Snikring av skottbenk – Side 3 – Norsk Skottbenk Union

Skottbenk som arbeidsbenk for dør-snikring

Ellev Steinsli er student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST og fast lesar av bloggen vår. Han er dør- og vindussnekker på Snekkeriet i Verdal og held på med eit prosjekt der han skal kopiere ein del dører med bruk av handverktøy. Han har tidlegare vore med på nokre av kursa som HiST har hatt på Sverresborg i snikring av dører og vindauge. Der har vi hatt tilgang på skottbenkar til arbeidet og dette saman med postane på bloggen har inspirert han til å lage ein variant av skottbenken til dør-snikring.

Skottbenken til Ellev Steinsli. Den eine delen av benken er ein vanleg skottbenk med kilestramming og er egna til skyting av kantar på ramtre og pløyge for fyllingane. Den andre delen er ein lågare benk som passar for å legge sidestykka av ramtreet på for å tappe ut tapphola. Då er det godt å kunne sitje på emna. Foto: Ellev Steinsli.

Skottbenken er også høveleg for å sage ut lange tappar på ramtreet. Benken er 75 cm høg på skottbenkdelen og 2,1 meter lang. Det passar bra for høvling av falsar og profiler på dørsnikring sidan ein då kan høvle det meste på kanten av emnet. Benken er i slekt med den tidlegare omtalte «Jarlebenken» som er ein kombinasjon av høvelbenk og skottbenk. Denne nye «Ellevbenken» blir då ein kombinasjon av skottbenk og langbenk. Langbenk har vi så langt ikkje skrive så mykje om, men han er med på biletet på posten frå julaften i fjor. Langbenken passar veldig godt til emne ein sit på eller set eine kneet på når ein arbeider. Typisk arbeid på slike er saging av kantar med stikksag, kanting med øks, flaskhøvling med okshøvel og hogging av tappar.

Kilestramminga på "Ellevbenken". Eg reknar med at det i praktisk arbeid er greiast å ha kilane på langs slik at dei ikkje stikk opp og kjem i vegen. Foto: Ellev Steinsli — Kilestramminga på «Ellevbenken». Foto: Ellev Steinsli

Etter inspeksjon av skottbenken på verkstaden har vi i Norsk Skottbenk Union beslutta at Ellev kvalifiserer for opptak. Han er med dette erklært som fullverdig medlem.

Tillaging av skruer for skottbenk, «Jarlebenken»

En del av arbeidet med å lage egen skottbenk var også å lage skruene som skal til for å låse langbordene. Verktøy til selve gjengingen hadde jeg fått låne av Ole Jørgen ved Norsk Folkemuseum som for øvrig skal ha mange takk for lånet! Jeg hadde på forhånd lest Maria Grönbergs oppgave «Tilverkning av skruvgängor i trä med snedtyg».

Jeg startet arbeidet med å høvle og skjære til bjørkeemner av litt varierende lengde som ble laget til 8-kant. Emnene ble først dreiet til sylinderform før jeg merket opp for hodet på skruen og dreiet dette ferdig.

Jeg gjorde dette på alle emnene før jeg gikk videre. Neste post var å dreie selve gjengetappen. Diameteren på tappen tok jeg ut fra styringshylsen i gjengebakken. Jeg var litt for nøyaktig i dreiingen på ett par tapper og det fikk jeg merke under selve gjengeskjæringen. Gjengebakken kilte seg nesten fast så jeg måtte inn med tappene i benken igjen og dreie av ørlite grann til for at pasningen skulle bli god. Bitte litt klaring i forhold til diameteren på styringshylsen i gjengebakken altså, men ikke for mye. Da blir det slark i skruen når den skal skrues inn. Siden jeg laget meg en liten serie med skruer når jeg først hadde verktøyet forsøkte jeg å lage en dreiejigg/anlegg for lett å kunne få samme diameter på gjengetappen slik det er beskrevet i Grönbergs oppgave (s. 32). Mitt forsøk lyktes bra, men ikke perfekt. Det var svært lite bevegelse på dreiejernet som skulle til for at jernet likevel tok litt mer enn det som det var innstilt for. Anlegget gav dermed en tilnærmet riktig diameter på tappen. Jeg måtte til slutt sjekke diameteren med skyvelære/krumpasser for å kontrollere nøyaktigheten.

Selve gjengingen fikk jeg råd om burde utføres med emner som var godt innoljet i rå linolje. Dette fungerte ikke godt for meg, og jeg oppdaget at tidligere bruk av linolje ved gjenging hadde ført til at linolje hadde lagt seg på verktøyet innvendig. Den klebrige oljen gjorde at sponen ikke ble kastet ut slik den skal og hadde lett for å pakke seg. Når sponen pakka seg ble det unødvendig stor slitasje på skjeret og det ble fort sløvt. En rens av verktøyet og bryning av skjærene var det som skulle til for å skjære gjenger i tørr bjørk som ikke var satt inn med olje.

Når det kom til gjengehullet så erfarte jeg en del utflising der hvor skjærene entret hullet. Ved å slipe og bryne gjengetappen for å få litt skarpere skjer kan en kanskje unngå litt av utflisinga. Dessverre hadde jeg ikke egna slipeutstyr for å få gjort det i denne omgang. Min løsning på problemet var å lage en fas på kanten av hullet slik at skjærene begynte å ta i fasen og ikke skader overflaten av emnet.

De skruene som ikke skulle brukes i benken jeg laget nå sørget jeg for å lage klosser med gjengehull til. Ideen har jeg fra skottbenkene på Skårvoll på Støren og skruene kan dermed brukes til varierende løsninger av skottbenk/høvelbenk.

Sammenleggbar skottbenk til reiser

Delene til ein skottbenkfot i demontert stand. Foto: Rasmus Skrydstrup

Nei jeg har ikke på noe tidspunkt hatt intensjoner om å revolusjonere skottbenken som den er og alltid har vert. Likevel har jeg fra første gang jeg så en skottbenk tenkt at om jeg skulle lage en slik så skulle den ikke være så tung som de modellene jeg har sett. Den skulle være enklere å transportere, men samtidig sterk nok til sitt bruk. Den kunne godt være slik at den kunne brukes til andre formål. Med dette i tankene gikk jeg i gang med å utvikle en prototype.

Den ene skottbenkfoten er ferdig. Den kan brukes som klemme for å holde ulike saker når den ikke er i bruk som skottbenk. Foto: Rasmus Skrydstrup

Bukken er laget av furu som er forsterket med eik på kritiske punkter. Selve klemma er laget av eik og platene i klemma er krysslimt (3 lag) eik. Foten er låst ved hjelp av en tapp med kile i midten. Med to slike bukker og løse langbord er det snart å sette opp en skottbenk der det trengs. Langbord kan en improvisere med 2″ x 8″ som er en vanlig dimensjon hos trelasthandleren.