Verktøy til skottbenken – Side 3 – Norsk Skottbenk Union

Høvelmaking, høvling av profil i sålen

Når høveltanna er ferdig tilpassa er det klart for å høvle profilen i sålen. Dette er eit arbeid som må gjerast særs nøyaktig for at høvelen skal fungere godt. Ein god flyttplog, ein ploghøvel med stillbart land er nesten nødvendig for å få til dette arbeidet. Er du ikkje venn med ploghøvelen din på førehand så er ikkje denne høvlinga egna til å prøve den ut. Utprøving av høvelen må gjerast på førehand. Vanlege feil med slike høvlar er at landet ikkje er beint, at skøyta under ikkje er bein og at stålet ikkje sit godt eller passar til høvelen. Har du ein flyttplog med stillbar stopp på djupna så er det praktisk til dette arbeidet.

Flyttplogen til venstre i biletet er det viktigaste verktøyet til dette arbeidet. Min høvel er laga som kopi av høvelen til Knut Larsen Høis (1799-1882) og er 12″ lang. Ripmoten er også kopi av ein original som var brukt av Knut. Foto: Roald Renmælmo

Mitt utgangspunkt er at nothøvelen i plogsettet er ferdig og prøvekjørt. Den blir då referansen for høvling av profilen i sålen på fjørhøvelen. Foto: Roald Renmælmo

All merking gjer eg frå det som blir venstre side av høvelen slik høvelen er i bruk. Eg stiller først ripmoten slik at dei to spissane er 1 mm lengre frå kvarandre enn bredda på den vesle tanna som er 9,4 mm brei. Foto: Roald Renmælmo

Ripmoten blir stilt inn på riktig avstand i høve til kor den vesle tanna står. Foto: Roald Renmælmo

Nota er merka av i sålen. Foto: Roald Renmælmo

Målet blir også slått over på endeveden og eit merke for 14 mm djupne blir sett. Foto: Roald Renmælmo

Tanna på min flyttplog er bare 7 mm brei så eg høvlar sporet på 10.5 mm i to omgangar på bredda. Eg har laga meg eit anlegg for pløyinga ved å spenne fast ein 2″ x 6″ med killingfoten og støytt mot eine sida av benkehaken. Då får eg andre sida av benkehaken til å støyte emnet mot. Det er viktig å ha god støtte i sida. Foto: Roald Renmælmo

Min flyttplog har ikkje justerbar stopp på djupna. Eg høvlar då kvart høveltak i heile lengda frå bakenden til framenden og prøvar å halde jamntjukke spon. Når eg då høvlar ned til merket for djupna i begge endar så veit eg at det er høveleg rett i botn av sporet. Det krev litt øving å halde flyttplogen rett så ikkje tanna riv i sida av sporet. Prøv først på ein prøvebit. Killingfoten som held fast sidestøtta er smidd av Mattias Helje etter ein svensk modell. Foto: Roald Renmælmo

Her er det høvla til rett djupne i 7 mm bredde ned til streken. Foto: Roald Renmælmo

Flyttplogen er stilt for å høvle resten av breidda på notsporet. Foto: Roald Renmælmo

Planet mellom meiane på høvelen er 3/16″ (5 mm) djupare enn planet på meiane. Eg brukar klossen som utgjer sidestøtta som prøvekloss for innstilling av flyttplogen. Eg stiller inn høvelen og høvlar opp eit spor. Så held eg høvelstokken mot dette sporet for å sjå om det passar med merkinga mi. Foto: Roald Renmælmo

Når høvlinga av sporet mot landet er ferdig så er det bare å høvle ned fleire notspor til rett djup. Desse treng ikkje å vere så nøyaktige. Foto: Roald Renmælmo

Eg høvlar det siste sporet. Foto: Roald Renmælmo

Eg brukar ein brei semshøvel til å høvle ned ryggane mellom notspora. Foto: Roald Renmælmo

Her er profilen i sålen ferdig høvla ned til streka som er synlege i endeveden. Foto: Roald Renmælmo

Profilen er ferdig høvla og tanna er sett i for å vise. Nota er litt breiare enn spalta i høveltanna. Avstanden mellom landet og nota må målast mellom innerkant av spalta i høveltanna og til landet. Foto: Roald Renmælmo

Why old wooden planes in Norway look the way they do?

This post is a follow up on my friend Dennis that posted «Why old wooden planes look the way they do» on his blog today. That was his ansver to my question about finish on wooden planes in his earlier post about his workbench project. I am posting this to show some examples of how Norwegian planes looks. I write in English so that he could understand easier.

In my area in Norway it seems to have been common to make your own planes up to about 1920-1930. Therefore most planes are made from local grown wood and the most common is birch. In the last period with self made planes they seems to have a varnish without color, but earlier there is an interesting variety of colors. I have made a photo gallery with some of the planes I have at hand. Most of theese planes are from a tool chest with tools that was made and used by the master carpenter Knut Larsen Høis that lived from 1799 to 1882. It is mainly his planes I have been duplicating in my own work. The planes have not been cleaned. I will later post about my own experiments with different kinds of varnish on my own planes. I am still trying to find a finish that works and looks like the old planes. Click on the photos to open them in a viewer with text.

This plane is for grooving floor boards. It is from about 1860-1880 and seems to have been left without finish. It is not cleaned. It is from the tool chest that was used by the famous Knut Larsen Høis (1799-1882). Photo: Roald Renmælmo

This plane is from the same tool chest as the last. This is finished with a colored warnish. This plane is older, maybe from about 1830. It has not been cleaned. Photo: Roald Renmælmo

This is a moulding plane that seems to be among the oldest planes in the tool chest of Knut Larsen Høis. The color is very nice. The plane has not been cleaned. Photo: Roald Renmælmo

This plane has the name stamp of Knut Larsen Høis but are not from his tool chest. The plane seems to have its original finish. You can see the wear from his hands on the side. Photo: Roald Renmælmo

Details of the same plane. Photo: Roald Renmælmo

The same plane from the back. You can see that the color does not seem to be darker in the end grain. Photo: Roald Renmælmo

The ploug plane from the tool chest of Knut Larsen Høis. Photo: Roald Renmælmo

Another plane from his tool chest. Photo: Roald Renmælmo

Another of the planes from the chest. I believe that this plane is from his later years, about 1870. Photo: Roald Renmælmo

This large round plane would be one of his older planes and have a very nice color and the wear is also nice. Photo: Roald Renmælmo

This plane has the more modern shape of horn. It is from the same set of tools but might be later than the others. Photo: Roald Renmælmo

This plane has been modified around 1890-1910 and you can see the difference in color. Photo: Roald Renmælmo

This is also a plane from the same tool chest. It seems to be more like the «typical American planes». I dit believe that it was finished with pine tar. I have tried that on one of my own planes and it looks similar. Photo: Roald Renmælmo

This is a frame saw from a tool collection at a museum in Trøndelag. It has a very dark color. Photo: Roald Renmælmo

Theese tools have been posted in an earlier post and are dated 1874. Photo: Lars Aasdøl

Theese tools show some of the variety of colors, there could still be more variations. The vear on the tools show that the wood are not colored, the color is in the varnish. You are welcome to comment if you have any suggestions about this varnish.

Høvelmaking, innfelling av vesletanna

Så langt er arbeidet med høvelen ganske likt slik det er for alle sletthøvlar og dei fleste høvlane med sponutkast midt på. Det som er spesielt på denne høvelen er den samansette høveltanna, den vesle tanna i midten som på denne høvelen justerer høgda på fjøra. Denne tanna er festa til hovudstålet med ein liten skruve for at det skal gå an å ta ståla frå kvarandre når dei skal slipast. Det er ikkje noko form for justering på denne festemåten så all lengdejustering må gjerast ved å slipe riktig lengde på vesletanna i høve til den store tanna.

Utgangspunktet mitt er å tilpasse den store tanna ferdig i senga i kilegangen. Når tanna passar nøyaktig i sidene og ligg stødig i senga så merkar eg av for holet for skruven og spalta for veslestålet. Foto: Roald Renmælmo

Her er det merka med sentermerke i skruveholet og ein svak riss for spalta. Foto: Roald Renmælmo

Det vesle stålet er tjukkare enn det store og er smidd til for å ligge på baksida der skruven går gjennom. Foto: Roald Renmælmo

Slik ser ståla ut frå sida. Foto: Roald Renmælmo

Her har eg lagt det vesle stålet på flata i senga og merka av omrisset for å hogge ut for det. Foto: Roald Renmælmo

Det vesle stålet byggjer 4 mm djupare enn det store stålet. Foto: Roald Renmælmo

Eg set av 4 mm på høvelstokken og merkar dette. Målet er frå planet til senga. Foto: Roald Renmælmo

Sidan det er så lite material som skal bort så brukar eg eit smalt stemjarn. Eg brukar eit låst fingergrep for å kontrollere jarnet så det ikkje glepp ut og skjer feil. Foto: Roald Renmælmo

Undervegs har eg prøvd om det vesle stålet passar nøyaktig. Foto: Roald Renmælmo

Her er prøving av veslestålet. Eg prøver det både laust og fastskruva til det store stålet. Det er viktig at det ikkje blir hogd for djupt. Det vesle stålet må ligge stødig mot treverket. Om det blir romt her kan det bli vibrasjon i stålet under høvling. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstålet er ferdig felt inn i stokken. Både det vesle stålet og det store stålet ligg godt an mot senga. Det er heller ikkje for romt på sida av det vesle stålet. Foto: Roald Renmælmo

Når stålet er ferdig tilpassa brukar eg det som utgangspunkt for å høvle ut fasongen, profilen i sålen på høvelen. På førehand er dei to ståla til nothøvelen og fjørhøvelen slipt til så det passar nøyaktig. Nothøvelen må skjere ei not som er ørlite vidare enn fjøra. Vi snakkar om ca 0.1 mm. Når den eine av plogane er ferdig er det den som blir referansen for høvlinga av sålen på den andre høvelen. Her er verktøyet som skal brukast, flyttplog og ripmot. Foto: Roald Renmælmo

Høvelmaking, hogging av sponrom

Golvplogen i den førre posten, Høvelmaking oppmerking, er klar til å hogge ut for sponrom og kilegang. Her tappar ein ut etter dei merka som er sett av utvendig på høvelstokken. Over og under har ein merke som ein styrar etter og må halde seg innanfor. Merka på sidene må ein sikte etter. Særleg kan det vere krevjande å halde retninga på den 45 graders vinkelen på senga til høveltanna. Her er det lett å kome for djupt og då kan det bli så alvorlege feil at ein må kassere emnet. Bilete og forklaringar til vidare arbeid kjem i ein seinare post. Klikk på miniatyrbileta for å få opp visningsmodus og bruk gjerne piltastane på tastaturet for å gå til neste bilete.

Arbeidet med å hogge ut sponrom og kilegang gjer eg på høvelbenken min som er kopi av høvelbenken frå Eggagården på Røros. Den har ikkje baktang. I staden har den ein benkehake som har spisse tenner og som ein støytar emnet mot for å halde det på plass under arbeidet. Benkehaken er smidd av den svenske smeden Bertil Parmsten. Foto: Roald Renmælmo

Benkehaken har stamme som er firkanta og konisk og står i eit tilsvarande konisk firkanta hol i høvelbenken. Eg slår med klubbe for at emnet skal bite seg fast i benkehaken. Foto: Roald Renmælmo

Grovarbeidet er det godt å gjere med eit kraftig hoggjarn. Dette er eit 1″ hoggjarn som er smidd av Øystein Myhre. Det er laga etter ein eldre modell. Klubba er gamal og frå Granvin i Hardanger. Hovudet er av ei furu rikule og skaftet av bjørk. Foto: Roald Renmælmo

Eg startar med å hogge meg ned i det som blir framkant av kilegangen. Foto: Roald Renmælmo

Vidare hogger eg ut spona for å kome litt djupare. Alt her må ein passe godt på for å ikkje hogge seg ned i kilegangen. Foto: Roald Renmælmo

Eg hogger meg gradvis bakover og prøvar så tidleg som mogleg å lage ei referanseflate som har 45 graders vinkel for det som blir senga for høveltanna. Foto: Roald Renmælmo

Det meste grovarbeid er gjort. Eg har satt att litt ved frå streken til reinskjering. I slike samanhengar er det særs viktig å ikkje kome innom streken med følgje planet på godsida av streken. I framkant passar eg på å ikkje hogge for langt fram men siktar i høve til sponåpninga under sålen. Foto: Roald Renmælmo

Det er lurt å kontrollere djupet og vinklane undervegs. Det kan gjerast med ein tommestokk. Foto: Roald Renmælmo

Her held eg tommestokken med same mål på utsida av høvelstokken for å kontrollere. Dette er djupt nok. Foto: Roald Renmælmo

No er grovarbeidet i kilegang og sponrom ferdig. Då snur eg høvelen med sålen opp. Sponåpninga er eit kritisk område og her blir det lett for stor åpning. Eg startar med å hogge meg ned litt frå streken i bakkant, det som blir nederst i senga. Eg held tappjarnet litt på skrå bakover for at det ikkje skal arbeide seg inn mot streken. Foto: Roald Renmælmo

Så hogg eg ut frå framkanten. Først med jarnet med slipefasen ned. Foto: Roald Renmælmo

Så snur eg jarnet med slipefasen opp og stikk reint og prøvar å få same vinkel som merkinga på sida av stokken. Her set eg att litt ved inn til streken. Foto: Roald Renmælmo

For å kome gjennom siste biten mellom sponåpning og sponrom kan det vere praktisk å bore seg nokre hol. Denne borevinna og navaren er laga etter gamle modellar. Foto: Roald Renmælmo

Eg set navarspissen i botn av uthogginga mi i sponåpninga og siktar etter linja på sida av høvelstokken for å få retninga. Foto: Roald Renmælmo

Her ser ein første holet som er bora gjennom. Foto: Roald Renmælmo

Målet er å treffe i rette vinkelen og kome ut i sponrommet. Foto: Roald Renmælmo

Eg borer fleire hol, så tett som eg kan med navaren. Legg merke til at eg er forsiktig med å ikkje bore for langt ut mot kvar kant. Foto: Roald Renmælmo

Eit tynnare tappjarn høver godt for å hogge ut veden mellom borhåla frå undersida. Foto: Roald Renmælmo

Med eit kraftig stemjarn stikk eg reint inni sponrommet mot hola som er bora. Foto: Roald Renmælmo

Her er sponåpninga grovskore til omlag ferdig storeik. Senga er skore plan mellom merka på oppsida og på sålen. Foto: Roald Renmælmo

For å gjere arbeidet lett er det bra å ha nokre ulike stemjarn til dette arbeidet. Det breie er stivt og godt for å stemme plane flater. Det smale er ikkje breiare enn at det går i sida på kilegangen. Jarnet til høgre har skrå egglinje og knivslipt og er praktisk for å kome til på sidene inni sponrommet. Foto: Roald Renmælmo

Reinskjering av sida av sponrommet. Foto: Roald Renmælmo

For å få kilegangen så presis som mogleg er det praktisk med ei lita stikksag som denne. Saga er laga av 1 mm tjukt bandsagblad som eg har filt fram tenner på. Tennene er litt skråfilte og verkar på drag. Det er ikkje vik på tennene med bladet er slipt litt tynnare i ryggen. Eg festar emnet med killingfot, denne er smidd av Øystein Myhre. Foto: Roald Renmælmo

Eg startar med å sage ut framkanten av kilegangen. I bakkant følgjer eg kanten av sponåpningen og i framkant styrer eg etter streken og støttar saga med fingertuppen under saging. Foto: Roald Renmælmo

Så sagar eg ut i bakkant. Her legg eg sida av saga an mot senga og passar på at saga ikkje arbeider seg inn. Foto: Roald Renmælmo

Her er høvelstokken frå undersida. I øverkant av sponåpninga har eg saga og skore ut veden. Legg merke til at eg har att litt til streken. I underkant har eg saga til rett djup, ca 0,5 mm frå streken. Foto: Roald Renmælmo

Her brukar eg det smale stemjernet og skjer ut spona mellom sagskåra frå undersida av høvelstokken. Her er det lett å skade framkant av kilegangen. Foto: Roald Renmælmo

Kilegangen er ferdig på høgre side. På senga har eg skore heilt ned til streken og fått planet rett. I sidene av kilegangen står det att litt ved. På ein vanleg sletthøvel ville eg tatt heilt til streken her også. Sidan dette er ein golvplog og stålet må ligge heilt fast så justerer eg sidene ved å prøve stålet. På venstre side har eg saga etter feil strek og må ta ut meir ved fram til streken. Foto: Roald Renmælmo

Her prøvar eg stålet og ser til at det er passe trongt. Erfaringa var at eg kunne skore inn til streken med ein gong. Foto: Roald Renmælmo

Frå undersida brukar eg det smale stemjarnet og er særs nøye med å få god tilpassing av stålet. Også her er merkinga mi nøyaktig nok til at det blir passe trongt. Foto: Roald Renmælmo

Her er stålet tilpassa. Særleg om stålet har slipt egg er det lurt å ikkje bruke for mykje makt når ein prøvar stålet i kilegangen. Med litt for mykje makt så arbeider det seg inn i sida og kilegangen blir rom. Foto: Roald Renmælmo

Her er stålet frå undersida. Eg kom nøyaktig på strekane mine når stålet var ferdig tilpassa. Foto: Roald Renmælmo

Sponromma på høvlar kan ha mange ulike slags utforming. Nokre av dei kan vere greie å hogge ut samstundes med at ein hogger ut kilegangen. Eg har valt å gjere ferdig kilegangen før eg hogger ferdig sponrommet. Foto: Roald Renmælmo

Framkanten av sponrommet er runda nedover. Grovarbeidet kan gjerast ved å hogge ut med ein vanleg hoggjarn. Siste finpuss kan vere praktisk å gjere med eit stemjarn med butt sliping (gjerne 50 grader) eller konveks slipfas og arbeide med fasen ned. Foto: Roald Renmælmo

Som ei støtte i arbeidet går det an å lage seg ein mal for sponrommet. Foto: Roald Renmælmo

Prøving av sponrommet med malen. Foto: Roald Renmælmo

Høvelmaking, oppmerking

Ein del av arbeidet mitt med å studere snikkarhandverket i første halvdel av 1800-talet har vore å lage kopiar av dei originale høvlane i verktøykista etter Knut Larsen Høis (1799-1882). Målet med det er både å få fungerande kopiar som eg kan bruke i mitt arbeid med snikring og å få studert dei originale høvlane gjennom kopieringa. I arbeidet har eg funne spor på dei gamle høvlane, spor eg tolkar inn i samanheng med korleis høvelen kan vere laga. Det er slikt som spor etter ripmot og rissnål for merking. Det er i seg sjølv eit spor som tyder på at høvelstokken har vore ganske ferdig høvla til før ein merka opp for arbeidet. Ut frå slike spor har eg prøvd å finne fram til ein arbeidsmåte og verktøy til å lage høvlar slik eg tenkjer meg at det kan ha vore gjort.

Eg vil vise arbeidet med å lage ein kopi av ein golvplog frå verktøykista, ein golvplog spesielt til skottbenken. Posten viser merkinga av høvelstokken frå ferdig retta, vinkla og dimensjonert emne. Emnet av bjørk er 70 mm bredt, 58 mm høgt og 340 mm langt, 2 11/16″ x 2 ¼» x 13″ i norske tommar. Ferdig lengde blir ca 315 mm (12″) medan dei andre måla er ferdige mål og skal ikkje justerast. Det kjem seinare postar som visar resten av arbeidet med høvelen. Dette er ein relativt komplisert høvel å lage som sin første høvel. Eg har organisert arbeidet og bileta slik at heile denne første serien viser framgangsmåten slik det vil vere på dei fleste høveltypane. Det bør vere overførbart til andre høvlar. Biletserien er eit forsøk på å formidle arbeidsprosessen på ein slik måte at det skal vere mogleg å arbeide ut frå det. Prøv gjerne om det fungerer og gi meg gjerne tilbakemelding. Du kan kommentere enten i posten eller under kvart enkelt bilete. Klikk på bileta for å vise store bilete med tekst.

Den originale golvplogen og eit ferdig retta og dimensjonert emne med høvelstålet liggande oppå. Foto: Roald Renmælmo

Bredda på høvelstålet er 49 mm . Dette målet er avgjerande for bredda på emnet til høvelen. Foto: Roald Renmælmo

Bredda på emnet er 70 mm som på den originale høvelen. Det gir 10,5 mm med treverk på kvar side av høveltana. Dette er meir enn vanleg på sletthøvlar som gjerne kan ha 7-8 mm. Emnet er ferdig retta, vinkla og dimensjonert så nøyaktig som råd. Dette er viktig sidan all merking blir gjort med utgangspunkt i kantane. Foto: Roald Renmælmo

Stålet framom emnet. Foto: Roald Renmælmo

Utforminga av sponrommet og kilegangen på den originale høvelen. Foto: Roald Renmælmo

Det nye høvelstålet ved sida av det originale. Lengda på det vesle stålet er ikkje kappa ferdig og vil bli kortare når tanna er ferdig tilpassa. Foto: Roald Renmælmo

Sidan emnet til høvelstokken er 70 mm og høvestålet 49 mm blir det 10,5 mm ved på kvar side av stålet. Eg stillar ripmoten på 10,5 mm. Foto: Roald Renmælmo

Eg merkar av ein riss 10,5 mm frå kantane. Denne merkinga gjer eg både på undersida og oppsida av høvelen. Foto: Roald Renmælmo

Her er emnet merka opp og blir kontrollert opp mot bredda på tanna. På ein slik ploghøvel må dette vere så presist som mogleg. Foto: Roald Renmælmo

For at merkinga skal bli så nøyaktig som mogleg brukar eg ripmot og rissnål. På høvelstokken ligg alenstokken og framom ligg vinkelen med gjeringsvinkel. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstokken er litt lengre enn ferdige mål men eg merkar opp 12″ som blir den ferdige lengda sidan alle andre mål blir merka ut frå desse måla. Foto: Roald Renmælmo

Eg merkar stokken med ca ⅛» overmål for å ha litt å stusshøvle på til slutt. Eg vil ha høvelen 12″ lang til slutt. Foto: Roald Renmælmo

Lengdemåla blir vinkla over. Foto: Roald Renmælmo

Desse måla blir rissa rundt heile høvelstokken i begge endane. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstokken er ferdig merka i begge endar. Foto: Roald Renmælmo

Eg tar utgangspunkt i plassering av handtak og sponrom frå den originale høvelen. Foto: Roald Renmælmo

Ofte er høvelstålet plassert ganske nøyaktig midt på høvelstokken og eg viser korleis dette kan gjerast. Først merkar eg midten på langs. Foto: Roald Renmælmo

Så merkar eg midten på høgda. Foto: Roald Renmælmo

Så merkar eg ein 45 grader strek med gjeringsvinkelen slik at rissen går gjennom midtmerket på førre bilete. Dette merket blir plasseringa av senga til høvelstålet. Foto: Roald Renmælmo

Slik ser merkinga ut. Den vinkla midtstreken er merka for å vise prinsippet tydeleg.

Her legg eg høvelstålet mot streken for senga og merkar av tjukna på stålet. Foto: Roald Renmælmo

Her er det streka på for tjukna på høvelstålet. Legg merke til at det er strek både oppe og nede. Det er for at høvelstålet er litt konisk, litt tynnare i bakkant og dette er viktig å få med. Foto: Roald Renmælmo

Eg slår over merka for tjukna på høvelstålet på sålen. Foto: Roald Renmælmo

Ut frå kva som er vanleg på slike gamle høvlar, og den originale høvelen eg har som modell, merkar eg opp ⅛» stor sponopning i solen. Eg skal seinare høvle meg litt ned i solen for profilen så denne opninga blir litt større på den ferdige høvelen. Foto: Roald Renmælmo

Her tar eg utgangspunkt i kilen frå den originale høvelen for vinkelen på kilegangen. Denne vinkelen er som regel kring 8-10 grader på planet på oppsida høvelstålet. Foto: Roald Renmælmo

Her er merka overført for kilegangen. Den originale høvelen er lagt på sida for å vise korleis det ser ut ferdig. Foto: Roald Renmælmo

Den originale høvelen har sponrom av den gamle sorten. Dette merkar eg over frå originalhøvelen til emnet. Foto: Roald Renmælmo

Sidene av sponrommet skal vere litt breiare enn kilegangen for å gi god støtte til kilen. På den gamle høvelen er dette målet ¼» (6,5 mm). Foto: Roald Renmælmo

Eg stiller ripmoten på drygt ⅝» (17 mm) for merking av sidene på sponrommet framom kilen. Foto: Roald Renmælmo

Målet på ⅝» fører eg på både ved sponopninga i sålen og på sponrommet på oppsida. Foto: Roald Renmælmo

Sponrommet er ferdig merka. Foto: Roald Renmælmo

Her har eg skravert med blyant det området som skal tappast ut i første omgang. Foto: Roald Renmælmo

Her har eg skravert sponåpninga i solen for å markere det som skal tappast ut i første omgang. No er det klart for tapping. Foto: Roald Renmælmo

Høvelmaking og golvplog

Golvplogane i verktøykista til Knut Larsen Høis (1799-1882). Plogane har stemplet til hans svigerbror, Jon Jonsen Sørgård (1796-1865) som truleg har laga dei og brukt dei før Knut overtok dei. Høvlane har meiar på sida for å brukast i skottbenk og er fungerer slik at ein slepp å rette borda først med skottoksen. Foto: Roald Renmælmo — Golvplogane i verktøykista til Knut Larsen Høis (1799-1882). Plogane har stemplet til hans svigerbror, Jon Jonsen Sørgård (1796-1865) som truleg har laga dei og brukt dei før Knut overtok dei. Truleg har Jon Sørgård laga og brukt høvlane til høvling av golvborda i Bardu kyrkje i 1828. Høvlane har meiar på sida for å brukast i skottbenk og er fungerer slik at ein slepp å rette borda først med skottoksen. Foto: Roald Renmælmo

Høvling av not og fjør på golvbord er det mest vanlege arbeidet ein nyttar skottbenken til. Ein skottbenk utan fungerande golvplogar er derfor ikkje komplett. Eg har frå før nokre ulike sett med golvplogar og dei første laga eg for 12 år sida som kopi av høvlane til Konrad Stenvold. (Renmælmo, 2013) Desse er eit par, ein fjørhøvel og ein nothøvel, som passar i hop. Når eg skal høvle golvborda er det nødvendig å skye bein kantane av borda med skottoksen før eg høvlar not eller fjør. Dette gjer at det blir ein ekstra arbeidsoperasjon for kvar kant av golvbordet som skal høvlast. Golvplogane i verktøykista etter snikkaren Knut Larsen Høis (1799-1882) har løyst dette problemet. Her er det i kvar av høvlane ei høveltann som er sett saman av to stål. Fjørhøvelen har ei brei tann med spalte og så ei lita tann i spalta som skyt bein kanten på fjøra. Nothøvelen har også ei brei tann med spalte som skyt kantane på sida av nota, og ei lita tann som stikk fram og høvlar botn på nota.

Nothøvelen med tann og kile tatt ut. Det vesle stålet som står i spalta kan skruvast laus for at ein lettare kan slipe ståla. Foto: Roald Renmælmo

Sponromm og kilegang på fjørhøvelen. Det vesle stålet i spalta ligg på undersida og må fellast ned i senga. Foto: Roald Renmælmo — Sponromm og kilegang på fjørhøvelen. Det vesle stålet i spalta ligg på undersida og må fellast ned i senga. Her er det tappa ut for å gi stålet nødvendig rom. Foto: Roald Renmælmo

Handtaka er festa til høvelstokken med ei gradspor som dei er tredd inn i frå sida. Sporet er ca 1 mm breiare i eine sida (over 70 mm lengde) for at handtaket kan slåast inn frå sida og sitte godt fast. Handtak og gradspor er merka med blyant for at dei ikkje skal bytast om. Ut frå det kan vi slutte at dei to handtaka er individuelt tilpassa. Handtaka har også vore limt med hornlim ein eller annan gong. Det treng ikkje å vere originalt. Foto: Roald Renmælmo — Handtaka er festa til høvelstokken med eit gradspor som dei er tredd inn i frå sida. Sporet er ca 1 mm breiare i eine sida (over 70 mm lengde) for at handtaket kan slåast inn frå sida og sitte godt fast. Handtak og gradspor er merka med blyant for at dei ikkje skal bytast om. Ut frå det kan vi slutte at dei to handtaka er individuelt tilpassa. Handtaka har også vore limt med hornlim ein eller annan gong. Det treng ikkje å vere originalt. Foto: Roald Renmælmo

I ein tidlegare post har eg skrive om smiing av høvelståla til golvplogane. Desse ståla er ferdig tilpassa og klare til bruk. Her er nytt og gamalt stål ved sida av den originale høvelen og emne til kopi. Vinkel, rissnål, alenstokk og ripmot er verktøyet som skal brukast til å merke opp emnet. Foto: Roald Renmælmo — I ein tidlegare post har eg skrive om smiing av høvelståla til golvplogane. Desse ståla er ferdig tilpassa og klare til bruk. Her er nytt og gamalt stål ved sida av den originale høvelen og emne av bjørk til kopi. Vinkel, rissnål, alenstokk og ripmot er verktøyet som skal brukast til å merke opp emnet. Foto: Roald Renmælmo

Den eine plogen er ferdig, nothøvelen. Han har fått stempel med mine bokstavar men har ikkje fått sin ferniss og er såleis ikkje heilt klar til bruk. Foto: Roald Renmælmo

Det er vesentleg at paret av golvplogar fungerer slik at golvborda passar saman. Derfor er det heilt sentralt å vere nøyaktig både i arbeidet med å slipe til ståla, og å hogge ut kilegang og seng så stålet ligg stabilt og stødig. Eg vil i ein seinare post gå gjennom arbeidsmåten som eg nyttar til fjørhøvelen som enda gjenstår å få ferdig.

Kjelder

Renmælmo, Roald. «Handhøvling av golvbord, på jakt etter skottbenken», artikkel i Kulturarvets hantverk, Jamtli forlag, 2013

Båtforma sletthøvlar i Noreg

Etter posten til Thor Aage om dei nylaga høvlane hans, og særleg den kisteforma pusshøvelen, har vi hatt både kommentarar på bloggen, og e-postveksling om utbreiinga av slike høvlar i Noreg. Det viser seg at dette er emne som godt kan løftast opp til ein større gjennomgang. I utgangspunktet er mange av sletthøvlane i Noreg laga som okshøvel, gjerne for to mann. Då kan stålet og høvelstokken vere bredt utan at det byr på problem. Derimot blir det verre med dei vanlege sletthøvlane om dei er for breie bak til at ein kan halde på ein god måte. I England har ein løyst det problemet ved å forme høvelstokken som ein båt der den er breiast der stålet går gjennom solen og smalast bak. I posten til Thor Aage kommenterte eg at slik form på høvlane ikkje er uvanleg i Hardanger. Jarle Hugstmyr har vist til tilsvarande form på høvlar både i Telemark og Buskerud. Jarle kallar forma for «båtforma» og eg vel å bruke det omgrepet. På engelsk snakkar ein om «coffin Smoother Plane», direkte omsett blir det «kisteforma pusshøvel». På norsk vil ordet «kiste» ha eit anna innhald enn det engelske coffin så båtforma høvel er nok betre.

Høvlane etter snikkaren Carl Johnsen Svanajord (d. 1799) frå Kvitseid i Telemark. Tre av desse fire er båtforma. Foto: Jarle Hugstmyr — Høvlane etter snikkaren Carl Johnsen Svanajord (d. 1799) frå Kvitseid i Telemark. Tre av desse fire er båtforma. Carl var ein av dei store snikkarane i Telemark på slutten av 1700-talet og har etterlate seg ei rekke flotte høvlar. Ståla i mange av høvlane hans er engelske så kontakten med england var til stades på den tida. Foto: Jarle Hugstmyr

Også på Kongsberg er det båtforma høvlar. Denne er frå samlinga til bygningsvernsenteret på Kongsberg. Foto: Jarle Hugstmyr

Frå venstre, høvel frå Valdres, frå Hardanger og frå Telemark. Alle har båtforma stokk. Høvlane er frå eiga samling. Foto: Roald Renmælmo

Høvelen er kjøpt på brukthandel i Telemark. Truleg er dette ein 1700-tals høvel. Stokken er 13" lang (34 cm), 63 mm brei på midten og 52 mm brei bak. Stålet har vore 1 ⅞" bredt. Stokken ser ut til å vere laga av lønn. Foto: Roald Renmælmo — Høvelen er kjøpt på brukthandel i Telemark. Truleg er dette ein 1700-tals høvel. Stokken er 13″ lang (34 cm), 63 mm brei på midten og 52 mm brei bak. Stålet har vore 1 ⅞» bredt. Stokken ser ut til å vere laga av lønn. Foto: Roald Renmælmo

Denne høvelen er kjøpt på brukthandelen på Voss og skal vere frå Granvin i Hardanger. Stokken er av ask og 10 ½" (27,7 cm) lang. Stokken er 68 mm brei på midten og 45 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞" bredt, kanskje litt meir. Foto: Roald Renmælmo — Denne høvelen er kjøpt på brukthandelen på Voss og skal vere frå Granvin i Hardanger. Stokken er av ask og 10 ½» (27,7 cm) lang. Stokken er 68 mm brei på midten og 45 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞» bredt, kanskje litt meir. Foto: Roald Renmælmo

Denne høvelen kjem truleg frå Valdres. Stokken er 10 ¼" (26,8 cm) lang og truleg av ask. Stokken er 63 mm brei på midten og 58 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞" bredt. Foto: Roald Renmælmo — Denne høvelen kjem truleg frå Valdres. Stokken er 10 ¼» (26,8 cm) lang og truleg av ask. Stokken er 63 mm brei på midten og 58 mm bak. Stålet har vore 1 ⅞» bredt. Foto: Roald Renmælmo

Dette er døme på høvlar med båtforma stokk. Det finnast sikkert fleire variantar av slike i andre område? Det er slåande at ståla er like under 2″ breie. Kanskje er det eit praktisk mål sidan høvelstokken elles vert for brei til å halde på ein god måte? Eller at høvelen blir for tung å bruke med breiare stål? Når det gjeld okshøvlar er dei som regel laga med utgangspunkt i eit stål som er 2 ¼» bredt eller meir. Dette er kanskje ein samanheng som vi kan sjå nærare på? Kom med innspel.

Skottoksen og «de fantastiske fire»

Fem høvler laget i serie. Skottokse, slettokse, pusshøvel, og to simshøvler. Materialstabelen under skal bli til dører etterhvert.

Etter å ha hatt flere høvler på gjørelista en stund har jeg nå prioritert å få laget meg noen høvler for å korte ned lista. Høvlene er laget i oljet alm og er ikke kopier av noen spesielle høvler. Jeg har lånt litt her og der og de har dermed «Thor-Aage» design.

Skottoksen og slettoksen er begge 12″ lange. Skottoksen er bred nok til å høvle kanten av en 2″ uten problemer, mens slettoksen er 2 1/8″ bred. Skottoksen laget jeg som en slettokse før jeg limte på meiene. Håndtakene er gradet inn i høvelstokken og banket på plass. Lurte i mellom litt lim, men jeg er usikker på om det er så lurt. Det vil nå vise seg antakelig. Jeg har også eksperimentert med plasseringen av det bakre håndtaket. Plasseringen av håndtaket på skottoksen er gjort etter måling på flere okshøvler, men jeg tror jeg har funnet ut at for meg så blir håndtaket litt langt bak på høvelstokken. Pekefingrene mine når akkurat frem til kjakene i sponrommet når jeg holder i håndtaket, men det er litt knapt. På sletthøvelen flyttet jeg det bakre håndtaket litt frem slik at jeg lett når godt frem og over kjakene med fingrene. Gleder meg til å begynne å høvle for alvor for å se hvordan det kjennes. Høvlene er så ferske at de ennå ikke har sett en skikkelig arbeidsøkt.

Jeg laget også en pusshøvel og to simshøvler i samme slengen. Som en variant har pusshøvelen fått en kisteform og høveltanna er 2 1/8″ bred. Lengden på høvelstokken laget jeg til 9 1/4″. Alle høvlene er forresten med enkelstål, altså uten klaff. Høveltennene (unntatt simshøvlene) jeg har benyttet er fra Kongsberg og Sheffield. De er i utgangspunktet laget for å ha klaff, men klaffens har jeg sløyfet her.

Pusshøvel med kisteform og 30 mm samt 19 mm simshøvel

Høvlene skal jeg bruke i mitt kommende prosjekt hvor jeg skal produsere 3 stk. enfyllings ramtredører på førindustrielt vis. Fyllingen skal notes inn i ramtreet slik at den stikker ut på den ene siden av dørbladet. Til notingen mangler jeg en ploghøvel som er neste post på gjørelisten. Jeg har merket opp høvelstokken i ettermiddag og den får 3/8″ høveltann med fast land 3/8″ mellomrom til tanna. Den skal da passe til å høvle not både i ramtre og fylling. For å høvle bredden av ramtrærne har jeg tenkt på om jeg skulle festet et par dybdestoppeklosser inni skottbenken etter at jeg har rettet av den ene kanten av emnet. Ved å slippe emnet ned på klossene til jeg kunne høvle flere emner til nøyaktig samme bredde. Er det noen som vet om dette har vært en anvendt metode?

Det er mulig jeg må ordne til ett par golvploger også i løpet av våren. De må kunne høvle golvbord opp til 2″ tykke og blir tilpasset bruk i skottbenken. Vi får se hva fremtiden bringer!

Jointing bench or shooting bench as English translation of skottbenk?

This is a typical situation with a "skottbenk" used with at "skottokse" (the handplane) for shooting the edgde of a long board. Photo: Roald Renmælmo — This is a typical situation with a «skottbenk» used with at «skottokse» (the handplane) for shooting the edgde of a long board. Theese workbenches have been very common in Norway. There is also a system of special handplanes that are used with theese benches. To the left in the picture you can see a long bench that are used when you work the flat side of the boards. Photo: Roald Renmælmo

As a blogger I want to know my readers and get some feedback from them. Our readers have mostly been norwegian, swedish and danish as they understand the Norwegian language. The last few days there have been an encreasing number of readers from USA, Belgium, Canada, UK, Portugal and Germany. This might be coused by a post on the blog, A Woodworker`s Musings that led the readers to both this blog and a related blog, Høvelbenk. There was also some traffic from a internet forum for workbench questions. For us it is very interesting to know if there are similar workbenches as the «Skottbenk» in other countries. Please comment on this post if you have any information.

The Norwegian word «skottbenk» could translate to shooting bench as it works a similar way as a shooting board or a sticking board. It is used for jointing and squaring boards and planks, usually long boards. There are some patents of such benches at the United States Patent and Trademark Office, some of them are presented in an earlier post. One of theese benches are called a Joiners bench «with improvement for Jointing and Squaring boards and lumber». We could also translate «skottbenk» to «jointing bench». There are also other terms in Norwegian to describe theese benches. The word «rettbenk» could translate to «straight bench». The word «strykebenk» are both used to describe a «skottbenk» but are also the name for the coopers long jointing plane.

The «skottbenk» are used to hold the board when you work the edge with some special handplanes with depth stops (named «meie» that means skid) on both sides. The top of the long straight bords on the «skottbenk» works as guides for theese depth stops. There are planes just for jointing and are named «skottokse», and there are plows for flooring or panels. I have seen this system of work in Norway, Sweden and Denmark. The patented bences from USA indicate that something similar are known there to? There is also a drawing made by Leonardo da Vinci that shows a similar workbench. The last one is so complicated that it has been called a «planing machine», but it works a similar way as a «skottbenk». If you know something about similar benches in other countries, please comment on this post.

Høvelstål til golvplogar

Høvelståla til ploghøvlane frå verktøykista til Høs-Knut er truleg smidd av ein lokal smed, anten i Østerdalen eller i Bardu. Det er ikkje smedstempel på dei. Dei to delane av stålet er smidd kvar for seg og tilpassa til kvarandre. Desse vert helde saman av ein skruve. Skruven er også smidd og truleg gjenga av smeden.

Mattias Helje smidde til emna til ståla. Eg grovslipte desse før herding. Mattias herda ståla og så gjorde eg finjustering av tilpasninga. Det vesle stålet i spalta må passe nøyaktig for å at det ikkje skal hekte seg høvelspon her. I tillegg må dei to ståla, til not og til fjør, passe nøyaktig saman for at golvborda skal gå i hop. Dette er eit presisjonsabeid som tar litt tid og krev skarpe filer og konsentrasjon. Det er nødvendig å gjere siste justering etter herding sidan stålet som regel endrar litt form under herdinga.