Skottbenk frå Austigard Gåsvatn i Rindal

Per Willy Færgestad er ein ivrig skottbenkbrukar og arbeider for Akershus bygningsvernsenter der dei stadig held kurs i bruk av skottbenk i samband med restaurering og tradisjonelt snikkararbeid. Sist eg traff han fekk eg overlevert ein del foto og oppmålingsskisser av ein interessant skottbenk som han har kome over i Rindal. Rindal er ein kommune i Sør-Trøndelag som for oss snikkarar nok er mest kjent for sitt skimuseum med samling av ski og verktøy knytt til skiproduksjon. Ved søk i samlinga til museet kjem det ikkje fram nokon skottbenk, men det er mogleg dei kan ha slikt likevel. Skottbenken og verktøyet som Per Willy har dokumentert for oss kjem truleg frå garden Vollen (G.nr. 28, B.nr.3) og var truleg snikra av Mikkel Ingebrigtson Nergård som var fødd i 1828. Familien reiste til Amerika, nokre kring 1881 og dei andre følgde etter i åra fram til dei siste kom i 1893. Det er uklart kor dei endte opp og når Mikkel døydde. I dag er benken og verktøyet på Austigard Gåsvatn (G.nr. 39, B.nr. 2).

Skottbenken ser ut til å vere i god stand og er teke godt vare på. Foto: Per Willy Færgestad

Skottbenken er solid snikra og av ein type som vi finn ein del av i Sør-Trøndelag og i Nord-Østerdalen. I utforming og verkemåte er den nokså lik skottbenkane i Lensmannsarresten i Tolga, Utistu Aastrøen i Vingelsåsen, Nesset i Tolga, Os i Østerdalen og Bredalslien i Os. Benken har arbeidshøgde på 31 ½», i norske tommar og det svarar til 82,5 cm og er då av dei høgare benkane vi har registrert rundt i landet, sjølv om det er eit stykke opp til verdas høgaste skottbenk med sine 91,5 cm. Lengda på langborda er 126 ½» (330,5 cm) som er noko under gjennomsnittet på lengder på skottbenkar. Langborda har dimensjon på 2 ¼» x 9″ og er mellom dei meir solide langborda på skottbenkar. Per Willy har målt opp skottbenken på mål-sette prinsippskisser som er veldig praktisk for deg som skal snikre kopi av denne flotte skottbenken.

I tillegg til denne flotte skottbenken var det også eit sett med golvplogar på garden. Desse var svimerka med MISN, for Mikkel Ingebrigtson Nergård som har snikra dei og brukt dei. Det var berre fjørplogen som har stål og dei er av typen med tre lause stål som er spent fast med kile og skruvar i sida. I prinsippet kan ein bruke dei same 3 ståla også til notplogen, og det kan vere difor det manglar stål i denne. Det som er litt spesielt med desse plogane er at dei har ein kilgang som er lukka og eit sponutkast framom. Det finnast fleire slike høvlar rundt om i landet, men dei er ikkje spesielt vanlege. Eg går ut frå at skottbenken er så gamal at han har vore brukt saman med desse to flotte golvplogane, men benken kan også vere nyare.

Golvplogane med stempel MISN etter Mikkel Ingebrigtson Nergård (f. 1828) som var ein lokal snikkar. Foto: Per Willy Færgestad.

På garden er det også ei verktøykiste med namnet Mikkel Ingebrigtson Nergaard og årstalet 1854. På lokket på kista er det laga ein dekor med lister som er felt ned i høvla spor. Nokre av listene er felt ned i tverrved og nokre på skrå av veden så det ser komplisert ut å få til utan masse fikling med ymse tappjarn og forskjellig. Heldigvis er det bevart ein liten artig semshøvel som verkar å vere laga spesielt til denne typen av arbeid og Per Willy har teke nokre bilete av dennne.

Ein flott skottbenk med interessante golvplogar vert toppa av den artige vesle semshøvelen. Vi må rette ei stor takk til Per Willy for arbeidet han har gjort med oppmåling og dokumentasjon av skottbenken og verktøy på garden. Eg har mistanke om at det er mykje meir å fordjupe seg i på både denne garden og også andre gardar i området. Det er framleis mange område i Sør-Trøndelag som er mangelfullt kartlagt når det gjeld skottbenkar og forskjellig snikkarverktøy så vi har nok mykje godt i vente i åra som kjem om vi får fleire til å gjere undersøkingar slik som Per Willy har gjort.

Kjelder

  • Hyldbakk, Hans og Karlstrøm Willy. Gards- og ættesoge for Rindal, Bind II. 1999, Rindal kommune. Side: 549-558.
  • Nergård, Lars. Utvandrarhistorie frå Rindal. 1977, Rindal. Side: 69.
  • Norsk Skottbenk Union sin blogg: https://skottbenk.com

Samanlikning av strykebenkar frå Suldal

Tenkte det var på tide med ein liten statusrapport på registreringa av gamle strykebenker i vårt område.

Det er nok kunn tilfeldigheter som gjere at strykebenker vert tekne vare på, og vert funne att. Det er svært få som veit kva dei har vore nytta til. Den einaste benken eg har kome over som er i bruk er Vasshusbenken som står på ei gardssag. Den er noko modifisert med lause boltar gjennom langborda som djupnestopp og kjetting i kilane (ikkje nokon dum ide). Benken vert nytta til barking av villmarkskledning.

To av museumsbenkane (Li- og Hålandsbenken) har begge skråavstiving i lengderetninga. Kolbeinstveitbenken er den lengste på 4340 mm og ei høgd på 800 mm. Den har fått nye langbord og er den me nyttar. Den har ei litt upraktisk lengd i forhold til verkstaden vår så me har planar om å lage ein ny og kortare benk ved høve.

Den siste benken eg kom øve stod inne på løegulvet i Nordmark. Der låg der og ein langbenk tilsvarande den frå Kvilldal oppå slindrene, denne er omlag 4 m i lengda. Strykebenken er den minste til nå med ei lengd på omlag 3 m og ei høgd på 780 mm. Den har og to knektar spikra fast på baksida som eg ikkje veit kva er til.

Under følger nokre bilete av benkane.

Frå Håland i Erfjord. Denne er 3520 lang og ei høgd på 810. Legg meke til spora etter kløyving i venstre enden. Dette vitnar om at langbordet er skore på oppgangsag. Foto: Ryfylkemuseet.

Hålandsbenken frå enden. Foto: Ryfylkemuseet

Frå Nordmark i øvre Suldal. Denne er 2980 lang og har ei høgd på 780.
Frå Nordmark i øvre Suldal. Denne er omlag 3 m lang og har ei høgd på 780. Foto: Ryfylkemuseet.

Nordmarkbenken frå enden. Legg merke til "knekten" som er spikra på til venstre i biletet. Kva kan dette ha tent til?
Nordmarkbenken frå enden. Legg merke til knekten som er spikra på til venstre i biletet. Kva kan dette ha tent til? Det lause langbordet kom til rette då eg bar benken inn att i løa… Foto: Ryfylkemuseet.

Frå Vasshus i Suldal. Denne er 3415 lang og har ei høgd mellom 800 og 840.
Frå Vasshus i Suldal. Denne er 3415 lang og har ei høgd på 800 og 840. Boltane som går gjennom langborda er lause og tener som djupnestopp.Foto: Ryfylkemuseet.

Vasshusbenken frå enden. Her er kilen (av impregnert festa med kjetting) Reparasjonar er utført nyleg.
Vasshusbenken frå enden. Her er kilen festa med kjetting. Reparasjonane er utført i seinare tid. Foto: Ryfylkemuseet.

Frå Li i Suldal. Denne er ... lang og har ei høgd på ... . Libenken har ein eigen påst her.
Frå Li i Suldal. Denne er 3240 lang og har ei høgd på 830. Li-benken har ein eigen post her. Foto: Ryfylkemuseet.

 

 

Nytt funn

Jeg var på besøk hos noen nye venner på Lien Gård ved Svorkmo, sør for Orkanger. Der var det to trønderlån fra litt før 1850, og gården har vært i familien hele tiden. Jeg så flere rom der det var gulvbord med avsmalning , og lengste lengder på drøyt tre meter. Og ganske riktig: På låven fant vi skottbenken. Den er 3.30m lang, og har noen annerledes detaljer enn de jeg har sett her på bloggen tidligere. Jeg hadde ikke all verdens tid til å gjøre skikkelig dokumentasjonsarbeid, men den står trygt. Jeg fant også en høvel med meier, som kan høre til benken. Nøyere dokumentasjonsarbeid må gjøres.

This slideshow requires JavaScript.

Alle foto: Lars Asdøl