Ny skottbenk i Tana og Karasjok

Norsk Skottbenk Union har ikkje veldig mange aktive medlemmer, så langt er det berre 7  som har skrive innlegg på bloggen. Det kan skuldast at det verkar for komplisert å sette seg inn i korleis ein skal poste sjølv? Eg oppfordrar då til å sende inn bilete og stoff til ein av oss som er aktive som forfattarar på bloggen slik at vi kan poste. Det er viktig å få ut slikt stoff slik at andre kan få ta del i det. Bloggen er åpen for alle, både medlemmar og andre interesserte. For å lage ei meir formalisert ordning for opptak som medlem i Norsk Skottbenk Union vil vi krevje at det blir posta bilete av den aktuelle skottbenken som er grunnlaget for opptaket. Slik vil vi og slå eit slag for at fleire er med på å dele aktuelt stoff på bloggen.

Førstemann ut i denne samanhengen er restaureringshandverkaren Arne Graven i Karasjok. Han har sendt bilete av sin nybygde skottbenk som har utgangspunkt i skottbenken som vi tidlegare har skrive om frå Karasjok. Benken er snikra for å brukast til å høvle golvbord til eit nyrestaurert hus i Sirbma i Tana. På garden fann Arne ein langbenk for høvling av bord på flasken. Saman med skottbenken og nokre høvlar så har Arne det han treng til å høvle golvborda.

Skottbenken som Arne har snikra seg. Benken er 4,6 meter lang og langborda har dimensjon på 44 mm x 165 mm. Foto: Arne Graven
Skottbenken som Arne har snikra seg. Benken er 4,6 meter lang og langborda har dimensjon på 44 mm x 165 mm. Foto: Arne Graven

Vi vil med dette få ynskje Arne Graven velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union og takke han for å ha sendt over bilete til oss slik at vi kan dele dei med dykk andre. Vi er glade for å sjå at skottbenken er snikra i tråd med den lokale tradisjonen i Indre Finnmark. På denne jobben i Tana er benken den nordlegaste registrerte i Noreg. Til vanleg held Arne og benken til i Karasjok og der har vi ein gamal benk registrert frå før. Vi set stor pris på at Sametinget legg til rette for at handverkarar som Arne Graven får bruke skottbenken og høvle golvbord på den måten som ein bør i slike restaureringsprosjekt. Det er slett ikkje så sjølvsagt som det burde vore. Vi ynskjer Arne lukke til med resten av prosjektet og kjem gjerne tilbake med bilete av golvborda og seinare ferdig golv.

Skottâ-bæŋ`kâ, skottbenk på samisk

Tittelen på posten er det samiske ordet for skottbenk med skrivemåten frå ordboka til Konrad Nielsen frå 1938. Ein meir tidsriktig skrivemåte i dag er skohtabeaŋka. Ordboka frå 1938 er eit standardverk som er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi og samstundes ei sentral skildring av den samiske kulturen, slik han kjem til uttrykk i språket. I ordboka er det utfyllande ord-forklaringar på både norsk og engelsk. Boka kom i fire bind, dei tre første med orda i alfabetisk ordning, og det fjerde bindet som ei systematisk oppstilling av det samiske ordforrådet. For oss handverkarar er dette fjerde bindet spesielt spennande sidan dei ulike handverka i samisk kultur er skildra på ein god måte. Her er mange gullkorn for den som vil leite.

Oppslaget på ordet skottbenk på samisk i ordboka til Konrad Nielsen frå 1938.
Oppslaget på ordet skottbenk på samisk i ordboka til Konrad Nielsen. Her viser han også til ordet «solges» som er det samiske namnet på meiane på skottoksen. (Konrad Nielsen, 1938)
Skottbenk i samisk - norsk ordbok
Utklipp frå ei seinare samisk – norsk ordbok som har med ein meir moderne skrivemåte. Ordforklaringa er så godt som ordrett den same som den norske forklaringa til Konrad Nielsen frå 1938. (Samisk – norsk ordbok 1995)

Vi har fleire døme på skottbenkar i samiske område. Ein av dei første skottbenkane som var presentert på bloggen vår er den frå museet i Karasjok. Også det flotte biletet av dei som høvlar på skottbenk er frå samisk område.

Eit arbeidslag har sett opp eit tømmerhus ved Šuoššjavre i Finnmark og er i gang med å høvle bord til enten golv eller tak. To mann sit og høvlar takåsar med okshøvel og to mann høvlar bord på flasken med okshøvel. Legg merke til at det eine langbordet på skottbenken ligg på diagonalen mellom føtene for at det skal bil stødigare å høvle bordet på flasken. Hodeplagga dei har på seg indikerer at dette er midt på sommaren i den tida mygga er på sitt verste. Foto: frå Aage Hegge samlingen. Aage Peder Lund Hegge var lensmann Indre Finnmark på 1920-1940-talet og tok ei mengd med foto frå sine reiser. Fotoet er skanna av De Samiske Samlinger i Karasjok. Hans namnebror og etterkomar Aage Hegge følgjer bloggen og har latt oss bruke biletet.
Eit arbeidslag har sett opp eit tømmerhus ved Šuoššjavre i Finnmark og er i gang med å høvle bord til enten golv eller tak. To mann sit og høvlar takåsar med okshøvel og to mann står ved skottbenken og høvlar bord på flasken med okshøvel. Legg merke til at det eine langbordet på skottbenken ligg på diagonalen mellom føtene for at det skal bil stødigare å høvle bordet på flasken. Foto: frå Aage Hegge samlingen.

Kjelder:

Lappisk ordbok, Lapp Dictionary, Konrad Nielsen, Oslo, 1938.

Samisk – norsk ordbok, Brita Kåven, Johan Jernsletten, Ingrid Nordal, John Henrik Eira og Aage Solbakk, Davvi Girji, 1995

Høvling på skottbenk ved Šuoššjavre i Finnmark først på 1900-talet

Eit arbeidslag har sett opp eit tømmerhus ved Šuoššjavre i Finnmark og er i gang med å høvle bord til enten golv eller tak. To mann sit og høvlar takåsar med okshøvel og to mann høvlar bord på flasken med okshøvel. Legg merke til at det eine langbordet på skottbenken ligg på diagonalen mellom føtene for at det skal bil stødigare å høvle bordet på flasken. Hodeplagga dei har på seg indikerer at dette er midt på sommaren i den tida mygga er på sitt verste. Foto: frå Aage Hegge samlingen. Aage Peder Lund Hegge var lensmann Indre Finnmark på 1920-1940-talet og tok ei mengd med foto frå sine reiser. Fotoet er skanna av De Samiske Samlinger i Karasjok. Hans namnebror og etterkomar Aage Hegge følgjer bloggen og har latt oss bruke biletet.
Eit arbeidslag har sett opp eit tømmerhus ved Šuoššjavre i Finnmark og er i gang med å høvle bord til enten golv eller tak. To mann sit og høvlar takåsar med okshøvel og to mann høvlar bord på flasken med okshøvel. Legg merke til at det eine langbordet på skottbenken ligg på diagonalen mellom føtene for at det skal bli stødigare å høvle bordet på flasken. Dette er det einaste biletet eg har kome over som viser bord som blir høvla på flasken på skottbenken. Hodeplagga dei har på seg indikerer at dette er midt på sommaren i den tida mygga er på sitt verste.
Foto: frå Aage Hegge samlingen. Aage Peder Lund Hegge (1872-1940) var lensmann i Karasjok i åra 1900-1936  og tok ei mengd foto på sine reiser. Fotoet er skanna av De Samiske Samlinger i Karasjok. Hans namnebror og etterkomar Aage Hegge følgjer bloggen og har latt oss bruke biletet.

Eg vil oppmode alle som har gamle bilete av skottbenkar om at dei gjerne postar dei på bloggen. Ta kontakt for informasjon om korleis det gjerast. Pass på at du har kontroll på kven som har rettane på bileta så vi ikkje får problem i ettertid.

Skottbenk i Karasjok

På museet i Karasjok i Finnmark,  RDM-De Samiske Samlinger, er det både ein enkel byggearbeidsplass høvelbenk og ein gamal skottbenk. Skottbenken er av ein type som finnast mange stader rundt om i landet og som har fastspenning med kile.

Skottbenken på museet i Karasjok. Langbordet er 4.5 meter langt og 3,5 x 20 cm i rota og 3,5 x 17,5 cm i toppenden. Benken er ca 63 cm høg frå marka og opp til overkant av langbordet. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken på museet i Karasjok. Langbordet er 4.5 meter langt og 3,5 x 20 cm i rota og 3,5 x 17,5 cm i toppenden. Benken er ca 63 cm høg frå marka og opp til overkant av langbordet. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken har i dag berre eit fast langbord men har spor etter at det har vore eit laust langbord tidlegare. Eg har ikkje funnet registreringsnummer på benken men det kan finnast opplysningar om kor benken har vore brukt? Så langt er dette den nordlegaste og austlegaste skottbenken vi i Norsk Skottbenk union har sett.

Spennborda på benken er festa med svalehale og spikar. Høgda frå desse og opp til langbordet er 23 cm. Med meiane på skottoksen så kan ein då truleg høvle bord som er maksimalt 24-25 cm breie.
Spennborda på benken er festa med svalehale og spikar. Høgda frå desse og opp til langbordet er 23 cm. Med meiane på skottoksen så kan ein då truleg høvle bord som er maksimalt 24-25 cm breie. Foto: Roald Renmælmo
Føtene er tappa gjennom ein fotstokk som er 78 cm lang og drygt 2
Føtene er tappa gjennom ein fotstokk som er 78 cm lang og drygt 2″ x 6″. Foto: Roald Renmælmo

Alle materialane som er brukt til skottbenken ser ut til å vere handsaga. Langbordet er berre høvla på den sida som vender opp og som blir flata som meiane på skottoksen skal ta nedpå. Langbordet er også toppskore på høgda og smalnar frå 8″ i rotenden til 7″ i toppenden. Likevel er det omlag same høgde frå overkant av spennborda og opp til overkant langbord ved begge bukkane.

%d bloggarar likar dette: