Skottbenk med skruvar – Side 3 – Norsk Skottbenk Union

About the Norsk Skottbenk Union trip to USA

Our stand at Handworks 2017 in Amana, Iowa.

We are back in Norway after almost two weeks touring Minnesota, Wisconsin and Iowa in USA. For most of us it was our first trip to USA and it was a very nice experience for all of us. We have met a lot of skilled craftsmen and made many new friends on our journey. The first four days we spent in Grand Marais, a small city on the northern shore of Lake Superior in Minnesota. There we met Trond Oalann that had a class making a Norwegian kind of timberframing, «stavline» at North House Folk School. On our stay here we had some demonstration of planemaking, splitting and hewing logs and forging plane irons and chisels. Peter Henrikson at North House let us have some pices of white pine so we could start to make a new Skottbenk for our demonstration at Handworks 2017. We did also assist Trond and did some work with his students.

The «Stavline» building course at North House Folk School.

Jon Dahlmo are forging a laminated plane iron at Nort House Folk School.

Thor Aage and Peter are demonstrating planemaking at North House.

Siv Holmin are demonstrating how to split a white pine log with axe.

Thor Aage Heiberg are planing the pices that are going to be our new Skottbenk.

After our stay in Grand Marais we drove down to Folklore Village near Dodgeville in Wisconsin. I had read about Aslak Olsen Lie (1798-1886), a woodworker from Reinli in Valdres in Norway who moved to Wisconsin with his family in 1848. Here he built his new home in 1848-49 and this house is now under restauration by Nels Diller who works for Folklore Village. We got to meet the director Terri Van Orman and the carpenter Nels Diller and could see a lot of original materials and logs from when Aslak built his home more that 160 years ago. Some of the preserved floor boards seems to have been made on a skottbenk, but we could not find a bench in that area. You can read about Aslak Olsen Lie in the very interesting book: Snikkaren Aslak Olsen Lie : bygdekunstnar i Valdres og Wisconsin. It might be available only for Norwegian readers?

Aslak Olsen Lie, nr 2 from the right, and his family in front of his home in Wisconsin in 1874. Photo. Andrew Dahl

The Aslak Lie house during dismantling from the original site.

Nels Deller (left) and the new rising of the Aslak Lie house at Folklore Village.

Floor boards from the Lie house. The members of Norsk Skottbenk Union belive that a Skottbenk have been involved in making theese boards

Materials from the Lie house.

Springdale Lutheran Church whith the steeple attributet to Aslak Olsen Lie and built in 1877.

The sign at Springdale Lutheran Church

We left Folklore Village and drove to Vesterheim in Decorah, Iowa. We arrived in the evening 16th May and could participate in 17th May celebration in Decorah the next day. It was still time to make a visit to the museum collection at Vesterheim. Darlene Fossum-Martin from Vesterheim guided us through the very interesting collection of tools and workbenches in the Painter-Bernatz Mill and the building in the Open Air Division. We even got to se some of the furniture collection where they had a cabinet attributed to Aslak Olsen Lie.

The Erikson-Hansen stabbur at Vesterheim

Workbench and «okshøvel» at Vesterheim

This plane in the collection seems very «Norwegian».

This saw seems like its Norwegian relatives.

The «navar» are most likely from Norway.

Ivar has found a broad axe that looks like axes in Telemark in Norway.

This cabinet are attributed to Aslak Olsen Lie and we could do some research in the joinery details.

After our stay in Decorah we drove to Amana where Handworks 2017 where arranged. This was the main reason for us to go to USA in the first place. It was caused by a tip from Jameel Abraham at Benchcrafted who had found an old original Skottbenk in Amana. At Handworks we found a lot of hand tool enthusiasts from all over USA, Canada, UK, Australia and Norway. It was great to meet all the nice people we only had seen on various blogs and instagram. We went straight down to Amana Woolen Mill and found the old local Skottbenk. Then we finished the new Skottbenk we had started to make in Grand Marais.

We made our stand ready with both a low planing bench and a new Skottbenk.

The new Skottbenk are finished and in use. We got a lot of interestied visitors. Here we had Deneb Puchalski from Lie-Nielsen Toolworks who has tried some of the special planes for the Skottbenk.

The original local Skottbenk at our stand at Handworks

Siv are taking some measures and make drawings of the local Skottbenk. We will later post this information on the blog so that you Americans can make a copy of an old American Skottbenk.

It was a lot of things to see and do at Handworks and you might get an impression on Instagram #handworks2017. I recomend the YouTube video of the presentation Roy Underhill had on saturday at Handworks.

Nybygde skottbenkar i Mariestad i Sverige

Min kollega Tomas Karlsson underviser i snikring på bygghantverksprogrammet på Göteborgs universitet. Vi to har i fellesskap utvikla og drive bloggen Høvelbenk der vi har leita fram eldre høvelbenkar i Norden og arbeidd for å spreie den glade bodskapen til våre nordiske snikkarvener og andre interesserte. Tomas har forsvart si licentiatavhandling på Göteborgs universitet om snikring av fyllingsdører; Ramverksdörr – en studie i bänksnickeri. Der har han eit spesielt fokus på tradisjonelle arbeidsmåtar og korleis ein brukar arbeidsbenken i arbeidet. Tomas er såleis av dei fremste i Norden når det gjeld fagkunnskap om arbeidsbenkar i snikkarhandverket. Det er difor ekstra gledeleg at Tomas har teke initiativ til at studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad har bygd nye skottbenkar som skal nyttast i undervisninga i tida framover.

Studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad snikrar skottbenk under leiing av Tomas Karlsson og Patrik Jarefjäll. Foto: Tomas Karlsson

Eg har ikkje opplysningar om kva dei har teke utgangspunkt i for utforminga av benkane. Det finnast noko dokumentasjon på skottbenkar i Sverige, men ikkje på langt nær så mykje som det vi har i Noreg. Ut frå biletet over kan det sjå ut som om det er henta inspirasjon frå skottbenkbukkane dei har hatt frå før i Mariestad og også henta inspirasjon frå ulike norske benkar?

Studentar på bygghantverksprogrammet i Mariestad byggjer skottbenk. Foto: Tomas Karlsson

Breaking news, Skottbenk found in Amana, Iowa, USA

I must admit that I have been waiting for this day for some time now. The day when I can give you American readers a photo of a naitive «skottbenk» from USA. A few days ago I got a tip from one of my followers on Instagram, @iasjmobler, about a picture of an interesting workbench posted by @benchcrafted. One of our followers from USA, Jason Thigpen, where the first to comment that this bench is a skottbenk. Benchcrafted is a maker of workbenches and hardware and Jason are owner of Texas Heritage woodworks, the official maker of the shop aprons with the logo of Norsk Skottbenk Union. There are a few pictures on Instagram that are tagged as Skottbenk.

Skjermbilde 2016-05-14 09.05.36 — The «Skottbenk» on the Amana Woolen Mill in Amana, Iowa. It was originaly used in the nearby Amana Furniture Shop. Now it is used in the shop of Amana Wollen Mill as a display. Photo: Benchcrafted

I am conviced that this is an old Skottbenk that where used in Amana. The bench are very similar to several Norwegian benches we have seen on this blog before. The pattern of the long boards and the vices are similar to the one that Lars Velsand have made, to the bench from Bredalslien and the bench from Bortistu Storlidalen. It is not very different from the Danish bench that Lost Art Press have blogged about. The bench could easily fit in the Norwegian tradition, but could also be related to the Danish or the German tradition. Amana is an old colony of seven villages in Iowa County. The villages were built and settled by German Pietists, who were persecuted in their homeland by the German state government and the Lutheran Church. They moved to Iowa in 1856 and lived a communal life til mid-1930s. For eighty years, the Amana Colony maintained an almost completely self-sufficient local economy, importing very little from the industrializing American economy. The Amanians were able to achieve this independence and lifestyle by adhering to the specialized crafting and farming occupations that they had brought with them from Europe. Craftsmen passed their skills and techniques on from one generation to the next. They used hand, horse, wind, and water power, and made their own furniture, clothes, and other goods.

In this setting the Skottbenk have made it possible to joint long boards with handtools in an efficent way. There could be more interesting stuff in this area? Some of our followers from USA might go there and search for old handplanes that could be connected to use on this bench? I would also like to get some more pictures and also som measurments of this American skottbenk. I would be very happy to get some more information about this bench, and even other similar benches in USA or other parts of the world.

In case you have missed it, we have posted in English before about how to use this kind of benches. In that post we also have some information about how to make your own Skottbenk. There is also a web adress to a Google SketchUp drawing of a skottbenk from Målselv made by James Groover. I have also posted (in Norwegian) about some American patents of some specialized types of Skottbenk.

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

Gjengesnittet sett litt ovenfra. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Gjengesnittet sett nedenfra, skjærene skimtes. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Gjengetappen sett fra siden, de to første hullene er synlige. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Det siste hullet i gjengetappen, en ser hvordan ryggen er slipt ned foran hullet. Foto: Ole Jørgen Schreiner

På samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Skottoksen, meiene er skrudd på. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Skottbenken slik den står på verkstedet. Foto: Ole Jørgen Schreiner

De to nye skottplogene poserer. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Fjørplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Skottbenk fra Aure og 3 stålsplogar

Vårt nye medlem Peter Brennvik er ein aktiv mann og kjem stadig over forskjellig spennande. Eg har fått lov til å poste frå hans siste oppdaging og som han har lagt ut på bloggen sin: Verktykista og tekst og bilete under er lånt frå bloggen.

For noko sia var eg og Anders Gimse på Saga til Pål Rune Vik og henta noko kledningsbord. Der kunne Pål Rune Vik syne oss ein skottbenk med tilhørande hølvar. Høvlanne og skottbenken kjem frå ein gard på Skogset ikkje langt i frå fergekaia i Arasvika.

Skottbenken er 73 cm høg og 4,80 m lang. Festemåten er med skru. Opphaveleg har den vore kortare då langborda var påskøyt i eine enden.

Høvlane var typiske 3 ståls plogar som ein ofte finn på Nordmøre. Den eine paret med høvlar kan høvle bord med ei tjukne på 1 3/4″ og det andre 1 1/2″

Her kjem nokre bilete av benk og høvlar.

Nybygd skøttbenk på Hadeland kvalifiserer til opptak som medlem

Kurs i bygging av skottbenk slik som kurset i Mosjøen i haust fører gjerne til at nokre av deltakarane kvalifiserer til opptak som medlem i Norsk Skottbenk Union. Også kurs i høvling av golvbord viser seg no å ha tilsvarande effekt. Lars Velsand frå Gran på Hadeland var ein ivrig deltakar på kurs i høvling av golvbord på handverksdagane på Røros i 2014. Her hadde han med seg nokre fine golvplogar som vi har skrive om på bloggen. Desse er etter hans oldefar og truleg frå 1860-1880. Høvlane er så slitt at det er vanskeleg å få dei til å fungere saman. Etter kurset på Røros var planen å ta til med å høvle golvbord. Han har sendt meg tekst og bilete som viser at dette ser ut til å ha gått veldig bra så langt. Han har bygd seg skottbenk, eller skøttbenk som ein gjerne seier på Hadeland. Denne er kanskje den lengste operative benken i dag med sine vel 6 meter? For å få benken stiv nok har han laga benken med tre bukkar slik som ein kan sjå på fleire av dei gamle benkane vi har sett rundt om i landet. Her er bilete og tekst frå Lars.

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Benken har tre føter for å bli stiv nok for 6 meters lengde. Foto: Lars Velsand

Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

«Utgangspunktet var kurs på Røros i høvling av golvbord. Vi har et fint hus fra ca. 1840, med en stor sal som ikke er innredet. Her ønsker jeg å legge golv på samme måte som det er gjort ellers i huset. Tømmeret ble skåret tidlig på våren 2014, i 6 m lengder. Stokkene ble gjennomskåret, kantene rettet på saga. Det ble brukt ei mobil båndsag.

Neste etappe var benken. Jeg har ikke funnet noen gammel skøttbenk her i området, men det finnes et bilde, tatt på Hadeland Folkemuseum, som viser en skøttbenk. Den har museet dessverre ikke klart å oppspore. Bildet er gjengitt i Hadeland Bygdebok, bind 4, og i Vår gamle bondekultur.

Min benk bygger på inspirasjon fra det jeg så på Røros, og bilder som er gjengitt i bloggen. Den er som bildene viser utstyrt med skruer. Gjenger fikk jeg skåret ved hjelp av utstyr hos en lokal snekker. Benken er 6 m lang, derfor har jeg laget tre bukker for å få den mest mulig rett og stødig. Det har ikke vært nødvendig å montere skråband for å stive den av. Arbeidshøyden er 85 cm.

Jeg har en del gamle høvler etter min oldefar, de må være fra rundt 1860-80. Det er et par golvploger, som du har avbildet og kommentert tidligere. De er ganske slitt, så jeg laget en kopi av den ene, nothøvlen. Jeg tenker å bruke løs fjør, for å utnytte bordbredden maksimalt.

Golvplog snikra av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Jeg har nå høvlet ca. 30 kvm av de vel 4o som jeg trenger, så jeg begynner å finne teknikken. Benken fungerer fint, høvlen likeså. Det største problemet er kvist i kanten, på enkelte bord finnes dessverre det. Jeg legger ved noen bilder som viser hvordan det hele ser ut. Det blir spennende å se hvordan de brede golvbordene vil te seg, noen er opp til 35 cm brede i rota. Jeg bor på Skirstad i Gran på Hadeland. Jeg har drevet som bonde i mer enn 40 år, så da er det ikke til å unngå at en også må fuske litt i snekkerfaget. Noen fagutdannelse som snekker har jeg ellers ikke.

Ellers er det flere hus her på garden med handhøvlede bord og planker, og min respekt for tidligere tiders handverkere øker i takt med den flishaugen jeg sjøl produserer.»

Skøttbenk med tre bukkar — Skøttbenk bygd av Lars Velsand. Foto: Lars Velsand

Med dette ynskjer vi Lars Velsand velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Sjølvsnikra skøttbenk, golvplog og 30 kvadratmeter golvbord er ein utmerka søknad om medlemsskap. Det er ikkje mange fagutdanna snikkarar som kan skilte med slike bragder. Vi håpar dette kan inspirere fleire i denne regionen til å snikre seg skottbenk (eller skøttbenk) og ta opp tradisjonen med å høvle seg golvbord. Det er ein god måte for å vise respekt for handverkarane før oss, som Lars skriv.

Bygging av Skottbenk med hjelp frå Skottbenkbloggen

Peter Brennvik som tidlegare har bidratt med oppmåling og registrering av skottbenk i Surnadal har også bygd sin eige skottbenk. Benken er basert på skottbenkar frå Romsdalen. Vi kan gratulere Peter som medlem i Norsk Skottbenk Union og ser fram til hans framtidige bidrag til vårt fagmiljø. Peter har også brukt bloggen som ressurs for sitt arbeid med å byggje skottbenken. Då er det ekstra artig å kunne legge ut tekst og bilete som Peter har publisert på sin eige blogg, Verktøykista. Her kjem teksten til Peter:

I 2014 var det høvelmakarkurs på Romsdalsmuseet. I det høve fikk vi kikke på nokre gamle skottbenkar frå Romsmuseet si samling. Sidan eg er Romsdaling lyt eg nesten skaffe meg ein slik Romsdalsk-skottbenk.

Eg fann bilete, mål og inspirasjon på Skottbenkbloggen, medan Øyvind Vestad frå Romsdalsmuseet suplerte med fleire viktige bilete og mål.

Her kjem nokre bilete frå bygginga av føttene til benken.

Tappane på føttene blir over ført til fotplata. Fotplata er i 3″ furu, medan føttene er i 3″ bjørk.

Sidan det er ulik bredde på foten og fotplata har eg ei senterlinje eg går ut ifrå.

Justering av tapphola

Uthogging av glidespor for den lause foten.

Grunthøvelen er fin for å justere djupna i sporet.

Overføring av tapphola for spentappen og glideklampen til den lause foten.

Eg laga spenntapen litt laus slik at den glir lett.

“Glideklampen” vert naglafast i den faste foten og fotplata.

Den lauste foten står med ein glidetapp ned i fotplata og skal gli lett på “glideklampen”

Eg måtte prøve prøve alt før eg gjorde alle delane fast. Fotplata har fått litt dekor og avslutning. Føttene har fått ein fasakant og avrunda opp mot langborda.

“Glideklampen” blir åretta fast i fotplata. Eg har bruka ein 14mm nagle med hovud i bjørk.

Åretting.

Skottbenken fungerar med ein kile istaden for gjengar.

Eg laga kilen med 9 grader spenn.

Føttene er overflatebehandla med Kokt Linolje.

Skottbenk frå Åsskard

På bloggen Verktøykista har Peter Brennvik skrive om ein skottbenk han har kome over i Surnadal på Nordmøre. Skrivemåten på garden kan og vere «Aaskard» og det er det døme på i eldre skriftlege kjelder. I kartverket til Skogoglandskap.no er det brukt skrivemåten Åsskard og eg har brukt denne her etter råd frå lesarane. Eg har fått kopiere bilete og tekst som han har posta på sin blogg. Under kjem hans tekst og bilete:

På Husasnotra dreiv me for ei tid sia med noko istandsettingsarbeid på eit stabbur i Surnadal Kommune. Stabburet står på Åsskard i Surnadal Kommune og er truleg frå tidleg 1800 tall.

Langborda er 4,35 meter lang. Plasering av føttene på langborda er 1/5 – 3/5 – 1/5. (Det var det Roald Renmælmo som gjorde meg oppmerksom på) Beina på skottbenken er 73 cm høg. Når langborda blir lagt i, blir arbeidshøgda 76 cm.

Fellingane i Langborda.

Den faste foten er tappa igjennom fotplata og åretta. til venstre ser vi naglen på innretninga som held den lause foten på plass.

Skruane gjekk overaskandes lett.

Foteplata har ei innretning for å halde den lause foten på plass, slike har eg sett på nokre skottbenkar i området.

Skottbenk frå Bredalslien

Skottbenken slik det var mulig å fotografere hele, benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad — Skottbenken på Bredalslia i Os. Benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad

Vi har tidlegare skrive om tømraren Ivar Jørstad som søkte og fekk opptak i unionen. Der kjem det fram at Ivar hadde skottbenk som sjølvvald oppgåve på kurset i bygningsvern ved fagskolen på Røros. Ein del av oppgåva gjekk ut på å byggje sin eige skottbenk slik vi kunne lese i bloggposten, ein del av oppgåva gjekk ut på å registrere og måle opp ein gamal original skottbenk. Ivar leita etter skottbenkar på sine heimtrakter utan å finne noko. Han slo derfor til då han fekk tips om ein gamal skottbenk på garden Bredalslia i Os i Nord-Østerdalen. Denne benken har han målt opp og fotografert og dette er informasjon han gjerne deler med oss her på bloggen. Bileta og resten av teksten er hans arbeid.

Bredalslia gård, Os i Hedmark. Foto: Ivar Jørstad

Undersøkelsen av skottbenken på Bredalslia kom i stand ved at Kolbjørn Vegar Os hadde fått tips om benken og ringte eier og spurte om lov til å komme. I juni 2015 var jeg der, tok bilder, målte, undersøkte og tegnet skisser. Redskaper var blokk, blyant, lommelykt, bandmål og tommestokk.

Bukken er av furu, lektene på sidene, skruen og beinet til skruen er av bjørk. Foto: Ivar Jørstad

Langplankene var ikke helt like lange, den faste var litt lenger enn den bevegelige. Foto: Ivar Jørstad

Bildet viser opplegget for bevegelig langplanke; en tilhogd kloss som er spikret. Til høyre fast langplanke hvilende halvt innpå stolpe. Foto: Ivar Jørstad

Labank på lankplanken. Krymp har antakelig gjort det nødvendig å fore på med ei flis under. Foto: Ivar Jørstad

Langplankene var antakelig høvlet med sletthøvel, det var ikke lett å få fram høvelmerkene på foto. Foto: Ivar Jørstad

Bukken vippet litt på sida for bedre perspektiv. Skruen og emnet skruen sitter i er av bjørk Foto: Ivar Jørstad

Råteskade under begge føttene kan tyde på at de har stått på jordgolv tidligere, i hvertfall noe fuktig. Det er enkel tapp gjennom fotplata, Foto: Ivar Jørstad

Skrue måler 118 mm på det tykkeste, ytterkant gjenger er 62 mm, totallengde 395 mm. Foto: Ivar Jørstad

Gjengene er helt avrundet i bunnen og med rette kanter ytterst på skruen. Foto: Ivar Jørstad

Skottbenken på Bredalslia er en godt bevart benk, den er trolig fra 1906 eller tidligere. Jeg fant en påtegning på en av langplankene av de som kan ha laget den: «Gerhard P. J. Bredalslien og Peder J. Bredalslien 18/6 1906». Siden den er såpass gammel forventet jeg å finne mål som passet med gamle norske tommer, men det viste seg å stemme dårlig. Det kan kanskje skyldes at materialene er tilhogd, ikke sagd, jeg fant ingen sagspor fra tilvirkinga. Jeg oppgir derfor mål i cm. Dette er en stor og tung skottbenk, først og fremst fordi langplankene er såpass grove. Fast langplanke 483 cm x 24,7-25,2 cm, bevegelig langplanke 480 cm x 38-32cm, begge med tykkelse 5,8-6,0 cm. Som de fleste skottbenker har den 2 bukker av solide dimensjoner, fotstykket av 17,3×10,5cm, lengde 65,2cm. Beina varierer litt ca. 11,7 cm x 14,3 cm, losholten mellom beina er ca 14,3 x 6,5 cm. Skruene er grove. Gjengene er helt runde i bunnen og flate på toppen.

Målsett skisse av skottbenken fra Bredalslia. Skisse: Ivar Jørstad

Det at langplankene ikke har samme bredde byr på utfordringer med vekslende fuktinnhold i treverket, den breieste vil svelle mer enn den smale i fuktig vær, og tilsvarende krype mer i tørt vær. Dette var tydelig justert på denne benken. På den annen side gjør en særs brei planke benken stødig, den smalere langplanken gjør det også enklere å høydejustere bordet som skal skytes, hånda kommer bedre til innunder. Materialene i benken på Bredalslia er mest furu. Furua har til dels ganske stor kvist, vanlig voksehastighet for distriktet (1-2mm mellom årringer) og har vist seg å holde stabiliteten gjennom mange år. Bjørk finner vi i skruene, beina skruene sitter i og de to lektene mellom beina. Spikerne er blanke/rustne, de ser smidd ut, men kan også være klippspiker.

Som redaktør for bloggen kan eg legge til at skottbenken har ein del fellestrekk med benken til Per Volden som er frå same kommune. Også skottbenken frå Feragen har mange felles trekk i detaljar med denne benken frå Bredalslia. Det er mogleg dette har vore ein vanleg form på skottbenkane i dette området og at desse bevarte er typiske for dei gamle benkane i området. Det er også artig at Ivar har laga seg skottbenk etter modell etter benken til Jarle Hugstmyr. Denne er igjen sterkt inspirert av skottbenken til Per Volden og altså beslekta i type med benken i Bredalslia.

Nytt medlem rykker rett opp som VIP medlem i Norsk Skottbenk Union

Verktøysmeden Jon Dahlmo har lang fartstid med smiing av høvelstål til bruk på skottbenk. No har han også laga seg sin eige skottbenk, okshøvel, skottokse og golvplogar. Sjølvsagt har han smidd stål til høvlane sine sjølv. Foto: Roald Renmælmo — Verktøysmeden Jon Dahlmo har lang fartstid med smiing av høvelstål til bruk på skottbenk. No har han også laga seg sin eige skottbenk, okshøvel, skottokse og golvplogar. Sjølvsagt har han smidd stål til høvlane sine sjølv. Skottbenken er kopi av den eine skottbenken i samlinga til Helgeland museum. Foto: Roald Renmælmo

Jon Dahlmo driv Verktøysmia i Drevja i Vefsn kommune på Helgeland. Han har spesialisert seg på å smi og levere handverktøy til forskjellig slags trearbeid og har fartstid på meir enn 25 år i denne verksemda. Han har vore med på å fremje bruken av skottbenk sidan han smidde dei fyrste høvelståla til golvplogar til meg for 14 år sidan. Eg har skrive om arbeidet med å finne fram til verktøy og arbeidsmåtar for høvling av golvbord i artikkelen Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken. Han har også biddrege til fleire seminar i smiing av høvelstål og høvelmaking for smedar tidlegare. Han har såleis laga seg ein del høvlar av ulike slag tidlegare. I samband med kurs i bygging av skottbenk i Mosjøen i oktober var Jon ein sentral person i å leite fram gamle skottbenkar og høvler. Han var også med på kurset og fekk byrja på sin eige skottbenk. Denne er no ferdig og kunne brukast på seminar i verktøymaking i Trondheim i førre veke. Frå tidlegare har smedane Odd Inge Holmberget og Torgeir Henriksen på Nidarosdomens restaureringsarbeider laga sin eige skottbenk. Jon er derfor ikkje den fyrste smeden som har laga eigen skottbenk. Derimot har Jon gjort ein stor og viktig innsats for å utvikle og produsere høvelstål til golvplogar slik at fleire kan få laga seg slike høvlar. Det gjer at han blir vårt fyrste VIP medlem. 🙂

I bakgrunnen er min fyrste golvplog med stål frå Jon Dahlmo. Denne er kring 14 år gamal og har vore mykje brukt. I framkant ligg det nye stålet som Jon har smidd i haust. Det består av tre smale stål som vert lagt saman og klemt fast med settskruvar på sida av høvelstokken. Foto: Roald Renmælmo — I bakgrunnen er min fyrste golvplog med stål frå Jon Dahlmo. Denne er kring 14 år gamal og har vore mykje brukt. I framkant ligg det nye stålet som Jon har smidd i haust. Det består av tre smale stål som vert lagt saman og klemt fast med settskruvar på sida av høvelstokken. Desse ståla fungerer på tilsvarande måte som ståla som Mattias Helje har smidd til golvplogane som eg har skrive mykje om her på bloggen. Foto: Roald Renmælmo

Her er dei to nye golvplogane som Jon Dahlmo har snikra seg. Han har sjølv smidd ståla og laga beslaga med settskruvar som held ståla på plass. Høvlane og ståla er laga etter dei originale høvlane til høgre på biletet. Foto: Roald Renmælmo

Den eine av golvplogane til Jon Dahlmo. Foto: Roald Renmælmo

Jon Dahlmo og golvplogane. Foto: Roald Renmælmo

Jon hadde smidd 5 sett med høvelstål og beslag til seminar i verktøymaking for snikkarar 2 -5. desember på Sverresborg i Trondheim. Her er Jon til venstre og Einar Strand til høgre. Einar held på å lage seg eit sett med golvplogar til seg sjølv slik at han kan bruke skottbenken sin meir. Foto: Roald Renmælmo

Einar siktar etter sålen på høvelen som han held på å lage. Jon Dahlmo står ved sidan av sine nye golvplogar. Foto: Roald Renmælmo

Jon har også gjort ein stor innsats for å leite fram gamle høvlar av ulike slag frå Drevjaområdet. Eg reknar med at det vil kome fram mykje spennande frå dette området i tida som kjem. Dei nye ståla Jon har smidd til golvplogar gjer det lettare å lage sine eigne golvplogar. På kurset i Trondheim 2-5. desember fekk både Peter Brennvik, Einar Strand og Ole Jørgen Schreiner laga seg sine eigne sett med golvplogar med utgangspunkt i ståla frå Jon Dahlmo.

Dette er ein av golvplogane Jon Dahlmo har funne i Drevja. Denne har eit fast stål som høvlar fjør, men ikkje toppen av fjøra. Det som er spesielt med denne høvelen er justerbart land. Foto: Roald Renmælmo

Golvplogen har to flatjarn som er felt gjennom høvelstokken under handtaka. I eine sida av desse er det bora eit hol som er gjenga opp. Desse høver for skruven som kjem opp frå undersida av det flyttbare landet. Foto: Roald Renmælmo

Golvplogen sett frå undersida. Her ser ein skruvane som går gjennom landet. Med dette kan ein justere avstanden frå rettsida av bordet og til fjøra. Foto: Roald Renmælmo

Same golvplog sett ovafrå. Foto: Roald Renmælmo

Kravet for å bli tatt opp som medlem i Norsk Skottbenk Union er å ha snikra sin eigen skottbenk og at dette vert publisert her på bloggen. Vi har også fått utvikla eit eige arbeidsforkle for bruk med skottbenken. For å få bruke dette krev vi at ein også må ha snikra sin eigen okshøvel og sin eiga skottokse. Jon Dahlmo har innfridd alle desse krava og har i tillegg smidd sine eigne stål til høvlane og utvikla og laga seg golvplogar. Dette bør vel kvalifisere til eit enda meir eksklusivt arbeidsforkle med logoen til Norsk Skottbenk Union? Kom gjerne med innspel på dette.