Skottbenk fra Jopålsagården, Narjordet, Os i Østerdalen

Østerdalen er eit område der skottbenken har stått veldig sterkt, og vi har berre så vidt fått ein smak på kor mange skottbenkar som finnast der gjennom tidlegare postar her på bloggen. Her er eit stort potensiale for å gjere nye oppdagingar i åra som kjem. Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Tronheim har hatt ei oppgåve der dei skal dokumentere eldre høvelbenkar eller skottbenkar i sine heimeområde og så skal dei snikre sin eige benk, gjerne basert på den originalen dei har målt opp. Studenten John Ryen frå Os i Østerdalen har registrert og målt opp ein skottbenk på heimgarden sin og vidare følgjer tekst og foto av benken.

Jeg (John Ryen) fant en skottbenk hjemme på gården. Gården heter Jopålsagården og ligger i bygda Narjordet, Os i Østerdalen. En gård  fra ca. 1669.  Denne skottbenken er av nyere tid. Jeg så en innriss der det stod 1905 på skottbenken. Det er ikke en veldig gammel benk, men dog en fin benk. Det er trolig John Johnssen Ryen (1872-1957) som bygget denne skottbenken.  Han var tømrer og har bygget opp huset på Jopålsagården (bruks nr. 9).

Skottbenken på Jopålsagården

Jeg har tatt mål og dokumentert denne benken med en tanke om og skulle produsere en slik benk i løpet av høsten 2020. Denne benken er tilsynelatende laget av furu. Jeg tipper den ble bygget for kanting og høvling av panel, da gammelfjøset på gården er kledd med vekselpanel med ca. lengder som passer skottbenken. Det passer også bra inn med at John Johnssen Ryen bygde gammelfjøset.

Her kan man se at det er ganske slitt. Trolig brukt kiler til fastspenning av emner

Da jeg fant denne skottbenken, så fant jeg ikke noen kiler i nærheten. Dvs. at jeg tror det er kiler, men fant ingen kiler. Det er ikke skrue eller andre metoder som er brukt til fastspenning.

Her skimtes årstallet 1905 og J.J.R
Benkens totale lengde på 396 cm og arbeidshøyde på 75 cm
Bukkene er trukket inn omlag 5/4 alen fra endene av langbordene
Mål på bukk og langbord
Bukk og fot
Innfelling av langbord

Ovenfor vises bilder av skottbenken med mål. Alle mål er oppgitt i cm.
Man kan også se at bordet som sitter fast i rammen er boltet fast.
Dette var et spennende funn, og blir spennende å lage. Den blir trolig brukt i vinter.

Skottbenk frå øya Sekken i Romsdalsfjorden

Bilde 07.01.2020, 09 23 28
Skottbenk frå øya Sekken i Romsdalsfjorden. Den står i dag på Veøya etter at den vart gjeve til Romsdalsmuseet tidleg på 2000-talet. Foto: Øyvind Vestad

Det kjem stadig meir skottbenkstoff frå Møre og Romsdal for tida, kanskje dei fleste andre fylka er for opptekne av å slå seg saman med kvarandre og at det kan vere ei årsak til at det er så lite oppdateringar frå resten av landet? Øyvind Vestad var i går på Veøya og nytta høvet til å bere ut skottbenken som museet har der for å fotografere den til bloggen og dele med oss som er interesserte i slikt. Foto og den vidare teksten er frå Øyvind som er handverkar på Romsdalsmuseet og student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim.


Skottbenken kjem frå øya Sekken i Romsdalsfjorden, ikkje langt frå Veøya der Romsdalsmuseet har avdeling med prestegard og middelalderkyrkje. Skottbenken blei gjeven til museet tidleg på 2000-talet og er no lagra på låven der. Skottbenken er enkel i sin utførelese. Den er for stramming med kilar, men dei manglar i dag. Berre eine strekkfisken er bevart, den er i bjerk ellers er bukkar og langbord i furu. Høgda på benken er 79 cm, og lengda er 415cm. Langborda er spikra fast til bukkefotane som igjen er nagla er til tverrfotane nede. I eine enden på langborda er det saga ned hakk. I mellom langborda er det spikra på ein stopp så bord som blir sett inn i benken ikkje ramlar ned.

Skottbenk på Surnadal bygdemuseum

Bygdemuseet ligg på garden Åsen i Surnadal og er ein del av Nordmøre museum. Museet er eit tradisjonelt friluftsmuseum med bygningar frå ulike tider og gjenstandssamlingar inne i dei ulike husa. Inne på låven er det samla ein del interessante bygningsdelar frå eldre hus i området. Mellom desse finnast også ein flott skottbenk i god stand. Skottbenken består av to bukkar (eller krakkar) og langbord. Han er laga slik at langborda er lause men vert halde på plass av eit blad frå bukken som er haka inn i sida på langbordet. Langborda er totalt 4 meter lange og måler 5 cm x 18.5 cm. Klikk på bileta i galleriet for å få større visning og billetekst. Gå mellom bileta med piltastane på tastaturet.

 

Frå Møre og Romsdal fylke er det nemninga skotbenk som er mest vanleg om ei skal leggje svarmaterialet frå spørjelista om snikkarhandverket i Ord og Sed til grunn. Frå Hareid har vi «skotbenk» og «skothyvel», frå Volda «skotbenk» og frå Dalsfjord (også Volda?) «skotbenk». I Tresfjord har vi forma «skaatbenk» som ein variant av skrivemåten. Andre nemningar eller skrivemåtar er ikkje med i svarmaterialet frå fylket. Vi håpar denne posten kan vere til inspirasjon til potensielle medlemmar av Norsk Skottbenk Union i Møre og Romsdal slik at det kjem fram fleire gamle skottbenkar frå fylket og at nokon tek til  og byggjer seg benkar.

Skottbenk frå Nordmøre av tilsvarande modell som benken på Surnadal bygdemuseum. Denne har fått nye langbord i samband med at han var i bruk til høvling av golvbord på Dovre i 2008. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenk frå Nordmøre av tilsvarande modell som benken på Surnadal bygdemuseum. Denne har fått nye langbord i samband med at han var i bruk til høvling av golvbord på Dovre i 2008. Foto: Roald Renmælmo

Skårvollbenken – verdens lengste skottbenk..?

Som Roald tidligere har nevnt i sitt blogginnlegg så har jeg hatt gleden av å se nærmere på de to skottbenkene som står på gården Skårvoll i Støren i Sør-Trøndelag. Den ene benken er uvanlig lang og derfor spesielt interessant. Det er vanskelig å påstå at denne benken er laget spesielt for produksjon av materialer til Støren kirke. Men, det er likevel mange ting ved benken og koblingen mellom Ole Henriksen Schaarvold og Støren kirke i byggeårene 1816-1819 som sannsynliggjør en slik påstand. Ole Henriksen Schaarvold var gårdbruker på gården Skårvoll i tillegg til: snekker/treskjærer, maler og kirketjener i Støren kirke. Han har blant annet laget det prektige prekestolalteret i kirken. Det er vel sannsynlig at han kan ha vært involvert i flere innredningsarbeider/byggearbeider. Gården Skårvoll er også kirkens nærmeste nabo.

Jeg presenterer her utdrag av artikkelen som er trykket i publikasjonen «Kulturarvets handverk» etter interregprosjektet med samme navn. Hele artikkelen kan lastes ned her:

Skottbenkene på Skårvoll, Støren

Skårvollbenkene

Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 653 B. Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.

De to skottbenkene på Skårvoll er merket, hvor den korteste er merket S.K.Å 652 A og den lengste S.K.Å 652 B. Målangivelser er i norske tommer og fot. (1″ = 26,15 mm)

Benkens bestanddeler.

Skottbenken ”S.K.Å 652 B” (og S.K.Å 652 A) er grunnleggende og enkel i sin oppbygning. Den består av to lange bord, langbordene, som bæres opp av 3 bein hver. Langbordene med sine respektive bein danner hver sin side av benken som forbindes med en grovgjenget skrue i tre gjennom hull i beina. De forbundne beina danner dermed hvert sitt beinpar. Hvert beinpar er tappet ned i en fotplate som danner kontakten med underlaget og som holder benken sammen.

S.K.Å 652A. Den korteste benken. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652A. Den korteste benken er 423 cm lang. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.

S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer

Langbord

Langbordene er av furu i hele lengder, skarpkanta men med naturlig avsmalning. Lengden er totalt 25’ 10” (8110 mm). Høyden på borda er fra 6 ½” til 8 ½” og de ligger begge med margsiden ut.  Tykkelsen er 1 7/8” så utgangspunktet har nok vært 2” før høvling. Bordene er av virke som er rettvokst og med relativt få, friske kvister av middels til liten størrelse. Det er litt forskjell på materialkvaliteten i langbordene, hvor langbord B har litt flere og større kvister. (langbord A er det som er nærmest fremsiden av benken der hvor en står og jobber)

Langbord A har fått et brudd rett til høyre for det midtre beinet når en ser benken forfra. Det er boret to hull litt inn fra framenden i overkanten av bordet. Det ene hullet er tilnærmet firkantet mens det andre hullet er rundt. Sistenevnte hull har diameter på 1″ og førstnevnte ligger rundt 1/2″.  Langbord B har også et hull lik det firkantede hullet i langbord A men i motsatt ende. I tillegg er det påspikret en kloss oppå omtrent like langt inn fra enden som hullene i langbord A.

Langbordene gir ellers inntrykk av å være pent brukt, og har lite slagmerker, merker etter saging, hugging o.l. Langbord A har noen spor som ser ut som sagskår i enden.

Spor etter benkehake.             Spor etter killingfot.
Hull for benkehake?                                                 Hull for killingfot?

Bein

Alle bein har litt forskjellige mål men felles for alle er at de er bredest nederst og smalner av oppover. Bredden varierer fra 7” – 5 7/8” og tykkelsen ligger rundt 2 11/16” (2 ¾”). Lengden av beina er slik at benkens arbeidshøyde er ca. 29 1/2 ”. Det er verdt å merke seg at ingen av tappene står helt nede i fotplaten. Det er lagt inn en kile mellom avsatsen nederst på noen av beina og foten som løfter beinet opp av tapphullet. Kilene er spikret fast på fotplatene

Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.
Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.

og har forskjellig tykkelse. Beina har lite spor av slitasje. Hullet til gjengeskruen er litt forsenket på fremsiden der hodet har presset mot beinet, ellers er det enkelte slagmerker.

Alle beina er laget i furu og har margsiden ut i forhold til midten av benken.

Fotplate (el. Fotstokk)

Fotplatene er kraftige med bredde på 8 ¼” og tykkelse 5”. Lengden er 31”. Materialkvaliteten i fotplatene er som i benken forøvrig og tresorten er furu. Her er margen i tverrsnittet, litt over midten, og alle føttene har karakteristisk margsprekk på oversiden. Under fotplaten er det gjort en uthuling slik at når en ser fotplaten fra siden så er det klaring til gulvet midt under foten og ett stykke ut til hver side. Beina er plassert sentrert om midten av lengden på fotplaten.

Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer
Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer

Skruer

Skruene er om lag 18” lange. Skruene er dreiet av ett stykke bjørk, med en diameter på 4″ i hodet, og ca. 2″ i gjengepartiet. Gjengestigningen er tre gjenger pr. tomme. Det er bare skruen i det midterste beinparet som er på sin plass. De øvrige to skruene sitter i den mindre benken. Skruene går gjennom begge beina og inn i en kloss som er spikret på baksiden av det bakerste beinet. På den måten så er det mulig å demontere skruene for bruk på andre benker etter behov. Enklere enn å flytte en hel benk, særlig av denne størrelsen. Har man skruene kan man alltids plassbygge en skottbenk dit man kommer.

Skottbenk frå Os i Østerdalen

Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er ein klassisk modell med treskruve. Denne skottbenken var utgangspunktet for den vidareutvikla "Jarlebenken" som har fått ei viss utbreiing. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er ein klassisk modell med treskruve. Denne skottbenken var utgangspunktet for den vidareutvikla «Jarlebenken» som har fått ei viss utbreiing. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er godt kjent for oss i Norsk Skottbenk Union sidan denne har vore utgangspunkt for den såkalla «Jarlebenken» som ein del har snikra seg. «Jarlebenken» har i tillegg ein flat benk på sida for å høvle flask og liknande. Korleis ein har høvla flask på den gamle benken til Per Volden er ikkje kjent.

Skottbenken har skruvar for å spenne saman langborda. Skruvane i dag er fornya og har litt i underkant av 2″ diameter.  Fotstokken er 4″ x 13″ og 70 cm lang. Stavane varierer mellom 2 1/2″ – 3″ tjukne og 5″ – 5 1/2″ breidde. Dei er tappa gjennom fotstokken. Høgda på skottbenken er totalt 83 cm frå golvet til overkant langbord. Det faste langbordet er 45 x 308 mm. Det lause langbordet er 55 mm tjukt i overkant og 32 mm i underkant. Dette bordet er 170 mm bredt. Langborda er 4 meter lange. Dei to stavane blir halde saman av eit kraftig spennjarn som har eit stort hovud på eine sida og har skive og sliss for kile i andre enden. Alle delane utanom skruvane er av furu. Skruvane er av bjørk.

Spennjarnet som låser stavane på skottbenken.
Spennjarnet som låser stavane på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo

Langborda på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Langborda på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo

%d bloggarar likar dette: