Strykebenkar i øvre Suldal

Ryfylkemuseet er godkjent opplæringsbedrift. Og for tida er det Ådne Jordebrekk Fermann som er lærling hjå oss, på andre året. Han har fått i oppdrag å dokumentere ein strykebenk som vart meldt inn til museet. Det var eigaren som vart medviten om kva han hadde ståande etter å ha lese «Strykebenkjen», ein artikkel i 2015-årboka til Ryfylkemuseet, «Talande Ting». I denne samanhengen oppdaga Ådne at der stod ein heime på Tufteskog og. Den vidare teksten og foto er av Ådne, om ikkje anna er nemt.

Det er til nå funne 3 ulike skottbenkar i øvre Suldal, innanfor eit område kring 5 kilometer. Gardane Tufteskog, Roaldkvam og Nordmork har kvar sin.

Desse er ganske like i utsjånad. Dei er lagde av grovt materiale, der berre langborda er høvla. Det ein også ser er at det faste langbordet ikkje er felt inn i staven, men spikra inntil. Materialet som er brukt er furu, noko som var lett tilgjengeleg.

Tufteskog (Gnr 66, bnr 1)

Benken på Tufteskog er forholdsvis kort i samanlikning til både den i Nordmork og Roalkvam med ei lengde på berre 294,5 cm. Den har mest sannsynlig blitt brukt til å skyte 4 alen lange bord. Høgden på benken er 82 cm, noko som gir ei god arbeidshøgde, samtidig som du får nok tyngde over høvelen.

Langbordet er 2,5×21 cm. Sjølve foten er 630 lang, med ei høgd på 8cm og tjukna på 10 cm. Stavane har ei høgd på 81 cm, der stavane som langbordet er festa i er 5×9 cm, medan dei to andre er 9x9cm. Legg merke til at den eine staven er bladskøyta med foten, medan den andre er tappa nedi foten. Mellom stavane oppe er det eit mellomrom på 18cm. Tverroken er 2,5×10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker. Det er to på kvar side.

Legg merke til hòlet i kvar fot, kva kan det være brukt til?

Det lause langbordet og kilar var ikkje funne, men det vart funnen ein skottokse med hol etter meier som kan ha vore brukt på denne benken.

Ut i frå folketeljing i 1900 er det truleg Knut T. Tufteskog (f. 1859) som har brukt denne, utifrå at han var tømmermann av yrke.

Roaldkvam (Gnr 65, bnr 1)

Dei same likheitstrekka finn du i denne benken; bygd av grove materialar, det faste langbordet er spikra inntil staven og berre langborda er høvla.

Langbordet er på 390 cm, og har ei arbeidshøgde på 79 cm. Langbordet er i dimensjon 3×21 cm. Bredda mellom det faste, og det lause langbordet er 12 cm på det breiaste.

Staven har ei høgda på 79 cm og er 8×10 cm. Alle fire føtene er bladskøyta med foten. Foten er ca. 60 cm langt og er 5×10 cm. Tverroken er festa med svalehale på begge sider av staven.

Treverket som har vorte brukt i denne strykebenken er furu. Dette var det treverket det var mest av på garden, og det som dermed var mest brukt.

Verken kilar eller skotthøvel vart funnen på staden.

Nordmork (Gnr 69, bnr 1)

RFF2014-056-007
Frå Nordmark i øvre Suldal. Om lag 3 m lang og ei høgd på 78 cm. Foto: Ryfylkemuseet

Denne strykebenken er om lag 3m lang og har ein arbeidshøgde på 78 cm. Benken er av øksa materiale, noko som er ulikt i forhold til dei to andre i området. Den har også to knektar utanpå den eine staven som er noko usikkert kva det har tent til. Sjå og tidlegare bloggpost om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal.

Samanlikning

I og med at desse benkene er innanfor eit område på 5 km, så er det ikkje mykje forskjellar og finne, og dei forskjellane som er, er ganske små. Dei har nok hatt same oppfatning om korleis ein strykebenk skal sjå ut.

Alle desse tre benkane er så å seie heilt like i oppbygning. Det er lite å skilje desse på. Noko som er likt er blant anna:

  • Det faste langbordet er ikkje felt inni staven, men spikra inntil
  • Material dimensjonen er nokså lik.
  • Tverrokane er felt inni med svalehale, og spikra fast.
  • Grovt materiale

Men det finnast ulikheiter også:

  • Benken i Roaldkvam er ca 90 cm lenger enn desse andre
  • Benken i Nordmark har knektar utpå staven på eine sida
  • Benken i Nordmark er av øksa materiale, medan desse andre er skorne på sirkelsag.

Av Ådne Jordebrekk Fermann

Nytt medlem teke opp, den fyrste med Føibænk

Magnus Wammen er den fryste frå Vestfold som vert teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union. Frå dette fylket har vi berre kjennskap til nemninga Føibænk på arbeidsbenken som vi kjenner som skottbenk, rettbenk eller strykebenk andre stader i landet. Foto: Magnus Wammen
Magnus Wammen er den fryste frå Vestfold som vert teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union. Frå dette fylket har vi berre kjennskap til nemninga Føibænk på arbeidsbenken som vi kjenner som skottbenk, rettbenk eller strykebenk andre stader i landet. Foto: Magnus Wammen
Magnus Wammen har tidlegare tipsa oss om golvbord med laus fjør. No har vi fått tilsendt nødvendig dokumentasjon som grunnlag for opptak i Norsk Skottbenk Union og kan ynskje han velkommen som medlem. Han er den andre frå Norsk Folkemuseum som offisielt vert teken opp som medlem etter at Ole Jørgen Schreiner vart teken opp tidlegare i år. Magnus har nok hatt benken sin ei tid etter å ha snikra han men vi har ikkje fått dokumentasjonen før i dag. Magnus er den fyrste frå Vestfold som vert medlem og sjølv om han har snikra benken sin med grunnlag i ein rettbenk som Arne Berg har fotografert i Midte Gauldal så er han oppteken av å følgje den lokale tradisjonen kring bruken av nemningar. I svara på spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling har vi frå før vore inne på svaret frå Ole Bråvoll i Andebu i Vestfold som nemner «Føibænk». Føibænk er så langt det einaste namnet på skottbenk som vi kjenner frå Vestfold. Det er derfor veldig bra at Magnus tek opp at tradisjonen frå sitt heimfylke og nyttar nemninga føibænk. Under følgjer tekst og bilete frå Magnus Wammen.
Føibænk laga av Magnus Wammen. Foto: Magnus Wammen
Føibænk laga av Magnus Wammen. Foto: Magnus Wammen
«Rettbenken er en etterligning av en benk fra et fotografi tatt av en benk ifra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag. Bildet er tatt av Arne Berg og finns på Digitalt museum. Benken har der benevnelsen Rettbenk.
Ivar Jørstad som også har laget en rettbenk tipset meg om boka Vestfoldmål:ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll, (siden jeg bor nord i Vestfold) der benevner han benken som Føibænk. Hvor han beskriver » 2-3 ukanta bord fra oppgangssaga blei festa med kiler i to slike krakker – føibenk- og javnet på kanten med oks- el. bjønnhøvvel til f.eks veggebord. Låveflak blei kanta der»
Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2"(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4"x6". Foto: Magnus Wammen
Min rettbenk/føibænk er 2` 6 1/2″(80cm) høy og 20` lang. Rettborda er dim. 1 3/4″x6″. Bilet viser høvling av gulv til nytt snekkerverksted på gården. Gulvet skal ha løs fjør etter inspirasjon fra gulv med løs fjør som ligger andre steder på låven.Foto: Magnus Wammen
Skruene og vingemuttern er av bjørk. Laget av samme gjengesnitt som beskrevet i benken til Ole Jørgen Schreiner, på denne bloggen. Benken fungerer veldig bra, stramming av skruene er effektive, særlig etter at de har fått et strøk med kokt linolje.
Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen
Jeg har laget en dybdestopp ved at jeg ha borra gjennom en tommesdymling (like under rettborda) som jeg slår i, etter at en side er retta av og skal snu bordet. Da får jeg paralelle bord som kan skjøtes i lengden. Foto: Magnus Wammen
Av vidreutvikling  som er på trappene å få smidd en benkestopp som kan slåes i enden av rettbordet når jeg innimellom trenger et langt anlegg for å høvle lange lengder på flasken.

Skottbenk frå Åsskard

På bloggen Verktøykista har Peter Brennvik skrive om ein skottbenk han har kome over i Surnadal på Nordmøre. Skrivemåten på garden kan og vere «Aaskard» og det er det døme på i eldre skriftlege kjelder. I kartverket til Skogoglandskap.no er det brukt skrivemåten Åsskard og eg har brukt denne her etter råd frå lesarane. Eg har fått kopiere bilete og tekst som han har posta på sin blogg. Under kjem hans tekst og bilete:

På Husasnotra dreiv me for ei tid sia med noko istandsettingsarbeid på eit stabbur i Surnadal Kommune. Stabburet står på Åsskard i Surnadal Kommune og er truleg frå tidleg 1800 tall.

Langborda er 4,35 meter lang. Plasering av føttene på langborda er  1/5 – 3/5 – 1/5. (Det var det Roald Renmælmo som gjorde meg oppmerksom på) Beina på skottbenken er 73 cm høg. Når langborda blir lagt i, blir arbeidshøgda 76 cm.

Skottbenk frå Bredalslien

Skottbenken slik det var mulig å fotografere hele, benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad
Skottbenken på Bredalslia i Os. Benken er 483 cm lang, den bredeste langplanken er opptil 38 cm bred. Foto: Ivar Jørstad

Vi har tidlegare skrive om tømraren Ivar Jørstad som søkte og fekk opptak i unionen. Der kjem det fram at Ivar hadde skottbenk som sjølvvald oppgåve på kurset i bygningsvern ved fagskolen på Røros. Ein del av oppgåva gjekk ut på å byggje sin eige skottbenk slik vi kunne lese i bloggposten, ein del av oppgåva gjekk ut på å registrere og måle opp ein gamal original skottbenk. Ivar leita etter skottbenkar på sine heimtrakter utan å finne noko. Han slo derfor til då han fekk tips om ein gamal skottbenk på garden Bredalslia i Os i Nord-Østerdalen. Denne benken har han målt opp og fotografert og dette er informasjon han gjerne deler med oss her på bloggen. Bileta og resten av teksten er hans arbeid.

Bredalslia gård, Os i Hedmark. Foto: Ivar Jørstad
Bredalslia gård, Os i Hedmark. Foto: Ivar Jørstad

Undersøkelsen av skottbenken på Bredalslia kom i stand ved at Kolbjørn Vegar Os hadde fått tips om benken og ringte eier og spurte om lov til å komme. I juni 2015 var jeg der, tok bilder, målte, undersøkte og tegnet skisser. Redskaper var blokk, blyant, lommelykt, bandmål og tommestokk.

Skottbenken på Bredalslia er en godt bevart benk, den er trolig fra 1906 eller tidligere. Jeg fant en påtegning på en av langplankene av de som kan ha laget den: «Gerhard P. J. Bredalslien og Peder J. Bredalslien 18/6 1906». Siden den er såpass gammel forventet jeg å finne mål som passet med gamle norske tommer, men det viste seg å stemme dårlig. Det kan kanskje skyldes at materialene er tilhogd, ikke sagd, jeg fant ingen sagspor fra tilvirkinga. Jeg oppgir derfor mål i cm. Dette er en stor og tung skottbenk, først og fremst fordi langplankene er såpass grove. Fast langplanke 483 cm x 24,7-25,2 cm, bevegelig langplanke 480 cm x 38-32cm, begge med tykkelse 5,8-6,0 cm. Som de fleste skottbenker har den 2 bukker av solide dimensjoner, fotstykket av 17,3×10,5cm, lengde 65,2cm. Beina varierer litt ca. 11,7 cm x 14,3 cm, losholten mellom beina er ca 14,3 x 6,5 cm. Skruene er grove. Gjengene er helt runde i bunnen og flate på toppen.

Målsett skisse av skottbenken fra Bredalslia. Skisse: Ivar Jørstad
Målsett skisse av skottbenken fra Bredalslia. Skisse: Ivar Jørstad

Det at langplankene ikke har samme bredde byr på utfordringer med vekslende fuktinnhold i treverket, den breieste vil svelle mer enn den smale i fuktig vær, og tilsvarende krype mer i tørt vær. Dette var tydelig justert på denne benken. På den annen side gjør en særs brei planke benken stødig, den smalere langplanken gjør det også enklere å høydejustere bordet som skal skytes, hånda kommer bedre til innunder. Materialene i benken på Bredalslia er mest furu. Furua har til dels ganske stor kvist, vanlig voksehastighet for distriktet (1-2mm mellom årringer) og har vist seg å holde stabiliteten gjennom mange år. Bjørk finner vi i skruene, beina skruene sitter i og de to lektene mellom beina. Spikerne er blanke/rustne, de ser smidd ut, men kan også være klippspiker.

Som redaktør for bloggen kan eg legge til at skottbenken har ein del fellestrekk med benken til Per Volden som er frå same kommune. Også skottbenken frå Feragen har mange felles trekk i detaljar med denne benken frå Bredalslia. Det er mogleg dette har vore ein vanleg form på skottbenkane i dette området og at desse bevarte er typiske for dei gamle benkane i området. Det er også artig at Ivar har laga seg skottbenk etter modell etter benken til Jarle Hugstmyr. Denne er igjen sterkt inspirert av skottbenken til Per Volden og altså beslekta i type med benken i Bredalslia.

Ny skottbenk på Sør-Helgeland

Som den fyste frå Nordland kan vi ynskje Eirik Nicolaisen velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Han har snikra seg både skottbenk og langbenk og sendt inn dokumentasjon på dette for publisering. Han er student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST i Trondheim og bur i Sømna kommune på Helgeland i Nordland. Enn så lenge har det ikkje vore registrert gamle skottbenkar på Helgeland, men vi har fått tips om at det er lokalisert to skottbenkar som vi kjem til å sjå nærare på etterkvart. Her kjem tekst og bilete frå Eirik Nicolaisen:

Etter inspirasjon frå den eminente bloggen til Norsk skottbenkunion har eg laga meg ein skottbenk og ein langbenk.

Skottbenken og langbenken som Eirik har laga. Foto: Eirik Nicolaisen
Skottbenken og langbenken som Eirik har laga. Foto: Eirik Nicolaisen

Eg har snakka med fire mogelege informantar på Sør-Helgeland, men, med unnatak av ein, kjenner ingen til skottbenk, korkje som uttrykk eller ting. Den eine, Kåre Lande frå Tosbotn, hugsar far hans snakka om ein skottbenk som vart nytta på ein tynnefabrikk til å høvle kantane på tynnestavane. Denne skottbenken var innretta slik at tynnestavane kunne bøyast når ein høvla. Dette var nok ein nokså spesialisert variant. Eg har eit par namn til på lista, men har ikkje kontakta dei enno.

Skottbenken eg har laga meg er eit ”gjennomsnitt” av skottbenkane i bloggen og basert på kilar for å klamre fast bordet. Eg har nytta materialar eg hadde liggjande, så det er ikkje nokon voldsom tankeverksemd bak dimensjonane, anna enn at det skal vere sterkt nok. Føtene er 4” x 4”, oppstandarane er 3” x 6” og langborda er 2” x 8” (48 x 196). Oppstandarane er tappa ned i føtene og skruva i hop med M16 gjengestang. Det faste langbordet er grada inn i oppstandaren. Denne skottbenken kan maksimalt ta to tom tjukke bord, men det greier seg til min bruk. Hovudmåla på skottbenken er 76 cm høgd (langbordhøgd), 396 cm lang og føtene til bukkane er 95 cm lange. Eg har tenkt å lage meg fleire langbord i ulike lengder etter trong. Det er heller ikkje sikkert at dette vert den siste skottbenken min !?

Eg har enno ikkje fått prøvd skottebenken, men skal høvle om lag 30 m2 golvbord av ukanta gran til eit eige prosjekt, når eg får tid. Eg må og lage meg skotthøvlar før den tid. Eg tenkte eg kunne nytte høvlar som eg monterar meier på.

Den ferdige skottbenken er klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen
Den ferdige skottbenken er klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen

Langbenken har eg og laga med tilgjengeleg material etter inspirasjon frå langbenken i Sirbma i Tana. Benkbordet er eit ukanta 2” furubord med breidd 24-26 cm, midtbordet er ein gamal oppgangssaga 2” x 8”. Bukkane er av 2” x 6” og 2,5” x 4” furu der oppstandarane er tappa ned i føtene. Bukkane er slissa inn i midtbordet og benkbordet og benkbordet er skruva fast. Høgda er 50 cm og lengda er 489 cm, bukkane skrevar 50 cm.

Langbenken er ferdig og klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen
Langbenken er ferdig og klar til bruk. Foto: Eirik Nicolaisen

Plata på langbenken er skruvd fast med forsenka skruvar. Foto: Eirik Nicolaisen
Plata på langbenken er skruvd fast med forsenka skruvar. Foto: Eirik Nicolaisen

Vi takkar Eirik for tilsendt materiale og reknar med at vi vil høyre meir frå han etterkvart som han går vidare og får brukt dei nye benkane sine.

Sensasjonsoppslag, sanseleg sjeldsynt sinnrik skottbenk – på Västagården i Lima i Sverige

Västagården i Lima er Limas Hembygdsgård og består av ei flott samling av hus som opphavleg var bygd på garden frå 1780-talet og framover. Det er supplert med fleire eldre hus, dei eldste frå 1500-talet. Det er ei svært rik samling av gjenstandar på gården som ligg vakkert til med utsikt over dalgangen til Västerdalaälven. Foto: Roald Renmælmo
Västagården i Lima er Limas Hembygdsgård og består av ei flott samling av hus som opphavleg var bygd på garden frå 1780-talet og framover. Det er supplert med fleire eldre hus, dei eldste frå 1500-talet. Det er ei svært rik samling av gjenstandar på gården som ligg vakkert til med utsikt over dalgangen til Västerdalaälven. Desse flotte bygningane kan by på mange «uoppdaga» skatter for oss som leiter etter verktøy og gamle reiskapar. Siv Holmin og Mattias Helje gløttar inn i rommet på leiting etter skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

Etterkvart byrjar vi å få kjennskap til skottbenkar og tradisjonen kring bruken av desse frå dei fleste områda i Noreg. Våre kolleger i Sverige har ikkje vore like heldige i sine søk etter skottbenkar og kjelder. Vi har presentert nokre bilete og nokre skriftlege kjelder her på bloggen tidlegare. Det har vore skrive om strykbänk, fogbänk og fogbock. Det er heilt klart at slike benkar må ha vore utbreidde også i Sverige. Det har så langt ikkje vore nokon som har klart å oppdrive ein gamal original slik benk i Sverige. Difor var eg veldig spent då eg fekk vere med Mattias Helje til Västagården, Hembygdsgården i Lima, for å sjå på noko som han trudde var ein skottbenk. Vi fekk med oss Mattias Thuresson frå Lima Hembygdsförening til å låse oss inn og finne fram til huset der benken stod lagra. Og ganske riktig, der stod ein flott gamal skottbenk som Hembygdsforeninga har samla inn og tatt vare på.

Skottbenken på Västagården i Lima og frå venstre Mattias Helje og Mattias Thuresson. Dei kan stolt presentere den fyrste originale svenske skottbenken her på bloggen. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken på Västagården i Lima og frå venstre Mattias Helje og Mattias Thuresson. Dei kan stolt presentere den fyrste originale svenske skottbenken her på bloggen. Dette kan vere fyste steg på vegen for å gjere skottbenkrørsla til eit samnordisk prosjekt. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenk på Västagården

Skottbenken har kome frå ein lokal båtbyggar og snikkar som heitte Nisslars Per Persson (1809 -1886). Han heldt til på Mojanisgården i Husom, ei grend (by på svensk) på andre sida av Västerdalaälven for Västagården. Det har vore ei oppfatning om at benken har hatt samband med båtbygging og såleis var han utstilt saman med nokre av Limabåtane på Västagården. Det var fyst etter at Mattias Helje var på seminar i høvelmaking og bruk av skottbenk i Trondheim han forstod at benken måtte vere ein skottbenk.

Skottbenken er bygd opp på tilsvarande måte som mange av dei norske benkane. To bukkar som har eit fast langbord og eitt laust som vert spent saman med kilar. Langborda er 5,15 meter lang og benken har arbeidshøgd på 29
Skottbenken er bygd opp på tilsvarande måte som mange av dei norske benkane. To bukkar som har eit fast langbord og eitt laust som vert spent saman med kilar. Langborda er 5,15 meter lang og benken har arbeidshøgd på 29″, ca 76 cm. Foto: Roald Renmælmo

På Västagården er det samla svært mykje spennande av gamle reiskapar. Det kan nok ha samband med at området er rikt på handverk og tradisjonar og at Lima Hembygdsförening  vart danna så tidleg som i 1909 og har arbeidd aktivt for å samle inn og ta vare på hus og gjenstandar. Det har også vore gjort mykje viktig innsamlingsarbeid av tradisjonsstoff i dette området, arbeidet til Niss Hjalmar M Mattson (1905 – 1973) må særleg nemnast. Han samla inn store mengder tradisjonsstoff om handverk i bygdene i Västerdalarna. For Lima sin del er det særleg smihandverk og båtbygging han har fokusert på. Eg ville likevel ikkje bli overraska om det finnast noko om tradisjonen knytt til skottbenken i materialet etter Niss Hjalmar. Arbeidet som blir gjort, og har vore gjort av dei mange Hembygdsforeiningane i Sverige er ganske formidabelt. I dag er det kring 1400 hembygdsgårdar rundt om i Sverige.  Eg er sikker på at det må finnast skottbenkar på fleire av desse hembygdgårdane. Her er det ein jobb å gjere for våre svenske vener. Kanskje ei mobilisering gjennom Sveriges Hembygdsförbund kunne vere noko? Vi snakkar om 2000 hembygdsforeninger i heile landet så her er det eit potensiale.

Det er lokalisert fleire originale skottbenkar i Lima. Vi kjenner til ein benk i privat eige, men som ikkje er dokumentert for å kome på bloggen enda. I tillegg kjende Mattias Helje til at det fram til nyleg hadde vore ein skottbenk på ein gard i som hadde vore utsett for litt for hard «rydding». Det resulterte i at skottbenken dessverre vart borte, truleg vart han brent. At det i eit relativt lite område i Sverige er oppdaga så mykje som tre skottbenkar er ganske fantastisk. Det gjer meg overtydd om at vi har store mørketal når det gjeld skottbenkar i Sverige.

Galleri av skottbenken på Västagården

Klikk på eit av bileta for visningsmodus og naviger mellom bileta med piltaster.

Skottbenken ser ut til å ha furu i alle delar av tre. Bukkane er truleg berre hogd til med øks. Langborda og drevsponene er saga på oppgangssag, men vi kan ikkje sikkert utelukke handsag. Den store avstanden mellom langborda gjer det mogleg å sette opp benken for å høvle bord på flasken. At det har vore gjort er den flotte haken som står i benken eit prov på.

Jarnklo

Mange takk til Mattias Helje som tipsa om denne flotte benken i Lima. Eg vil også takke Mattias Thuresson som stilte opp og slapp meg inn på Västagården. Har du tips om skottbenkar i Noreg, Sverige eller i andre land så er vi veldig glade for å motta tips om dette. Her kan du tipse oss: Tips oss om skottbenk

Köl-räcku, eller «kolreke» som det ville kallast på norsk, snikra av Nisslars Per Persson. Desse var brukt til å skuffe smikol med i Lima. Vår mann med skottbenken bygde ikkje berre båtar men snikra også slikt som dette. Foto: Mattias Helje

Nok ein skottbenk i Evjengrenda i Melhus

For nokre veker sidan la eg inn ein funksjon på bloggen for å ta i mot tips av lesarar som veit av gamle skottbenkar. Det gjekk ikkje mange dagane før eg fekk inn eit tips frå Oddbjørn Syrstad som hadde lese det eg skreiv om ein skottbenk i grenda hans, Evjengrenda ved Lundamo i Melhus. Oddbjørn skreiv at han og har ein skottbenk og lurte om om den var av interesse for oss. Sjølvsagt var det interessant, og i førre veke fekk eg høve til å undersøkje skottbenken saman med Thor Aage Heiberg og Ellev Steinsli. Oddbjørn har kjøpt garden Oppigard Evjen, busett seg der og overtok samstundes mykje av det som var på garden av verktøy og utstyr. Han har teke godt vare på Skottbenken han kunne syne fram til oss.

Oddbjørn Syrstad (tv) er eigar av denne flotte skottbenken. Thor Aage Heiberg (th) er ein av utsendingane til Norsk Skottbenk Union. Foto: Roald Renmælmo
Oddbjørn Syrstad (tv) er eigar av denne flotte skottbenken. Thor Aage Heiberg (th) er ein av utsendingane til Norsk Skottbenk Union. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken er knapt 30″ høg og bukkane er festa til langborda med drevspon. Langborda og bukkane hadde merking omlag på same vis som den eine skottbenken på Skaun Bygdatun.  Det er to bukkar  som vert stramma med skruvar. Fotplata er kring 7″ brei og kring 29″ – 30″ lang. Skruvane er drygt 2″ i diameter. Det faste langbordet er skorda av med eit skråband som er spikra fast ned i fotplatene. Eg merka meg ikkje kor lang langborda var men trur det var kring 4,5 meter? Det kan vi få sjekka ut nærare. Langborda er knapt 1 ¾» tjukke og 5 ½» breie.

Skottbenken har stått på loftet i ei snikkarstue på garden. Rommet der den stod er bevart og har framleis høvelbenken og dreibenken ståande på plass. Her kan vi studere korleis høvelbenk og skottbenk har vore plassert i ein verkstad som har vore i bruk. Det er også ein del verktøy som kan knytast til skottbenken. I alle fall er 3 av høvlane på garden knytt til høvling av golvbord på skottbenk. I tillegg er det vanlege okshøvlar og sletthøvlar til flaskhøvlinga.

Dei siste som budde på Oppigard Evjen, før Oddbjørn overtok, var brørne Anders Evjen (1893-1966) og John Evjen (1906-1985). Faren deira heitte Lars Anderssen (1860-1937).  I folketeljinga for år 1900 står han oppført som gardbrukar, hustømmermann og snikkar. Yrkestitlane hustømmermann og snekker vart skrive «hustømmermd og snedker» som var den vanlege skrivemåten i folketeljingane for desse yrka. Det er tydeleg at Lars var ein som dreiv med byggjearbeid av ulike slag både innan snikring og tømring. Både høvelbenken og skottbenken ber preg av at det er ein, meir enn normalt, dyktig snikkar som har arbeidd dei og brukt dei. Også høvlane som høyrer til på garden ser ut til å ha vore laga av ein dyktig snikkar. Dette gjer det ekstra spennande å gjere vidare undersøkingar av både skottbenk, høvelbenkar og verktøy.

Lars og Ingeborg Evjen i Oppigard Evjen. Dette er mannen som var oppført som snikkar og hustømmermann i folketeljinga i 1900. Foto frå  "Busetnad og folkeliv i Horg. 4: Gard og Grend", Melhus kommune 1992.
Lars og Ingeborg Evjen i Oppigard Evjen. Lars (1860-1937) var oppført som snikkar og hustømmermann i folketeljinga i 1900. Foto frå «Busetnad og folkeliv i Horg. 4: Gard og Grend», Melhus kommune, 1992. Lars var son av Anders Larsen Sørtømme (1823-1898) frå Løvåsdalen under Valdum. Han var kjent for å bygge hestevandringar og var nok også ein flink snikkar.

Saman med skottbenken og spondungen på nabogarden vert dette ei veldig god kjelde til å forstå korleis skottbenken, verktøyet og verkstaden har fungert i den tida det var i bruk. Dette er slikt vi skal prøve å sjå nærare på, og dokumentere på ein god måte. Vi vil rette ei stor takk til Oddbjørn Syrstad som tipsa oss om skottbenken, tok i mot oss og viste oss skottbenk og verktøy. Med dette vil vi og oppmode andre som har  skottbenk eller interessant verktøy om å bruke tipsfunksjonen på bloggen og sende oss tips.

Skottbenk frå Ulsrud, Vestre Gausdal

Skottbenk frå garden Ulset i Vestre Gausdal i Gausdal kommune. Skottbenken står på garden som i dag er eigd av Gausdal Historielag. Foto: Jørn Ulven
Skottbenk frå garden Ulsrud i Vestre Gausdal. Skottbenken står på garden som i dag er eigd av Gausdal Historielag. Foto: Jørn Ulven

Den andre av skottbenkane som er registrert av studentar i samband med oppgåva eg har skrive om i ein tidlegare post er frå Gausdal kommune. Studenten Jørn Ulven, som til dagleg er handverkar på Maihaugen,  har fotografert og målt opp benken og tekst og bilete under er hans.

Skottbenken som står på gården Ulsrud i Auggedalen, vestre Gausdal i Gausdal kommune er trulig laga på gården og har stått der sida.

Gården Ulsrud i Vestre Gausdal er i dag eigd av Gausdal historielag. Foto: Jørn Ulven
Gården Ulsrud i Vestre Gausdal er i dag eigd av Gausdal historielag. Foto: Jørn Ulven

Ulsrud er en gård med lange tradisjoner og er nevnt i gårdsregister fra 1633, det er også funn fra eldre jernalder på gården. I dag står mye av gårdstunet som det var på 1800-tallet med bur fra tidlig 1700-tall som det eldste huset. Gården eies av Gausdal historielag som overtok i 2001 etter testament fra Anders Ulsrud, den brukes til arrangement og virker som museum. Gården besto av en del skog, ca. 700 da. og det har vært både oppgangssag og sirkelsag på gården.

Garden Ulsrud i Vestre Gausdal er i dag eigd av Gausdal historielag. Foto: Jørn Ulven
Garden Ulsrud i Vestre Gausdal der skottbenken høyrer heime og truleg har vore sidan han var laga. Foto: Jørn Ulven

Skottbenken er basert på kiler, har en løs og en fast plank, den faste planken har 3 stolper mens den løse har bare 2. Benken har lengde på ca. 5 meter og høyde 0,8 meter. Materialene er høvlet og forseggjort, untatt bunnstokken som bare er barket. På bunnstokken er trulig tyngden viktigst. Det ligger en kile ved benken som trolig har vært brukt til å spenne fast borda.

Stolpene er kilt ned i bunnstokken, som er en rundstokk 6 ½” – 10” som er kantet under, og både felt inn og kilt i plankene. Foto: Jørn Ulven
Stolpene er kilt ned i bunnstokken, som er en rundstokk 6 ½” – 10” som er kantet under, og både felt inn og kilt i plankene. Foto: Jørn Ulven
Låsing
Stolper, planker og kile sett ovenfra. Foto: Jørn Ulven

Tverrstagene er låst med kon låsepinne på den ene siden og kile (23mm x 40mm – 60mm x 210mm) på den andre. Alt av treverk er i gran. Det midtre staget har knekt på kilesiden. Låsepinnene har fått hard håndtering.

Stolper
Plankene er spikret i stolpene med 3 klipte spiker. Legg merke til hodet på trenaglen som låser stolpen i bunnstokken. Benken har merker etter sirkelsag på planken. Både stolper og fastplanken har en høvlet profil i kanten. Foto: Jørn Ulven
Tverrstagene er låst med kon låsepinne på den ene siden og kile (23mm x 40mm - 60mm x 210mm) på den andre. Foto: Jørn Ulven
Det midterste stolpeparet ser vi fremst i bildet. Her er har ikke løsplanken stolpe som står på tverrstaget. Tverrstagene er låst med kon låsepinne på den ene siden og kile (23mm x 40mm – 60mm x 210mm) på den andre. Stolpene spriker ca, 6 grader fra bunnstokken og opp. Kilene som er brukt for å låse løsplanken har nok vært kilt fra siden ettersom det er tydelige slitespor på planke og stolpe. Foto: Jørn Ulven
Det går en trenagle med diameter på 30 millimeter gjennom stolper og stokk i bunn. Naglen har hode på eine sida og låsepinne på andre. Foto: Jørn Ulven
Det går en trenagle med diameter på 30 millimeter gjennom stolpe og stokk i bunn. Naglen har hode (denne har kile) på eine sida og låsepinne på andre. Foto: Jørn Ulven
Fastplanken er 6” x 1 5/16”, mens løsplanken er på 6” x 5/4, løsplanken har stolper på 3 ¾” x 13” med 1 ½” spor til tverrstaget ( 1 ½”*2 3/8” ). Foto: Jørn Ulven
Fastplanken (til venstre) er 6” x 1 5/16”, mens løsplanken (til høyre) er på 6” x 5/4, løsplanken har stolper på 3 ¾” x 13” med 1 ½” spor til tverrstaget  som måler 1 ½” x 2 3/8”. Foto: Jørn Ulven

Registrert av Jørn Ulven, april 2015.

Oppmålingsskisse av skottbenken på Ulsrud. Skisse: Jørn Ulven
Oppmålingsskisse av skottbenken på Ulsrud. Skisse: Jørn Ulven

Skottbenk Ulsrud

Skottbenken er slåande lik benken frå Vedum i Fåberg i både mål, funksjon og måten den er laga på. Det er heller ikkje meir enn 2-3 mil mellom desse gardane så det er nok eit felles tradisjonsområde. Det kan finnast verktøy på garden som har vore brukt saman med skottbenken. Dette står att å undersøkje. Sidan skottbenken har vore på garden i lang tid og det er mange gamle hus på garden så er det store sjansar for å finne bord som har vore høvla på skottbenken. Det er også noko som står att å undersøke. Det er veldig bra å få eitt døme til på ein bevart skottbenk frå Oppland. Når skottbenken attpåtil er bevart på garden han har vore brukt må vi vere godt nøgd i første omgang.

Skottbenk frå Vedum, Fåberg

Skottbenken som i dag står på Maihaugen er truleg frå Vedum i Fåberg og står i dag i vedskålen frå Vedum som er flytt til Maihaugen. Foto: Jørn Ulven / Niels J. Røine
Skottbenken som i dag står på Maihaugen er truleg frå Vedum i Fåberg og står i dag i vedskålen frå Vedum som er flytt til Maihaugen. Foto: Niels J. Røine

Som dei første studentane til å presentere funn av skottbenk i Oppland har Jørn Ulven og Niels J. Røine samarbeidd om registrering av to skottbenkar. Den første av desse to er ein som er i samlinga til Maihaugen, Lillehammer museum. Under følgjer teksten frå Jørn og Niels.

SKOTTBENK FRA VEDUM, FÅBERG

Skottbenken står på Maihaugen, i vedskålen fra gården Vedum i Fåberg. Denne vedskålen står i dag på lagerplassen på Maihaugen og fungerer som eit brukshus for drifta. Det litt usikkert om benken fulgte med da bygningen ble demontert i 1975, men det er trolig. Gården, med gårdsnummer 124 og bruksnummer 1, ligger på sørsida av dalen der Gausa renner ut. Vedum er nevnt i ett diplom fra 1383. Gården hadde fiskerett i Lågen der lågåsilda var ei viktig inntektskilde. Det er ca. 2000 da. skog på gården.

Spenntapp som låser dei to føtene saman. Foto: Jørn Ulven / Niels J. Røine
Spenntapp som låser dei to føtene saman. Foto: Niels J. Røine

Skottbenken er basert på kiler, har en løs og en fast plank. Plankene har 3 stolper hver pluss de 3 frittstående, benken har en grovt tillhogd bunnstokk (6 ¾” x 4 ¾”). Stolpene er kilt ned i bunnstokken og er både felt inn, og kilt inn i plankene, disse er låst med 2 stk 30 mm. trenagler som går gjennom bunnstokken (10 ½” lange) med hode og splint. Tverrstagene har hode på ene siden (noe ødelagt på 2) og kile ( 22mm x 50 – 65mm x 160 mm) på den andre. Alt av treverk er av gran. Stolpene ( 2”- 2 ¾” x 7” x 30 ¼”) er spikret sammen med planken med 3 klipte eller smidde spiker.

Fastplanken er 1 ¾” x 7 ¼” mens løsplanken er på 1 3/16” x 6 ¾”, løsplanken har stolper på 2” x 3 ¾” x 13” med 1 ½” spor til spenntappen på 1 ½” x 2 3/8”. Plankene har noe mer utskår enn der stolpene står og den ene er spunsa på halv ved siste 14”. Tverrstagene er 2 ¾” x 2″ (2 ¾) x 19”, disse sitter 16” opp fra gulvet, der er det 10 ¼” avstand på yttersida av stolpene. Bunnstokken har 2 føtter som er felt inn med kile, stokken har 3 fordypninger på oversiden jevnt med stolpeavstand.

Benken har lengde 5,29 m og høyde 0,8 meter. Det er en forholdsvis grovgjort benk, men er kraftig og solid. Den løse og den faste planken har spor som tyder på at de er handsaga.

Registert og fotogafert av Jørn Ulven og  Niels J. Røine, april 2015.

Oppmålingsskisse av skottbenken frå Vedum, Fåberg. Skisse: Jørn Ulven
Oppmålingsskisse av skottbenken frå Vedum, Fåberg. Skisse: Jørn Ulven

Dette er den fyrste skottbenken frå Oppland fylke som vi presenterer her på bloggen. Frå Fåberg har vi nemninga «Tell-benk» i svarmaterialet frå Norsk Folkeminnesamling. På Maihaugen har nemninga «skjørbenk» vore brukt om denne benken. Det var ein tidlegare tilsett, Morten Sandvold, som er opphavet til nemninga på Maihaugen. I Setelarkivet i Norsk Ordbok finnast nemninga «skjerbenk» og er forklart som enten tilsvarande ein bandstol eller som den bevegelege delen av ein sagbenk på ei sirkelsag. Eg er usikker på om nemninga kan knytast til tradisjonen kring skottbenk, eller om ho har kome til i seinare tid og då lånt frå terminologien knytt til sirkelsager?

Skottbenken er av ein type som vi ikkje har sett så mykje til andre stader i Noreg. Frå Sverige finnast det døme på tilsvarande benkar i Halland og truleg også i andre område. Det er også andre benkar som har avstiving av bukkane i nedkant. Frå Røldal er det eit døme frå svarmaterialet på spørjelistene om snikkarhandverket.

Skottbukkar frå Bortistu i Storlidalen

Bortistu gjestegård har flere gamle bygninger, og i en av de er det et snekkerloft. Der finnes mye forskjellig verktøy og lent bedagelig inntil en høvelbenk står det også ett par forseggjorte skottbukker uten langbord. Bukkene antar jeg er laget tidlig på 1900-tallet, men det gjenstår for meg å få kontakt med den personen som muligens vet noe mer om de.

Langbordene har vært gradet inn i beinet og beina er merket fra I til IIII, slik at de kommer på samme plass igjen når benken er blitt demontert. Det bevegelige langbordet har føringsstenger som sørger for at det glir stødig frem og tilbake. Strammingen skjer ved hjelp av skruene.

Dette er bare en smakebit. Kommer tilbake med mer hvis jeg kommer over mer informasjon om disse bukkene.

%d bloggarar likar dette: