Foreining for fremje av skottbenken, strykebenken og rettbenken
Golvplogar frå Hadeland
På kurset i golvbordhøvling på Håndverksdagane på Røros var det med ein deltakar frå Hadeland. Han hadde med seg eit sett med golvplogar som verka gjennomtenkte og solide. Dei har nok vore enormt mykje brukt etter slitasjen å dømme. Dei har sikkert høvla mange tusen kvadratmeter med golvbord? I dag er dei så slitt at fjøra blir litt for tjukk til å passe i nota. Det kjem av slitasje på sida av ståla i både nothøvelen og fjørhøvelen. Vi har tidlegare skrive om skøttbenk på Hadeland og desse golvplogane er med på å gi eit meir heilskapleg bilete av den lokale tradisjonen. Golvplogane er heilt klart av ein type som høyrer saman med skottbenken sidan dei samansette høvelståla skyt kant og høvlar pløyinga i same operasjon. Slike kan ikkje brukast utan skottbenk.
Golvplogane frå Hadeland. Nothøvelen til venstre og fjørhøvelen til høgre. Båe høvlane har vinkla handtak for at dei som høvlar skal få meir naturleg grep. Dette er i følgje eigaren vanleg på okshøvlar på Hadeland. Tilsvarande har eg også sett på okshøvlar i Målselv. Foto: Roald Renmælmo
Golvplogane med sålen opp. Det har vore mykje slitasje på høvlane. Foto: Roald Renmælmo
Ståla til høvlane er samansett av to delar og er justerbare i lengda. Slik er det lettare å justere riktig høgde på fjøra for kvar gong ståla er slipt. Høvlane er laga for å brukast på skottbenk og høvlar både pløying og skyt borda i same operasjon. Foto: Roald Renmælmo
Baksida av stålet til fjørhøvelen. Foto: Roald Renmælmo
Fjørhøvelstålet sett framafrå. Det er fila ut eit spor i sida på den smale tanna i midten slik at ho passar inn i spalta i det store stålet. Det sikrar at ståla vert stabile under høvling. Så fremt stålet er tilpassa godt i stokken og kilen er god så blir det nok lite vibrasjon i høvlinga. Foto: Roald Renmælmo
Ståla er stempla med smedstempelet AES. Truleg er det ein lokal smed i området rundt Hadeland. Kom gjerne med tips på aktuelle smedar som kan ha hatt dette stempelet. Eg tenkjer meg at slike stål er smidd på bestilling av snikkaren og at det er ein smed i nærområdet der høvlane var brukt som har smidd dei. Det er også mogleg at høvlane eller ståla kan ha kome frå ein annan stad og såleis ikkje er lokale. Foto: Roald Renmælmo
Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.
Vis alle innlegg av Roald Renmælmo
3 tankar på “Golvplogar frå Hadeland”
Hi Roald,
I’m curious. Is there a specific reason that the handles are set at angles as opposed to being parallel to one another?
Hi Dennis
In some areas in Norway it is common to have the handles angeled this way. It is made this way to make it easier to hold the plane when you are working on the «skottbenk» or «høvelbenk». On both theese benches you stand on the side of where you are planing. By setting the handles in a small angle they let you hold the plane easier. This is when you are working two persons together.
When you use theese planes (okshøvel) on a low bench sitting on the board, you do not ned angeled handles because you work in front of you.
Norsk Skottbenk Union 
Hi Roald,
I’m curious. Is there a specific reason that the handles are set at angles as opposed to being parallel to one another?
Dennis
LikarLikar
Hi Dennis
In some areas in Norway it is common to have the handles angeled this way. It is made this way to make it easier to hold the plane when you are working on the «skottbenk» or «høvelbenk». On both theese benches you stand on the side of where you are planing. By setting the handles in a small angle they let you hold the plane easier. This is when you are working two persons together.
When you use theese planes (okshøvel) on a low bench sitting on the board, you do not ned angeled handles because you work in front of you.
Regards Roald
LikarLikar