Skottbenk frå Austigard Gåsvatn i Rindal

Per Willy Færgestad er ein ivrig skottbenkbrukar og arbeider for Akershus bygningsvernsenter der dei stadig held kurs i bruk av skottbenk i samband med restaurering og tradisjonelt snikkararbeid. Sist eg traff han fekk eg overlevert ein del foto og oppmålingsskisser av ein interessant skottbenk som han har kome over i Rindal. Rindal er ein kommune i Sør-Trøndelag som for oss snikkarar nok er mest kjent for sitt skimuseum med samling av ski og verktøy knytt til skiproduksjon. Ved søk i samlinga til museet kjem det ikkje fram nokon skottbenk, men det er mogleg dei kan ha slikt likevel. Skottbenken og verktøyet som Per Willy har dokumentert for oss kjem truleg frå garden Vollen (G.nr. 28, B.nr.3) og var truleg snikra av Mikkel Ingebrigtson Nergård som var fødd i 1828. Familien reiste til Amerika, nokre kring 1881 og dei andre følgde etter i åra fram til dei siste kom i 1893. Det er uklart kor dei endte opp og når Mikkel døydde. I dag er benken og verktøyet på Austigard Gåsvatn (G.nr. 39, B.nr. 2).

Skottbenken ser ut til å vere i god stand og er teke godt vare på. Foto: Per Willy Færgestad

Skottbenken er solid snikra og av ein type som vi finn ein del av i Sør-Trøndelag og i Nord-Østerdalen. I utforming og verkemåte er den nokså lik skottbenkane i Lensmannsarresten i Tolga, Utistu Aastrøen i Vingelsåsen, Nesset i Tolga, Os i Østerdalen og Bredalslien i Os. Benken har arbeidshøgde på 31 ½», i norske tommar og det svarar til 82,5 cm og er då av dei høgare benkane vi har registrert rundt i landet, sjølv om det er eit stykke opp til verdas høgaste skottbenk med sine 91,5 cm. Lengda på langborda er 126 ½» (330,5 cm) som er noko under gjennomsnittet på lengder på skottbenkar. Langborda har dimensjon på 2 ¼» x 9″ og er mellom dei meir solide langborda på skottbenkar. Per Willy har målt opp skottbenken på mål-sette prinsippskisser som er veldig praktisk for deg som skal snikre kopi av denne flotte skottbenken.

I tillegg til denne flotte skottbenken var det også eit sett med golvplogar på garden. Desse var svimerka med MISN, for Mikkel Ingebrigtson Nergård som har snikra dei og brukt dei. Det var berre fjørplogen som har stål og dei er av typen med tre lause stål som er spent fast med kile og skruvar i sida. I prinsippet kan ein bruke dei same 3 ståla også til notplogen, og det kan vere difor det manglar stål i denne. Det som er litt spesielt med desse plogane er at dei har ein kilgang som er lukka og eit sponutkast framom. Det finnast fleire slike høvlar rundt om i landet, men dei er ikkje spesielt vanlege. Eg går ut frå at skottbenken er så gamal at han har vore brukt saman med desse to flotte golvplogane, men benken kan også vere nyare.

Golvplogane med stempel MISN etter Mikkel Ingebrigtson Nergård (f. 1828) som var ein lokal snikkar. Foto: Per Willy Færgestad.

På garden er det også ei verktøykiste med namnet Mikkel Ingebrigtson Nergaard og årstalet 1854. På lokket på kista er det laga ein dekor med lister som er felt ned i høvla spor. Nokre av listene er felt ned i tverrved og nokre på skrå av veden så det ser komplisert ut å få til utan masse fikling med ymse tappjarn og forskjellig. Heldigvis er det bevart ein liten artig semshøvel som verkar å vere laga spesielt til denne typen av arbeid og Per Willy har teke nokre bilete av dennne.

Ein flott skottbenk med interessante golvplogar vert toppa av den artige vesle semshøvelen. Vi må rette ei stor takk til Per Willy for arbeidet han har gjort med oppmåling og dokumentasjon av skottbenken og verktøy på garden. Eg har mistanke om at det er mykje meir å fordjupe seg i på både denne garden og også andre gardar i området. Det er framleis mange område i Sør-Trøndelag som er mangelfullt kartlagt når det gjeld skottbenkar og forskjellig snikkarverktøy så vi har nok mykje godt i vente i åra som kjem om vi får fleire til å gjere undersøkingar slik som Per Willy har gjort.

Kjelder

  • Hyldbakk, Hans og Karlstrøm Willy. Gards- og ættesoge for Rindal, Bind II. 1999, Rindal kommune. Side: 549-558.
  • Nergård, Lars. Utvandrarhistorie frå Rindal. 1977, Rindal. Side: 69.
  • Norsk Skottbenk Union sin blogg: https://skottbenk.com

Høvling av golvbord

Eg skal høvle golvbord til eit golv på kring 30 m2. Eg vil både dokumentere arbeidet undervegs og finne fram til aktuelle detaljar som eg vil undersøkje særleg. Eg har høvla fleire golv tidlegare og har også lært ein arbeidsmåte av Konrad Stenvold som hadde dette i tradisjon. Eg vil likevel freiste å sjå om eg gjennom arbeidet oppdagar detaljar som eg er usikker på eller som eg vil undersøkje nærare. Eg har skrive om materialen eg brukar og korleis denne er tørka. Eg har skrive om verktøyet eg brukar til arbeidet  og korleis dette er laga. På bloggen om høvelbenken har eg og skrive om korleis eg har laga kopi av ein høvelbenk frå garden Helberg i Bardu. Denne benken nyttar eg til å høvle flask på dei første golvborda.

Før eg kunne ta til å pløye borda på skottbenken har eg brukt eit par dagar på å finjustere høvlane, rette langbord på skottbenken og konstruere ein ny type kilar for å spenne fast borda i skottbenken. Eg prøvehøvla ein del kortare bordbitar for å sjå korleis alt fungerte. Då var alt på stell når eg starta å høvle golvbord på onsdag i denne veka. Høvlane var nyslipt og alt var på stell. Eg gjorde nokre undersøkingar av tidsbruk på dei ulike delane av arbeidet for kvart bord. Då er det rein produksjonstid eg har registrert ettersom det gjerne vert ein del avbrekk i arbeidet når ein skal ta notat eller fotografere. I praksis går minst halvparten av tida til dette siste.

Pløyinga på skottbenken tok lengre tid enn flaskhøvlinga. Spesielt å høvle fjør tok lang tid. 48 min brukte eg på å høvle fjør på 3 bord. 36 min brukte eg på å høvle not på 3 bord. Total arbeidstid på skrubbhøvling av alle 6 borda var 22 min. 52min var tida eg brukte på sletthøvling av alle 6 borda. Før pløyinga var arealet av flasken på borda omlag 3,5 kvadratmeter. Denne tida er effektiv arbeidstid når alt er lagt til rette. Det er mange avbrot i arbeidet ettersom eg måtte ta tida, fotografere og notere. Det kunne vore interessant å prøve å gjere eit tilsvarande forsøk der eg ikkje dokumenterer men berre tar tida på 6 tilsvarande bord. Då for å rekne den totale arbeidstida med alle operasjonane. Kom gjerne med innspel på kva som kunne vore interessant å dokumentere med slikt arbeid. Kan film av arbeidet vere av interesse?

Høvlane eg har brukt ser ikkje ut til å vere nemneverdig slitte eller sløve etter denne arbeidsmengda. Eg satsar nok på å kunne høvle 1-2 tilsvarande parti med golvbord før eg tenkjer på å bryne ståla.

You read that other guy’s blog after all now, didn’t you!

 

Eg er lei for det! Eg gjer det aldri igjen!
Yes I did. I’m so sorry! I’ll never do it again!

Oppgavene i museet er mange og denne gangen ble det en gapestokk til bruk i formidlingen av middelalderhistorie. Artig prosjekt. Gapestokken er laget på skottbenken. Den er i stor grad gjort for hånd, men da jeg skulle gjøre bot og høvle i grankvist (jfr. tidligere bloggpost) brast mitt hjerte og liten bit av høveltannen med, så da klarte jeg ikke annet enn å gjøre resten av grovhøvlingen maskinelt. Hele konstruksjonen holdes sammen av trenagler med unntak av trammen som er spikret.

Tappskjæring i skottbenk fungerer utmerket.
Tappskjæring i skottbenk fungerer utmerket.

Skottoksen og «de fantastiske fire» har fått en attpåklatt

Siste tilskudd i familien; ploghøvel i oljet alm.
Siste tilskudd i familien; ploghøvel i oljet alm.

Når en først er i siget kan det være vanskelig å hoppe av toget. Det ble for noen dager siden født en attpåklatt til den tidligere presenterte familien. Attpåklatten fikk form som en ploghøvel, min første, og har lik avstand fra høveltanna til landet som bredden av høveltanna. Hvilket i dette tilfellet vil si 3/8″.

Ploghøvelen testes.
Ploghøvelen testes.

Jeg har her måttet forholde meg til den engelske tommen da jeg i tillegg ønsket at høveltanna skulle passe med min Sorby mortise chisel (lockbeitel). Høvelen er ment brukt til å høvle nota i et dørramtre og samtidig kunne høvle nota i en fylling som da automatisk skal passe med det høvlede ramtreet. Jeg har ikke noe godt ord på denne typen fylling, men den er slett og innotet på den ene siden og så stikker fyllingen uten for ramtreet på den andre siden. Slik det er med vekselpanel.

Prøvebiter. Ramtre og fylling passer nesten perfekt sammen.
Prøvebiter. Ramtre og fylling passer nesten perfekt sammen.

Døra høvelen skal brukes til er en enfyllingsdør til et prosjekt jeg holder på med i jobbsammenheng.  Døra skal inn forøvrig inn i et hus som tilbakeføres/rekonstrueres til ca. 1750. Høveltanna er engelsk og var opprinnelig i en gammel stillbar ploghøvel jeg fikk i fra Sveits. Høvelstokken der var ikke brukbar, og tanna bredere enn 3/8″ men med litt sliping og pussing så ble det «bett» i tanna. Fant ut at jeg måtte være nøye med slipingen av bredden av tanna. Høvelprøven over viste at tanna var en ørliten tanke bredere om lag 1,5 cm opp fra eggen, hvilket gjorde at notsporet ble en liten tanke bredere øverst. Dette har jeg når justert på, og regner høvelen som klar til bruk.

Tanna etter sliping.
Tanna etter sliping

Litt på sida av skottbenk dette her, men veldig artig å holde på med. Dere får bære over med meg.

Ploggogn frå Meldal

Bilde

Ploggongn fra Meldal Bygdemuseum.

Denne bukken står på Meldal Bygdemuseum. Den har absolutt mange fellestrekk med den bukken som Lars Asdøl har bilde av fra Reinsklosteret. Jeg har ikke fått tid til å undersøke denne nærmere, men min første tanke da jeg så den var at den er brukt til høvling av pløyde bord. Jeg ble satt på tanken av fjøla med fjær som sitter på det faste beinet i bukken. Fristende å se for seg at et bord som allerede er notpløyd vil ligge godt an på denne fjølbiten ved pløying av fjæra. En annen tanke, som ikke nødvendigvis henger sammen med den første, er at dette er en avlastningsbukk for bruk sammen med fremtangen på en høvelbenk ved høvling av lange bord.

Bilde

Bukken sett fra «baksiden»

Bilde

Høyden faller helt inn sammen med høyden av de skottbenkene jeg har vært borti. 

Bilde

Ser ut som om minste fastspenningstykkelse ligger rundt 2″. Bildet kan lyve noe her. Jeg har ikke målt dette opp.

Skottbenk eller?

Ein av mine tidlegare studentar i Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST sendte meg nokre bilete av det han lurte på kunne vere ein skottbenk. Lars, som studenten heiter, kom over desse bukkane eller benkane medan han var på eit oppdrag ute på Reins kloster i Rissa. Han driv eit foretak som heiter Syllstokken AS, der han og to andre tek på seg oppdrag med restaurering av bygningar.

Den eine av bukkane eg fekk bilete av. Denne kan likne veldig på ein skottbenk men med berre eitt veldig kort langbord. Foto: Lars Aasdøl
Den eine av bukkane eg fekk bilete av. Denne kan likne veldig på ein skottbenk men med berre eitt veldig kort langbord. Foto: Lars Aasdøl

Føtene, eller bukkane i denne innretninga kan minne om andre skottbenkar vi har skrive om på bloggen. Det er spesielt med berre eit langbord. Dette er heller ikkje rett i overkanten. Bukkane er montert med skruvane kvar sin veg. Eg lurer på om dette kan vere bukkane til ein skottbenk som har fått montert på ein planke for anna arbeid eller er montert for lagring. Mi erfaring med skottbenkar er at langborda gjer skottbenken vanskeleg å lagre, det tar  mykje plass. Langborda må justerast for kvar ny oppsetting av skottbenken. Det kan ha vore grunnen til at bukkane er lagra utan langborda?

Den andre bukken frå same stad. Denne kan ha vore ein del av ein skottbenk men har kanskje hatt eit anna bruksområde? Foto: Lars Aasdøl
Den andre bukken frå same stad. Denne kan ha vore ein del av ein skottbenk men har kanskje hatt eit anna bruksområde? Foto: Lars Aasdøl

Denne siste bukken har ei utsparing i den eine foten for noko som kan vere for langbord. Det er ikkje lett å sjå for seg at denne kan fungere med to langbord og eit bord som skal høvlast mellom desse. Det blir komplisert å halde fast under fast-spenning. Kan vi sjå for oss at det har vore til ein skottbenk med berre eit langbord eller eit laust rettbord/rei? Kanskje vi kan vere på sporet av ploggogn som vi tidlegare har skrive om? Ordet gogn er gjerne brukt som ei fellesnemning for innretningar som består av fleire delar og som er nyttig for å få gjort eit arbeid. Ordet kan nyttast i staden for ordet reiskap. Ein snakkar om gogn om t.d. ein vevstol. Såleis kan alle innretningar og reiskap brukt til pløying av bord få nemninga ploggogn knytt til seg. Nokre av svara i spørjelista om snikkarhandverket i Ord og Sed er inne på at dei nytta bukkar som ein kunne feste bord på høgkant i. Desse var ikkje knytt til bruken av langbord, rettbord eller liknande som høvelen kunne styre etter for å høvle beint. Denne siste bukken kan vere døme på ein slik.

Sidan det er ein anna skottbenk lagra saman med denne siste bukken kan det vere naturleg å tenkje seg at desse kan ha noko med kvarandre å gjere? Mi erfaring med høvling av lange bord er at det er vanskeleg å få god klem på midten av skottbenken. Då brukar eg ei laus tvinge for å hjelpe til å støtte. Dette hindrar ikkje at det kan bli litt svikt på midten av benken. Då kan golvborda bli høvla litt smalare på midten. Om ein brukar ein laus bukk på midten så vil denne stø under langborda og motverke dette. Kanskje det er bruksområdet til denne lause bukken? Då har vi minst to ulike tolkingar av bruken av desse bukkane. Kom med forslag og innspel. Finnast det fleire slike rundt om i landet?

Høvlebenk frå Nordhordaland

Arne Høyland har på sin blogg eit døme på ein benk som han foreslår kan vere i slekt med skottbenken. Det er ikkje langbord på denne men eg kan sjå for meg at det er mogleg å bruke eit eller fleire lause langbord på ein slik benk.

Høvelbenk

Arne Høyland er ein ivrig bloggar og postar stadig om forskjellig spennande som han kjem over i sitt arbeid. No har han kome over ein spennande høvlebenk i Nordhordaland. Benken har klampar på undersida for å feste emna på kanten med kilar. Det er altså ein spesiell benk for å høvle og eventuelt hogge til emna på kanten. Ikkje ulikt ein skottbenk men utan rettbord.

For vidare lesing viser eg til bloggen til Arne Høyland.

View original post