Norsk Skottbenk Union i 2014

Einar på plass på Leka skole med langbenken og skottbenken som han har laga seg. Skottbenken vert stramma med kilar. Foto: Roald Renmælmo
Den nylaga skottbenken til Einar Strand er rigga klar til å brukast til eit opplegg i den kulturelle skolesekken på Leka skole i 2014. Det er fyste gong det har vore eit tilsvarande opplegg og det viste seg at innslaget var særs populært blant elevane.  Foto: Roald Renmælmo

Vi er snart inne i eit nytt år og då kan det høve å sjå kva som har skjedd i året som har vore. På bloggen har vi hatt 37 000 visningar med den travlaste dagen med 1157 visninger. Dei fleste lesarane har vore norske, men USA og Sverige er like bak. Vi har hatt lesarar frå totalt 70 ulike land. Den mest populære posten har vore Høvelmaking, oppmerking. Vi har publisert 56 nye postar i året som gjekk. Mange av lesarane har vorte tipsa om bloggen frå andre bloggar rundt om i verda. Lost Art Press toppar lista av slike bloggar, Dennis Laney er på ein god andreplass, og systerbloggen Høvelbenk er ein god nummer 3. Vi har delteke på ei rekke arrangement i året som har gått. På Håndverksdagane på Røros hadde vi eit eige kurs i høvling og legging av golvbord. På Bygningsvernkongressen på Norsk Folkemuseum hadde vi ikkje berre vår eige sesjon men var og ein sentral del av opningsseremonien.

Det er framleis mykje som står ugjort når vi går inn i det nye året. Det er ei rekke skottbenkar og rettbenkar som vi veit om, men som ikkje er presentert på ein riktig måte på bloggen og såleis ikkje kvalifiserer for fullverdig medlemskap. For å vere heilt konkret så dreier det seg om 2 rettbenkar på Norsk Folkemuseum, 3 skottbenkar i Bergen, ein skottbenk på Maihaugen, 2 skottbenkar på Røros og nokre under produksjon på Røros, i Verdal m.m. I tillegg er det mange gamle skottbenkar rundt om i landet som vi har fått tips om, men som vi ikkje har fått registrert på ein god måte. Også ein skottbenk i Lima i Sverige er lokalisert. Rørosmuseet har to skottbenkar i samlinga si som skulle vore registrert og presentert på bloggen. Husasnotra i Valsøybotn har fleire skottbenkar som ikkje har vore presentert på bloggen. I tillegg er dei ei rekke skottbenkar som våre ivrige støttespelarar rundt om i landet har tipsa om og sendt meg bilete av. Eg presenterer eit utval av slike tips i billedgalleriet under. Dette som ei påminning til meg og andre om at det er mykje ugjort og at vi gjerne vil ha meir detaljerte foto og oppmålingar av alle desse benkane og presentere dette på bloggen for at vi alle kan få tilgang til dokumentasjonen.

 Med ynskje om eit godt nytt år der skottbenken vert ein sentral medspelar.

Skårvollbenken – verdens lengste skottbenk..?

Som Roald tidligere har nevnt i sitt blogginnlegg så har jeg hatt gleden av å se nærmere på de to skottbenkene som står på gården Skårvoll i Støren i Sør-Trøndelag. Den ene benken er uvanlig lang og derfor spesielt interessant. Det er vanskelig å påstå at denne benken er laget spesielt for produksjon av materialer til Støren kirke. Men, det er likevel mange ting ved benken og koblingen mellom Ole Henriksen Schaarvold og Støren kirke i byggeårene 1816-1819 som sannsynliggjør en slik påstand. Ole Henriksen Schaarvold var gårdbruker på gården Skårvoll i tillegg til: snekker/treskjærer, maler og kirketjener i Støren kirke. Han har blant annet laget det prektige prekestolalteret i kirken. Det er vel sannsynlig at han kan ha vært involvert i flere innredningsarbeider/byggearbeider. Gården Skårvoll er også kirkens nærmeste nabo.

