Skottoksen og «de fantastiske fire»

Fem høvler laget i serie. Skottokse, slettokse, pusshøvel, og to simshøvler.
Fem høvler laget i serie. Skottokse, slettokse, pusshøvel, og to simshøvler. Materialstabelen under skal bli til dører etterhvert. 

Etter å ha hatt flere høvler på gjørelista en stund har jeg nå prioritert å få laget meg noen høvler for å korte ned lista. Høvlene er laget i oljet alm og er ikke kopier av noen spesielle høvler. Jeg har lånt litt her og der og de har dermed «Thor-Aage» design.

Skottokse og slettokse alá Thor-Aage
Skottokse og slettokse alá Thor-Aage

Skottoksen og slettoksen er begge 12″ lange. Skottoksen er bred nok til å høvle kanten av en 2″ uten problemer, mens slettoksen er 2 1/8″ bred. Skottoksen laget jeg som en slettokse før jeg limte på meiene. Håndtakene er gradet inn i høvelstokken og banket på plass. Lurte i mellom litt lim, men jeg er usikker på om det er så lurt. Det vil nå vise seg antakelig. Jeg har også eksperimentert med plasseringen av det bakre håndtaket. Plasseringen av håndtaket på skottoksen er gjort etter måling på flere okshøvler, men jeg tror jeg har funnet ut at for meg så blir håndtaket litt langt bak på høvelstokken. Pekefingrene mine når akkurat frem til kjakene i sponrommet når jeg holder i håndtaket, men det er litt knapt. På sletthøvelen flyttet jeg det bakre håndtaket litt frem slik at jeg lett når godt frem og over kjakene med fingrene. Gleder meg til å begynne å høvle for alvor for å se hvordan det kjennes. Høvlene er så ferske at de ennå ikke har sett en skikkelig arbeidsøkt.

Jeg laget også en pusshøvel og to simshøvler i samme slengen. Som en variant har pusshøvelen fått en kisteform og høveltanna er 2 1/8″ bred. Lengden på høvelstokken laget jeg  til 9 1/4″. Alle høvlene er forresten med enkelstål, altså uten klaff. Høveltennene (unntatt simshøvlene) jeg har benyttet er fra Kongsberg og Sheffield. De er i utgangspunktet laget for å ha klaff, men klaffens har jeg sløyfet her.

Pusshøvel med kisteform og 30 mm samt 19 mm simshøvel
Pusshøvel med kisteform og 30 mm samt 19 mm simshøvel

Høvlene skal jeg bruke i mitt kommende prosjekt hvor jeg skal produsere 3 stk. enfyllings ramtredører på førindustrielt vis. Fyllingen skal notes inn i ramtreet slik at den stikker ut på den ene siden av dørbladet. Til notingen mangler jeg en ploghøvel som er neste post på gjørelisten. Jeg har merket opp høvelstokken i ettermiddag og den får 3/8″ høveltann med fast land 3/8″ mellomrom til tanna. Den skal da passe til å høvle not både i ramtre og fylling. For å høvle bredden av ramtrærne har jeg tenkt på om jeg skulle festet et par dybdestoppeklosser inni skottbenken etter at jeg har rettet av den ene kanten av emnet. Ved å slippe emnet ned på klossene til jeg kunne høvle flere emner til nøyaktig samme bredde. Er det noen som vet om dette har vært en anvendt metode?

Det er mulig jeg må ordne til ett par golvploger også i løpet av våren. De må kunne høvle golvbord opp til 2″ tykke og blir tilpasset bruk i skottbenken. Vi får se hva fremtiden bringer!

11 thoughts on “Skottoksen og «de fantastiske fire»

  1. Det var artig å sjå at høvlane har kome opp og stå. No har du operativ skottbenk, okshøvel og skottokse på Sverresborg. Då har du skapt ein perfekt arena for treffa til Norsk Skottbenk Union. Gratulerer så mykje med det.

    Når det gjeld plassering av handtaka på okshøvlane så har eg også spekulert litt på dette. Når ein er to som høvlar så speler det ikkje så stor rolle kor handtaka er plassert. Om ein høvlar aleine og brukar berre dei bakre handtaka så er det som du seier ein fordel å kunne få peikefinger og gjerne langfinger plassert litt framom tanna og kilen. Då er det lettare å få trykk på høvelen slik at tanna tar godt. Er handtaket plasser for langt bak må du bruke mykje krefter (statisk) og då er det fare for overbelastning i olbogen eller handledd.

    Eg synast eg kan ane at fleire av høvlane dine har eit visst slektskap med høvlar frå Hardanger eller andre stader i Hordaland? Pusshøvlane i Hardanger har gjerne slik kisteform som du har på din. Har du sett oversikta over høvlande i kista til Maans Maansen?
    http://www.buskerudbygningsvern.no/filer/MaansMaanssonsVerktoeykiste.pdf

    Likar

    1. Slektskapet du antyder med Hardanger eller Hordaland er nok helt tilfeldig. Jeg har sett på høvlene til Maans, men har ikke hatt hans høvler i tankene når jeg har laget de her. Kisteformen må jeg nok tilstå at jeg har fra høvler jeg har sett fra England og «Junaiten».

      Likar

      1. Her prøver vi å tenke positivt og sjå korleis høvlane kan vere tufta på norsk tradisjon og så tramper du i salaten med å vise til at du let deg påverke av strømninger frå utlandet? 😉 Du vil vel ikkje seie at du les andre blogger enn skottbenkunionen og høvelbenkbloggen?

        Likar

  2. Nei, nei! Leser ingen andre blogger! Er du gal?! Formen på høvelen fant jeg i ei bok som jeg nå har brent. Kisteformen symboliserer overgangen fra djevelens påvirkning og verk til den rette tro og lære. Hver gang jeg tar i høvelen skal jeg bli minnet om mine feil. Jeg skal høvle grankvist og spiker, og jeg skal kline til høvelstokken i rævva med øksehammeren og drive inn kilen med vrede for å gjøre bot. Tilslutt, når høvelen ikke kan ta i mot mer kan jeg gjenoppstå renset med en ny høvel. En høvel utelukkende basert på norsk tradisjon. 🙂

    Ellers har det vært en bra uke og bra med helg… 🙂 🙂

    Likar

    1. Det er først og fremst flotte høvlar du har laga. Du kunne sjølvsagt ha funnet ein gamal utsliten, grovbygd og fæl pusshøvel frå Trondheim som du kopierte? Det kan du gjere neste gong. 😉

      Det er vel viktigare å gjere seg opp nokre tankar kring eigenskapane til dei høvlane ein lagar. Tomas Karlsson har laga seg ein pusshøvel av meir klassisk svensk/norsk modell med parallelle sider. Han lurte litt på om den ble for brei å halde i bak og at han fekk vondt i armen av å høvle med han. Det unngår du kanskje med kisteforma?

      Det kan vere noko å undersøkje, kor breie kan sletthøvlar vere og samstundes vere gode og halde? Det er kanskje her okshøvelen kjem inn? For å unngå problemet lagar ein tverrhandtak på sletthøvlar som er over ei viss breidd? Alternativt lage dei kiesteforma slik som i Hardanger og i England?

      Likar

  3. Nicely done. It won’t be too long and I will be giving my powered jointer away and building a personal skottbenk. What is the range of cutting widths for the two-man planes?

    Likar

    1. The smothing plane (slettoksen) has a 2 ⅛» wide plane iron. The shooting plane (skottoksen) has a working with of 2″. Both are 12″ long. Theese sizes are common.

      You might be the first member of Norsk Skottbenk Union in USA? When you have a self made skottbenk you could join our Union. 🙂

      Likar

    1. Eg kan ikkje svare for kva Thor Aage gjer men kva eg sjølv gjer. Til slike trehøvlar vil eg ha stål som er koniske, tjukkare framme og tynnare bak. Det er helst gamle stål av engelsk (Sheffield), svensk (Erik Anton Berg e.l.), tysk eller norsk (Kongsberg) fabrikat som er aktuelle. I heldige fall kan ein finne slikt på brukthandel men det er sjelden dei er bra. Rust på stålsida er som regel problemet og det er vanskeleg å slipe bort. Det er også mogleg å prøve på ebay. Der kan det vere gode stål og få kjøpt men regn med å at du får dårlege også. Eg har ikkje funnet nyproduserte stål frå utanlandske produsentar til slike sjølvlaga trehøvlar, i alle fall ikkje stål som er gode.

      Det er heldigvis ein del smedar i Noreg og Sverige som har spesialisert seg på å smi høvelstål. Dei fleste smir då laminerte stål, eit bløtt jarn med pålagt eggstål. Då kan du bestille akkurat det stålet du treng. For min del har eg stort sett gått over til nye smidde stål på dei nye høvlane eg lagar. Oversikt over smedar finn du i ein eldre post her på bloggen, den om smiing av høvelstål i Trondheim.
      https://skottbenk.wordpress.com/2013/11/07/smiing-av-hovelstal/

      Likar

    2. Jeg har forsøkt å samle opp en del gamle høvler som en finner typisk på bruktmarkeder, Finn.no, Ebay o.l. Ofte er det som Roald kommenterer her at stålene har rust som gjør dem ubrukelige, men man kan være heldig og med litt arbeid så er det lite som slår stålkvaliteten i de gamle stålene. Stålene i høvlene du ser i bloggen her er i stor grad gamle stål som er pusset opp (slipt og rettet) med unnak at de to simshøvlene som har et nytt «kjøpestål» fra firmaet ECE i Tyskland og et som er smidd av Jon Dahlmo (http://www.dahlmo.no). Det beste er nok å få smidd nye stål, for da får man de akkurat i de bredder og utforming som man vil ha dem, uten rust eller andre skavanker. Men, hittil har lommeboken min vært litt skranten så jeg har måttet velge varianten med å kjøpe billige stål og heller legge arbeid i å få de gode nok. Jeg liker også best at stålene er tykkest fremme og tynnere bakover. Tar opp vibrasjoner bedre og sitter bedre fast i høvelstokken på grunn av kileformen.

      Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s