Category Archives: 4,5 meter

Skottbenken på Krogstad i Bardu

Skottbenken fra Krogstad
Skottbenken fra Krogstad i Bardu er tatt ut for fotografering. Foto: Pål Prestbakk

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU har arbeidd med ei heimeoppgåve der dei skulle finne, registrere og måle opp gamle originale skottbenkar i sine nærområde. Student Pål Sneve Prestbakk har tatt for seg ein skottbenk i Bardu kommune i Troms. Denne benken har så vidt vore tema tidlegare her på bloggen, men ikkje vore grundig dokumentert og målt opp. Her kjem tekst og bilete frå Pål.

Skottbenken på Krogstad
Skottbenken på Krogstad tatt ut for fotografering.

Registrering av Skottbenk, av Pål Sneve Prestbakk, nov 2017.

I min søken etter skottbenk i heimtraktene mine var det lite å finne. Jeg har snakket med flere i bygda mi, på Prestbakken, noen har hørt om skottbenk, andre husker å ha sett en, men det lot seg ikke gjøre å finne innenfor de nærmeste kilometeren. Det er fremdeles et par gårder og 5-6 fjøser jeg kan tenke meg å grave gjennom for å se etter skottbenk, får ta opp den tråden på nyåret. Etter tomhendt leiting annonserte på Facebook i forskjellige lokalgrupper og historielag, og jaggu fikk jeg svar! Flere kjente til en skottbenk i Bardu, litt nord for Setermoen, på Krogstad. Jeg tok kontakt med eieren, og avtalte å komme innom. I mellomtiden undersøkte jeg litt om gården Krogstad, der har det vært drift siden 1858, og det er mange flotte bygg på eiendommen. Stort fjøs fra omtrent 50-tallet, smie, garasje, våningshus fra 1873 og flere mindre bygninger. Ved siden av fjøset har eieren et miniatyr-museum, med utstilling av alskens forskjellige redskaper og verktøy. Her var det blant annet et par not- og fjærploger for pløying av golvbord i skottbenken, så de har trolig vært i bruk på denne skottbenken. Sætra som tilhører gården håper jeg å kunne se nærmere på ved en senere anledning, den er lafta i bjørk og har stått siden 1886 i lia over Krogstad.

Skottbenken på Krogstad dukket også opp i nettsøkene mine, da Roald Renmælmo allerede har snust den opp for noen år siden og skrevet om den på Norsk Skottbenkunions blogg, det kan du lese om her.  Jeg tok turen til Krogstad og fant benken som hang under tanga på sperrebukkene i fjøsen.

Skottbenken på plass
Skottbenken på plass på låven på Krogstad

Vi fikk «demontert» skottbenken fra fjøsen, og den ut fikk se dagslys for første gang på flere tiår. Ute var det nok dagslys for å se nærmere på detaljene. Lengden på benken er 4,7 meter -altså en ganske lang benk. Høyden er 70cm, og bredden på fotstokken er 75-80 cm. Detaljmål kommer fram på oppmålinga lenger ned.

Skottbenken tatt ut for fotografering
Skottbenken tatt ut for fotografering.

Plasseringen av føttene er ca 90 cm innpå langbordene, altså forhold 1:5 av lengden, ei fin fordeling for også å kunne jobbe med kortere emner i benken. Alt er gjort i furu, bortsett fra kiltappene som er i bjørk. Det er også spjelkinger på de fleste beina, både for å holde sammen etter oppsprekking, men også for å ta opp for det slitte og rivne treverket. Denne benken har nok vært i drift over lang tid da det er store bruksmerker og slitasjer.

Emnene til langbordene er ikkje av rett og fin ved, snarere tvert imot. Noe stor kvist og en av endene har fremdeles verktøyspor fra øks, snekkern har nok vært opptatt av å beholde mest mulig av lengden. Det faste bordet er ca 8 x 23/4’’ og det lause bordet er omtrendt 2’’ lavere og en halvtomme tynnere. Det faste langbordet er skjøtt med halv blading og skåring ved den bakerste foten. Dette var flott utført, og begge langbordene er enda rette og fine i dag.Kilene for stramming er 40 og 50cm lange, står i en sliss på ca 2 cm og er godt slitt. De har nok vært i bruk lenge, men det er tenkelig at de har vært byttet ut gjennom årene.

En annen raring finner vi oppå langbordene, et kort bord er spikra i hver ende, en spiker i hvert langbord, denne sørger nok for at ikke langbordene skal forskyve seg i lengderetningen. Den kan for så vidt også brukes som mothold om en vil høvle emner på flasken oppå benken, da benken kan åpnes nesten 5 tommer. Detta må testes i praksis. Bordbiten vil i de fleste tilfeller bare være i veien, så jeg har ikke noen god formening om denne løsninga.

Lite bord spikra oppå langborda
Lite bord spikra oppå langborda

Her er målene på beina merket opp. Legg merke til at det også er forskjellig tykkelse på de to beina. Under den løse er det en liten kil for å finjustere høyden på langbordet.

Oppmåling
Oppmålingstegning av skottbenken på Krogstad

Den faste foten er tappet helt igjennom fotstokken og kilt fast. Den løse står i et romslig tapphol. Langbordene står med marg ut og ser ut til å være festet med 4 treskruer på hver fot. Jeg syntes å skimte spor etter gjengesnittet på den 1’’ bjørkepluggen, den e gjennomgående. Bordene ligger i alle fall godt inntil fremdeles, og det er ikke noen spiker i den opprinnelige utførelsen, kun i spjelkingen.

Om langbordene er festa med treskruer, slik jeg har sett på labankdører, så undres jeg over hvordan dette gjøres i praksis for å unngå slakk. Det må prøves! Og jeg må ta en ekstra titt på benken for å sjekke dette nærmere. Jeg skal lage en kopi av denne benken, jeg har grovsaged tørre furuemner til benken og går i gang med disse på samlingen i desember. I fjor saga vi tre toms plank på Aursfjordsaga og stabla til tørk, men jeg er redd de er i korteste laget om jeg skal rekke 4,7 meter. Kanskje det blir samme skjøt av langbord som i originalen!

Skottbenken på Nesset Gnr. 2, bnr. 1 i Tolga kommune

 

IMG_7326
Skottbenken  på Nesset. Foto: Roald Renmælmo

Som lærar for studentane på bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU er det veldig givande å få tips om interessante skottbenkar rundt om i landet. I august i år hadde vi samling i høvelmaking på Røros og då var nokre av oss og besøkte student Jostein Utstumo i Tolga. Då kunne han vise oss ein veldig fin skottbenk som var teke vare på på garden. Eg fekk teke nokre bilete av benken då, men rakk ikkje å gjere ei grundig oppmåling. Heldigvis har Jostein målt opp denne benken til si skottbenkoppgåve. Den vidare teksten og oppmålingsteikning er frå hans oppgåve.

I tidligere blogginnlegg på https://tradisjonshandverk.com/2017/01/20/hva-skjer-pa-roros/ har jeg blant andre bygninger, omtalt bygningen som huser skottbenken som nå skal omtales. Benken befinner seg på en gård helt sør i Tolga kommune i Nord-østerdalen i Hedmark fylke. Fjøsbygningen som benken står inne i er bygd i 1802 og gården har bosetting fra ca. 1750.

Skottbenken er av typen med skru for stramming, den er 4,4m lang og 72cm høy. Den består av to bukker som det det er festet to langbord til der det ene er fast og det andre er løst slik at man kan feste et emne som skal høvles rett i mellom dem. Noen benker har bord til avstivning, det er det ikke på denne og jeg kan ikke se spor etter det heller. Det løse langbordet har påmontert noen ekstra klosser med karnissprofil mulig at disse også kan gi en avstivende effekt?

bilde av tegning av Skottbenk Nesset
Oppmåling av skottbenken på Nesset i Tolga

Om alderen blir jeg usikker, det er brukt en form for gjenget jernstang med mutter på for å holde den sammen. Den mutteren med firkanthode gir meg en følelse at vi ikke er tidlig på 1800-tallet men heller nærmer oss utmot/utpå 1900. Skruen og armen skruen går igjennom er av bjørk, skruen er relativt grov ca. 6 cm i utvendig diameter.

Bilde2.png
Har lagt benken på siden, man ser både bolt og spiker som er brukt. Foto J.Utstumo

Benken ser ut til å være godt brukt og etter hvert noe misbrukt, en kuriositet er at det står en benkehake i fastbordet ca. 60 cm fra enden, noe som kan tyde på at benken har blitt brukt til å høvle flate på, og ikke bare til å rette kant.

Det finnes fortsatt noe høvler og verktøy på bruket selv om det ikke er voldsomt imponerende er det noe ved seg allikevel. Det er noe okshøvler og den ene der har ski så den er nok antagelig brukt på skottbenken, de er mye diverse i den kassa og det er lite trolig at det er personen som lagde skottbenken som sist brukte høvlene. Høvelen som står oppå skottoksen har både klasse og stil.

høvler.png

Bruk av benken

Gårdsbruket har noen stykker av pent snekkerhandverk både på fjøsbygningen og i en gammel himling som i dag befinner seg på kaldt loft i våningshuset. Det er naturlig å tro at benken kan ha vært i bruk til noe bygging på gården her. Men om den er har vært med fra første stund er jeg noe usikker på?

Figur 7 er fra våningshuset som mulig er bygd ca 1750 og figur 8 er ifra fjøsbygningen som er bygd 1802. Utpå begynnelsen av 1900-tallet ble gården delt og fjøsbygning fulgte da med i oppdelingen og et nytt våningshus ble da bygd til det nye bruket. Forrige vinter gjorde jeg en liten oppdagelse da jeg gjorde et lite arbeid på en gammel dør i den bygningen som jeg synes var spennende; nemlig gerikt med notspor for panel. Om denne og resten av panel i huset er høvlet på skottbenken er ikke usannsynlig. Figur 9 er en gerikt fra det nye våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt rundt 1910.

Strykebenken i Hoftun, Suldal

Denne benken dukka tilfeldig opp under synfaring av eit vedlikehaldsprosjekt på eit stabbur i Hoftun, Suldal. Den stod stua vekk bak ein del ting på lemmen. Og det var eit heilt lite løft som måtte til, for å få den fram og ut i lyset for dokumentering.

2017-11-13 10.54.56
Strykbenken i Hoftun

Benken måler 4500mm i lengda og er 875mm frå gulv til øvre kant langbord. Benken føyer seg rett inn i rekka av andre benker frå Suldal i utforming og funksjon. I dette tilfellet er all materialen skoren på sirkelsag og det er berre innsida og øvre kanten av langborda som er høvla.

2017-11-13 10.56.09
Her ser me merkinga for plassering og uttaking til svalehalen.

Studerer me litt på oppmerkinga er det tydeleg nokre punkter som er avgjerande. Til dømes er dette øvre kanten på borda med svalehale som held beina saman. Denne høgda må vera lik på begge sider for at ikkje høgda på det lause langbordet skal endra seg ved forskjellige tjukner på arbedstykket. Dette er avgjerande for om den ferdighøvla kanten er vinkel i forhold til innsida på det faste langbordet. Vinkelen på svalehalen ser ut til å vera utført på frihand, då djupna på hakket ikkje er lik på nokon av dei.

Ser me tilbake på blogginlegget om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal og studerer biletet av Nordmarkbenken, har den knektar spikra fast til beina på baksida. Restar av ein slik knekt er der og på eine foten på benken frå Hoftun. På den andre foten er der spor som fortel om at der har vore ein. På same måten som på Nordmarkbenken, ser det ut som om denne ikkje har gått heilt opp slik at den fluktar med øvre kant på beina. Det er fortsatt uklart for meg kva denne har vore nytta til. Det verkar for meg som om den vert for smal til å lagre materialar på (jf. Nordmarkbenken).

Krossbanda ser ut som om dei kan vera tilført ved eit seinare høve. Dette samsvarar med fleire andre benker eg har studert. Men dei er komt til før knektane forsvant, då borda er tilpassa spora etter knektane. Det er berre innfestinga av det faste langbordet som utgjer avstivinga i lengda om ein ikke har skrå- eller krossband. Dette er erfaringsvis nok, då benkane me brukar på museet ikkje har ekstra avstiving i lengda. Dette er Kolbeinstveitbenken som er i stålhallen pga lengda og ein nylaga, kortare variant av same som passar betre på verkstaden.

2017-11-13 10.55.44
Hoftunbenken på baksida

Når det gjeld oppmåling av benkane frå Suldal, har eg begynt å tenkje på kor nøye det er med å detaljteikne dei. Eg tolkar at benkane er noko som er laga til på plassen av til dømes ein omreisande snikkar. Han har nok ikkje hatt med seg strykebenken på trøsykkelen. Alle benkane eg har sett på til nå, er av forholdsvis grove og tildels vinne materialar.  Det varierar og om rettsida på langborda vender inn eller ut. Det som er avgjerande for å få til ein strykebenk som fungerer etter intensjonen er:

  • at lengda på langborda må stå i høve til arbeidstykka ein skal høvle.
  • arbeidshøgda på benken må vera lageleg
  • lik høgd i øvre kant, framme og bak, på samhaldet mellom beina
  • at øvre kanten på samhaldet er vinkelrett med innsida på det faste langbordet.
  •  at øvre kanten på langborda er i vinkel til innsida på det faste bordet
  • at langborda er beine etter lengda

Med dette i bakhovudet, og med tanke på samanlikningsgrunnlaget, har eg berre laga ei enkel skisse med nokre hovudmål om ein vil lage ein tilsvarande benk. S-C458-17111412160

Alle foto er tekne av underteikna.

Ny skottbenk (Jarle-benk), søknad om opptak i Norsk Skottbenkunion

Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Denne benken ble laget under en samling på Røros i 2010, det var under denne samlingen at ideen om Norsk Skottbenkunion ble unnfanget. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Ole Jørgen kunne vore blant våre aller fyrste medlem sidan han var med då ideen om Norsk Skottbenk Union vart unnfanga. Han laga sin fyrste skottbenk i samband med kurset i bygging av skottbenk på Røros i 2010. Det er ikkje nok å ha laga sin eige skottbenk for å bli teken opp som fullverdig medlem i unionen. Ein må også sende inn dokumentasjon som blir publisert på bloggen. Dette siste har tatt litt tid for Ole Jørgen. Vi er glade for å ha fått inn søknaden om medlemsskap og ynskjer Ole Jørgen velkommen som medlem. Vi kjenner til ei rekke potensielle medlemmer som er i same situasjon som Ole Jørgen har vore i. Dei har laga seg skottbenk som er i bruk, men har gløymd å sende inn dokumentasjon for å bli tatt opp som medlem. I så måte kan Ole Jørgen vere eit førebilete som viser at det er viktig å bli tatt opp formelt som medlem sjølv om ein har vore i drift med skottbenken sin i lengre tid. Under følgjer teksten frå Ole Jørgen:

Det er blitt oppfordret om å skrive om egen skottbenk på denne bloggen for å kunne være fullverdig medlem, herved kommer mitt bidrag.

Benken er laget etter Jarle Hugstmyr sin benk, en skottbenk og arbeidsbenk på samme fot. Arbeidshøyden er 81 cm. og langplankene er 4.75 m. Den ytre planken er fast, den løse strammes med skrue. Skruen ble først laget med lånt verktøy på Røros, senere har Norsk Folkemuseum kjøpt gjengesnitt og tapp fra Tyskland, (Weiblen). 2,5″(62mm). Dette er laget i jern og er et godt fungerende verktøy. Gjengetappen er dreiet antar jeg, den er hul og det er tre hull som er boret i skrå i forhold til senter for å lage et skjær for gjengene. Nederst er det en styring med diameter 50mm. Gjengeryggen er slipt ned trappevis mellom hullene, for ikke å ta alt i ett kutt. Hulrommet i tappen slipper ut sponen. Dybden på gjengene er 8mm og fra topp til topp er det 13mm. I gjengesnittet er det to jern som skjærer skruen. Det første skjærejernet har en flate i bunnen, den siste er som en geisfuss. På den ene siden er det en flens som fungerer som styring, den har diameter 62mm. Det er viktig at skjærejernene er stilt riktig og at de er kvasse. Skruene ble gjenget opp på nytt for å gå bedre, de var noe trange. Det er blitt sagt at en kan smøre med rå linolje under arbeidet, det hjelper noe, men verktøyet blir grisete. Når jernene er kvasse går det greit tørt også. Med bruk av gjengetappen kan det ha en større hensikt å smøre, da er egg-vinkelen brattere og det blir lettere utriv i motveden, noe som motvirkes noe ved bruk av rå linolje. Til smøring av gjengene, om det er behov kan voks eller talg brukes. Mineralolje kan ødelegge treet over tid.

Benken står på verkstedet til Norsk Folkemuseum og er i bruk der. Gjengeverktøyet er også vært utlånt til Maihaugen og Sverresborg.

samlingen før jul i 2015 på Sverresborg fikk jeg også laget meg to skottploger, etter Møre-modell. Det er Jon Dahlmo som har smidd tennene som er beskrevet her tidligere.

Fra tidligere har jeg en Skottokse, det vil si en okshøvel som det er satt meier på. Den er gjort i ask og med en 2,5″ tann med klaff fra Kongsberg. Tannen hadde jeg liggende.

Skottbenken har vært i bruk ved noen håndverksamlinger og den har avlet to skottbenker (rettebenker). Det er nok arbeidsbenken som har vært mest i bruk, men med to nye skottploger vil skottbenken kunne benyttes mer.

Vi holder nå på med å montere et interiør fra midten av 1700-tallet og der mangler det gulv. Vi tenker å kopiere gulvet ut fra bilder og den beskrivelsen vi har og da vil skottplogene komme til nytte. Interiøret er fra Lie gård i Sandsvær utenfor Kongsberg, vi vet lite om bygningen den har stått i. Interiøret ble kjøpt av kunstindustrimuseet i 1897 og vært utstilt der før det kom til Norsk Folkemuseum i 1931. Her stod det oppmontert i bysamlingen fram til 1949 og har siden vært lagret. Nå er bysamlingen under rehabilitering og interiøret skal opp igjen som en del av utstillingen.

Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Notplogen i arbeid. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner
Resultatet av høvlinga. Foto: Ole Jørgen Schreiner

Norsk Folkemuseum 12.02 2016, Ole Jørgen Schreiner

Vi ynskjer Ole Jørgen velkommen som fullverdig medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi er glade for å sjå at skottbenken er i aktiv bruk i museal verksemd på Norsk Folkemuseum. Spesielt artig er det å sjå at det blir laga gode høvlar til golvbordhøvling og at desse ser ut til å fungere godt.

Skottbenk fra Aure og 3 stålsplogar

Vårt nye medlem Peter Brennvik er ein aktiv mann og kjem stadig over forskjellig spennande. Eg har fått lov til å poste frå hans siste oppdaging og som han har lagt ut på bloggen sin: Verktykista og tekst og bilete under er lånt frå bloggen.

For noko sia var eg og Anders Gimse på Saga til Pål Rune Vik og henta noko kledningsbord. Der kunne Pål Rune Vik syne oss ein skottbenk med tilhørande hølvar. Høvlanne og skottbenken kjem frå ein gard på Skogset ikkje langt i frå fergekaia i Arasvika.

Skottbenken er 73 cm høg og 4,80 m lang. Festemåten er med skru. Opphaveleg har den vore kortare då langborda var påskøyt i eine enden.

Høvlane var typiske 3 ståls plogar som ein ofte finn på Nordmøre. Den eine paret med høvlar kan høvle bord med ei tjukne på 1 3/4″ og det andre 1 1/2″

Her kjem nokre bilete av benk og høvlar.

 

Skottbenk frå Åsskard

På bloggen Verktøykista har Peter Brennvik skrive om ein skottbenk han har kome over i Surnadal på Nordmøre. Skrivemåten på garden kan og vere «Aaskard» og det er det døme på i eldre skriftlege kjelder. I kartverket til Skogoglandskap.no er det brukt skrivemåten Åsskard og eg har brukt denne her etter råd frå lesarane. Eg har fått kopiere bilete og tekst som han har posta på sin blogg. Under kjem hans tekst og bilete:

På Husasnotra dreiv me for ei tid sia med noko istandsettingsarbeid på eit stabbur i Surnadal Kommune. Stabburet står på Åsskard i Surnadal Kommune og er truleg frå tidleg 1800 tall.

Langborda er 4,35 meter lang. Plasering av føttene på langborda er  1/5 – 3/5 – 1/5. (Det var det Roald Renmælmo som gjorde meg oppmerksom på) Beina på skottbenken er 73 cm høg. Når langborda blir lagt i, blir arbeidshøgda 76 cm.

Nok ein skottbenk i Evjengrenda i Melhus

For nokre veker sidan la eg inn ein funksjon på bloggen for å ta i mot tips av lesarar som veit av gamle skottbenkar. Det gjekk ikkje mange dagane før eg fekk inn eit tips frå Oddbjørn Syrstad som hadde lese det eg skreiv om ein skottbenk i grenda hans, Evjengrenda ved Lundamo i Melhus. Oddbjørn skreiv at han og har ein skottbenk og lurte om om den var av interesse for oss. Sjølvsagt var det interessant, og i førre veke fekk eg høve til å undersøkje skottbenken saman med Thor Aage Heiberg og Ellev Steinsli. Oddbjørn har kjøpt garden Oppigard Evjen, busett seg der og overtok samstundes mykje av det som var på garden av verktøy og utstyr. Han har teke godt vare på Skottbenken han kunne syne fram til oss.

Oddbjørn Syrstad (tv) er eigar av denne flotte skottbenken. Thor Aage Heiberg (th) er ein av utsendingane til Norsk Skottbenk Union. Foto: Roald Renmælmo
Oddbjørn Syrstad (tv) er eigar av denne flotte skottbenken. Thor Aage Heiberg (th) er ein av utsendingane til Norsk Skottbenk Union. Foto: Roald Renmælmo

Skottbenken er knapt 30″ høg og bukkane er festa til langborda med drevspon. Langborda og bukkane hadde merking omlag på same vis som den eine skottbenken på Skaun Bygdatun.  Det er to bukkar  som vert stramma med skruvar. Fotplata er kring 7″ brei og kring 29″ – 30″ lang. Skruvane er drygt 2″ i diameter. Det faste langbordet er skorda av med eit skråband som er spikra fast ned i fotplatene. Eg merka meg ikkje kor lang langborda var men trur det var kring 4,5 meter? Det kan vi få sjekka ut nærare. Langborda er knapt 1 ¾» tjukke og 5 ½» breie.

Skottbenken har stått på loftet i ei snikkarstue på garden. Rommet der den stod er bevart og har framleis høvelbenken og dreibenken ståande på plass. Her kan vi studere korleis høvelbenk og skottbenk har vore plassert i ein verkstad som har vore i bruk. Det er også ein del verktøy som kan knytast til skottbenken. I alle fall er 3 av høvlane på garden knytt til høvling av golvbord på skottbenk. I tillegg er det vanlege okshøvlar og sletthøvlar til flaskhøvlinga.

Dei siste som budde på Oppigard Evjen, før Oddbjørn overtok, var brørne Anders Evjen (1893-1966) og John Evjen (1906-1985). Faren deira heitte Lars Anderssen (1860-1937).  I folketeljinga for år 1900 står han oppført som gardbrukar, hustømmermann og snikkar. Yrkestitlane hustømmermann og snekker vart skrive «hustømmermd og snedker» som var den vanlege skrivemåten i folketeljingane for desse yrka. Det er tydeleg at Lars var ein som dreiv med byggjearbeid av ulike slag både innan snikring og tømring. Både høvelbenken og skottbenken ber preg av at det er ein, meir enn normalt, dyktig snikkar som har arbeidd dei og brukt dei. Også høvlane som høyrer til på garden ser ut til å ha vore laga av ein dyktig snikkar. Dette gjer det ekstra spennande å gjere vidare undersøkingar av både skottbenk, høvelbenkar og verktøy.

Lars og Ingeborg Evjen i Oppigard Evjen. Dette er mannen som var oppført som snikkar og hustømmermann i folketeljinga i 1900. Foto frå  "Busetnad og folkeliv i Horg. 4: Gard og Grend", Melhus kommune 1992.
Lars og Ingeborg Evjen i Oppigard Evjen. Lars (1860-1937) var oppført som snikkar og hustømmermann i folketeljinga i 1900. Foto frå «Busetnad og folkeliv i Horg. 4: Gard og Grend», Melhus kommune, 1992. Lars var son av Anders Larsen Sørtømme (1823-1898) frå Løvåsdalen under Valdum. Han var kjent for å bygge hestevandringar og var nok også ein flink snikkar.

Saman med skottbenken og spondungen på nabogarden vert dette ei veldig god kjelde til å forstå korleis skottbenken, verktøyet og verkstaden har fungert i den tida det var i bruk. Dette er slikt vi skal prøve å sjå nærare på, og dokumentere på ein god måte. Vi vil rette ei stor takk til Oddbjørn Syrstad som tipsa oss om skottbenken, tok i mot oss og viste oss skottbenk og verktøy. Med dette vil vi og oppmode andre som har  skottbenk eller interessant verktøy om å bruke tipsfunksjonen på bloggen og sende oss tips.

Skottbenk, høvelspon og tradisjonsberarar i Melhus

Turen i Sør-Trøndelag som eg skreiv om i posten om skottbenkane på Skaun Bygdamuseum hadde fleire stopp. Den fyste stoppen var i Evjengrenda i Melhus kommune. Her var det dei to stabbura på garden eg og Anders Gimse skulle undersøkje. Anders vurderer å tømre stabbur som studentoppgåve og sidan eg skal vere rettleiar bør eg sjølv setje meg inn korleis dei lokale stabbura er bygd i heimtraktene til Anders. Båe stabbura har golvbord og loftbord som er høvla på skottbenk. Det i seg sjølv var interessant for oss som driv med slikt.

Dei to stabbura på Evjen i Melhus. Peder Evjen står på trappa på det største stabburet. Foto: Roald Renmælmo
Dei to stabbura på Evjen i Melhus. Peder Evjen står på trappa på det største stabburet. Foto: Roald Renmælmo

Anders hadde vore på garden tidlegare og kunne avsløre at han hadde sett ein skottbenk. Sjølvsagt måtte vi undersøkje skottbenken før vi gjorde grundige undersøkingar av stabbura. Skottbenken stod oppstilt i same rommet der han hadde vore brukt sist. Peder og Elias som var oppvakse på garden kunne begge fortelje at dei hadde vore med å brukt benken som dei kalla for høvelbenk. Eg spurde spesielt etter namna skotbenk, rettbenk og strykbenk men ingen verka kjende. Dei kalla det berre for høvelbenk. Det var den einaste skottbenken dei visste om i grenda. Dei kunne fortelje at det hadde vore folk som hadde med seg bord som dei høvla på benken. Det var bord som skulle brukast til labord, bord til å kle inn novene på tømmerhus. Det var til slike bord benken var bruk til den tida dei hugsa etter.

Peder Evjen ved sida av skottbenken og med høvelspona frå sist benken var i bruk. Foto: Roald Renmælmo
Peder Evjen ved sida av skottbenken og med høvelspona frå sist benken var i bruk!! Peder har vore med og høvla på denne benken. Gamal original høvelspon frå høvling på skottbenk må vere eit særsyn å finne tak i? Foto: Roald Renmælmo

Ein skottbenk saman med tradisjonsberarar og høvelspona frå arbeidet på skottbenken er ei ganske unik kjelde til å forstå skottbenken. Frå ein tidlegare tur i Melhus kommune har eg nokre bilete av bevart høvelspon som truleg er frå fyrste halvdel av 1800-talet. Spona vart funne i Prestegårdslåna i Melhus i samband med restaureringsarbeid. Spona var brukt som isolasjon i veggen i ei eldre døropning som hadde vore snikra att. Då døropninga skulle opnast igjen dukka høvelspona opp. Heldigvis var dei ansvarlege for restaureringa så framsynte at dei tok vare på høvelspona og pakka ho godt inn i laken. Slik kan vi få tilgang til å undersøkje høvelspona og hente ut kunnskap om snikkaren sitt arbeid. Spona kan fortelje om kva slags høvlar snikkaren har brukt. Vi kan sjå kor tjukke høvelspona er. Det kan seie noko om kor effektivt snikkaren har høvla.

Høvelspon som vart funne brukt som isolasjon i ei attsnikra døropning på Prestegårdslåna på Melhus. Foto: Roald Renmælmo
Høvelspon som vart funne brukt som isolasjon i ei attsnikra døropning på Prestegårdslåna på Melhus. Foto: Roald Renmælmo
Det er ulike typar høvelspon som er brukt. Her kan ein sjå spon både etter gropoksen og slettoksen, tjukke og tynne spon. Her er også spon etter skottokse og etter pløying av golvbord med ploghøvlar. Tjukna på spona er eit resultat av kor grovt snikkaren har justert tanna på høvelen. Her kan vi få inntrykk av korleis arbeidet med høvlinga har vore. Kor tungt har det vore å dra høvelen?  Kor mange drag måtte snikkaren høvle for å pløye borda. Foto: Roald Renmælmo
Det er ulike typar høvelspon som er brukt. Her kan ein sjå spon både etter gropoksen og slettoksen, tjukke og tynne spon. Her er også spon etter skottokse og etter pløying av golvbord med ploghøvlar. Tjukna på spona er eit resultat av kor grovt snikkaren har justert tanna på høvelen. Her kan vi få inntrykk av korleis arbeidet med høvlinga har vore. Kor tungt har det vore å dra høvelen? Kor mange drag måtte snikkaren høvle for å pløye borda. Foto: Roald Renmælmo

 

Skottbenk frå Lavangen

Sør-Troms museum vil også vere mellom musea som har skottbenkar i sine samlingar. Denne skottbenken kjem frå garden til Karin Lind, tidlegare husflidskonsulent i Troms, i Lavangen i Sør-Troms. Eg kom over skottbenken for omlag 12-13 år sidan då eg besøkte Krambuvika bygdemuseum, der benken høyrar heime. Då fekk eg tatt nokre bilete og fekk nokre mål på delane. Benken var ei sentral kjelde for bygginga av den fyste skottbenken min for 12 år sidan. Sidan har eg lært mykje om skottbenkar og bruken av dei. Thor Larssen som er museumshandverkar i Sør-Troms museum har vore så vennleg å ta fram skottbenken og fotografere han for meg. Museet har mykje anna spennande i sine samlingar. Eg har skrive om ein høvelbenk som er i samlinga på Grytøy bygdetun. Det er heilt sikkert mykje meir spennande saker å finne i samlingane til museet, men vi får vise skottbenken først.

Skottbenken er tatt ut for fotografering. Langborda på benken er 4,63 cm lange og arbeidshøgda er 82 cm. Foto: Thor Larssen
Skottbenken er tatt ut for fotografering. Langborda på benken er 4,63 cm lange og arbeidshøgda er 82 cm. Foto: Thor Larssen

Skottbenken er med sine 82 cm av dei med størst arbeidshøgd. Berre skottbenken til Per Volden og skottbenken frå Li i Suldal er høgre med sine 83 cm høgde. Eg tok utgangspunkt i denne høgda når eg snikra min fyste skottbenk. Eg merka snart at det var i høgste laget for mine armar og tok av litt av høgda på den. Langborda er omlag 2″ x 8″ i dimensjon. Det er tydeleg at det har vore viktig at den faste staven på foten skulle låsast i ein fast posisjon. Det har dei løyst med å spikre fast eit lite skråband mellom staven og fotplata. Den andre, lause, foten har det vore viktig å få i rett høgde. Då har dei sett inn kilar mellom staven og fotplata slik som Thor Aage fann på skottbenken på Skårvoll. Skottbenken i Lavangen var tydeleg merka «SKOTTBENK» med store bokstavar på ein papirlapp då eg såg han fyste gongen. Her er det ikkje tvil om namnet på benken eller kva han har vore brukt til.

Skottbenken sett frå sida. Føtene er plassert etter noko som ser ut til å vere ei inndeling av langborda på 5. ⅕ av bordet stikk ut i kvar ende og ⅗ er mellom bukkane. Om dette er eit prinsipp som er brukt i praksis veit eg ikkje. Foto: Thor Larssen
Skottbenken sett frå sida. Føtene er plassert etter noko som ser ut til å vere ei inndeling av langborda på 5. ⅕ av bordet stikk ut i kvar ende og ⅗ er mellom bukkane. Om dette er eit prinsipp som er brukt i praksis frå gamalt av veit eg ikkje. Eg har berre observert at det ser ut som det kan passe på fleire skottbenkar. Foto: Thor Larssen
Den eine foten har ein treskruve med diameter på kring 2" til stramming. Skruen er låst med kloss i den faste foten. Den faste foten er støtta av eit kort skråband. Foto: Thor Larssen
Den eine foten har ein treskruve med diameter på kring 2″ til stramming. Skruen er låst med kloss i den faste foten. Den faste foten er støtta av eit kort skråband. Foto: Thor Larssen
Den andre foten vert stramma av ein kile. Her kan det ha vore ein tilsvarande skruve tidlegare. Den faste foten er støtta med eit lite skråband. Foto: Thor Larssen, Sør-Troms museum
Den andre foten vert stramma av ein kile. Her kan det ha vore ein tilsvarande skruve tidlegare. Den faste foten er støtta med eit lite skråband. Foto: Thor Larssen, Sør-Troms museum

Ny skottbenk i Tana og Karasjok

Norsk Skottbenk Union har ikkje veldig mange aktive medlemmer, så langt er det berre 7  som har skrive innlegg på bloggen. Det kan skuldast at det verkar for komplisert å sette seg inn i korleis ein skal poste sjølv? Eg oppfordrar då til å sende inn bilete og stoff til ein av oss som er aktive som forfattarar på bloggen slik at vi kan poste. Det er viktig å få ut slikt stoff slik at andre kan få ta del i det. Bloggen er åpen for alle, både medlemmar og andre interesserte. For å lage ei meir formalisert ordning for opptak som medlem i Norsk Skottbenk Union vil vi krevje at det blir posta bilete av den aktuelle skottbenken som er grunnlaget for opptaket. Slik vil vi og slå eit slag for at fleire er med på å dele aktuelt stoff på bloggen.

Førstemann ut i denne samanhengen er restaureringshandverkaren Arne Graven i Karasjok. Han har sendt bilete av sin nybygde skottbenk som har utgangspunkt i skottbenken som vi tidlegare har skrive om frå Karasjok. Benken er snikra for å brukast til å høvle golvbord til eit nyrestaurert hus i Sirbma i Tana. På garden fann Arne ein langbenk for høvling av bord på flasken. Saman med skottbenken og nokre høvlar så har Arne det han treng til å høvle golvborda.

Skottbenken som Arne har snikra seg. Benken er 4,6 meter lang og langborda har dimensjon på 44 mm x 165 mm. Foto: Arne Graven
Skottbenken som Arne har snikra seg. Benken er 4,6 meter lang og langborda har dimensjon på 44 mm x 165 mm. Foto: Arne Graven

Vi vil med dette få ynskje Arne Graven velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union og takke han for å ha sendt over bilete til oss slik at vi kan dele dei med dykk andre. Vi er glade for å sjå at skottbenken er snikra i tråd med den lokale tradisjonen i Indre Finnmark. På denne jobben i Tana er benken den nordlegaste registrerte i Noreg. Til vanleg held Arne og benken til i Karasjok og der har vi ein gamal benk registrert frå før. Vi set stor pris på at Sametinget legg til rette for at handverkarar som Arne Graven får bruke skottbenken og høvle golvbord på den måten som ein bør i slike restaureringsprosjekt. Det er slett ikkje så sjølvsagt som det burde vore. Vi ynskjer Arne lukke til med resten av prosjektet og kjem gjerne tilbake med bilete av golvborda og seinare ferdig golv.