Som lærar for studentane på bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU er det veldig givande å få tips om interessante skottbenkar rundt om i landet. I august i år hadde vi samling i høvelmaking på Røros og då var nokre av oss og besøkte student Jostein Utstumo i Tolga. Då kunne han vise oss ein veldig fin skottbenk som var teke vare på på garden. Eg fekk teke nokre bilete av benken då, men rakk ikkje å gjere ei grundig oppmåling. Heldigvis har Jostein målt opp denne benken til si skottbenkoppgåve. Den vidare teksten og oppmålingsteikning er frå hans oppgåve.
I tidligere blogginnlegg på https://tradisjonshandverk.com/2017/01/20/hva-skjer-pa-roros/ har jeg blant andre bygninger, omtalt bygningen som huser skottbenken som nå skal omtales. Benken befinner seg på en gård helt sør i Tolga kommune i Nord-østerdalen i Hedmark fylke. Fjøsbygningen som benken står inne i er bygd i 1802 og gården har bosetting fra ca. 1750.
Skottbenken er av typen med skru for stramming, den er 4,4m lang og 72cm høy. Den består av to bukker som det det er festet to langbord til der det ene er fast og det andre er løst slik at man kan feste et emne som skal høvles rett i mellom dem. Noen benker har bord til avstivning, det er det ikke på denne og jeg kan ikke se spor etter det heller. Det løse langbordet har påmontert noen ekstra klosser med karnissprofil mulig at disse også kan gi en avstivende effekt?
Om alderen blir jeg usikker, det er brukt en form for gjenget jernstang med mutter på for å holde den sammen. Den mutteren med firkanthode gir meg en følelse at vi ikke er tidlig på 1800-tallet men heller nærmer oss utmot/utpå 1900. Skruen og armen skruen går igjennom er av bjørk, skruen er relativt grov ca. 6 cm i utvendig diameter.
Benken ser ut til å være godt brukt og etter hvert noe misbrukt, en kuriositet er at det står en benkehake i fastbordet ca. 60 cm fra enden, noe som kan tyde på at benken har blitt brukt til å høvle flate på, og ikke bare til å rette kant.
Det finnes fortsatt noe høvler og verktøy på bruket selv om det ikke er voldsomt imponerende er det noe ved seg allikevel. Det er noe okshøvler og den ene der har ski så den er nok antagelig brukt på skottbenken, de er mye diverse i den kassa og det er lite trolig at det er personen som lagde skottbenken som sist brukte høvlene. Høvelen som står oppå skottoksen har både klasse og stil.
Bruk av benken
Gårdsbruket har noen stykker av pent snekkerhandverk både på fjøsbygningen og i en gammel himling som i dag befinner seg på kaldt loft i våningshuset. Det er naturlig å tro at benken kan ha vært i bruk til noe bygging på gården her. Men om den er har vært med fra første stund er jeg noe usikker på?
Figur 7 er fra våningshuset som mulig er bygd ca 1750 og figur 8 er ifra fjøsbygningen som er bygd 1802. Utpå begynnelsen av 1900-tallet ble gården delt og fjøsbygning fulgte da med i oppdelingen og et nytt våningshus ble da bygd til det nye bruket. Forrige vinter gjorde jeg en liten oppdagelse da jeg gjorde et lite arbeid på en gammel dør i den bygningen som jeg synes var spennende; nemlig gerikt med notspor for panel. Om denne og resten av panel i huset er høvlet på skottbenken er ikke usannsynlig. Figur 9 er en gerikt fra det nye våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt rundt 1910.
Norsk Skottbenk Union 