Vi har tidlegare skrive om tømraren Ivar Jørstad som søkte og fekk opptak i unionen. Der kjem det fram at Ivar hadde skottbenk som sjølvvald oppgåve på kurset i bygningsvern ved fagskolen på Røros. Ein del av oppgåva gjekk ut på å byggje sin eige skottbenk slik vi kunne lese i bloggposten, ein del av oppgåva gjekk ut på å registrere og måle opp ein gamal original skottbenk. Ivar leita etter skottbenkar på sine heimtrakter utan å finne noko. Han slo derfor til då han fekk tips om ein gamal skottbenk på garden Bredalslia i Os i Nord-Østerdalen. Denne benken har han målt opp og fotografert og dette er informasjon han gjerne deler med oss her på bloggen. Bileta og resten av teksten er hans arbeid.
Undersøkelsen av skottbenken på Bredalslia kom i stand ved at Kolbjørn Vegar Os hadde fått tips om benken og ringte eier og spurte om lov til å komme. I juni 2015 var jeg der, tok bilder, målte, undersøkte og tegnet skisser. Redskaper var blokk, blyant, lommelykt, bandmål og tommestokk.
Skottbenken på Bredalslia er en godt bevart benk, den er trolig fra 1906 eller tidligere. Jeg fant en påtegning på en av langplankene av de som kan ha laget den: «Gerhard P. J. Bredalslien og Peder J. Bredalslien 18/6 1906». Siden den er såpass gammel forventet jeg å finne mål som passet med gamle norske tommer, men det viste seg å stemme dårlig. Det kan kanskje skyldes at materialene er tilhogd, ikke sagd, jeg fant ingen sagspor fra tilvirkinga. Jeg oppgir derfor mål i cm. Dette er en stor og tung skottbenk, først og fremst fordi langplankene er såpass grove. Fast langplanke 483 cm x 24,7-25,2 cm, bevegelig langplanke 480 cm x 38-32cm, begge med tykkelse 5,8-6,0 cm. Som de fleste skottbenker har den 2 bukker av solide dimensjoner, fotstykket av 17,3×10,5cm, lengde 65,2cm. Beina varierer litt ca. 11,7 cm x 14,3 cm, losholten mellom beina er ca 14,3 x 6,5 cm. Skruene er grove. Gjengene er helt runde i bunnen og flate på toppen.
Det at langplankene ikke har samme bredde byr på utfordringer med vekslende fuktinnhold i treverket, den breieste vil svelle mer enn den smale i fuktig vær, og tilsvarende krype mer i tørt vær. Dette var tydelig justert på denne benken. På den annen side gjør en særs brei planke benken stødig, den smalere langplanken gjør det også enklere å høydejustere bordet som skal skytes, hånda kommer bedre til innunder. Materialene i benken på Bredalslia er mest furu. Furua har til dels ganske stor kvist, vanlig voksehastighet for distriktet (1-2mm mellom årringer) og har vist seg å holde stabiliteten gjennom mange år. Bjørk finner vi i skruene, beina skruene sitter i og de to lektene mellom beina. Spikerne er blanke/rustne, de ser smidd ut, men kan også være klippspiker.
Som redaktør for bloggen kan eg legge til at skottbenken har ein del fellestrekk med benken til Per Volden som er frå same kommune. Også skottbenken frå Feragen har mange felles trekk i detaljar med denne benken frå Bredalslia. Det er mogleg dette har vore ein vanleg form på skottbenkane i dette området og at desse bevarte er typiske for dei gamle benkane i området. Det er også artig at Ivar har laga seg skottbenk etter modell etter benken til Jarle Hugstmyr. Denne er igjen sterkt inspirert av skottbenken til Per Volden og altså beslekta i type med benken i Bredalslia.
Del dette:
Norsk Skottbenk Union 
4 tankar på “Skottbenk frå Bredalslien”