Skottbenk på Utistu Aastrøen i Vingelsåsen

Skottbenk på garden Utistu Aastrøen i Vingelsåsen i Tolga

Dette siste året har det ikkje vore særleg mykje reiseverksemd, men det har dukka opp «ukjende» skottbenkar på alle turane eg har vore på. I slutten av november 2020 var eg saman med Thor-Aage Heiberg ein tur til Tolga for å studere og registrere verktøy og slikt på Dølmotunet i Tolga. Nokre dagar tidlegare hadde eg vore på Tynset og registrert verktøy og ein gamal skottbenk på museet der og lagt ut bilete av benken på Instagram. Eg fekk snart tips om at det fanns fleire «uoppdaga» skottbenkar i regionen. Det var den lokale tømraren Tor Henrik Jordet som kunne opplyse at Øystein Aasen på garden Utistu Aastrøen i Vingelsåsen hadde ein skottbenk på garden. Vi heiv oss i bilen og kjørte til garden og rakk akkurat å flytte benken ut frå låven der den var lagra og ut i snøen for å ta nokre bilete og måle han opp.

Oppmålingsskisse av benken. Benken er 517 cm lang (8 ¼ alen) , arbeidshøgd er 78-80 cm og langborda er 7 ½» x 2 ½» og 7 ½» x 2 ¼».

Det er ikkje uvanleg å finne skottbenkar i Nord-Østerdalen, men det er fint å få sjå ein slik uvanleg fint laga skottbenk som denne på ein gard der det har vore fleire generasjonar med snikkarar. På nabogarden Åshaugen var det Høs-Knut, Knut Larsen Høis (1799-1882), var og arbeidde i to vintrar med innreing, vindauge og dører i 1854-1855. Der har eg ikkje funne skottbenk så langt, men det har truleg vore ein liknande skottbenk som denne i bruk der også på den tida. Skottbenken på Utistu Aastrøen har nokre klipte spikar til å feste ulike delar og det indikerer at han kan vere snikra kring siste del av 1800-talet.

Ein snikkar som har vore verksam på garden er Knut Estensen Aasen (1829-1878) og han snikra ein god del høvlar og stempla høvlane sine med bokstavane KESA. Høvlane hans har stor likskap med høvlane til Høs-Knut og det er mykje truleg at desse to har hatt kontakt, kanskje har dei også arbeidd saman. I folketeljinga for 1865 kan vi sjå at Soland Johnsen (1847-1892) arbeidde som dreng på garden hos Knut Estensen. Soland flytte seinare til Målselv og budde fyrst nokre år på Alapmoen, men etablerte seg seinare under garden Tillermoen. Bustadhuset etter han på Tillermoen kjøpte min oldefar Olav Renmælmo i 1913 og flytte det til Lyngstad der det i dag er i bruk som mitt eige bustadhus. Det er ikkje utenkeleg at Knut Estensen Aasen og Soland har arbeidd på denne skottbenken.

Skottbenken er ikkje ulik tidlegare registrerte skottbenkar i området, slik som den frå Bredalslien, skottbenken frå Nesset eller skottbenken til Per Volden i Os som var inspirasjonskjelda til «Jarlebenken», ein kombinert skottbenk og høvelbenk som vart utvikla av Jarle Hugstmyr for nokre år sidan og som har fått mange avleggarar.

A new skottbenk for the Aslak Lie project at Folklore Village in Wisconsin

Nels Diller in Mt Horeb, Wisconsin, USA with his new self made skottbenk based on an old original bench found in Amana, Iowa, USA.

In 2017 some members of Norsk Skottbenk Union made a trip to Minesota, Wisconsin and Iowa in USA to do some research on traditional workbenches for jointing long boards in theese areas, and to meet fellow woodworkers. We had some knowledge about the Aslak Olsen Lie house project in Wisconsin and made a visit to the building site at Folklore Village. Luckily the carpenter Nels Diller where working on the site the day we came and he informed us about the work and showed us the original materials from the house built by Aslak Olsen Lie in 1848-49. We studied the floor boards from the original house and discussed if the boards had been made on a skottbenk. Inspired by this Nels have now made his own skottbenk based on the original old skottbenk we found in Amana, Iowa on our trip in 2017.

Nels Diller are a retired carpenter based in Mt Horeb, Wisconsin USA. He have studied with Ottar Romtveit in the summers of 2005 and 2006 at Raulandsakademiet in Telemark, Norway. He studied Norwegian log building (lafting) and Norwegian timber framing (stavkonstruksjon). They built a replica of the famous loft at Torvertjønn during the course. Nels built a scaled down model in 2012 at Mt Horeb, Wisconsin, USA. They call it a «stabbur» there.

Our member Jon Dahlmo are admiering the «stabbur» model built by Nels Diller in Mt Horeb, Wisconsin in 2012. Photo: Roald Renmælmo

Nels are presently working with Folklore Village, a traditional organization, near Dodgeville, Wisconsin. They are restoring the 1850 home of the Norwegian immigrant, Aslak Olsen Lie. The project is founded by individual contributions and volunteer labor, including the work done by Nels. They have a summer program for paid interns to work on the restoration/rebuilding. You can learn more at www.folklorevillage.org where you click on the Aslak Lie Home.

Aslak Olsen Lie, nr 2 from the right, and his family in front of his home in Wisconsin in 1874. Pay special attention to the typical «Norwegian» windows in the log built part of the house. The upper part has got the more typical american type of sash windows. Photo: Andrew Dahl, 1874

The skottbenk are built from the plans of the original skottbenk found in Amana, Iowa in anticipation of making flooring, window sash, doors and other millwork. If they are able to set up a working shop in the second floor of the building, the skottbenk will become a permanent fixture there. They hope to reproduce the cabinet work of Aslak Olsen Lie within the shop using traditional tools and techniques. There are many existing pieces of Lie´s work in the area.

This cabinet are attributed to Aslak Olsen Lie and we could do some research in the joinery details. Thor-Aage are taking photoes in the collection of furniture at Westerheim i Decorah, Iowa. Photo: Roald Renmælmo

We in the Union concratulate Nels at Folklore Village as the first official member of Norsk Skottbenk Union in USA. Now we hope many more will come in the years to come. The skottbenk made by Nels are made to be dismanteled for transportation and can also have longer jointing boards for jointing longer pieces. The bench has many very nice and clever details and will serve its owner for many years to come.

The base of the bench are made of oak and all joints are mortise and tenon joints without glue. There is a removable ⅝» black ocide threaded rod with wing nut that holds the base together. Photo: Nels Diller
The Threaded wood rod are made with a antique tap and die set, 1 ½» I.D., 1 13/16″ O.D. threads. Photo: Nels Diller
The clamp boards / jointing boards are held in place with removable ¼ -20×2 hex flat head cap screws and threaded inserts. Photo: Nels Diller
Everything breaks down easy for travel or storage. It is also easy to add longer clamp boards / jointing boards for longer work. Photo: Nels Diller

Skottbenk på Tynset bygdemuseum

Anno Musea i Nord-Østerdalen har ansvar for mange flotte anlegg, og eitt av dei er museumsparken på Tynset. I Steenfjøset er det utstilt mange flotte gjenstandar knytt til landbruk og storleiken på dette lange og gedigne bygget gjer det enga for oppbevaring av store og lange gjenstandar. Her var det sjølvsagt også ein gamal skottbenk som eg fekk høve til å studere nærare. Foto: Roald Renmælmo

Vi har lenge kjent til at det i kommunane i Nord-Østerdalen har vore brukt mykje skottbenk og vi har også registrert ein del skottbenkar frå dei traktene før. På ein tur gjennom Østerdalen før jul fekk eg høve til å besøke Museumsparken på Tynset for å studere bygningar og gamalt verktøy. Det er Tynset museums- og historielag som er eigar av Tynset bygdemuseum og dei har overført ansvar for drifta av Museumsparken til Anno musea i Nord-Østerdalen. Museumshandverkar Torgeir Rennemo som var med og viste meg rundt hadde sjølvsagt fått med seg at eg er meir enn vanleg interessert i skottbenkar og losa meg inn i Steenfjøset, ein tømmerfjøs tømra av gedigne og lange stokkar. Innerst i fjøsen kunne han stolt vise meg ein komplett gamal skottbenk.

Skottbenken i fjøset i Museumsparken på Tynset. Foto: Roald Renmælmo

Museet har nyleg hatt ein gjennomgang av gjenstandar på bygdemuseet og skottbenken har vore gjennomgått i samband med det. Då vart det ikkje funne informasjon om når benken har kome inn til museet, eller kva gard den har kome frå. Det verkar å vere brukt klypt spikar som festemiddel på nokre av delane og det kan indikere på ei tidsmessig plassering av benken i siste halvdel av 1800-talet. Det er også mest sannsynleg at benken stammar frå ein av gardane på Tynset.

Langborda på benken er i dimensjon 2 ¼» x 8″ og 5,62 meter lange, litt knappe 9 alen. Benken har arbeidshøgd på 78 cm, eller litt knapt 30″. Bukkane er laga av dimensjon 2 ½» x 8″ og skruvane er ca. 2 ¼» i diameter. På bukkane er det spikra skråband for å stive av den faste foten. Elles er konstruksjonen nokså standard med langbord som er spikra fast i føtene og ein fast fot og ein laus som vert stramma til ved hjelp av skruven.

Det skal vere føter til ein skottbenk til på museet, men den fann vi ikkje under mitt besøk så den får vente til neste gong. Eg mistenker at det enda er mange fleire skottbenkar att å oppdage og registrere på Tynset og resten av Nord-Østerdalen. Vi har fått ei rekke tips som vi enda ikkje har fått følgd opp vidare enn så lenge. Lokale handverkarar i regionen har byrja å interessere seg for gamle skottbenkar og bruken av dei så vi kan vente oss meir frå desse traktene i åra som kjem.

Telemark har endeleg markert seg solid på skottbenkbloggen – skottbenk i Vinje i Telemark

I årevis har vi fått spørsmål frå fortvilte handverkarar frå Telemark som har etterlyst om vi kjende til om det finnast gamle skottbenkar i fylket. Somme av handverkarane har gått så langt at dei har prøvd seg på å få til høvling av golvbord utan bruk av skottbenk. Vi har kunne vise til slike informantar som Steinar Kollkjen frå Tokke som nemner bruk av skottbenk i spørjelistesvar. Vi har også fått tips om at det har vore på gang bygging av skottbenk i Hjartdal og at det finnast ein gamal skottbenk i Tinn.

Også at det var lokalisert ein skottbenk på garden Sudistog Tveiten i Vinje har vi kjent til i nokre år. Arne Berg publiserte band 4 av Norske Tømmerhus frå mellomalderen i 1993 og der er eit av husa eit stabbur på Sudistog Tveiten i Vinje kommune i Telemark. På det eine fotografiet av stabburet som er med i boka kan ein tydeleg sjå at det heng ein skottbenk under svalen på den eine langveggen. No var det berre eit spørsmål å få eit høve til å undersøkje om benken framleis heng på plass og få dokumentert den for bloggen.

Stabburet på Sudistog Tveiten i Vinje fotografert i 1992. På langveggen heng skottbenken. Biletet er frå Norske tømmerhus frå mellomalderen band IV som kom ut i 1993.

I samband med ei studentoppgåve på tradisjonelt bygghandverk på NTNU har studentane dokumentert lokale høvelbenkar og skottbenkar. For Adrian Steger høvde det godt å undersøke nærare den skottbenken på stabburet på Tveiten. Han vart tipsa om skottbenken av dei lokale handverkarane Martin Eriksen og Trygve Lia. Vi må takke både dem og Adrian for å opplyse oss om denne spennande skottbenken frå eit område som tidlegare har vore ein kvit flekk på skottbenkkartet. Vi reknar med at dette berre er starten på eit gryande skottbenkmiljø i Telemark. Under følgjer tekst og bilete som Adrian har posta på studentbloggen til Tradisjonelt bygghandverk.

Oppmåling av skottbenk på Eidsborg, Vest-Telemark Museum

Denne Skottbenken blei funnet av Martin Eriksen og Trygve Lia på Suigard Tveiten i Grongedal (Haukeli). Eigar av benken er Svein Henry Ekre.

Då benken blei funne, hang den på ytterveggen av eit middelalderloft og såg ut til å ha hengt der ein god stund. Middelalderloftet har vært malt og det har dei gjort uten å ta ned skottbenken frå veggen, så då har den også fått seg eit strøk med brunmaling. Dei har til og med gjort seg flid og mala inn mellom langborda. Når dei tok benken ned kunne ein sjå avtrykk av benken på veggen. Eit slikt avtrykk kunne vel i seg sjølv tiltrekt skodelystne skottbenktilhengarar.

Her ser vi Skottbenken der den hang på veggen. Martin Eriksen (bildet) var ein av dei som fann benken
Bukk

Benken er kring 5m lang og rundt 70cm høg. Den er laga i furu, (muligens noko gran?) og er relativt enkelt lagd. Det er brukt ein god del klippspiker når den er blitt lagd, noko som også tyder på at denne benken kanskje er av nyare dato. Alder på benken er ukjend.

Langbord understell

Bukkane er i hovedsak laga av to tverremner og to ståande emner som er tappa gjennom dei tverrgåande. Det er gjennomgåande tappar også i i bunnemnet der dei i tillegg har slått inn ein kile frå undersida.

Underside bukk

Eg ser for meg at det har vært ein kile som har blitt brukt for å klemme saman langborda. Ein kan sjå spor etter ein slik kile på eine bukken, men ellers ingen tydlig bruksslitasje etter ein slik kile.

Sannsynligvis spor etter kile

Benken har også blitt stiva av med to skråstilte bord. Desse er gjort smalare der dei ligg ann mot midten av langborda. Nedanfor er teikning og mål av benken. Eg har tatt meg friheit til å forenkle mål og nokon av delane då det var ein del variasjon i tjukkleik og lengde.

Skøtbenk frå Valdres på Valdres folkemuseum

Håvar Aabol har arbeidd med ei studentoppgåve i registrering og bygging av skottbenk på studiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU. På studentbloggen har han posta eit innlegg om arbeidet han har gjort, og eg vel å få det med på bloggen til Norsk Skottbenk Union. Under følgjer tekst og bilete frå Håvar og leiinga i unionen vurderer dette som eit godt utgangspunkt for å ta opp Håvar som fullverdig medlem ettersom vi kjenner til at han tidlegare har snikra dei høvlane som skal til. Vi kan då ynskje Håvar velkommen som medlem.

Skøtbenk på Valdres folkemuseum

Berre for nokre få år sidan var det enda ikkje funne skottbenk i Valdres. Eg var i kontakt med bygningsvernrådgjevar Odd Arne Rudi på museet på Fagernes, sidan han er mykje rundt på gardar i Valdres. Kanskje hadde Rudi kome over ein slik benk på nokon av sine mange synfaringar? Han kunne opplyse om at skottbenk var ikkje noko han hadde sett i dalen. Nedtur. Vi vart enige om at han skulle halde ein ekstra utkikk etter ein slik benk. Det gjekk vel eit år, innan eg tok telefonen på ny og høyrde om han hadde kome over noko som kunne likne ein skottbenk, men svaret var det same som sist.

Dagen etter denne telefonen, ringer Rudi meg tilbake med nyheita om at han har funne ein skottbenk i Ulnes. Skøtbenken var då reoppdaga i Valdres. Seinare fekk eg informasjon om ein «trefoting» i Etnedalen. Til alt overmål fann Rudi også benken som denne bloggposten handlar om. Arkivet til Valdres Folkemuseum er enormt stort, mykje befinn seg i samlinga. Klemt mellom eit treskeverk, ei rekkje spissledar og ein laftevegg vart benken oppdaga. Benken har ikkje noko registreringsnummer og var difor ikkje å finne i det digitale arkivet.

Benk funne på Valdres Folkemuseum

Benken er «enkel» i utforminga. Det er ein kløyvd stokk som dannar botn og vekta i benken. «Klypene» er tappa ned i stokken, omlag 4’’. Det er tappa hol i klypene, for å gi plass til strekkfiskemne, som skal yte press på klypene. Strekkfiskane som går gjennom klypene, er tilverka i bjørk.

Oppmålingsteikning av skottbenken

Benken manglar føter under halvkløyvningen. Dette ser ein ut frå merkjer under. Føtene er låste i eit kilespor under halvkløyvningen. I tillegg er dei spikra frå undersida av føtene og opp i halvkløyvningen. Dette kan vitne om at føtene ikkje har vore særs grove. Vidare er benken mellom 720 og 780 mm høg, målt utan føter. Skottbenkane som er registrert rundt om i landet, varierar mellom 760 – 850 mm. Der eit snitt kan vera om lag 780 mm (kjelde: Roald Renmælmo). Dette kan tyde på at føtene kan vera ein stad mellom 1-2,5’’, om ein tek utgangspunkt i den høgaste delen av benken. Om benken har vore jamnhøg nokon gong er eg usikker på. Ved fyrste augekast, kan det synsast som kilefunksjon er særs låg i forhold til toppen av borda. Men, skulle ein få plass til bord med 35 cm breidde, kan det ikkje utformast anleis.

Eg har brukt nokre dagar på å laga ein kopi av denne benken. Benken er tilsynelatande enkel i utforming, men eg vart overraska over kor mykje arbeid som ligg bak ein slik benk. Sidan ein har ein halvkløyvning i botn, får ein ingen rette flater å gå ut i frå. Eg valde difor å bruke verkstadgolvet under kløyvningen som referanse. Eg lyfta stokken opp med lik avstand til golvet i båe, ender og nytta ein «referansestav» frå golvet og opp. Dette gjorde det enklare å finne lengda på klypene og lengda på kor mykje av klypene som skulle fellast ned i stokken.

Tapphola er om lag 4″ djupe

Eit problem ein kan støyte på i ein slik prosess, er utvalget ein har av materialar. Då eg fann ut at benken er utforma med lunn/halvkløyvning i botn, vart det litt hektisk. Materialane nytta i ein slik benk bør vera nokon lunde tørre. Mykje halvkløyvning hadde eg ikkje på lager og måtte difor til skogs. Ei gran som såg relativt tørr ut på rot, vart vald. Det var ei utfordring, då ho og måtte ha rette dimensjonen. Før eg felde treet sjekka eg om det var rettvokst, noko treet heldigvis var. Eg valde å kløyve lunnen på sag. Sjølv om originallunnen sannsynlegvis vart kløyvd med kilar og sidan telgd. Tidlegare hadde eg kløyvd opp ein del 2-2,5’’ furu, som fint kunne nyttast til klyper. Ferdige klyper skulle halde om lag 2’’ tjukke og 7-7 1/4’’ breidde.

Folkevogn er kjekt å ha

På originalbenken var klypene tilverka forholdsvis grovt med øks. Noko eg også prøvde meg på. Emne til klyper og halvkløyvningen var ferdige kvar for seg, og moneringa kunne ta til. Midten på halvkløyvningen vart merka i båe endar og sotsnorslag danna ei referanseline eg kunne jobbe ut i frå.

Det var ikkje heilt enkelt å forstå originalen og funksjonen på klypene. Benken har stått lenge og veden har krope ein del. Bevegelegheita på klypene var difor særs begrensa. Om benken var konstruert med bevegelege klyper berre på eine sida, fann eg difor ikkje noko sikkert svar på. Likevel valde eg å montere desse fast på sida ein står og høvlar, samt at eg laga tapphola meir romme i botn på andre sida. Klypa nærast kilen har difor evna til å bevege seg. Klypene er plugga med tretappar gjennom halvkløyvningen. To pluggar på kvar klype med diameter på om lag 3/4’’. Hola ser ut til å vera bora vassrett inn, og har same diameter på båe sider. Sidan benken ikkje kan demonterast, er det vanskeleg å seie om dette er bora med spiralbor heilt gjennom lunnen, eller om det er bora inn med navar frå båe sider.

Nabbar/pluggar som held klypa stabil i halvklyvningen

Eg har enno ikkje montert desse pluggane sidan halvkløyvningen er noko rå. Eg plukkar difor ut klypene og justerer hola og pluggar når halvkløyvningen har tørka. Håpet er at den ikkje går seg bort på vegen mot eit tørrare liv. Vidare har eg heller ikkje hogge inn føtene under halvkløyvningen. Dette gjer eg når emnet har tørka, då føtene truleg vil flukte betre over tid.

Eg er litt usikker på om kilen på skottbenken er original. Dei får noko hard medfart ved bruk og er truleg bytta ut i nyare kilar. Eg laga mine kilar noko lenger enn referansa. Noko som vil kunne klemme borda på skottbenken meir i saman. Så var det borda som skulle på plass i klypene. Sidan klypene står tettare i halvkløyvningen enn dei gjer på borda, må borda fellast inn med ein vinkel i klypene. Eg trur det er gjort på same viset på originalen. Det er vanskeleg å sjå utan å måtte demontere borda. Eg gjordet det slik for ein annan grunn òg, nemeleg fordi eg ikkje hadde topp vyrkje til bord. Eg laut kjøpe bord til dette, men desse hadde berre rett lengde og var brukbart rette. Feilen er at borda har store kvistar der høvelen skal jobbe, og dette gjer det vanskelegare å halde toppen på benken rett og sjølve rettearbeidet vanskeleg. Eg ynskjer difor å skifte ut desse borda ved eit seinare høve, då er det enklare med jamn innfelling i borda og ikkje skrå.

Nesten ferdig benk, manglar nabbar i klyper og to føter.

Skottbenk på Egge museum

Nok ein skottbenk som har vorte målt opp og dokumentert i samband med studentane sine oppgåver med å registrere gamle arbeidsbenkar. Denne benken har tidlegare vore dokumentert av vårt medlem Kai Johansen og publisert på bloggen i 2017, men vi vel å poste om benken på nytt for å supplere informasjonen. Det er student Preben Nilsen på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU som har gjort dokumentasjonen og her følgjer tekst, bilete og teikning av han.

Denne skottbenken tilhører Egge Museum og har stått som utstilling i masstua deres. Den er tidligere dokumentert av Kai Johansen og grunnen til at jeg også dokumenterer den er for jeg skal lage en kopi. Det virker som en veldig solid og enkel benk.

Det er en kraftig 2 toms skrue i bjørk. Det «faste» langbordet blir holdt på plass med en liten treplugg i hver fot, som gjør det veldig enkelt å montere og demontere benken.

Lengden på langbordene er 381,5 cm lang og bredden 19 cm. Høyden på benken er 75,8 cm. Føttene er laget av furu og langbordene er gran. Kilen og tappen som holder føttene sammen er laget av bjørk. Sliteplate på det løse langbordet som skruen presses mot, er også i bjørk.

Toppen av langbordene er veldig slitt, og det er tydelige spor på at den har blitt brukt til mye annet enn bare skottbenk.

Skottbenk fra Jopålsagården, Narjordet, Os i Østerdalen

Østerdalen er eit område der skottbenken har stått veldig sterkt, og vi har berre så vidt fått ein smak på kor mange skottbenkar som finnast der gjennom tidlegare postar her på bloggen. Her er eit stort potensiale for å gjere nye oppdagingar i åra som kjem. Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Tronheim har hatt ei oppgåve der dei skal dokumentere eldre høvelbenkar eller skottbenkar i sine heimeområde og så skal dei snikre sin eige benk, gjerne basert på den originalen dei har målt opp. Studenten John Ryen frå Os i Østerdalen har registrert og målt opp ein skottbenk på heimgarden sin og vidare følgjer tekst og foto av benken.

Jeg (John Ryen) fant en skottbenk hjemme på gården. Gården heter Jopålsagården og ligger i bygda Narjordet, Os i Østerdalen. En gård  fra ca. 1669.  Denne skottbenken er av nyere tid. Jeg så en innriss der det stod 1905 på skottbenken. Det er ikke en veldig gammel benk, men dog en fin benk. Det er trolig John Johnssen Ryen (1872-1957) som bygget denne skottbenken.  Han var tømrer og har bygget opp huset på Jopålsagården (bruks nr. 9).

Skottbenken på Jopålsagården

Jeg har tatt mål og dokumentert denne benken med en tanke om og skulle produsere en slik benk i løpet av høsten 2020. Denne benken er tilsynelatende laget av furu. Jeg tipper den ble bygget for kanting og høvling av panel, da gammelfjøset på gården er kledd med vekselpanel med ca. lengder som passer skottbenken. Det passer også bra inn med at John Johnssen Ryen bygde gammelfjøset.

Her kan man se at det er ganske slitt. Trolig brukt kiler til fastspenning av emner

Da jeg fant denne skottbenken, så fant jeg ikke noen kiler i nærheten. Dvs. at jeg tror det er kiler, men fant ingen kiler. Det er ikke skrue eller andre metoder som er brukt til fastspenning.

Her skimtes årstallet 1905 og J.J.R
Benkens totale lengde på 396 cm og arbeidshøyde på 75 cm
Bukkene er trukket inn omlag 5/4 alen fra endene av langbordene
Mål på bukk og langbord
Bukk og fot
Innfelling av langbord

Ovenfor vises bilder av skottbenken med mål. Alle mål er oppgitt i cm.
Man kan også se at bordet som sitter fast i rammen er boltet fast.
Dette var et spennende funn, og blir spennende å lage. Den blir trolig brukt i vinter.

Skottbenken i Leksvik

Denne skottbenken har det vore skrive om tidlegare her bloggen, men då var den noko mangelfullt dokumentert. I samband med oppgåva til studentane på Tradisjonelt bygghandverk har student Morten Pedersen tatt for seg denne benken og gjort ei meir grundig oppmåling. Vidare følgjer tekst, bilete og teikning frå Morten. Vi ser fram til at Morten får bygd sin eige skottbenk og kan søke medlemsskap i unionen.

Baksida av benken, med skruene og det løse langbordet

Denne skottbenken er i dag i samlingen ved bygdetunet Ner- Killingberg i Leksvika på nordsiden av Trondheimsfjorden. Benken er tidligere omtalt av Lars Asdøl og Dyre Bystad på Norsk Skottbenk Union sine sider tilbake i 2014, men ble ikke detaljert oppmålt den gangen. Siden jeg nå var på jakt etter en god skottbenk som grunnlag for å lage en ny, funksjonell benk, startet jeg min personlige reise inn i skottbenkens mytiske form og funksjon akkurat her. Og når jeg nå reiste dit og fikk studere benken, fant jeg akkurat det jeg lette etter; en praktisk, funksjonell benk med solide detaljer som likevel framstår som nett og fin, akkurat en sånn jeg hadde lyst til å bygge. Dermed ble min personlig reise denne gangen redusert til en fergetur over fjorden.

Benken ble i sin tid gitt til bygdetunet på Ner- Killingberg, og den ble da merket «Albert Penna    Skåtbenk». Penna er navnet på en gård som ligger midt i Leksvik. Gjengesnittet og tappen som kan ha blitt brukt for å lage selve skruene fins også ved museet. Denne er merket N P D 1874.

Framsida, vi ser det faste langbordet med klaver i bjørk

Under registreringen ble jeg noe i tvil på om de har forholdt seg til norske tommer eller om den er såpass ny at det metriske systemet kan ha vært anvendt. Noen mål på benken går pent opp med centimeter, mens mange av målene faller fint sammen med hele, halve, kvart- og åttendedelstommer. I tillegg virker det som at enkelte mål slenger litt under hel dimensjon. Jeg noterte målene underveis både i tommer og cm, men etter hvert ble jeg ganske sikker på at benken er tenkt i norske tommer, og at enkelte avvik fra dette kan skyldes dimensjonen på emnene de har brukt, etter tørking og oppretting. Videre oppgir jeg her hovedmålene i meter og detaljene i norske tommer, da dette faller naturlig i denne sammenhengen.

Skottbenken har en høyde på 76 cm, noe som gir en fin arbeidshøyde.  Benken har to sett med langbord, ett på 3,03 meter, og ett par på 4,7 meter. På de korte bordene er føttene plassert med senter 71 cm inn fra endene, mens på de lengste bordene er føttene plassert 92 cm inn. I tillegg er det forskjellig dimensjon på langbordene, de korte bordene er 6 x 1 3/8«, mens de lange er 6 ½ x 2«. Logisk nok er de kraftigere jo lengre de er. Benken er gjort tilnærmet slett utvendig på den siden med fast vange, der du står og høvler. Det virker fornuftig, du kan gå tett inntil benken hele veien når du jobber.

Langbordene er av gran, normalt med kvist her og der, men ganske jevnvokst og lite spor av tennar og spenninger. De har unngått rota på treet her, og funnet rolig ved, men ellers ikke vært så nøye på kvaliteten. Langbordet som er fast har to loddrette hull, som dannes av hver sin klave i bjørk på yttersiden, Disse er spikret fast i langbordet, og er pent avrundet, siden dette er den siden du står når du høvler. Det faste langbordet er tredd ned over toppen av den ene stolpen på hver fot, og er nøyaktig felt, slik at det låser godt med lite slakke.

Begge de faste langbordene er merket med en «I» på den ene klampen, og den ene foten er også merket likens, slik at føttene har fast plass i langbordene. De løse langbordene som ligger mot skruene kan bare monteres en vei, og slik har alle deler fast plass når benken er montert.  Jeg tolker dette som at nøyaktig tilpasning er viktig her. De var opptatt av minst mulig slakk, for å få minst mulig rakling og bevegelse når man bruker benken. Føttene er laget i gran og bjørk. Selve labben, og stolpen til den faste vangen er i gran, mens stolpen med skrue i, selve skruen og tverrtreet imellom er lagd av bjørk.

Alle fellinger på føttene er også ganske presise. Begge stolper er felt med en 2« tapp ned i labben, og disse er låst med ½« trenagler som er boret inn fra ene siden i labben. De går ikke tvers gjennom labben. Hodet på naglen er til dels firkantet. Skruene har ytterdiameter på 2 1/8«, mens hodet er 3 1/2 «. Det går en 5/8« gjenga bolt tvers gjennom tverrtreet og begge stolpene, med skive og mutter på hver side. Dermed kan man stramme opp hele bukken, og holde den stabil og stødig.

Men hvor gammel er benken? Det er sirkelsagskur på vangene, og det er brukt svart trådspiker for å feste klamper m.m. på disse. Boltene som står i har sekskantet mutter og rund skive. Det lille vi ser av gjengene ser grovt ut (tommegjenger). Bolt, skive og mutter minner om detaljer fra andre gjenstander fra tidlig 1900-tall. Selv om langbordene med sirkelsagspor i teorien kan være nyere enn føttene, så tror jeg ikke det. Alle delene fremstår helhetlig og veldig godt tilpasset hverandre. Dersom gjengesnittet har vært brukt på denne benken, kan den ikke være eldre enn 1874. Summen av disse detaljene gjør at jeg foreløpig tipper alderen til å være ± 1900.

Dette er alt i alt en flott benk, som virker å være utformet for å lett kunne demonteres og flyttes. Høvelspor og tilpasninger vitner om at den er lagd av en trygg og effektiv håndverker som har hatt et avklart forhold til hvor det er viktig å være nøye, og hvor det ikke er så nøye at dimensjonene varierer litt. Det blir spennende å se om det fins flere opplysninger om benken, og om det fins tilhørende høvler etter hvert.

Skottbenk fra gården Engeli, Onsaker i Jevnaker

Her på bloggen har vi tidlegare skrive om ulike utdanningar rundt om i Noreg og Sverige som nyttar skottbenken i undervisninga. Denne hausten har studentane som tek bachelorutdanninga i tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim ei oppgåve i faget tradisjonsfagleg fordypning 3 der studentane skal snikre sin eige skottbenk eller høvelbenk. Som ein del av oppgåva skal dei registrere og dokumentere gamle originale benkar i sitt område av landet. Studenten Hans Høgnes har funnet ein hittil uregistrert skottbenk i Jevnaker kommune og har gjort ei oppmåling og registrering av denne. Vi ser fram mot at nokon byggjer ein ny skottbenk med denne som modell. Vidare følgjer tekst og bilete av Hans Høgnes.

Skottbenken frå låven på Engeli

Skottbenken ble funnet ved en befaring av låven på Engeli i 2015. Låven hadde sterkt fremskredet forfall og jeg var der for å vurdere tilstand og lage en rapport for å søke midler til istandsetting. Det viste seg at dette ble et urealistik prosjekt for eier, og låven ble av sikkerhetsmessige grunner revet. Det er ikke kjent at det har vært utøvende håndverkere på gården ut over til eget husbruk. Det kan nevnes at det var smie på bruket. Historien til benken er dermed usikker, men det er ikke usansynlig at den kan ha blitt brukt da huset på gården ble bygget i ca 1875. Gården Engeli ligger helt ned mot Randsfjorden, så tanken om at skottbenken kan ha vært brukt i forbindelse med båtbygging kan ikke utelukkes. Dette på lik linje med to skottbenker som er funnet i Lima i Sverige som jeg ser at det stilles spørsmål til om kan ha vært brukt til det. De to svenske benkene har svært lik utforming og benken jeg har funnet har tegn på at den har vært skjøtet ut for å høvle lange emner.

Den ene av de to kabbene som utgjør understellet til skottbenken

Benken er enkelt utformet ved to kabber i furu er brukt som «bukker/understell». I hver kabbe har det blitt hugget ut ei kløft som er flat i bunnen og det dannes dermed to «horn» der et fast langbordet er spikret i det ene hornet og et løst langbord har blitt festet med kiler mot det andre hornet. For å minske faren for kløyving av kabbene er det brukt en gjennomgående konisk treplugg med diameter ca 30-35mm som er kilt i den tynneste enden. Ca 1/3 av trepluggen stikker over den relativt flate bunnen av kløften mellom hornene. Det ser ut til at hele bukken har hovedsakelig blitt tilvirket med øks med ca 65mm bred, litt buet egg. Det er også noen merker etter et ca 30 mm bredt tapp/stemjern. Tverrvedsnittet som danner bunn av den ca. 25 mm dype hylla som det faste langbordet hviler på, er saget. Arbeidshøyden har vært ca 72-75cm.

Det er en del spor etter bruk ved at det faste langbordet har vært rettet av noen ganger da det er parallellt til ca halvvegs og smalner av mot toppen. Det ene hornet på siden der løsbordet skal kiles er noe høyere en de andre, men om langbordene har vært 8″-9″ brede da benken var ny vil også dette hornet ha gått under toppen av bordene.

Kabbene/bukkene bærer preg av at de har vært stikkspikret til gulvet i flere omganger da det er mange gamle spikerhull og hele og knekte spiker rundt kanten på begge kabbene. Det er er også blitt brukt lektestomper som har blitt spikret fast i siden på kabbene og ned i gulvet for stabilisering ved bruk. Disse er spikret med trådspiker med riflet hode og har nok kommet på i ettertid.

Undersida av den ene kabben med spiker som har vært brukt til å feste den til et gulv eller lignende

Det faste langbordet er i gran og har noe varierende tykkelse som varierer mellom 38 – 47mm og bredden er ikke parallell, da det er 190 mm i rota og midt på og 175mm i toppen. Jeg finner ingen spor som sier noe om langbordet er skåret på oppgangsag/kransag, kun økset underside og de tre øvrige sider høvlet. I den ene enden av langbordet er det en økset skrå flaksjøt med spikerhull som jeg først tolket til at dette var et gjenbruksbord. Ved nærmere undersøkelse har jeg mer tro på at langbordet har vært skjøtet ut for å få benken lengre da de fleste bruksspor tyder på at langbordet har sittet på benken fra den var laget og at flaksjøten er laget samtidig eller senere en benken. I den andre enden er bordet kappet med sag, noe ut av vinkel. Bordet kan her ha vært kappet en gang da sagsnittet virker nyere enn resten av sporene på benken og det er lite slitasje på kantene av snittet. Det faste langbordet sitter med margen inn mot senter av benken. Det er også et borret hull på ca 13 mm i langbordet i nærheten av den ene kabben som kan tyde på at det har vært satt opp en treplugg som lengdestopp. Det ser ikke ut til at det har blitt brukt stopphake/høvelstopp i jern.

Midt på langbordet er det tydelig fargeforskjell og spikerhull. Det antas at det kan ha vært brukt en bukk til som ekstra understøttelse/mothold for rettbordet? Det er ikke tatt ut i langbordet her slik som for hornene i hver ende.

Hornet er felt inn ca. 10 mm i langbordet og det er saget inn og tatt ut en hylle i hornet på ca 25mm som langbordet hviler ned på. I hvert horn er det spikra med 4 stk. 4″ handsmidde spiker fra innsida og ut i hornet og neia. Lengde på langbordet slik det var da jeg fant den er inkl. skrå flaksjøt: 4,70 meter. På denne benken er det løse langbordet forsvunnet, så man må bare gjette seg til hvordan dette eksakt har vært utformet. Med bakgrunn i at den ene benken som er funnet i Sverige forøvrig er så å si identisk, kan man anta at utformingen av det løse langbordet også har vært relativt likt på denne. Det har ikke lykkes meg å få tak i eksakt utforming ut over bilder funnet på nett på den svenske benken. Det løse langbordet må ha stått på stående bordbiter som har stått ned på bunnen av kløfta mellom hornene, eller kun på ryggen av trepluggen som stikker 10-15mm over bunnen. Det siste vil gi en mer eksakt høyde på langbordet under bruk da det fort vil bygge seg opp flis/spon om det står nede på hel flate. Dette underbygges også av at toppen av trepluggene kan virke «blankslitte».

Avstanden fra rettbordet og bort til det andre hornet er ca 12-14 cm. Det vil si at om det løse langbordet er som det faste, ca 38-47mm og en kile på ca 25mm vil det kunne høvles opp til ca 2″ tykke bord i denne benken.

Oppmålingsskisse av skottbenken