Skottbenk frå Nereng, Tynset

På garden Nereng på Tynset var det ein gardsauksjon denne sommaren. Mellom mykje forskjellig rart som låg i vognskjulet var det ein skottbenk. Heldigvis klarte eit av våre medlemmar, Kolbjørn Vegar Os, å få kjøpt skottbenken. Den viser seg å vere ein av svært få skottbenkar med kilestramming som faktisk har med nokre av kilane som høyrer til. Kolbjørn har laga ei oppmålingsteikning som har med dei mest sentrale måla på skottbenken. Legg merke til at Kolbjørn har teikna inn orienteringa av årringane på dei ulike emna. Dette kan vere relevant å få med sidan det kan verke inn på korleis emna oppfører seg.

Oversiktsteikning med måla på skottbenken frå Nereng. Måla er i norske alen, ein alen er 24 tommar (a 26,25 cm) og tilsvarar 62,8 cm. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Oversiktsteikning med måla på skottbenken frå Nereng. Måla er i norske alen, ein alen er 24 tommar (a 26,14 cm) og tilsvarar 62,75 cm. Kvarte alen er også ei vanleg eining i slike samanhengar. Også brøk av tommen er vanleg. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Snitt av den eine foten på skottbenken frå Nereng. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Snitt av den eine foten på skottbenken frå Nereng. Legg merke til at den bevegelege foten står i ei romsleg sliss og kan flyttast. Truelg har dei då brukt avstandsklossar mellom føtene nede for å få passe avstand til det som skal høvlast. Dei fleste måla her er i centimeter, nokre supplert med tommar. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Fot og kiler til skottbenken frå Nereng. Teikning: Kolbjørn Vegar Os
Fot og kiler til skottbenken frå Nereng. Her er dei fleste måla oppgjeve i centimeter. Teikning: Kolbjørn Vegar Os

Denne oppmålinga kan vere eit godt døme på korleis ein kan måle opp ein skottbenk. Supplert med nokre foto av detaljar så bør det gå fint å bygge ein tilsvarande skottbenk. Det er påfallande at måla på skottbenken går godt opp i norske tommar og alen. Det er nok desse måleeiningane som har vore brukt av dei som i si tid laga skottbenken. Det er som regel nyttig å bruke ein tommestokk med norske tommar når ein driv med oppmåling av eldre snikkararbeid. Tala som ein får frå målinga kan då framstå på ein måte som gjer at ein kan setje seg inn i kva snikkaren av skottbenken har tenkt.

Skottbenk frå Nereng, Tynset, foto

Skottbenk frå Nereng på Tynset
Skottbenken frå Nereng på Tynset. Foto: Ola Rye

Denne skottbenken dukka opp på ein auksjon i sommar og vart kjøpt av Kolbjørn Vegar Os som har gjort ei oppmåling av benken i ein eige post.

Skottbenken er ein av få som har bevart nokre av dei originale kilane. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken er ein av få som har bevart nokre av dei originale kilane. Foto: Ola Rye

Strykehøvel til å høvle veggtømmer?

I artikkelen til Trond om strykebenk i Hordaland er det snakk om å høvle veggtømmer i strykebenken (skottbenken). Då er det skrive om ein strykehøvel (skottokse) som er forklart som ein stor okshøvel med land på kvar sida. For å høvle grove stokkar eller 2-3 bord på same tid så ligg det i korta at høvelen kan vere ganske stor. Slike store høvlar med lister (land eller meiar) for å brukast i skottbenk finnast på fleire museum. Frå Osterøy museum har eg eit døme på ein slik høvel som er kring 60 cm lang, kring 1 alen med andre ord. Museet har ei omfattande samling av verktøy som det er verdt å ta turen for å sjå.

Strykehøvelen på Osterøy museum i Hordaland har registreingsnummer OM 1392. Høvelen er kring 60 cm lang og kan høvle kring 5" bredde. Høvelstokken er ca 6" brei.
Strykehøvelen på Osterøy museum i Hordaland har registreingsnummer OM 1392. Høvelen er kring 60 cm lang og kan høvle kring 5″ bredde. Høvelstokken er ca 6″ brei. Foto: Roald Renmælmo
Strykehøvelen på Osterøy museum med målestokk på breidda. Høvelen har påsette lister som djubdestopp. Foto: Roald Renmælmo
Strykehøvelen på Osterøy museum med målestokk på breidda. Høvelen har påsette lister som djubdestopp. Foto: Roald Renmælmo

Dette er med dei største strykehøvlane (skottokse) eg kjenner til. Med denne kan ein skyte 3 stk 5/4″ bord samtidig i skottbenken. Elles kan ein stryke tømmer til kring 5″ tjukke tømmerveggar med høvelen. Til vanleg er ikkje skottoksar (strykehøvlar) lengre enn 12-14 tommar så det er eit særsyn at dei er så lange som denne. Når to mann legg seg på og dreg denne så vil den store massen til høvelen hjelpe på for å kome gjennom store kvistar og slikt.

Kven konstruerte den første skottbenken?

For oss i Norsk Skottbenk Union er det eit spørsmål som stadig er oppe til drøfting. Enn så lenge har vi ikkje utvikla ein kronologi over skottbenkar. Datering av dei delane av skottbenken som er av furu ved hjelp av årringsdatering er mogleg, men har ikkje vore prioritert. Nokre av skottbenkane kan vi truleg knyte til spesielle arbeid som vi kan tidfeste? Det er døme på  tidlege skottbenkar i historiske kjelder.  Det vidgjetne universalgeniet Leonardo da Vinci (1452-1519) har teikna ei innretning som utan tvil er ein skottbenk. Det er den eldste skottbenken vi kjenner og er meir enn 500 år gamal. Benken har også ei sinnrik innretning for å regulere djubde, justering av dimensjonen på emnet. Merkeleg nok er det ikkje særleg godt kjent at Leonardo var med på og fremje utbreiinga av skottbenken. At det skal vere så spesielt å måle nokre oljemåleri og konstruere maskiner som kan fly, sett opp mot å konstruere ein skottbenk, kan vi ikkje skjøne? 😉

Skottbenken som Leonardo da Vinci utvikla og teikna.
Skottbenken som Leonardo da Vinci utvikla og teikna. Teikninga er henta frå Blogspot der det blir vist til høvlane til Leonardo i ein stor post om høvelhistorie på bloggen St. Thomas Guild. Dei har igjen henta teikninga frå Joseph Greber. (Greber, 1956)

Enn så lenge er dette det eldste dømet vi har funnet på skottbenkar. Benken til Leonardo verkar å vere svært avansert og han har nok tatt utgangspunkt i skottbenkar i samtida? Vi kan tenkje oss at denne skottbenken er eit resultat av ei utvikling over tid frå ein enklare skottbenk til dette som verkar ganske komplisert? I så fall er det rimeleg å sjå for seg at det har vore skottbenkar i bruk tidlegare enn den som Leonardo har teikna? Eller skal vi sjå for oss at det er Leonardo da Vinci som er sjølve opphavsmannen til skottbenken?

Er det nokon som kjenner til eldre døme på skottbenkar?

Kjelder:

Greber, Joseph, 1956, Die Geschichte des Hobels : von der Steinzeit bis zum Entstehen der Holzwerkzeugfabriken im frühen 19. Jahrhundert.

Samling med HiST-studentar på Sverresborg

Studentar på bachelorstudiet i Teknisk bygninsvern og restaurering høvlar flask på golvbord på skottbenken til Thor-Aage Heiberg. Foto: Roald Renmælmo
Studentar på bachelorstudiet i Teknisk bygninsvern og restaurering høvlar flask på golvbord på skottbenken til Thor-Aage Heiberg. Foto: Roald Renmælmo

Studentane på studiet Teknisk bygningsvern og restaurering på Høgskolen i Sør-Trøndelag har ei vekes tverrfagleg kurs på Sverresborg i Trondheim. Det er høvling av golvbord som står på programmet og for mange er det eit første møte med skottbenken og høvlane som høyrer til. Vi har to skottbenkar i bruk, den eine laga av smedane på NDR, og den andre laga av Thor-Aage Heiberg på Sverresborg. Begge benkane er bygd etter same prinsippet som «Jarlebenken», benken som Jarle Hugstmyr har bygd og hatt med på ei rekke kurs og samlingar. Benken gjer det enkelt å høvle flasken på golvborda som kan liggje på ei eige benkeplate ved sida av sjølve skottbenken.

Utgangspunktet for golvborda er ukanta bord som er 2" tjukke. Vi kanta borda ved å merke med sotstnor og hogge kanten med snekkerbile. Foto: Roald Renmælmo
Utgangspunktet for golvborda er ukanta bord som er 2″ tjukke. Vi kanta borda ved å merke med sotstnor og hogge kanten med snekkerbile. Foto: Roald Renmælmo
Skottokse og ferdigskote bord fastspent i skottbenken til smedane på NDR. Legg merke til det flotte spennjarnet med kile på denne benken. Her er det ikkje snakk om noko vanleg gjengestål. Foto: Roald Renmælmo
Skottokse og ferdigskote bord fastspent i skottbenken til smedane på NDR. Legg merke til det flotte spennjarnet med kile på denne benken. Her er det ikkje snakk om noko vanleg gjengestål. Foto: Roald Renmælmo

Etter ei innføring i høvelhistorie og skottbenkhistorie har studentane fått prøve seg på retting av langborda på skottbenkane. Golvborda kanta vi med både øks og langvedsag for å få prøvd begge delar. Nokre av borda hadde vinda seg litt i meste laget under tørk og måtte rettast opp i samband med flaskhøvlinga. Til det brukte vi både siktestikker og fletthøvel før vi gjekk på med skrubbokse, langhøvel og pusshøvel til slutt.

Skottbenk frå Os i Østerdalen

Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er ein klassisk modell med treskruve. Denne skottbenken var utgangspunktet for den vidareutvikla "Jarlebenken" som har fått ei viss utbreiing. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er ein klassisk modell med treskruve. Denne skottbenken var utgangspunktet for den vidareutvikla «Jarlebenken» som har fått ei viss utbreiing. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken til Per Volden i Os i Østerdalen er godt kjent for oss i Norsk Skottbenk Union sidan denne har vore utgangspunkt for den såkalla «Jarlebenken» som ein del har snikra seg. «Jarlebenken» har i tillegg ein flat benk på sida for å høvle flask og liknande. Korleis ein har høvla flask på den gamle benken til Per Volden er ikkje kjent.

Skottbenken har skruvar for å spenne saman langborda. Skruvane i dag er fornya og har litt i underkant av 2″ diameter.  Fotstokken er 4″ x 13″ og 70 cm lang. Stavane varierer mellom 2 1/2″ – 3″ tjukne og 5″ – 5 1/2″ breidde. Dei er tappa gjennom fotstokken. Høgda på skottbenken er totalt 83 cm frå golvet til overkant langbord. Det faste langbordet er 45 x 308 mm. Det lause langbordet er 55 mm tjukt i overkant og 32 mm i underkant. Dette bordet er 170 mm bredt. Langborda er 4 meter lange. Dei to stavane blir halde saman av eit kraftig spennjarn som har eit stort hovud på eine sida og har skive og sliss for kile i andre enden. Alle delane utanom skruvane er av furu. Skruvane er av bjørk.

Spennjarnet som låser stavane på skottbenken.
Spennjarnet som låser stavane på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Langborda på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Langborda på skottbenken. Foto: Roald Renmælmo

Høvling på skottbenk ved Šuoššjavre i Finnmark først på 1900-talet

Eit arbeidslag har sett opp eit tømmerhus ved Šuoššjavre i Finnmark og er i gang med å høvle bord til enten golv eller tak. To mann sit og høvlar takåsar med okshøvel og to mann høvlar bord på flasken med okshøvel. Legg merke til at det eine langbordet på skottbenken ligg på diagonalen mellom føtene for at det skal bil stødigare å høvle bordet på flasken. Hodeplagga dei har på seg indikerer at dette er midt på sommaren i den tida mygga er på sitt verste. Foto: frå Aage Hegge samlingen. Aage Peder Lund Hegge var lensmann Indre Finnmark på 1920-1940-talet og tok ei mengd med foto frå sine reiser. Fotoet er skanna av De Samiske Samlinger i Karasjok. Hans namnebror og etterkomar Aage Hegge følgjer bloggen og har latt oss bruke biletet.
Eit arbeidslag har sett opp eit tømmerhus ved Šuoššjavre i Finnmark og er i gang med å høvle bord til enten golv eller tak. To mann sit og høvlar takåsar med okshøvel og to mann høvlar bord på flasken med okshøvel. Legg merke til at det eine langbordet på skottbenken ligg på diagonalen mellom føtene for at det skal bli stødigare å høvle bordet på flasken. Dette er det einaste biletet eg har kome over som viser bord som blir høvla på flasken på skottbenken. Hodeplagga dei har på seg indikerer at dette er midt på sommaren i den tida mygga er på sitt verste.
Foto: frå Aage Hegge samlingen. Aage Peder Lund Hegge (1872-1940) var lensmann i Karasjok i åra 1900-1936  og tok ei mengd foto på sine reiser. Fotoet er skanna av De Samiske Samlinger i Karasjok. Hans namnebror og etterkomar Aage Hegge følgjer bloggen og har latt oss bruke biletet.

Eg vil oppmode alle som har gamle bilete av skottbenkar om at dei gjerne postar dei på bloggen. Ta kontakt for informasjon om korleis det gjerast. Pass på at du har kontroll på kven som har rettane på bileta så vi ikkje får problem i ettertid.

Skottbenk i Karasjok

På museet i Karasjok i Finnmark,  RDM-De Samiske Samlinger, er det både ein enkel byggearbeidsplass høvelbenk og ein gamal skottbenk. Skottbenken er av ein type som finnast mange stader rundt om i landet og som har fastspenning med kile.

Skottbenken på museet i Karasjok. Langbordet er 4.5 meter langt og 3,5 x 20 cm i rota og 3,5 x 17,5 cm i toppenden. Benken er ca 63 cm høg frå marka og opp til overkant av langbordet. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken på museet i Karasjok. Langbordet er 4.5 meter langt og 3,5 x 20 cm i rota og 3,5 x 17,5 cm i toppenden. Benken er ca 63 cm høg frå marka og opp til overkant av langbordet. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken har i dag berre eit fast langbord men har spor etter at det har vore eit laust langbord tidlegare. Eg har ikkje funnet registreringsnummer på benken men det kan finnast opplysningar om kor benken har vore brukt? Så langt er dette den nordlegaste og austlegaste skottbenken vi i Norsk Skottbenk union har sett.

Spennborda på benken er festa med svalehale og spikar. Høgda frå desse og opp til langbordet er 23 cm. Med meiane på skottoksen så kan ein då truleg høvle bord som er maksimalt 24-25 cm breie.
Spennborda på benken er festa med svalehale og spikar. Høgda frå desse og opp til langbordet er 23 cm. Med meiane på skottoksen så kan ein då truleg høvle bord som er maksimalt 24-25 cm breie. Foto: Roald Renmælmo
Føtene er tappa gjennom ein fotstokk som er 78 cm lang og drygt 2
Føtene er tappa gjennom ein fotstokk som er 78 cm lang og drygt 2″ x 6″. Foto: Roald Renmælmo

Alle materialane som er brukt til skottbenken ser ut til å vere handsaga. Langbordet er berre høvla på den sida som vender opp og som blir flata som meiane på skottoksen skal ta nedpå. Langbordet er også toppskore på høgda og smalnar frå 8″ i rotenden til 7″ i toppenden. Likevel er det omlag same høgde frå overkant av spennborda og opp til overkant langbord ved begge bukkane.

Skottbenk frå Kverndal i Målselv

Frå garden Kverndal i Målselv har eg fått denne skottbenken. Benken ser ut til å vore brukt over lengre tid og har vore gjennom modifisering og reparasjonar. Det kan sjå ut som det har vore skruvar til fastspenning av borda frå starten? Det er i alle fall bora hol som peikar i den retninga. Mi tolking er at benken har hatt eit system med kilar for å spenne fast borda men slike kilar er ikkje bevart saman med benken.

Skottbenk frå garden Kverndal i Målselv Kommune. Benken har tidlegare truleg hatt stramming med skruvar men er no tilpassa bruk med kilestramming. Foto: Siv Holmin
Skottbenk frå garden Kverndal i Målselv Kommune. Benken har tidlegare truleg hatt stramming med skruvar men er no tilpassa bruk med kilestramming. Foto: Siv Holmin

Langborda på skottbenken er 5,26 meter lange og dimensjonen er 45 x 193 mm. Høgda på føtene gjer benken 75 cm høg frå underkant av fot til overkanten på langborda. Langborda har også ein del spor som kan tyde på at det har vore høvla bord på flasken. I lengderetninga er det spor etter at det har vore skråband frå foten og opp i langborda.

Langbord skottbenk
Det lause langbordet har ein fot som kviler på spenntappen. Foten er stiva av med eit bord som er spikra fast til langbordet og foten. Foto: Siv Holmin
Det er også skråband på tvers for å gjere føtene stødigare. Foto: Siv Holmin
Det er også skråband på tvers for å gjere føtene stødigare. Foto: Siv Holmin
%d bloggarar likar dette: