mellom borda er det eit ope rom som gir plass til ein tapp som helt det lause langbordet på plass.
Denne benken har omlag to tommar mellom avstandstykka.
Ser me tilbake på blogginlegget om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal og studerer biletet av Nordmarkbenken, har den knektar spikra fast til beina på baksida. Restar av ein slik knekt er der og på eine foten på benken frå Hoftun. På den andre foten er der spor som fortel om at der har vore ein. På same måten som på Nordmarkbenken, ser det ut som om denne ikkje har gått heilt opp slik at den fluktar med øvre kant på beina. Det er fortsatt uklart for meg kva denne har vore nytta til. Det verkar for meg som om den vert for smal til å lagre materialar på (jf. Nordmarkbenken).
Krossbanda ser ut som om dei kan vera tilført ved eit seinare høve. Dette samsvarar med fleire andre benker eg har studert. Men dei er komt til før knektane forsvant, då borda er tilpassa spora etter knektane. Det er berre innfestinga av det faste langbordet som utgjer avstivinga i lengda om ein ikke har skrå- eller krossband. Dette er erfaringsvis nok, då benkane me brukar på museet ikkje har ekstra avstiving i lengda. Dette er Kolbeinstveitbenken som er i stålhallen pga lengda og ein nylaga, kortare variant av same som passar betre på verkstaden.
Hoftunbenken på baksida
Når det gjeld oppmåling av benkane frå Suldal, har eg begynt å tenkje på kor nøye det er med å detaljteikne dei. Eg tolkar at benkane er noko som er laga til på plassen av til dømes ein omreisande snikkar. Han har nok ikkje hatt med seg strykebenken på trøsykkelen. Alle benkane eg har sett på til nå, er av forholdsvis grove og tildels vinne materialar. Det varierar og om rettsida på langborda vender inn eller ut. Det som er avgjerande for å få til ein strykebenk som fungerer etter intensjonen er:
at lengda på langborda må stå i høve til arbeidstykka ein skal høvle.
arbeidshøgda på benken må vera lageleg
lik høgd i øvre kant, framme og bak, på samhaldet mellom beina
at øvre kanten på samhaldet er vinkelrett med innsida på det faste langbordet.
at øvre kanten på langborda er i vinkel til innsida på det faste bordet
at langborda er beine etter lengda
Med dette i bakhovudet, og med tanke på samanlikningsgrunnlaget, har eg berre laga ei enkel skisse med nokre hovudmål om ein vil lage ein tilsvarande benk.
The original local Skottbenk at our stand at Handworks 2017
A group of dedicated members of Norsk Skottbenk Union made a trip to USA to see the Skottbenk that Jameel Abraham at Benchcrafted found in Amana, Iowa. Our trip where at the same time as Jameel and his family arranged Handworks 2017, a hand tool and toolmaking event. Handworks is a gathering of like-minded hand tool makers for the beuty of hand woodworking and the tools that go along with it. Traditional Workbenches are a important aspect of this. An important task on our trip was to take measures and documentations of the original Skottbenk found in Amana. Ivar Jørstad have posted in Norwegian about this. You will find all the measures in his post, but for English readers it could be a problem to read his Norwegian. I post the same drawings with English text here in this posting.
A measured photo of the Amana Skottbenk. All meshures are in Inches.
The height are among the higher benches compared to what I know from Norway. The long boards are very short compared to most known benches of this type. It might have been used in Amana Furniture Shop. For jointing parts for furniture or indoor paneling the length would be sufficent. That could indicate the use of this kind of bench in furniture making?
Meashured drawing of the Amana Skottbenk. Drawing by Ivar Jørstad. All measures are in Inches.
All parts of the trestles are made of oak. The two long boards are made of softwood and looks like white pine or something similar. I do hope that this could inspire woodworkers in USA to make their own Skottbenk based on this old original bench in Amana.
Skottbenk
Amana Skottbenk
Skottbenk
The Amana Skottbenk
Screws
Longboards
Trestles
Joinery
Siv are taking some measures and make drawings of the local Skottbenk. We will later post this information on the blog so that you Americans can make a copy of an old American Skottbenk.
Our stand at Handworks 2017 in Amana in Iowa.
The old and the new Skottbenk at Amana Woolen Mill
Skottbenken på Bredalslia i Os. Benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad
Vi har tidlegare skrive om tømraren Ivar Jørstad som søkte og fekk opptak i unionen. Der kjem det fram at Ivar hadde skottbenk som sjølvvald oppgåve på kurset i bygningsvern ved fagskolen på Røros. Ein del av oppgåva gjekk ut på å byggje sin eige skottbenk slik vi kunne lese i bloggposten, ein del av oppgåva gjekk ut på å registrere og måle opp ein gamal original skottbenk. Ivar leita etter skottbenkar på sine heimtrakter utan å finne noko. Han slo derfor til då han fekk tips om ein gamal skottbenk på garden Bredalslia i Os i Nord-Østerdalen. Denne benken har han målt opp og fotografert og dette er informasjon han gjerne deler med oss her på bloggen. Bileta og resten av teksten er hans arbeid.
Bredalslia gård, Os i Hedmark. Foto: Ivar Jørstad
Undersøkelsen av skottbenken på Bredalslia kom i stand ved at Kolbjørn Vegar Os hadde fått tips om benken og ringte eier og spurte om lov til å komme. I juni 2015 var jeg der, tok bilder, målte, undersøkte og tegnet skisser. Redskaper var blokk, blyant, lommelykt, bandmål og tommestokk.
Bukken er av furu, lektene på sidene, skruen og beinet til skruen er av bjørk. Foto: Ivar Jørstad
Langplankene var ikke helt like lange, den faste var litt lenger enn den bevegelige. Foto: Ivar Jørstad
Bildet viser opplegget for bevegelig langplanke; en tilhogd kloss som er spikret. Til høyre fast langplanke hvilende halvt innpå stolpe. Foto: Ivar Jørstad
Labank på lankplanken. Krymp har antakelig gjort det nødvendig å fore på med ei flis under. Foto: Ivar Jørstad
Langplankene var antakelig høvlet med sletthøvel, det var ikke lett å få fram høvelmerkene på foto. Foto: Ivar Jørstad
Bukken vippet litt på sida for bedre perspektiv. Skruen og emnet skruen sitter i er av bjørk Foto: Ivar Jørstad
Råteskade under begge føttene kan tyde på at de har stått på jordgolv tidligere, i hvertfall noe fuktig. Det er enkel tapp gjennom fotplata, Foto: Ivar Jørstad
Skrue måler 118 mm på det tykkeste, ytterkant gjenger er 62 mm, totallengde 395 mm. Foto: Ivar Jørstad
Gjengene er helt avrundet i bunnen og med rette kanter ytterst på skruen. Foto: Ivar Jørstad
Skottbenken på Bredalslia er en godt bevart benk, den er trolig fra 1906 eller tidligere. Jeg fant en påtegning på en av langplankene av de som kan ha laget den: «Gerhard P. J. Bredalslien og Peder J. Bredalslien 18/6 1906». Siden den er såpass gammel forventet jeg å finne mål som passet med gamle norske tommer, men det viste seg å stemme dårlig. Det kan kanskje skyldes at materialene er tilhogd, ikke sagd, jeg fant ingen sagspor fra tilvirkinga. Jeg oppgir derfor mål i cm. Dette er en stor og tung skottbenk, først og fremst fordi langplankene er såpass grove. Fast langplanke 483 cm x 24,7-25,2 cm, bevegelig langplanke 480 cm x 38-32cm, begge med tykkelse 5,8-6,0 cm. Som de fleste skottbenker har den 2 bukker av solide dimensjoner, fotstykket av 17,3×10,5cm, lengde 65,2cm. Beina varierer litt ca. 11,7 cm x 14,3 cm, losholten mellom beina er ca 14,3 x 6,5 cm. Skruene er grove. Gjengene er helt runde i bunnen og flate på toppen.
Målsett skisse av skottbenken fra Bredalslia. Skisse: Ivar Jørstad
Det at langplankene ikke har samme bredde byr på utfordringer med vekslende fuktinnhold i treverket, den breieste vil svelle mer enn den smale i fuktig vær, og tilsvarende krype mer i tørt vær. Dette var tydelig justert på denne benken. På den annen side gjør en særs brei planke benken stødig, den smalere langplanken gjør det også enklere å høydejustere bordet som skal skytes, hånda kommer bedre til innunder. Materialene i benken på Bredalslia er mest furu. Furua har til dels ganske stor kvist, vanlig voksehastighet for distriktet (1-2mm mellom årringer) og har vist seg å holde stabiliteten gjennom mange år. Bjørk finner vi i skruene, beina skruene sitter i og de to lektene mellom beina. Spikerne er blanke/rustne, de ser smidd ut, men kan også være klippspiker.
Som redaktør for bloggen kan eg legge til at skottbenken har ein del fellestrekk med benken til Per Volden som er frå same kommune. Også skottbenken frå Feragen har mange felles trekk i detaljar med denne benken frå Bredalslia. Det er mogleg dette har vore ein vanleg form på skottbenkane i dette området og at desse bevarte er typiske for dei gamle benkane i området. Det er også artig at Ivar har laga seg skottbenk etter modell etter benken til Jarle Hugstmyr. Denne er igjen sterkt inspirert av skottbenken til Per Volden og altså beslekta i type med benken i Bredalslia.
På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).
Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet
Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige
På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.
Golvploger
Og her er tannaEmne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge
I 1951 var Arne Berg ute på en av sine mange reiser for Norsk Folkemuseum. Han reiste rundt i Sør-Trøndelag for å komplettere tunet som går som Trøndelagstunet/ husmannsplassen ved museet. På Enlid i Budalen skaffet han et loft til museet. Det ble ført opp på museet året etter. En av forsendelsene fra Arne Berg dette året bestod av fem kolli. Han sendte en rettbenk, tre okshøvler og en jernskodd spade sørover. Gjenstandene var kjøpt fra Ola Svardal i Budalen. Skottoksene er i dag en del av utstillingen som er samlet i Trøndelagstunet/ husmannsplassen mens rettbenken står på Stigums magasin. De er dermed merket med NFL-kode som henviser til Landbrukssamlingen. Vi har sålangt ikke funnet fram til noen øvrige opplysninger om det innsamlede materialet. Men de fire gjenstandene utgjør en helhet; de passer sammen i et redskapskompleks. Og vi omtaler de derfor i lag i denne lille bloggartikkelen.
Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Rettbenken består av faste retteplanker og det brukes skruer for å feste bordet. Merk fotarbeidet til fotografen. Foto og manipulering: Terje Planke, NF/Bygningsantikvarisk avdeling.
Beskrivelse av rettbenk fra Budalen
NFL.16629 Rettbenk fra Svardal, Budalen, Sør-Trøndelag er den eneste rettbenken vi kjenner til sålangt; som har to faste rettbord. Emnet settes i mellom rettbordene og festes med en gjenget treskrue. Benkens mål begrenser lengden og bredden på emnene, men kan ta full dybde ned til bakken. Benken ble oppmålt i skala 1:20 den 15.1.2014 av Terje Planke og Magnus Wammen, og vi har tatt noen bilder. Benken ble samlet inn til museet av Arne Berg i 1951. Budalen ligger øst for E6, mellom Berkåk og Støren. Brukene ligger på 400 til 600 meters høyde. Kommunen hadde på 1950-tallet noe over 500 innbyggere og er i dag en del av Midtre Gauldal kommune.
Oppmålt rettbenk
Strategiske mål: Den totale lengden er 437 cm, høyden varierer fra 70 til 75 cm ved benene (bukkene). Bredden mellom retteplankene er 5,5 cm ved bena, men er mindre på midten. Avstanden mellom bena er 375 cm men på grunn av en reparasjon av ene kilsporet/ nedtappingen som er sprukket kan det bare kantes bord på 370 cm. Dette gir nesten 6 alens bord. Bena stikker ut hver sin vei og stør således benken i hver sin retning.
Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Foto: NF.
Dimensjoner i norske tommer: Retteplanker: 2 1/4″ x 6 1/2″, fot: 2″ x 13 1/2″ i topp og 4″ x 13 1/2″ i bunn.
Hull: Det er en rekke hull i retteplankene for gjengeskruer. På venstre side er det plass for en skrue. fra «baksiden». I midtområdet, 201, 238 og 276 cm er det tre plasser for treskruer fra «baksiden». I høyre felt er det tre treskrueplasser fra «framsiden» (300, 350 og 378 cm). På tegningen er hullene markert på følgende måte: o betyr gjennomgående, · betyr tett/ ikke gjennomgående, Ä betyr gjenget hull mens U betyr snitt, hull sett fra siden. Det er to dimensjoner på gjengehullene. De to store (helt til venstre, mot enden) er på 1 ½» mens de øvrige gjengehullene er på 1″. På de tre hullene helt til høyre er det boret hull tvers igjennom retteplanken på framsiden også.
Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken. Foto NF.
Materialer: Retteplankene og bena er i furu. Margen er lagt in på retteplankene. Plankene er håndsagde, noe som synes på ene yttersiden (baksiden på tegningen). Den ene yttersiden (framsiden på tegningen) ser vi er primært skrubbhøvlet og litt sletthøvlet.
Bruk: Ut fra lengden mellom bena kan vi slutte at de ikke har rettet lengre bord enn 3,7 meter på denne rettbenken. Det er relativt kort. Navnet Budalen og høyden over havet kan tyde på at dette er bureisningsområde og at det har vært relativt små bruk på stedet. Det ville i så fall passe med dimensjonen på benken. Alternativt kan det være til bruk for møbelsnekring. Skal det rettes av kortere emner kan en bruke de skruene som passer best for anledningen. Det kan også festes flere korte emner samtidig, om en har mange skruer.
Høvlene som hører til rettbenken er innført i museets protokoll som NFL.16625 Kanthøvel, NFL.16626 Fjærhøvel og NFL.16627 Nothøvel. Det er altså tre okshøvler. Alle tre høvelstokkene er i heltre bjørk.. Kanthøvelen er en enkel okshøvel med påspikrede meier eller sidelister slik at den kan brukes som rett- og slettokse Den mangler kile men har en intakt tann. De to andre; notoksen og fjæroksen er også laget i bjørk, men disse er helved uten løse sidelister. For å finne fram til en enkel oppmåling av disse henviser vi til lenken nederst i teksten. I det lenkede dokumentet finnes også en oppmåling av rettbenken.
Fjørhøvel. Foto NF.Kanthøvel. Foto NF.Nothøvel. Kilen står feilvendt for anledningen. Foto NF.
Navnet Rettbenk
NFL.16629 omtales som en Rettbenk i henhold til museets gjenstandsprotokoll. Hvorfor den har fått det navnet vet vi ingenting om. Høvlene fra samme gård er betegnet som kanthøvel, nothøvel og fjærhøvel. Vi tenker jo gjerne slik at vi retter flasken på et bord og kanter kanten ved skyting. Her er det altså en inkonsekvens i begrepsbruken, siden bordene kantes på rettbenken, men på den annen side blir jo bordene rette i kanten. Og siden Arne Berg var en språkbevisst kar er det sannsynlig at ordet kommer fra brukeren og ikke fra museet. Vi holder oss derfor til de begrepene vi har knyttet til gjenstandene. Et argument som taler for å bruke begrepet rettbenk er at det også dukker opp knyttet til et bilde som Arne Berg tok samme år, i samme dalføre (NF.04793-121). Her ser vi en mer normal utformet rettbenk. Hvorfor museet i dag har samlet inn den med faste retteplanker og ikke den som bare ble fotografert vet vi ikke noe om. Kanskje museets benk, med fiksert bredde mellom rettebordene ansett som mer alderdommelig og dermed mer interessant enn den vanlige typen?
Norsk rettbenkliga (det eneste rette)
Vi har ved gjentatte anledninger forsøkt å bli opptatt som medlemmer i rettbenkunionen. Etter våre studier på Stigums magasin og fotodatabasen ved Norsk Folkemuseum har vi besluttet å opprette «Norsk rettbenkliga» (som er det eneste rette) i motsetning til skottbenkunionen (for de mange skottende). Vi har dermed bestemt oss for å ta utgangspunkt i museets innsamlede materiale når vi nå lager oss to nye rettbenker. Denne prosessen kommer det mer om ved en senere anledning.
På garden Nereng på Tynset var det ein gardsauksjon denne sommaren. Mellom mykje forskjellig rart som låg i vognskjulet var det ein skottbenk. Heldigvis klarte eit av våre medlemmar, Kolbjørn Vegar Os, å få kjøpt skottbenken. Den viser seg å vere ein av svært få skottbenkar med kilestramming som faktisk har med nokre av kilane som høyrer til. Kolbjørn har laga ei oppmålingsteikning som har med dei mest sentrale måla på skottbenken. Legg merke til at Kolbjørn har teikna inn orienteringa av årringane på dei ulike emna. Dette kan vere relevant å få med sidan det kan verke inn på korleis emna oppfører seg.
Oversiktsteikning med måla på skottbenken frå Nereng. Måla er i norske alen, ein alen er 24 tommar (a 26,14 cm) og tilsvarar 62,75 cm. Kvarte alen er også ei vanleg eining i slike samanhengar. Også brøk av tommen er vanleg. Teikning: Kolbjørn Vegar OsSnitt av den eine foten på skottbenken frå Nereng. Legg merke til at den bevegelege foten står i ei romsleg sliss og kan flyttast. Truelg har dei då brukt avstandsklossar mellom føtene nede for å få passe avstand til det som skal høvlast. Dei fleste måla her er i centimeter, nokre supplert med tommar. Teikning: Kolbjørn Vegar OsFot og kiler til skottbenken frå Nereng. Her er dei fleste måla oppgjeve i centimeter. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Denne oppmålinga kan vere eit godt døme på korleis ein kan måle opp ein skottbenk. Supplert med nokre foto av detaljar så bør det gå fint å bygge ein tilsvarande skottbenk. Det er påfallande at måla på skottbenken går godt opp i norske tommar og alen. Det er nok desse måleeiningane som har vore brukt av dei som i si tid laga skottbenken. Det er som regel nyttig å bruke ein tommestokk med norske tommar når ein driv med oppmåling av eldre snikkararbeid. Tala som ein får frå målinga kan då framstå på ein måte som gjer at ein kan setje seg inn i kva snikkaren av skottbenken har tenkt.
Norsk Skottbenk Union 