Jeg presenterer her utdrag av artikkelen som er trykket i publikasjonen «Kulturarvets handverk» etter interregprosjektet med samme navn. Hele artikkelen kan lastes ned her:

Skottbenkene på Skårvoll, Støren

Skårvollbenkene

Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 653 B. Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.

De to skottbenkene på Skårvoll er merket, hvor den korteste er merket S.K.Å 652 A og den lengste S.K.Å 652 B. Målangivelser er i norske tommer og fot. (1″ = 26,15 mm)

Benkens bestanddeler.

Skottbenken ”S.K.Å 652 B” (og S.K.Å 652 A) er grunnleggende og enkel i sin oppbygning. Den består av to lange bord, langbordene, som bæres opp av 3 bein hver. Langbordene med sine respektive bein danner hver sin side av benken som forbindes med en grovgjenget skrue i tre gjennom hull i beina. De forbundne beina danner dermed hvert sitt beinpar. Hvert beinpar er tappet ned i en fotplate som danner kontakten med underlaget og som holder benken sammen.

S.K.Å 652A. Den korteste benken. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652A. Den korteste benken er 423 cm lang. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer

Langbord

Langbordene er av furu i hele lengder, skarpkanta men med naturlig avsmalning. Lengden er totalt 25’ 10” (8110 mm). Høyden på borda er fra 6 ½” til 8 ½” og de ligger begge med margsiden ut.  Tykkelsen er 1 7/8” så utgangspunktet har nok vært 2” før høvling. Bordene er av virke som er rettvokst og med relativt få, friske kvister av middels til liten størrelse. Det er litt forskjell på materialkvaliteten i langbordene, hvor langbord B har litt flere og større kvister. (langbord A er det som er nærmest fremsiden av benken der hvor en står og jobber)

Langbord A har fått et brudd rett til høyre for det midtre beinet når en ser benken forfra. Det er boret to hull litt inn fra framenden i overkanten av bordet. Det ene hullet er tilnærmet firkantet mens det andre hullet er rundt. Sistenevnte hull har diameter på 1″ og førstnevnte ligger rundt 1/2″.  Langbord B har også et hull lik det firkantede hullet i langbord A men i motsatt ende. I tillegg er det påspikret en kloss oppå omtrent like langt inn fra enden som hullene i langbord A.

Langbordene gir ellers inntrykk av å være pent brukt, og har lite slagmerker, merker etter saging, hugging o.l. Langbord A har noen spor som ser ut som sagskår i enden.

Spor etter benkehake.             Spor etter killingfot.
Hull for benkehake?                                                 Hull for killingfot?

Bein

Alle bein har litt forskjellige mål men felles for alle er at de er bredest nederst og smalner av oppover. Bredden varierer fra 7” – 5 7/8” og tykkelsen ligger rundt 2 11/16” (2 ¾”). Lengden av beina er slik at benkens arbeidshøyde er ca. 29 1/2 ”. Det er verdt å merke seg at ingen av tappene står helt nede i fotplaten. Det er lagt inn en kile mellom avsatsen nederst på noen av beina og foten som løfter beinet opp av tapphullet. Kilene er spikret fast på fotplatene

Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.
Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.

og har forskjellig tykkelse. Beina har lite spor av slitasje. Hullet til gjengeskruen er litt forsenket på fremsiden der hodet har presset mot beinet, ellers er det enkelte slagmerker.

Alle beina er laget i furu og har margsiden ut i forhold til midten av benken.

Fotplate (el. Fotstokk)

Fotplatene er kraftige med bredde på 8 ¼” og tykkelse 5”. Lengden er 31”. Materialkvaliteten i fotplatene er som i benken forøvrig og tresorten er furu. Her er margen i tverrsnittet, litt over midten, og alle føttene har karakteristisk margsprekk på oversiden. Under fotplaten er det gjort en uthuling slik at når en ser fotplaten fra siden så er det klaring til gulvet midt under foten og ett stykke ut til hver side. Beina er plassert sentrert om midten av lengden på fotplaten.

Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer
Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer

Skruer

Skruene er om lag 18” lange. Skruene er dreiet av ett stykke bjørk, med en diameter på 4″ i hodet, og ca. 2″ i gjengepartiet. Gjengestigningen er tre gjenger pr. tomme. Det er bare skruen i det midterste beinparet som er på sin plass. De øvrige to skruene sitter i den mindre benken. Skruene går gjennom begge beina og inn i en kloss som er spikret på baksiden av det bakerste beinet. På den måten så er det mulig å demontere skruene for bruk på andre benker etter behov. Enklere enn å flytte en hel benk, særlig av denne størrelsen. Har man skruene kan man alltids plassbygge en skottbenk dit man kommer.

Kraftig auke i publiserte artiklar om skottbenk i 2013

Så vidt inne i det nye året kan vi ta skottbenkane i bruk igjen etter julefeiringa. Vi har lagt bak oss 2013, og kan sjå tilbake på mange viktige hendingar i året som gjekk. Ikkje minst at vi har fått formalisert Norsk Skottbenk Union og fått vår eige blogg. Gjennom bloggen har vi fått samla og aktualisert mykje stoff om skottbenkar som tidlegare var vanskeleg tilgjengeleg. Vi har også fått eit fora for fagmiljøet som kanskje er det viktigaste som har skjedd på skottbenkfronten i 2013?

På slutten av året i 2013 kom det ut ei bok med tittelen «Kulturarvets hantverk» på Jamtli forlag. Boka er ei samling av artiklar og utgjeve i samband med avslutning av prosjektet med same namn som boka, Kulturarvets hantverk. I boka er det med heile to store artiklar om skottbenken. Boka er i sal for ein pris som berre skal dekke utgjevingskostnadar, altså veldig billig. Ho kan kjøpast frå Jamtli forlag eller frå nettbokhandel slik som Adlibris.

Thor-Aage Heiberg har skrive «Skottbenkene på Skårvoll, Støren«, der han presenterer den hittil lengste skottbenken i Noreg, kanskje i verda? Benken er 8,11 meter lang og kan attpåtil truleg knytast til høvling av utvendig kleding av Støren kyrkje i tidsrommet mellom 1816-1819. I tillegg er det også ein kortare skottbenk og to interessante høvelbenkar på garden. Vi ser fram til at Thor-Aage postar på bloggen om desse store oppdagingane.

Eg har skrive artikkelen, «Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken«, der eg går gjennom arbeidsmåten for høvling av golvbord. Eg tar utgangspunkt i samarbeidet med Konrad Stenvold som eg intervjua og arbeidde saman med for å få tak på bruken av skottbenken og handhøvling av golvbord først på 2000-talet. Det var mi oppvakning kan ein seie.

Høvlane på biletet er frå venstre, fjørhøvel og nothøvel (golvplogar) og skottokse. Golvplogane er kopiar av høvlane til Konrad Stenvold i Dividalen. Skottoksen er inspirert av ein skottokse frå garden Haugseth i Målselv. Bilete frå artikkelen "Handhøvling av golvbord - på jakt etter skottbenken". Foto: Roald Renmælmo
Høvlane på biletet er frå venstre, fjørhøvel og nothøvel (golvplogar) og skottokse. Golvplogane er kopiar av høvlane til Konrad Stenvold i Dividalen. Skottoksen er inspirert av ein skottokse frå garden Haugseth i Målselv. Bilete frå artikkelen «Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken». Foto: Roald Renmælmo

Erling Flem har skrive artikkelen «Stabberet frå Gryta» i årsskrift 2013, Sogelaget for Hamnsund sokn (Haram) på Sunnmøre. Der skriv han om stabburet som var tømra av Peder Petersen Engeseth i 1861. Same mann har og etterlate seg ei verktøykiste med høvlar som kan knytast til snikkararbeidet i det stabburet. I kista var også nokre eldre høvlar, ein skrubbhøvel med årstal 1783, og ein skottokse med omlag same maksel men utan år. Kanskje kan det vere ein skottokse frå 1700-talet? Boka kan kjøpast frå Bok og Papir i Brattvåg.

%d bloggarar likar dette: