Båtforma sletthøvlar i Noreg

Etter posten til Thor Aage om dei nylaga høvlane hans, og særleg den kisteforma pusshøvelen, har vi hatt både kommentarar på bloggen, og e-postveksling om utbreiinga av slike høvlar i Noreg. Det viser seg at dette er emne som godt kan løftast opp til ein større gjennomgang. I utgangspunktet er mange av sletthøvlane i Noreg laga som okshøvel, gjerne for to mann. Då kan stålet og høvelstokken vere bredt utan at det byr på problem. Derimot blir det verre med dei vanlege sletthøvlane om dei er for breie bak til at ein kan halde på ein god måte. I England har ein løyst det problemet ved å forme høvelstokken som ein båt der den er breiast der stålet går gjennom solen og smalast bak. I posten til Thor Aage kommenterte eg at slik form på høvlane ikkje er uvanleg i Hardanger. Jarle Hugstmyr har vist til tilsvarande form på høvlar både i Telemark og Buskerud. Jarle kallar forma for «båtforma» og eg vel å bruke det omgrepet. På engelsk snakkar ein om «coffin Smoother Plane», direkte omsett blir det «kisteforma pusshøvel». På norsk vil ordet «kiste» ha eit anna innhald enn det engelske coffin så båtforma høvel er nok betre.

Høvlane etter snikkaren  Carl Johnsen Svanajord (d. 1799) frå Kvitseid i Telemark. Tre av desse fire er båtforma. Foto: Jarle Hugstmyr
Høvlane etter snikkaren Carl Johnsen Svanajord (d. 1799) frå Kvitseid i Telemark. Tre av desse fire er båtforma. Carl var ein av dei store snikkarane i Telemark på slutten av 1700-talet og har etterlate seg ei rekke flotte høvlar. Ståla i mange av høvlane hans er engelske så kontakten med england var til stades på den tida. Foto: Jarle Hugstmyr
Også på Kongsberg er det båtforma høvlar. Denne er frå samlinga til bygningsvernsenteret på Kongsberg. Foto: Jarle Hugstmyr
Også på Kongsberg er det båtforma høvlar. Denne er frå samlinga til bygningsvernsenteret på Kongsberg. Foto: Jarle Hugstmyr
Frå venstre, høvel frå Valdres, frå Hardanger og frå Telemark. Alle har båtforma stokk. Høvlane er frå eiga samling. Foto: Roald Renmælmo
Frå venstre, høvel frå Valdres, frå Hardanger og frå Telemark. Alle har båtforma stokk. Høvlane er frå eiga samling. Foto: Roald Renmælmo
Høvelen er kjøpt på brukthandel i Telemark. Truleg er dette ein 1700-tals høvel. Stokken er 13" lang (34 cm), 63 mm brei på midten og 52 mm brei bak. Stålet har vore 1 ⅞" bredt. Stokken ser ut til å vere laga av lønn. Foto: Roald Renmælmo
Høvelen er kjøpt på brukthandel i Telemark. Truleg er dette ein 1700-tals høvel. Stokken er 13″ lang (34 cm), 63 mm brei på midten og 52 mm brei bak. Stålet har vore 1 ⅞» bredt. Stokken ser ut til å vere laga av lønn. Foto: Roald Renmælmo
Denne høvelen er kjøpt på brukthandelen på Voss og skal vere frå Granvin i Hardanger. Stokken er av ask og 10 ½" (27,7 cm) lang. Stokken er 68 mm brei på midten og 45 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞" bredt, kanskje litt meir. Foto: Roald Renmælmo
Denne høvelen er kjøpt på brukthandelen på Voss og skal vere frå Granvin i Hardanger. Stokken er av ask og 10 ½» (27,7 cm) lang. Stokken er 68 mm brei på midten og 45 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞» bredt, kanskje litt meir. Foto: Roald Renmælmo
Denne høvelen kjem truleg frå Valdres. Stokken er 10 ¼"  (26,8 cm) lang og truleg av ask. Stokken er 63 mm brei på midten og 58 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞" bredt. Foto: Roald Renmælmo
Denne høvelen kjem truleg frå Valdres. Stokken er 10 ¼» (26,8 cm) lang og truleg av ask. Stokken er 63 mm brei på midten og 58 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞» bredt. Foto: Roald Renmælmo

Dette er døme på høvlar med båtforma stokk. Det finnast sikkert fleire variantar av slike i andre område? Det er slåande at ståla er like under 2″ breie. Kanskje er det eit praktisk mål sidan høvelstokken elles vert for brei til å halde på ein god måte? Eller at høvelen blir for tung å bruke med breiare stål? Når det gjeld okshøvlar er dei som regel laga med utgangspunkt i eit stål som er 2 ¼» bredt eller meir. Dette er kanskje ein samanheng som vi kan sjå nærare på? Kom med innspel.

Forfattar: Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: