Category Archives: 4,5 meter

Skottbenk fra Leksvik samt lokalt OL-gull!

Vi er to halvstuderte røvere, som nå snart er ferdig med å skifte bæsjebleier, og igjen er klar for å bli helstuderte røvere. Vi har altså planer om å fullføre vår bachelorgrad ved HiST, og tenker å lage en skottbenk som en del av den siste oppgaven. Planen er å levere kommende høstsemester.

Vi tenkte å ta utgangspunkt i benkene Lars fant i stabburet ved Reins kloster, men i vår jakt etter flere eksempler tok vi kontakt med Rolf Dretvik, som kunne fortelle at det fantes en skottbenk på Ner-Killingberg, et fredet hus i Leksvik i Nord-Trøndelag, hvor det er samlet en masse lokalhistorie og gammelt redskap. Vi tok turen tvert. Vi tok noen bilder, og brukte resten av dagen på å finne flere benker/bukker, lette etter info på leksvik bibliotek, og snakket med eldre folk som muligens hadde noe å bidra med, men uten særlig napp.

Vi skal få låne benken til nøyere undersøkelser og oppmåling senere, så vi presenterer kort litt om våre funn denne gangen, da enkelte lesere har vist seg svært interessert i slik lesning, tross OL med god glid.

Skottbenk Leksivik

P1010607 P1010610P1010623

Benken viste seg å være i god stand. Den har to sett retteplanker på hhv 3,0m og 4,70m. Det er enkelt å bytte retteplankene. Under vises de lange rettebordene som lå på låven.

P1010627 P1010628

Vi fant også komplett gjengesett. Det er datert 1874.  Og ikke nok med det; utstyret passet perfekt til skottbenken! Snakk om OL-gull! Det står også N.P.D., som Rolf Dretvik mente stod for Nils Petter Dretvik, som er en av hans forfedre. 

Vi har spurt om å få låne gjengesettet også for å gjøre grundige undersøkelser, og kanskje kan vi bruke dette til å gjenge opp til vår egen benk.

P1010605    P1010617 P1010618

Som sagt, stort sett bilder denne gangen. Rolf Dretvik skal sette i gang bygdeaksjon for å finne flere benker, og for å finne mer informasjon om historien ti denne skottbenken. Finnes det hus i nærheten som har gulvbord som er 4.70 lange? Dersom vi finner flere benker, er det samme dimensjon på gjengene?

Vi tenker pr nå å lage en skottbenk med utgangspunkt i dette eksemplaret, samt lage en tilhørende arbeidsbeskrivelse. Dersom noen av dere lesere har tanker vedr potensielle problemstillinger til en bacheloroppgave , er vi glade for innspill.

Dyre Bystad, Lars Asdøl

NFL.16629: Rettbenk fra Budalen i Sør-Trøndelag med tre tilhørende retthøvler.

I 1951 var Arne Berg ute på en av sine mange reiser for Norsk Folkemuseum. Han reiste rundt i Sør-Trøndelag for å komplettere tunet som går som Trøndelagstunet/ husmannsplassen ved museet. På Enlid i Budalen skaffet han et loft til museet. Det ble ført opp på museet året etter.  En av forsendelsene fra Arne Berg dette året bestod av fem kolli. Han sendte en rettbenk, tre okshøvler og en jernskodd spade sørover. Gjenstandene var kjøpt fra Ola Svardal i Budalen. Skottoksene er i dag en del av utstillingen som er samlet i Trøndelagstunet/ husmannsplassen mens rettbenken står på Stigums magasin. De er dermed merket med NFL-kode som henviser til Landbrukssamlingen. Vi har sålangt ikke funnet fram til noen øvrige opplysninger om det innsamlede materialet. Men de fire gjenstandene utgjør en helhet; de passer sammen i et redskapskompleks. Og vi omtaler de derfor i lag i denne lille bloggartikkelen.

SkottbenktredigertTP2014 kopi copy
Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Rettbenken består av faste retteplanker og det brukes skruer for å feste bordet. Merk fotarbeidet til fotografen. Foto og manipulering: Terje Planke, NF/Bygningsantikvarisk avdeling.

Beskrivelse av rettbenk fra Budalen
NFL.16629 Rettbenk fra Svardal, Budalen, Sør-Trøndelag er den eneste rettbenken vi kjenner til sålangt; som har to faste rettbord. Emnet settes i mellom rettbordene og festes med en gjenget treskrue. Benkens mål begrenser lengden og bredden på emnene, men kan ta full dybde ned til bakken. Benken ble oppmålt i skala 1:20 den 15.1.2014 av Terje Planke og Magnus Wammen, og vi har tatt noen bilder. Benken ble samlet inn til museet av Arne Berg i 1951. Budalen ligger øst for E6, mellom Berkåk og Støren. Brukene ligger på 400 til 600 meters høyde. Kommunen hadde på 1950-tallet noe over 500 innbyggere og er i dag en del av Midtre Gauldal kommune.

Oppmålt rettbenk
Oppmålt rettbenk

Strategiske mål:
Den totale lengden er 437 cm, høyden varierer fra 70 til 75 cm ved benene (bukkene). Bredden mellom retteplankene er 5,5 cm ved bena, men er mindre på midten. Avstanden mellom bena er 375 cm men på grunn av en reparasjon av ene kilsporet/ nedtappingen som er sprukket kan det bare kantes bord på 370 cm. Dette gir nesten 6 alens bord. Bena stikker ut hver sin vei og stør således benken i hver sin retning.

Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Foto: NF.

Dimensjoner i norske tommer: Retteplanker: 2 1/4″ x 6 1/2″, fot: 2″ x 13 1/2″ i topp og 4″ x 13 1/2″ i bunn.

Hull: Det er en rekke hull i retteplankene for gjengeskruer. På venstre side er det plass for en skrue. fra «baksiden». I midtområdet, 201, 238 og 276 cm er det tre plasser for treskruer fra «baksiden». I høyre felt er det tre treskrueplasser fra «framsiden» (300, 350 og 378 cm).  På tegningen er hullene markert på følgende måte: o betyr gjennomgående, · betyr tett/ ikke gjennomgående, Ä betyr gjenget hull mens U betyr snitt, hull sett fra siden. Det er to dimensjoner på gjengehullene. De to store (helt til venstre, mot enden) er på 1 ½» mens de øvrige gjengehullene er på 1″. På de tre hullene helt til høyre er det boret hull tvers igjennom retteplanken på framsiden også.

Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken.
Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken. Foto NF.

Materialer: Retteplankene og bena er i furu. Margen er lagt in på retteplankene. Plankene er håndsagde, noe som synes på ene yttersiden (baksiden på tegningen). Den ene yttersiden (framsiden på tegningen) ser vi er primært skrubbhøvlet og litt sletthøvlet.

Bruk: Ut fra lengden mellom bena kan vi slutte at de ikke har rettet lengre bord enn 3,7 meter på denne rettbenken. Det er relativt kort. Navnet Budalen og høyden over havet kan tyde på at dette er bureisningsområde og at det har vært relativt små bruk på stedet. Det ville i så fall passe med dimensjonen på benken.  Alternativt kan det være til bruk for møbelsnekring.  Skal det rettes av kortere emner kan en bruke de skruene som passer best for anledningen. Det kan også festes flere korte emner samtidig, om en har mange skruer.

Høvlene som hører til rettbenken er innført i museets protokoll som NFL.16625 Kanthøvel, NFL.16626 Fjærhøvel og NFL.16627 Nothøvel. Det er altså tre okshøvler. Alle tre høvelstokkene er i heltre bjørk.. Kanthøvelen er en enkel okshøvel med påspikrede meier eller sidelister slik at den kan brukes som rett- og slettokse Den mangler kile men har en intakt tann. De to andre; notoksen og fjæroksen er også laget i bjørk, men disse er helved uten løse sidelister. For å finne fram til en enkel oppmåling av disse henviser vi til lenken nederst i teksten. I det lenkede dokumentet finnes også en oppmåling av rettbenken.

NFL.16626
Fjørhøvel. Foto NF.
NFL.16625
Kanthøvel. Foto NF.
NFL.16627
Nothøvel. Kilen står feilvendt for anledningen. Foto NF.

Navnet Rettbenk
NFL.16629 omtales som en Rettbenk i henhold til museets gjenstandsprotokoll. Hvorfor den har fått det navnet vet vi ingenting om. Høvlene fra samme gård er betegnet som kanthøvel, nothøvel og fjærhøvel. Vi tenker jo gjerne slik at vi retter flasken på et bord og kanter kanten ved skyting. Her er det altså en inkonsekvens i begrepsbruken, siden bordene kantes på rettbenken, men på den annen side blir jo bordene rette i kanten.  Og siden Arne Berg var en språkbevisst kar er det sannsynlig at ordet kommer fra brukeren og ikke fra museet. Vi holder oss derfor til de begrepene vi har knyttet til gjenstandene. Et argument som taler for å bruke begrepet rettbenk er at det også dukker opp knyttet til et bilde som Arne Berg tok samme år, i samme dalføre (NF.04793-121). Her ser vi en mer normal utformet rettbenk. Hvorfor museet i dag har samlet inn den med faste retteplanker og ikke den som bare ble fotografert vet vi ikke noe om. Kanskje museets benk, med fiksert bredde mellom rettebordene ansett som mer alderdommelig og dermed mer interessant enn den vanlige typen?

Norsk rettbenkliga (det eneste rette)
Vi har ved gjentatte anledninger forsøkt å bli opptatt som medlemmer i rettbenkunionen. Etter våre studier på Stigums magasin og fotodatabasen ved Norsk Folkemuseum har vi besluttet å opprette «Norsk rettbenkliga» (som er det eneste rette) i motsetning til skottbenkunionen (for de mange skottende). Vi har dermed bestemt oss for å ta utgangspunkt i museets innsamlede materiale når vi nå lager oss to nye rettbenker. Denne prosessen kommer det mer om ved en senere anledning.

For et nærmere blikk på dokumentasjonen:
se https://norskfolkemuseum.academia.edu/TerjePlanke/Papers

Skottbenk på garden Krokstad i Bardu

Oddmund Aarø studerer den gamle skottbenken på Krokstad i Bardu. Foto: Roald Renmælmo
Oddmund Aarø studerer den gamle skottbenken på Krokstad i Bardu. Foto: Roald Renmælmo

I Bardu er det mykje spennande snikkarverktøy på ulike gardar. Vi har tidlegare skrive om ein skottokse på garden Krokstad. På same garden er det også ein gamal skottbenk som er tatt vare på. Det var Ola Haugli i Bardu som tipsa meg om denne og var med på ei befaring. Skottbenken er i dag lagra på låven på garden og det var litt vanskeleg å få den fram for fotografering.

Skottbenken har langbord  som er 4,7 meter lange. Det eine måler 18,8 x 4,3 cm  i dimensjon og det andre 15,3 x 5,5 cm. Fotstokken er 79 cm lange og måler 16,2 x 10,9 cm i dimensjon. Føtene måler 19,6 x 7,1 cm i dimensjon. Arbeidshøgda på benken er om lag 70 cm. Langborda er festa til føtene med trenaglar. Benken har kilestramming og slissen for kilane er omlag 20 mm tjukk. Kiletappen er av bjørk. Skottbenken har høyrt til på garden og har truleg vore brukt saman med skottoksen.

Skottbenken på Krokstad i Bardu. Foten til venstre er tappa gjennom fotstokken. Foten til venstre er tappa ned i eit litt romt hol og har litt å gå på for stramming. Begge langborda har marg ut. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken på Krokstad i Bardu. Foten til venstre er tappa gjennom fotstokken. Foten til venstre er tappa ned i eit litt romt hol og har litt å gå på for stramming. Begge langborda har marg ut. Foto: Roald Renmælmo

Eit lite bidrag frå Ryfylkemuseet

Eit lite bidrag frå Ryfylkemuseet

Me held på med restaureringa av løa i Viga, Hjelmeland, Rogaland. I den forbinding ynskte me å høvle kanten på golvborda for hand. Den gamle skottbenken vår (som såg ut som om den var nytta til sagekrakk) fekk nye langbord og me laga ein skottokse. Det er imponerande kor godt det går. Me skal og høvle kledningen når den tid kjem. Planlegg og å lage not- og pennhøvlar for skottbenk og…
Vår skottbenk er om lag 4300 mm lang og 800 mm  høg.

På grunnlag av framifrå arbeid med å kartlegge lokale skottbenkar i Ryfylke og høvling av store mengder kledingsbord på skottbenk er Sven Hoftun teken opp som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. (kommentert av Roald)

Skottbenk i Karasjok

På museet i Karasjok i Finnmark,  RDM-De Samiske Samlinger, er det både ein enkel byggearbeidsplass høvelbenk og ein gamal skottbenk. Skottbenken er av ein type som finnast mange stader rundt om i landet og som har fastspenning med kile.

Skottbenken på museet i Karasjok. Langbordet er 4.5 meter langt og 3,5 x 20 cm i rota og 3,5 x 17,5 cm i toppenden. Benken er ca 63 cm høg frå marka og opp til overkant av langbordet. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken på museet i Karasjok. Langbordet er 4.5 meter langt og 3,5 x 20 cm i rota og 3,5 x 17,5 cm i toppenden. Benken er ca 63 cm høg frå marka og opp til overkant av langbordet. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken har i dag berre eit fast langbord men har spor etter at det har vore eit laust langbord tidlegare. Eg har ikkje funnet registreringsnummer på benken men det kan finnast opplysningar om kor benken har vore brukt? Så langt er dette den nordlegaste og austlegaste skottbenken vi i Norsk Skottbenk union har sett.

Spennborda på benken er festa med svalehale og spikar. Høgda frå desse og opp til langbordet er 23 cm. Med meiane på skottoksen så kan ein då truleg høvle bord som er maksimalt 24-25 cm breie.
Spennborda på benken er festa med svalehale og spikar. Høgda frå desse og opp til langbordet er 23 cm. Med meiane på skottoksen så kan ein då truleg høvle bord som er maksimalt 24-25 cm breie. Foto: Roald Renmælmo
Føtene er tappa gjennom ein fotstokk som er 78 cm lang og drygt 2
Føtene er tappa gjennom ein fotstokk som er 78 cm lang og drygt 2″ x 6″. Foto: Roald Renmælmo

Alle materialane som er brukt til skottbenken ser ut til å vere handsaga. Langbordet er berre høvla på den sida som vender opp og som blir flata som meiane på skottoksen skal ta nedpå. Langbordet er også toppskore på høgda og smalnar frå 8″ i rotenden til 7″ i toppenden. Likevel er det omlag same høgde frå overkant av spennborda og opp til overkant langbord ved begge bukkane.