Opptak av nytt medlem, Øyvind Vestad på Romsdalsmuseet

Bilde 23.08.2016, 10 48 58

Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna med skottbenken som truleg er etter farfaren deira, Anders Sande (1841-1911) Foto: Øyvind Vestad

Det har gått litt tid utan aktivitet i form av nye bloggpostar her på bloggen. Det betyr ikkje at det ikkje har skjedd saker på skottbenkfronten, det er berre vi som driv som har vore litt bakpå med posting. Når vi fyrst postar etter så lang tid så er det ekstra gledeleg at vi kan ynskje Øyvind Vestad velkommen som nytt medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi har før posta på bloggen her om nokre av dei fine skottbenkane som Romsdalsmuseet i Molde har i si samling. Øyvind er handverkar på Romsdalsmuseet og samstundes student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim. Som ein del av sin praksisplan i emnet tradisjonsfaglig utøving 2 har han fått med seg vårt medlem Peter Brennvik frå Vestnes som veileder ei veke for å snikre ein ny skottbenk til museet. Skottbenken er kopi av ein original skottbenk i samlinga til museet. Skottbenken har registreringsnummer R13756.34 og kjem frå Lømyra i Sandsbukta på Fræna. Under kjem tekst frå Øyvind og alle bileta i posten er frå han.

Bilde 09.12.2019, 11 42 45
Skottbenk  R13756.34 frå Fræna. Foto: Øyvind Vestad

For nokre år sidan blei Romsdalsmuseet invitert av Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna for å sjå på gardsredskap og verktøy, om det kunne vere noko av interesse for museumssamlingane.  Farfar til Beate og Solveig, Anders Sande 1841-1911 var snikkar med læretid i Kristiansund, løebyggar og rokkemakar. Faren Anton Sande 1884-1982 var snikkar, hjelpte faren med løebygging, og tok til med skipsbygging i fjæra heime etter læretid ved verft i Molde. Ein heil del av det Beate viste fram var av interesse, blant anna fleire høvlar. Me blei invitert inn på låven for å sjå der, og på treskargolvet innimellom og bak stod det noko som minte sterkt om fotar til ein skottbenk. Me spurte om det kunne vere til ein skottbenk, men skottbenk hadde dei aldri høyrt om. Det var skruar for stramming på fotane og rekspon for langbord i toppen, så då starta jakta etter langborda på låven. Og mellom stillasplankar og annan material i eine hjørnet dukka det to plankar med reksponfar. Fotane og langborda blei bore ut, montert og fotografert. Ein skottbenk steig fram frå gløymselen. Den blei tatt med til Romsdalsmuseet, fekk eit opphald i varmekammeret for å ta knekken på eventuell mott, før registrering og innlemming i magasinsamlinga. Det skal nemnast at museet frå før har tre skottbenkar i sine samlingar som står ute i museumshusa, så difor blei det bestemt at denne skal vere i klimastyrt magasin.

Skottbenken  frå Lømyra er 390cm lang, og 78 cm høg, tverrfoten 74 cm. Bukkane startar ein alen inn frå enden. Langborda er i 2×6’’, tverrfoten 175×90, den faste foten 155x85mm, bevegelig fot 160x 77mm. Den faste foten har skråstøtte ned til tverrfoten. Både bukkar og langbord er i furu. Strammeskru og mutter er i 3×3’’bjerk.

Hausten 2019 dukka det opp eit behov for ein skottbenk då det skal høvlast og profilerast kledning til eit av museumshusa. I staden for å ta i bruk ein av dei originale skottbenkane blei det bestemt å lage ein god brukskopi. Ikkje nødvendigvis fordi at dei gamle er dårlege men dei skal bevarast for ettertida som studieobjekt. Og ved å lage ein kopi prosessuelt får ein ei forståing av kor stor innsats som er lagt i skottbenken, og få auke kunnskapen om handverket.

Kopien blei laga i samarbeid med eit medlem i Norsk Skottbenk Union: Peter Westnes Brennvik. Peter er tradisjonshandverkar og legg vekt på det prosesuelle og det var viktig i dette prosjektet. Me tolka verktøyspor og metodar for kapping og fellingar og nytta handverktøy. All materialen til bukkane er lokal og naturtørka. Mens langborda er kjøpmaterial frå ein av byens trelastutsalg.

Arbeidet starta med å skjere ut dei seks emna til bukkane frå to breie firtomsplank. Til det blei det nytta rammesag. Emna blei retta med skrubbhøvel og sletthøvel, sidene blei vinkla og deretter blei det med ripmottet markert dimensjon og så å høvle til streket. I tverrfoten står dei to fotane. Den eine foten er fast nede med ein tapp i tapphol. Den andre foten har tapp ned i eit rektangulært glidehol. Hola blei hogne med tappjarn etter ein metode som fekk spona effektivt ut av holet. Etter tappinga blei avfasinga markert og høvla. Tverrfoten tynna ned mot endane, og det blei effektivt saga vekk med rammesaga, og høvla glatt. Fotane blei saga ned til ca halv tjukkelse oppe der langborda kjem, så blei det merkt opp for rekspon, ein slags svalehale for langborda. Det blei på ein elegant måte hogd ned og skore med eit skrått hoggjarn. Så var det å legg attåt langborda for merking av reksponfaret og skjære og hogge det ut.

Det blei ein del spekulering omkring det å gjenge opp skruane. For me ville nytte det gjengeverktøyet som etter all sansynlegheit var nytta til å lage skruane til den originale skottbenken.  Bjørkeemna i 3″x3″ blei dreia til i dreiebenken til dimensjon. Det blei å prøve seg litt fram på dimensjoneringa på naglen i forhold til gjengesnittet. Firkanten blei bevart i enden då den skal inn i ei firkanta tapping på den faste foten. Gjenginga på skrumutteren blei det au litt spekulering på, særleg på kor stort holet skulle vere. Men så las me opp att det som var skreve med blyant i sida på gjengesnittet, og der var der beskjed til oss: Styring 2 ⅛». Holet i mutteren er styring. Styring for gjengesnittet. Og når me bora opp med den dimensjonen og gjenga med gjengesnittet, trilla mutteren med letthet i rundt slik me ønska. Bjerka me nytta kunne godt ha vore meir tettvaksen, då ho var lett i vekt, og litt porøs. Den har nok hatt gode vekstvilkår i sydvendt lende. Dei originale mutterane var dreia, det frigjorde vi oss frå av dreiekunnskapsmessige årsakar, men beheldt dimensjoneringa, tok fasong frå ein mal frå verktøykista frå Lømyra og la inn same avfasinga som fotane.

Den faste foten fekk skråband ned til den tverrfoten. Langborda blei lagt i rekspona. Skruane montert i firkanten, mutterane skrudd på. Okshøvelen fekk seg påmontert meiar etter modell frå Lømyra, og det var klart for høvling!

Øyvind H. Vestad

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Skottbenk fra Leksvik samt lokalt OL-gull!

Vi er to halvstuderte røvere, som nå snart er ferdig med å skifte bæsjebleier, og igjen er klar for å bli helstuderte røvere. Vi har altså planer om å fullføre vår bachelorgrad ved HiST, og tenker å lage en skottbenk som en del av den siste oppgaven. Planen er å levere kommende høstsemester.

Vi tenkte å ta utgangspunkt i benkene Lars fant i stabburet ved Reins kloster, men i vår jakt etter flere eksempler tok vi kontakt med Rolf Dretvik, som kunne fortelle at det fantes en skottbenk på Ner-Killingberg, et fredet hus i Leksvik i Nord-Trøndelag, hvor det er samlet en masse lokalhistorie og gammelt redskap. Vi tok turen tvert. Vi tok noen bilder, og brukte resten av dagen på å finne flere benker/bukker, lette etter info på leksvik bibliotek, og snakket med eldre folk som muligens hadde noe å bidra med, men uten særlig napp.

Vi skal få låne benken til nøyere undersøkelser og oppmåling senere, så vi presenterer kort litt om våre funn denne gangen, da enkelte lesere har vist seg svært interessert i slik lesning, tross OL med god glid.

Skottbenk Leksivik

P1010607 P1010610P1010623

Benken viste seg å være i god stand. Den har to sett retteplanker på hhv 3,0m og 4,70m. Det er enkelt å bytte retteplankene. Under vises de lange rettebordene som lå på låven.

P1010627 P1010628

Vi fant også komplett gjengesett. Det er datert 1874.  Og ikke nok med det; utstyret passet perfekt til skottbenken! Snakk om OL-gull! Det står også N.P.D., som Rolf Dretvik mente stod for Nils Petter Dretvik, som er en av hans forfedre. 

Vi har spurt om å få låne gjengesettet også for å gjøre grundige undersøkelser, og kanskje kan vi bruke dette til å gjenge opp til vår egen benk.

P1010605    P1010617 P1010618

Som sagt, stort sett bilder denne gangen. Rolf Dretvik skal sette i gang bygdeaksjon for å finne flere benker, og for å finne mer informasjon om historien ti denne skottbenken. Finnes det hus i nærheten som har gulvbord som er 4.70 lange? Dersom vi finner flere benker, er det samme dimensjon på gjengene?

Vi tenker pr nå å lage en skottbenk med utgangspunkt i dette eksemplaret, samt lage en tilhørende arbeidsbeskrivelse. Dersom noen av dere lesere har tanker vedr potensielle problemstillinger til en bacheloroppgave , er vi glade for innspill.

Dyre Bystad, Lars Asdøl

Tillaging av skruer for skottbenk, «Jarlebenken»

En del av arbeidet med å lage egen skottbenk var også å lage skruene som skal til for å låse langbordene. Verktøy til selve gjengingen hadde jeg fått låne av Ole Jørgen ved Norsk Folkemuseum som for øvrig skal ha mange takk for lånet! Jeg hadde på forhånd lest Maria Grönbergs oppgave «Tilverkning av skruvgängor i trä med snedtyg».

Jeg startet arbeidet med å høvle og skjære til bjørkeemner av litt varierende lengde som ble laget til 8-kant. Emnene ble først dreiet til sylinderform før jeg merket opp for hodet på skruen og dreiet dette ferdig.

Dreiet gjengetapp klar til gjengeskjæring

Jeg gjorde dette på alle emnene før jeg gikk videre. Neste post var å dreie selve gjengetappen. Diameteren på tappen tok jeg ut fra styringshylsen i gjengebakken. Jeg var litt for nøyaktig i dreiingen på ett par tapper og det fikk jeg merke under selve gjengeskjæringen. Gjengebakken kilte seg nesten fast så jeg måtte inn med tappene i benken igjen og dreie av ørlite grann til for at pasningen skulle bli god. Bitte litt klaring i forhold til diameteren på styringshylsen i gjengebakken altså, men ikke for mye. Da blir det slark i skruen når den skal skrues inn. Siden jeg laget meg en liten serie med skruer når jeg først hadde verktøyet forsøkte jeg å lage en dreiejigg/anlegg for lett å kunne få samme diameter på gjengetappen slik det er beskrevet i Grönbergs oppgave (s. 32). Mitt forsøk lyktes bra, men ikke perfekt. Det var svært lite bevegelse på dreiejernet som skulle til for at jernet likevel tok litt mer enn det som det var innstilt for. Anlegget gav dermed en tilnærmet riktig diameter på tappen. Jeg måtte til slutt sjekke diameteren med skyvelære/krumpasser for å kontrollere nøyaktigheten.

Dreieanlegg

Selve gjengingen fikk jeg råd om burde utføres med emner som var godt innoljet i rå linolje. Dette fungerte ikke godt for meg, og jeg oppdaget at tidligere bruk av linolje ved gjenging hadde ført til at linolje hadde lagt seg på verktøyet innvendig. Den klebrige oljen gjorde at sponen ikke ble kastet ut slik den skal og hadde lett for å pakke seg. Når sponen pakka seg ble det unødvendig stor slitasje på skjeret og det ble fort sløvt. En rens av verktøyet og bryning av skjærene var det som skulle til for å skjære gjenger i tørr bjørk som ikke var satt inn med olje.

Gjengene ble fine

Når det kom til gjengehullet så erfarte jeg en del utflising der hvor skjærene entret hullet. Ved å slipe og bryne gjengetappen for å få litt skarpere skjer kan en kanskje unngå litt av utflisinga. Dessverre hadde jeg ikke egna slipeutstyr for å få gjort det i denne omgang. Min løsning på problemet var å lage en fas på kanten av hullet slik at skjærene begynte å ta i fasen og ikke skader overflaten av emnet.

De skruene som ikke skulle brukes i benken jeg laget nå sørget jeg for å lage klosser med gjengehull til. Ideen har jeg fra skottbenkene på Skårvoll på Støren og skruene kan dermed brukes til varierende løsninger av skottbenk/høvelbenk.

%d bloggarar likar dette: