Norsk Skottbenk Union i 2014

Einar på plass på Leka skole med langbenken og skottbenken som han har laga seg. Skottbenken vert stramma med kilar. Foto: Roald Renmælmo
Den nylaga skottbenken til Einar Strand er rigga klar til å brukast til eit opplegg i den kulturelle skolesekken på Leka skole i 2014. Det er fyste gong det har vore eit tilsvarande opplegg og det viste seg at innslaget var særs populært blant elevane.  Foto: Roald Renmælmo

Vi er snart inne i eit nytt år og då kan det høve å sjå kva som har skjedd i året som har vore. På bloggen har vi hatt 37 000 visningar med den travlaste dagen med 1157 visninger. Dei fleste lesarane har vore norske, men USA og Sverige er like bak. Vi har hatt lesarar frå totalt 70 ulike land. Den mest populære posten har vore Høvelmaking, oppmerking. Vi har publisert 56 nye postar i året som gjekk. Mange av lesarane har vorte tipsa om bloggen frå andre bloggar rundt om i verda. Lost Art Press toppar lista av slike bloggar, Dennis Laney er på ein god andreplass, og systerbloggen Høvelbenk er ein god nummer 3. Vi har delteke på ei rekke arrangement i året som har gått. På Håndverksdagane på Røros hadde vi eit eige kurs i høvling og legging av golvbord. På Bygningsvernkongressen på Norsk Folkemuseum hadde vi ikkje berre vår eige sesjon men var og ein sentral del av opningsseremonien.

Det er framleis mykje som står ugjort når vi går inn i det nye året. Det er ei rekke skottbenkar og rettbenkar som vi veit om, men som ikkje er presentert på ein riktig måte på bloggen og såleis ikkje kvalifiserer for fullverdig medlemskap. For å vere heilt konkret så dreier det seg om 2 rettbenkar på Norsk Folkemuseum, 3 skottbenkar i Bergen, ein skottbenk på Maihaugen, 2 skottbenkar på Røros og nokre under produksjon på Røros, i Verdal m.m. I tillegg er det mange gamle skottbenkar rundt om i landet som vi har fått tips om, men som vi ikkje har fått registrert på ein god måte. Også ein skottbenk i Lima i Sverige er lokalisert. Rørosmuseet har to skottbenkar i samlinga si som skulle vore registrert og presentert på bloggen. Husasnotra i Valsøybotn har fleire skottbenkar som ikkje har vore presentert på bloggen. I tillegg er dei ei rekke skottbenkar som våre ivrige støttespelarar rundt om i landet har tipsa om og sendt meg bilete av. Eg presenterer eit utval av slike tips i billedgalleriet under. Dette som ei påminning til meg og andre om at det er mykje ugjort og at vi gjerne vil ha meir detaljerte foto og oppmålingar av alle desse benkane og presentere dette på bloggen for at vi alle kan få tilgang til dokumentasjonen.

 Med ynskje om eit godt nytt år der skottbenken vert ein sentral medspelar.

Skottbenken i Årbok for Namdalen

Det er ikkje måte på kor mange ulike årbøker som finnast rundt om i landet. Kvart år kjem det stadig påfyll av artiklar med eit lokalt tilsnitt om ulike tema. Heller ikkje skottbenken slepp unna slike årboksartiklar. I vår vesle redaksjon er det grenser for kva vi kan halde oversikt over når det gjeld årbøker frå heile Noreg, men nokre slike artiklar har vi fått med oss. Ein av desse artiklane har den slåande tittelen, Skottbenken, og er skrive av Arne Vennevik til Årbok for Namdalen 1981. Vi saksar frå teksten:

«Skottbenken var et redskap som en måtte ha for å høvle gulvbord og panel. Når tømringa var gjort, måtte gulv handhøvles, og det var et tungt og slitsomt arbeide. Tømmer ble hugget i bestemte lengder som passet til hvert rom. Bare rotstokker ble brukt. Saginga ble gjort på den måten at de saget hva stokken holdt. Det vil si at borda ble bredere mot rotenden. Dette var av praktiske grunner. For det første ble det mindre arbeide med høvling av not og fjær – og så når gulvet skulle legges måtet en til. En bredde på borda på 12-14 tommer var ikke uvanlig. Tykkelsen var 1 1/2 tomm, og det måtte til da det var meget langt mellom gulvåsene. Så var det høvlinga. Først ble det brukt en høvel med to toms høveltang. Det var «slettoksen». Disse høvlene hadde to handtak, for det var tung og arbeidskrevende. Det måtte være to mann om arbeidet.

Så var det å sette bordet i skottbenken for høvling av not og fjær. Det ble satt fast med kiler ca. 1 cm høyere enn plankene i skottbenken. Da ble det brukt en høvel med lister på begge sider så bordet ble høvlet bent. Det ble laget not på begge sider av bordet – likeså fjær. Gulvet ble lagt fra begge sider i rommet og så møttes de i døra under dørstokken. Siste bordet ble laget etter mål og drevet inn. 

Panelbord var det ens bredde på. På panel var den en «staff» (profil) i tillegg til not og fjær. Det var vanlig med 7-8 tommers bredde, og så ble det høvlet en «staff» på midten av bordet. Vekselpanel ble også høvlet i skottbenken.»

Skottbenken. Bilete skanna frå artikkelen til Arne Vennevik i Årbok for Namdalen 1981
Skottbenken. Bilete skanna frå artikkelen til Arne Vennevik i Årbok for Namdalen 1981

Skottbenken på biletet er ein type som vert stramma med kilar. Kilane er på plass på denne benken når biletet er tatt. Skildringa av framgangsmåten og verktøyet er ganske likt det vi kjenner frå andre stader i landet. Eit avvik er at slettoksen har 2 toms tann. Elles ville ein gjerne kalle det for ein gropokse eller skrubbokse. Skildringa av leggje-måten for golvborda minner om korleis det var vanleg å legge golv som skulle vere særleg tette slik som på stabbur og låvegolv (treskegolv). Om skildringa her gjeld stovehus er ikkje skrive i artikkelen. Slik sett kan det godt vere at leggje-måten gjeld for låvegolv og stabbur og at det var andre leggje-måtar på golv i stovehus?

Kjelde:

Vennevik, Arne, 1981, Skottbenken, artikkel i Årbok for Namdalen 1981.

%d bloggarar likar dette: