Category Archives: Dokumentasjonsmetodikk

The «Skottbenk» from Amana, Iowa in measures

The original local Skottbenk at our stand at Handworks 2017

A group of dedicated members of Norsk Skottbenk Union made a trip to USA to see the Skottbenk that Jameel Abraham at Benchcrafted found in Amana, Iowa. Our trip where at the same time as Jameel and his family arranged Handworks 2017, a hand tool and toolmaking event. Handworks is a gathering of like-minded hand tool makers for the beuty of hand woodworking and the tools that go along with it. Traditional Workbenches are a important aspect of this. An important task on our trip was to take measures and documentations of the original Skottbenk found in Amana. Ivar Jørstad have posted in Norwegian about this. You will find all the measures in his post, but for English readers it could be a problem to read his Norwegian. I post the same drawings with English text here in this posting.

A measured photo of the Amana Skottbenk. All meshures are in Inches.

The height are among the higher benches compared to what I know from Norway. The long boards are very short compared to most known benches of this type. It might have been used in Amana Furniture Shop. For jointing parts for furniture or indoor paneling the length would be sufficent. That could indicate the use of this kind of bench in furniture making?

Meashured drawing of the Amana Skottbenk. Drawing by Ivar Jørstad. All measures are in Inches.

All parts of the trestles are made of oak. The two long boards are made of softwood and looks like white pine or something similar. I do hope that this could inspire woodworkers in USA to make their own Skottbenk based on this old original bench in Amana.

Skottbenk frå Bredalslien

Skottbenken slik det var mulig å fotografere hele, benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad
Skottbenken på Bredalslia i Os. Benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad

Vi har tidlegare skrive om tømraren Ivar Jørstad som søkte og fekk opptak i unionen. Der kjem det fram at Ivar hadde skottbenk som sjølvvald oppgåve på kurset i bygningsvern ved fagskolen på Røros. Ein del av oppgåva gjekk ut på å byggje sin eige skottbenk slik vi kunne lese i bloggposten, ein del av oppgåva gjekk ut på å registrere og måle opp ein gamal original skottbenk. Ivar leita etter skottbenkar på sine heimtrakter utan å finne noko. Han slo derfor til då han fekk tips om ein gamal skottbenk på garden Bredalslia i Os i Nord-Østerdalen. Denne benken har han målt opp og fotografert og dette er informasjon han gjerne deler med oss her på bloggen. Bileta og resten av teksten er hans arbeid.

Bredalslia gård, Os i Hedmark. Foto: Ivar Jørstad
Bredalslia gård, Os i Hedmark. Foto: Ivar Jørstad

Undersøkelsen av skottbenken på Bredalslia kom i stand ved at Kolbjørn Vegar Os hadde fått tips om benken og ringte eier og spurte om lov til å komme. I juni 2015 var jeg der, tok bilder, målte, undersøkte og tegnet skisser. Redskaper var blokk, blyant, lommelykt, bandmål og tommestokk.

Skottbenken på Bredalslia er en godt bevart benk, den er trolig fra 1906 eller tidligere. Jeg fant en påtegning på en av langplankene av de som kan ha laget den: «Gerhard P. J. Bredalslien og Peder J. Bredalslien 18/6 1906». Siden den er såpass gammel forventet jeg å finne mål som passet med gamle norske tommer, men det viste seg å stemme dårlig. Det kan kanskje skyldes at materialene er tilhogd, ikke sagd, jeg fant ingen sagspor fra tilvirkinga. Jeg oppgir derfor mål i cm. Dette er en stor og tung skottbenk, først og fremst fordi langplankene er såpass grove. Fast langplanke 483 cm x 24,7-25,2 cm, bevegelig langplanke 480 cm x 38-32cm, begge med tykkelse 5,8-6,0 cm. Som de fleste skottbenker har den 2 bukker av solide dimensjoner, fotstykket av 17,3×10,5cm, lengde 65,2cm. Beina varierer litt ca. 11,7 cm x 14,3 cm, losholten mellom beina er ca 14,3 x 6,5 cm. Skruene er grove. Gjengene er helt runde i bunnen og flate på toppen.

Målsett skisse av skottbenken fra Bredalslia. Skisse: Ivar Jørstad
Målsett skisse av skottbenken fra Bredalslia. Skisse: Ivar Jørstad

Det at langplankene ikke har samme bredde byr på utfordringer med vekslende fuktinnhold i treverket, den breieste vil svelle mer enn den smale i fuktig vær, og tilsvarende krype mer i tørt vær. Dette var tydelig justert på denne benken. På den annen side gjør en særs brei planke benken stødig, den smalere langplanken gjør det også enklere å høydejustere bordet som skal skytes, hånda kommer bedre til innunder. Materialene i benken på Bredalslia er mest furu. Furua har til dels ganske stor kvist, vanlig voksehastighet for distriktet (1-2mm mellom årringer) og har vist seg å holde stabiliteten gjennom mange år. Bjørk finner vi i skruene, beina skruene sitter i og de to lektene mellom beina. Spikerne er blanke/rustne, de ser smidd ut, men kan også være klippspiker.

Som redaktør for bloggen kan eg legge til at skottbenken har ein del fellestrekk med benken til Per Volden som er frå same kommune. Også skottbenken frå Feragen har mange felles trekk i detaljar med denne benken frå Bredalslia. Det er mogleg dette har vore ein vanleg form på skottbenkane i dette området og at desse bevarte er typiske for dei gamle benkane i området. Det er også artig at Ivar har laga seg skottbenk etter modell etter benken til Jarle Hugstmyr. Denne er igjen sterkt inspirert av skottbenken til Per Volden og altså beslekta i type med benken i Bredalslia.

En skottbenk fra Feragen

20150109073922929_0002

På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).

Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.

DSCF3386
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet

 

Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.

DSCF3396
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige

 

 

På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.

 

DSCF3303
Golvploger

DSCF3327

DSCF3329
Og her er tanna
DSCF3367
Emne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge

Januar 2015, Ole Jørgen Schreiner

NFL.16629: Rettbenk fra Budalen i Sør-Trøndelag med tre tilhørende retthøvler.

I 1951 var Arne Berg ute på en av sine mange reiser for Norsk Folkemuseum. Han reiste rundt i Sør-Trøndelag for å komplettere tunet som går som Trøndelagstunet/ husmannsplassen ved museet. På Enlid i Budalen skaffet han et loft til museet. Det ble ført opp på museet året etter.  En av forsendelsene fra Arne Berg dette året bestod av fem kolli. Han sendte en rettbenk, tre okshøvler og en jernskodd spade sørover. Gjenstandene var kjøpt fra Ola Svardal i Budalen. Skottoksene er i dag en del av utstillingen som er samlet i Trøndelagstunet/ husmannsplassen mens rettbenken står på Stigums magasin. De er dermed merket med NFL-kode som henviser til Landbrukssamlingen. Vi har sålangt ikke funnet fram til noen øvrige opplysninger om det innsamlede materialet. Men de fire gjenstandene utgjør en helhet; de passer sammen i et redskapskompleks. Og vi omtaler de derfor i lag i denne lille bloggartikkelen.

SkottbenktredigertTP2014 kopi copy
Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Rettbenken består av faste retteplanker og det brukes skruer for å feste bordet. Merk fotarbeidet til fotografen. Foto og manipulering: Terje Planke, NF/Bygningsantikvarisk avdeling.

Beskrivelse av rettbenk fra Budalen
NFL.16629 Rettbenk fra Svardal, Budalen, Sør-Trøndelag er den eneste rettbenken vi kjenner til sålangt; som har to faste rettbord. Emnet settes i mellom rettbordene og festes med en gjenget treskrue. Benkens mål begrenser lengden og bredden på emnene, men kan ta full dybde ned til bakken. Benken ble oppmålt i skala 1:20 den 15.1.2014 av Terje Planke og Magnus Wammen, og vi har tatt noen bilder. Benken ble samlet inn til museet av Arne Berg i 1951. Budalen ligger øst for E6, mellom Berkåk og Støren. Brukene ligger på 400 til 600 meters høyde. Kommunen hadde på 1950-tallet noe over 500 innbyggere og er i dag en del av Midtre Gauldal kommune.

Oppmålt rettbenk
Oppmålt rettbenk

Strategiske mål:
Den totale lengden er 437 cm, høyden varierer fra 70 til 75 cm ved benene (bukkene). Bredden mellom retteplankene er 5,5 cm ved bena, men er mindre på midten. Avstanden mellom bena er 375 cm men på grunn av en reparasjon av ene kilsporet/ nedtappingen som er sprukket kan det bare kantes bord på 370 cm. Dette gir nesten 6 alens bord. Bena stikker ut hver sin vei og stør således benken i hver sin retning.

Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Foto: NF.

Dimensjoner i norske tommer: Retteplanker: 2 1/4″ x 6 1/2″, fot: 2″ x 13 1/2″ i topp og 4″ x 13 1/2″ i bunn.

Hull: Det er en rekke hull i retteplankene for gjengeskruer. På venstre side er det plass for en skrue. fra «baksiden». I midtområdet, 201, 238 og 276 cm er det tre plasser for treskruer fra «baksiden». I høyre felt er det tre treskrueplasser fra «framsiden» (300, 350 og 378 cm).  På tegningen er hullene markert på følgende måte: o betyr gjennomgående, · betyr tett/ ikke gjennomgående, Ä betyr gjenget hull mens U betyr snitt, hull sett fra siden. Det er to dimensjoner på gjengehullene. De to store (helt til venstre, mot enden) er på 1 ½» mens de øvrige gjengehullene er på 1″. På de tre hullene helt til høyre er det boret hull tvers igjennom retteplanken på framsiden også.

Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken.
Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken. Foto NF.

Materialer: Retteplankene og bena er i furu. Margen er lagt in på retteplankene. Plankene er håndsagde, noe som synes på ene yttersiden (baksiden på tegningen). Den ene yttersiden (framsiden på tegningen) ser vi er primært skrubbhøvlet og litt sletthøvlet.

Bruk: Ut fra lengden mellom bena kan vi slutte at de ikke har rettet lengre bord enn 3,7 meter på denne rettbenken. Det er relativt kort. Navnet Budalen og høyden over havet kan tyde på at dette er bureisningsområde og at det har vært relativt små bruk på stedet. Det ville i så fall passe med dimensjonen på benken.  Alternativt kan det være til bruk for møbelsnekring.  Skal det rettes av kortere emner kan en bruke de skruene som passer best for anledningen. Det kan også festes flere korte emner samtidig, om en har mange skruer.

Høvlene som hører til rettbenken er innført i museets protokoll som NFL.16625 Kanthøvel, NFL.16626 Fjærhøvel og NFL.16627 Nothøvel. Det er altså tre okshøvler. Alle tre høvelstokkene er i heltre bjørk.. Kanthøvelen er en enkel okshøvel med påspikrede meier eller sidelister slik at den kan brukes som rett- og slettokse Den mangler kile men har en intakt tann. De to andre; notoksen og fjæroksen er også laget i bjørk, men disse er helved uten løse sidelister. For å finne fram til en enkel oppmåling av disse henviser vi til lenken nederst i teksten. I det lenkede dokumentet finnes også en oppmåling av rettbenken.

NFL.16626
Fjørhøvel. Foto NF.
NFL.16625
Kanthøvel. Foto NF.
NFL.16627
Nothøvel. Kilen står feilvendt for anledningen. Foto NF.

Navnet Rettbenk
NFL.16629 omtales som en Rettbenk i henhold til museets gjenstandsprotokoll. Hvorfor den har fått det navnet vet vi ingenting om. Høvlene fra samme gård er betegnet som kanthøvel, nothøvel og fjærhøvel. Vi tenker jo gjerne slik at vi retter flasken på et bord og kanter kanten ved skyting. Her er det altså en inkonsekvens i begrepsbruken, siden bordene kantes på rettbenken, men på den annen side blir jo bordene rette i kanten.  Og siden Arne Berg var en språkbevisst kar er det sannsynlig at ordet kommer fra brukeren og ikke fra museet. Vi holder oss derfor til de begrepene vi har knyttet til gjenstandene. Et argument som taler for å bruke begrepet rettbenk er at det også dukker opp knyttet til et bilde som Arne Berg tok samme år, i samme dalføre (NF.04793-121). Her ser vi en mer normal utformet rettbenk. Hvorfor museet i dag har samlet inn den med faste retteplanker og ikke den som bare ble fotografert vet vi ikke noe om. Kanskje museets benk, med fiksert bredde mellom rettebordene ansett som mer alderdommelig og dermed mer interessant enn den vanlige typen?

Norsk rettbenkliga (det eneste rette)
Vi har ved gjentatte anledninger forsøkt å bli opptatt som medlemmer i rettbenkunionen. Etter våre studier på Stigums magasin og fotodatabasen ved Norsk Folkemuseum har vi besluttet å opprette «Norsk rettbenkliga» (som er det eneste rette) i motsetning til skottbenkunionen (for de mange skottende). Vi har dermed bestemt oss for å ta utgangspunkt i museets innsamlede materiale når vi nå lager oss to nye rettbenker. Denne prosessen kommer det mer om ved en senere anledning.

For et nærmere blikk på dokumentasjonen:
se https://norskfolkemuseum.academia.edu/TerjePlanke/Papers

Skottbenk frå Nereng, Tynset

På garden Nereng på Tynset var det ein gardsauksjon denne sommaren. Mellom mykje forskjellig rart som låg i vognskjulet var det ein skottbenk. Heldigvis klarte eit av våre medlemmar, Kolbjørn Vegar Os, å få kjøpt skottbenken. Den viser seg å vere ein av svært få skottbenkar med kilestramming som faktisk har med nokre av kilane som høyrer til. Kolbjørn har laga ei oppmålingsteikning som har med dei mest sentrale måla på skottbenken. Legg merke til at Kolbjørn har teikna inn orienteringa av årringane på dei ulike emna. Dette kan vere relevant å få med sidan det kan verke inn på korleis emna oppfører seg.

Oversiktsteikning med måla på skottbenken frå Nereng. Måla er i norske alen, ein alen er 24 tommar (a 26,25 cm) og tilsvarar 62,8 cm. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Oversiktsteikning med måla på skottbenken frå Nereng. Måla er i norske alen, ein alen er 24 tommar (a 26,14 cm) og tilsvarar 62,75 cm. Kvarte alen er også ei vanleg eining i slike samanhengar. Også brøk av tommen er vanleg. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Snitt av den eine foten på skottbenken frå Nereng. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Snitt av den eine foten på skottbenken frå Nereng. Legg merke til at den bevegelege foten står i ei romsleg sliss og kan flyttast. Truelg har dei då brukt avstandsklossar mellom føtene nede for å få passe avstand til det som skal høvlast. Dei fleste måla her er i centimeter, nokre supplert med tommar. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Fot og kiler til skottbenken frå Nereng. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Fot og kiler til skottbenken frå Nereng. Her er dei fleste måla oppgjeve i centimeter. Teikning: Kolbjørn Vegar Os

Denne oppmålinga kan vere eit godt døme på korleis ein kan måle opp ein skottbenk. Supplert med nokre foto av detaljar så bør det gå fint å bygge ein tilsvarande skottbenk. Det er påfallande at måla på skottbenken går godt opp i norske tommar og alen. Det er nok desse måleeiningane som har vore brukt av dei som i si tid laga skottbenken. Det er som regel nyttig å bruke ein tommestokk med norske tommar når ein driv med oppmåling av eldre snikkararbeid. Tala som ein får frå målinga kan då framstå på ein måte som gjer at ein kan setje seg inn i kva snikkaren av skottbenken har tenkt.