Strykehøvel til å høvle veggtømmer?

I artikkelen til Trond om strykebenk i Hordaland er det snakk om å høvle veggtømmer i strykebenken (skottbenken). Då er det skrive om ein strykehøvel (skottokse) som er forklart som ein stor okshøvel med land på kvar sida. For å høvle grove stokkar eller 2-3 bord på same tid så ligg det i korta at høvelen kan vere ganske stor. Slike store høvlar med lister (land eller meiar) for å brukast i skottbenk finnast på fleire museum. Frå Osterøy museum har eg eit døme på ein slik høvel som er kring 60 cm lang, kring 1 alen med andre ord. Museet har ei omfattande samling av verktøy som det er verdt å ta turen for å sjå.

Strykehøvelen på Osterøy museum i Hordaland har registreingsnummer OM 1392. Høvelen er kring 60 cm lang og kan høvle kring 5" bredde. Høvelstokken er ca 6" brei.
Strykehøvelen på Osterøy museum i Hordaland har registreingsnummer OM 1392. Høvelen er kring 60 cm lang og kan høvle kring 5″ bredde. Høvelstokken er ca 6″ brei. Foto: Roald Renmælmo
Strykehøvelen på Osterøy museum med målestokk på breidda. Høvelen har påsette lister som djubdestopp. Foto: Roald Renmælmo
Strykehøvelen på Osterøy museum med målestokk på breidda. Høvelen har påsette lister som djubdestopp. Foto: Roald Renmælmo

Dette er med dei største strykehøvlane (skottokse) eg kjenner til. Med denne kan ein skyte 3 stk 5/4″ bord samtidig i skottbenken. Elles kan ein stryke tømmer til kring 5″ tjukke tømmerveggar med høvelen. Til vanleg er ikkje skottoksar (strykehøvlar) lengre enn 12-14 tommar så det er eit særsyn at dei er så lange som denne. Når to mann legg seg på og dreg denne så vil den store massen til høvelen hjelpe på for å kome gjennom store kvistar og slikt.

Kven konstruerte den første skottbenken?

For oss i Norsk Skottbenk Union er det eit spørsmål som stadig er oppe til drøfting. Enn så lenge har vi ikkje utvikla ein kronologi over skottbenkar. Datering av dei delane av skottbenken som er av furu ved hjelp av årringsdatering er mogleg, men har ikkje vore prioritert. Nokre av skottbenkane kan vi truleg knyte til spesielle arbeid som vi kan tidfeste? Det er døme på  tidlege skottbenkar i historiske kjelder.  Det vidgjetne universalgeniet Leonardo da Vinci (1452-1519) har teikna ei innretning som utan tvil er ein skottbenk. Det er den eldste skottbenken vi kjenner og er meir enn 500 år gamal. Benken har også ei sinnrik innretning for å regulere djubde, justering av dimensjonen på emnet. Merkeleg nok er det ikkje særleg godt kjent at Leonardo var med på og fremje utbreiinga av skottbenken. At det skal vere så spesielt å måle nokre oljemåleri og konstruere maskiner som kan fly, sett opp mot å konstruere ein skottbenk, kan vi ikkje skjøne? 😉

Skottbenken som Leonardo da Vinci utvikla og teikna.
Skottbenken som Leonardo da Vinci utvikla og teikna. Teikninga er henta frå Blogspot der det blir vist til høvlane til Leonardo i ein stor post om høvelhistorie på bloggen St. Thomas Guild. Dei har igjen henta teikninga frå Joseph Greber. (Greber, 1956)

Enn så lenge er dette det eldste dømet vi har funnet på skottbenkar. Benken til Leonardo verkar å vere svært avansert og han har nok tatt utgangspunkt i skottbenkar i samtida? Vi kan tenkje oss at denne skottbenken er eit resultat av ei utvikling over tid frå ein enklare skottbenk til dette som verkar ganske komplisert? I så fall er det rimeleg å sjå for seg at det har vore skottbenkar i bruk tidlegare enn den som Leonardo har teikna? Eller skal vi sjå for oss at det er Leonardo da Vinci som er sjølve opphavsmannen til skottbenken?

Er det nokon som kjenner til eldre døme på skottbenkar?

Kjelder:

Greber, Joseph, 1956, Die Geschichte des Hobels : von der Steinzeit bis zum Entstehen der Holzwerkzeugfabriken im frühen 19. Jahrhundert.

En skal tidlig krøkast

Tiril var ikke i form til å gå på skolen i dag og deltok sammen med pappa Thor-Aage på siste del av HiST samlingen på Sverresborg. Men, skottoksen kunne hun dra likevel. Ikke alle på første trinn i skolen som har dratt en skottokse og fått ut spon…

Tiril er 6 år og allerede en "Skottunge"
Tiril er 6 år og allerede en «Skottunge»
Tiril og pappa med skottoksen
Tiril og pappa med skottoksen
Se pappa! Det ble en krøll!
Se pappa! Det ble en krøll!

Festen er over…

Den vellykkede samlingen med HiST studentene ved skottbenkene på Sverresborg er nå slutt. Fin uke med innføring i noe som for mange var nytt. Det ble høvlet ca. 15 – 20 bord som fikk rettet flate og kant. Bordene var 3.5 m lange og snittbredden ligger rundt 24 cm. Mange gode problematiseringer og diskusjoner rundt emnet. Verkstedet er tomt nå når alle er dratt. På mandag venter hverdagen.

Festen er over

Eit lite bidrag frå Ryfylkemuseet

Eit lite bidrag frå Ryfylkemuseet

Me held på med restaureringa av løa i Viga, Hjelmeland, Rogaland. I den forbinding ynskte me å høvle kanten på golvborda for hand. Den gamle skottbenken vår (som såg ut som om den var nytta til sagekrakk) fekk nye langbord og me laga ein skottokse. Det er imponerande kor godt det går. Me skal og høvle kledningen når den tid kjem. Planlegg og å lage not- og pennhøvlar for skottbenk og…
Vår skottbenk er om lag 4300 mm lang og 800 mm  høg.

På grunnlag av framifrå arbeid med å kartlegge lokale skottbenkar i Ryfylke og høvling av store mengder kledingsbord på skottbenk er Sven Hoftun teken opp som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. (kommentert av Roald)

Tillaging av skruer for skottbenk, «Jarlebenken»

En del av arbeidet med å lage egen skottbenk var også å lage skruene som skal til for å låse langbordene. Verktøy til selve gjengingen hadde jeg fått låne av Ole Jørgen ved Norsk Folkemuseum som for øvrig skal ha mange takk for lånet! Jeg hadde på forhånd lest Maria Grönbergs oppgave «Tilverkning av skruvgängor i trä med snedtyg».

Jeg startet arbeidet med å høvle og skjære til bjørkeemner av litt varierende lengde som ble laget til 8-kant. Emnene ble først dreiet til sylinderform før jeg merket opp for hodet på skruen og dreiet dette ferdig.

Dreiet gjengetapp klar til gjengeskjæring

Jeg gjorde dette på alle emnene før jeg gikk videre. Neste post var å dreie selve gjengetappen. Diameteren på tappen tok jeg ut fra styringshylsen i gjengebakken. Jeg var litt for nøyaktig i dreiingen på ett par tapper og det fikk jeg merke under selve gjengeskjæringen. Gjengebakken kilte seg nesten fast så jeg måtte inn med tappene i benken igjen og dreie av ørlite grann til for at pasningen skulle bli god. Bitte litt klaring i forhold til diameteren på styringshylsen i gjengebakken altså, men ikke for mye. Da blir det slark i skruen når den skal skrues inn. Siden jeg laget meg en liten serie med skruer når jeg først hadde verktøyet forsøkte jeg å lage en dreiejigg/anlegg for lett å kunne få samme diameter på gjengetappen slik det er beskrevet i Grönbergs oppgave (s. 32). Mitt forsøk lyktes bra, men ikke perfekt. Det var svært lite bevegelse på dreiejernet som skulle til for at jernet likevel tok litt mer enn det som det var innstilt for. Anlegget gav dermed en tilnærmet riktig diameter på tappen. Jeg måtte til slutt sjekke diameteren med skyvelære/krumpasser for å kontrollere nøyaktigheten.

Dreieanlegg

Selve gjengingen fikk jeg råd om burde utføres med emner som var godt innoljet i rå linolje. Dette fungerte ikke godt for meg, og jeg oppdaget at tidligere bruk av linolje ved gjenging hadde ført til at linolje hadde lagt seg på verktøyet innvendig. Den klebrige oljen gjorde at sponen ikke ble kastet ut slik den skal og hadde lett for å pakke seg. Når sponen pakka seg ble det unødvendig stor slitasje på skjeret og det ble fort sløvt. En rens av verktøyet og bryning av skjærene var det som skulle til for å skjære gjenger i tørr bjørk som ikke var satt inn med olje.

Gjengene ble fine

Når det kom til gjengehullet så erfarte jeg en del utflising der hvor skjærene entret hullet. Ved å slipe og bryne gjengetappen for å få litt skarpere skjer kan en kanskje unngå litt av utflisinga. Dessverre hadde jeg ikke egna slipeutstyr for å få gjort det i denne omgang. Min løsning på problemet var å lage en fas på kanten av hullet slik at skjærene begynte å ta i fasen og ikke skader overflaten av emnet.

De skruene som ikke skulle brukes i benken jeg laget nå sørget jeg for å lage klosser med gjengehull til. Ideen har jeg fra skottbenkene på Skårvoll på Støren og skruene kan dermed brukes til varierende løsninger av skottbenk/høvelbenk.

Strykebenk Hordaland

Ola Tveiten (1881-1967) skreiv ein interessant og innholdsrik artikkel om hus og bygningsskikkar i Hosanger. artikkelen står i «Norveg» 1953. Her er eit utdrag frå denne. «Når det skulle pløgjast, dvs. byggjast med pløgt tømmer, vart tømmeret tillaga før byggjearbeidet tok til. Å laga til var å høvla, kantstyka og pløgja tømmeret, og det var oftast gjort i strykebenk. Det var mykje snarare å byggja med tillaga tømmer enn med hyvebygging.

Strykebenken var to tømmerstokkar som var strokne (hevleskotne) så beine og i vinkel som ein fekk dei. Dei var stilte opp i krykkjer som var sers tillaga til dette, og dei måtte vera sterke og godt fråseggjorne. I desse krykkjene vart dei to strokne stokkane sette med den strokne kanten opp jamhøge, og så langt i mellom at det var rom for ein tømmerstokk, og så han kunne kilast godt fast.

Til å stryka med hadde dei ein sers strykhøvel, ein høvel på skap som ein okshøvel, men større og med eit land på kvar sida. Stokken som skulle strykast, vart kilt fast og vart høvla så langt ned at lannet på høvelen tok ned på dei faste stokkane på benken, Etter betre benken og høvelen var, etter betre vart stokkane strokne. Etterpå vart dei så pløgde med tømmerplog og både stryking og pløgjing var tomanns arbeid, eit tungt slitarbeid. Golv- og panelingsbord var og strokne i strykebenk når dei hadde han oppe. Dei sette i benken og strauk 2 eller 3 bord om gongen etter så tjukke dei var.»

Samling med HiST-studentar på Sverresborg

Studentar på bachelorstudiet i Teknisk bygninsvern og restaurering høvlar flask på golvbord på skottbenken til Thor-Aage Heiberg. Foto: Roald Renmælmo
Studentar på bachelorstudiet i Teknisk bygninsvern og restaurering høvlar flask på golvbord på skottbenken til Thor-Aage Heiberg. Foto: Roald Renmælmo

Studentane på studiet Teknisk bygningsvern og restaurering på Høgskolen i Sør-Trøndelag har ei vekes tverrfagleg kurs på Sverresborg i Trondheim. Det er høvling av golvbord som står på programmet og for mange er det eit første møte med skottbenken og høvlane som høyrer til. Vi har to skottbenkar i bruk, den eine laga av smedane på NDR, og den andre laga av Thor-Aage Heiberg på Sverresborg. Begge benkane er bygd etter same prinsippet som «Jarlebenken», benken som Jarle Hugstmyr har bygd og hatt med på ei rekke kurs og samlingar. Benken gjer det enkelt å høvle flasken på golvborda som kan liggje på ei eige benkeplate ved sida av sjølve skottbenken.

Utgangspunktet for golvborda er ukanta bord som er 2" tjukke. Vi kanta borda ved å merke med sotstnor og hogge kanten med snekkerbile. Foto: Roald Renmælmo
Utgangspunktet for golvborda er ukanta bord som er 2″ tjukke. Vi kanta borda ved å merke med sotstnor og hogge kanten med snekkerbile. Foto: Roald Renmælmo
Skottokse og ferdigskote bord fastspent i skottbenken til smedane på NDR. Legg merke til det flotte spennjarnet med kile på denne benken. Her er det ikkje snakk om noko vanleg gjengestål. Foto: Roald Renmælmo
Skottokse og ferdigskote bord fastspent i skottbenken til smedane på NDR. Legg merke til det flotte spennjarnet med kile på denne benken. Her er det ikkje snakk om noko vanleg gjengestål. Foto: Roald Renmælmo

Etter ei innføring i høvelhistorie og skottbenkhistorie har studentane fått prøve seg på retting av langborda på skottbenkane. Golvborda kanta vi med både øks og langvedsag for å få prøvd begge delar. Nokre av borda hadde vinda seg litt i meste laget under tørk og måtte rettast opp i samband med flaskhøvlinga. Til det brukte vi både siktestikker og fletthøvel før vi gjekk på med skrubbokse, langhøvel og pusshøvel til slutt.

Sammenleggbar skottbenk til reiser

Delene til ein skottbenkfot i demontert stand. Foto: Rasmus Skrydstrup
Delene til ein skottbenkfot i demontert stand. Foto: Rasmus Skrydstrup

Nei jeg har ikke på noe tidspunkt hatt intensjoner om å revolusjonere skottbenken som den er og alltid har vert. Likevel har jeg fra første gang jeg så en skottbenk tenkt at om jeg skulle lage en slik så skulle den ikke være så tung som de modellene jeg har sett. Den skulle være enklere å transportere, men samtidig sterk nok til sitt bruk. Den kunne godt være slik at den kunne brukes til andre formål. Med dette i tankene gikk jeg i gang med å utvikle en prototype.

Den ene skottbenkfoten er ferdig. Den kan brukes som  klemme for å holde ulike saker når den ikke er i bruk som skottbenk. Foto: Rasmus Skrydstrup
Den ene skottbenkfoten er ferdig. Den kan brukes som klemme for å holde ulike saker når den ikke er i bruk som skottbenk. Foto: Rasmus Skrydstrup

Bukken er laget av furu som er forsterket med eik på kritiske punkter. Selve klemma er laget av eik og platene i klemma er krysslimt (3 lag) eik. Foten er låst ved hjelp av en tapp med kile i midten. Med to slike bukker og løse langbord er det snart å sette opp en skottbenk der det trengs. Langbord kan en improvisere med 2″ x  8″ som er en vanlig dimensjon hos trelasthandleren.

Her er foten satt opp med klemmearmen helt ute. Strammingen skjer med kile men da bildet er tatt er det ikke tappa ut alle hull i klemmearmen for kiler. Foto: Rasmus Skrydstrup
Her er foten satt opp med klemmearmen helt ute. Strammingen skjer med kile men da bildet er tatt er det ikke tappa ut alle hull i klemmearmen for kiler. Foto: Rasmus Skrydstrup
Utprøving av styrken i klemma. Foto: Rasmus Skrydstrup
Utprøving av styrken i klemma. Det klemmer så bra at foten med klemma kan brukes til andre formål uavhengig av skottbenken. Foto: Rasmus Skrydstrup

Skottbenk frå Os i Østerdalen

Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er ein klassisk modell med treskruve. Denne skottbenken var utgangspunktet for den vidareutvikla "Jarlebenken" som har fått ei viss utbreiing. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er ein klassisk modell med treskruve. Denne skottbenken var utgangspunktet for den vidareutvikla «Jarlebenken» som har fått ei viss utbreiing. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er godt kjent for oss i Norsk Skottbenk Union sidan denne har vore utgangspunkt for den såkalla «Jarlebenken» som ein del har snikra seg. «Jarlebenken» har i tillegg ein flat benk på sida for å høvle flask og liknande. Korleis ein har høvla flask på den gamle benken til Per Volden er ikkje kjent.

Skottbenken har skruvar for å spenne saman langborda. Skruvane i dag er fornya og har litt i underkant av 2″ diameter.  Fotstokken er 4″ x 13″ og 70 cm lang. Stavane varierer mellom 2 1/2″ – 3″ tjukne og 5″ – 5 1/2″ breidde. Dei er tappa gjennom fotstokken. Høgda på skottbenken er totalt 83 cm frå golvet til overkant langbord. Det faste langbordet er 45 x 308 mm. Det lause langbordet er 55 mm tjukt i overkant og 32 mm i underkant. Dette bordet er 170 mm bredt. Langborda er 4 meter lange. Dei to stavane blir halde saman av eit kraftig spennjarn som har eit stort hovud på eine sida og har skive og sliss for kile i andre enden. Alle delane utanom skruvane er av furu. Skruvane er av bjørk.

Spennjarnet som låser stavane på skottbenken.
Spennjarnet som låser stavane på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Langborda på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Langborda på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo