Rettbenk på Søre Risteigen, Veggli i Numedal, Buskerud

Bilde1
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

I Veggli i Numedal ligger gården Søre Risteigen, en riktig gammal gård står det i Rollag bygdebok. Man antar at Risteigen har blitt delt i to allerede før svartedauden, så Søre Risteigen har en over 650 år lang historie. Gården har en stor tømmerlåve, og der inne står benken jeg har vært og sett på. Da jeg ringte nåværende eier, Berit Mogan Lindheim som har vokst opp på gården, og spurte om å få komme på besøk, kalte jeg benken for skottbenk. Hun må ha skjønt hva jeg mente, for hun kommenterte det ikke noe da. Men etter at vi hadde hilst på tunet, og jeg ble vist plassen den sto, gjorde Berit meg oppmerksom på at der på gården kalte de den for en rettbenk. Hun visste ikke noe spesielt om den, men den hadde stått der så lenge hun kunne huske.

Bilde2
Rettbenken på Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken på Søre Risteigen skiller seg litt ut fra de fleste andre benkene jeg kjenner fra før: Fire bukker holder langborda, det er to ulike typer: Endebukker med ett bein, og midtbukker med to. Benken er med to faste langbord med avstand på litt over 2″. Det vil si at det kan høvles 2 toms tykke bord, det passer bra med solide golvbord. Høyden er på 29″ eller 75,8cm. Bordet som skulle rettes ble festet av fem skruer. Benken er forholdsvis lang, med 215 norske tommer eller 562,5cm. I og med at endebukkene har ett midtstilt bein som ligger mellom langborda, vil man ikke kunne høvle bord som er lengre enn 207 norske tommer, drøyt 8 ½ alen eller 541cm. Men dette skulle være tilstrekkelig for å få laga både kledningsbord og golvbord på en gård. Gamlestua på gården er fra om lag 1640, mens tømmerlåven og toetasjes ny hovedbygning ble tømra opp omkring 1840. Da er det mulig at rettbenken er laga i forbindelse med at hovedhuset skulle ha golv eller når det skulle kles noen år seinere.

Bilde3
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Jeg har tenkt at det var viktig å legge vrangsida av bordet mot skruene for at det ikke skulle bli merker på rettsida. Det rimer også om de har pløyd bord med høvler med land, da kommer landet på riktige sida, den sida man står.

Bilde4
Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken er bygd i furu med skruer av bjørk.

Føttene på rettbenken har spiker som har vært slått ned i et golv for å stabilisere den, det kan tyde på at folket på gården har stått på låven, kanskje der benken står i dag.

Forfattar: Ivar Jørstad

Bygningsvernhåndverker i Buskerud fylkeskommune og Buskerud bygningsvernsenter. Tømrermester og student ved NTNU i tradisjonelt bygghåndverk.

3 tankar på “Rettbenk på Søre Risteigen, Veggli i Numedal, Buskerud”

  1. Dette var ein fin dokumentasjon av den fyrste rettbenken i Buskerud. Teikningane viser fint korleis benken er bygd opp. Tidlegare har eg posta om svara frå Andreas Mørch på spørjelista om Snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling. Han har faktisk teikna ein benk som kan minne mykje om den frå Søre Risteigen. Andreas var frå Sigdal og her er lenke til posten om dette:

    https://skottbenk.com/2016/12/21/buskerud-sterkare-pa-kartet/

    I tillegg minner benken på Søre Risteigen om benken som Terje Planke har dokumentert frå Stigums magasin på Norsk Folkemuseum. Den har han skrive om her:

    https://skottbenk.com/2014/01/31/nfl-16629-rettbenk-fra-budalen-i-sor-trondelag-med-tre-tilhorende-retthovler/

    Då er det i alle fall dokumentert to andre døme på benkar med tilsvarande verkemåten. Benken på Norsk Folkemuseum er registrert under namnet «Rettbenk». Andreas Mørch omtalar benken som «Skottlangbenk».

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: