Skottbenk på Surnadal bygdemuseum

Bygdemuseet ligg på garden Åsen i Surnadal og er ein del av Nordmøre museum. Museet er eit tradisjonelt friluftsmuseum med bygningar frå ulike tider og gjenstandssamlingar inne i dei ulike husa. Inne på låven er det samla ein del interessante bygningsdelar frå eldre hus i området. Mellom desse finnast også ein flott skottbenk i god stand. Skottbenken består av to bukkar (eller krakkar) og langbord. Han er laga slik at langborda er lause men vert halde på plass av eit blad frå bukken som er haka inn i sida på langbordet. Langborda er totalt 4 meter lange og måler 5 cm x 18.5 cm. Klikk på bileta i galleriet for å få større visning og billetekst. Gå mellom bileta med piltastane på tastaturet.

 

Frå Møre og Romsdal fylke er det nemninga skotbenk som er mest vanleg om ei skal leggje svarmaterialet frå spørjelista om snikkarhandverket i Ord og Sed til grunn. Frå Hareid har vi «skotbenk» og «skothyvel», frå Volda «skotbenk» og frå Dalsfjord (også Volda?) «skotbenk». I Tresfjord har vi forma «skaatbenk» som ein variant av skrivemåten. Andre nemningar eller skrivemåtar er ikkje med i svarmaterialet frå fylket. Vi håpar denne posten kan vere til inspirasjon til potensielle medlemmar av Norsk Skottbenk Union i Møre og Romsdal slik at det kjem fram fleire gamle skottbenkar frå fylket og at nokon tek til  og byggjer seg benkar.

Skottbenk frå Nordmøre av tilsvarande modell som benken på Surnadal bygdemuseum. Denne har fått nye langbord i samband med at han var i bruk til høvling av golvbord på Dovre i 2008. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenk frå Nordmøre av tilsvarande modell som benken på Surnadal bygdemuseum. Denne har fått nye langbord i samband med at han var i bruk til høvling av golvbord på Dovre i 2008. Foto: Roald Renmælmo

You read that other guy’s blog after all now, didn’t you!

 

Eg er lei for det! Eg gjer det aldri igjen!
Yes I did. I’m so sorry! I’ll never do it again!

Oppgavene i museet er mange og denne gangen ble det en gapestokk til bruk i formidlingen av middelalderhistorie. Artig prosjekt. Gapestokken er laget på skottbenken. Den er i stor grad gjort for hånd, men da jeg skulle gjøre bot og høvle i grankvist (jfr. tidligere bloggpost) brast mitt hjerte og liten bit av høveltannen med, så da klarte jeg ikke annet enn å gjøre resten av grovhøvlingen maskinelt. Hele konstruksjonen holdes sammen av trenagler med unntak av trammen som er spikret.

Tappskjæring i skottbenk fungerer utmerket.
Tappskjæring i skottbenk fungerer utmerket.

Fogbock, Sverige sitt svar på skottbenken

I heftet "Byggnadssnickaren på landet" av J. M. Bong frå 1888 er det med nokre teikningar og forklarande tekst på Sverige sitt svar på skottbenken, fogbocken.
I heftet «Byggnadssnickaren på landet» av J. M. Bong frå 1888 er det med nokre teikningar og forklarande tekst på Sverige sitt svar på skottbenken, fogbocken.

Det har etterkvart dukka opp mange norske skottbenkar som vi har fått gleda av å sjå her på bloggen. Ein del litteratur, både eldre og nyskrive har også kome til etterkvart. Det har derimot vore labert med innspel frå vårt naboland i aust, Sverige. Eg har difor sett meg nøydd til å sjølv legge fram litt av det som faktisk finnast av svensk litteratur som omhandlar skottbenken. I boka «Byggnadssnickaren på landet, en handledning vid innläggning av golf och paneler, förferdigande av trappor, fönster och dörrkarmar, olika slags dörrar, veranda m m, äfensom åtskilliga därtil behöfliga hyflar m fl verktyg.» (J. M. Bong, 1888) er det, som vi skulle vente, med eit avsnitt om skottbenken, eller «en mekanisk fogbock» som den blir kalla. Nedanfor gjengir eg teksten som Bong har skrive for å forklare bruken.

Snitt av mekanisk fogbock frå boka til J. M. Bong.
Snitt av mekanisk fogbock frå boka til J. M. Bong.
En mekanisk fogbock

«För at lätta hopfogningen af bräder och plank kan man göra sig en fogbock, hvilken är af mycken nytta, särdeles för den som är ovan vid dylikt arbete. Fig. 1 visar en af de båda fotställningarna, sedd från änden, och fig. 2 fogbocken, sedd från sidan. Stolparna a a göras 1 aln 4 tum långa och 4 tum breda. De inntappas i ett understycke b, i den ställning fig. 1 utvisar. Hålen i detta understycke göras dock så stora att stolparne kunna skjutas ett stycke emot eller ifrån hvar andra. Sedan upphyflas ett par plankor c c, af 8-9 tums bredd samt minst en fots större längd än det virke, som skall fogstrykas (utriktas), och i dessa plankor inskäras ställningstolparne ½ tum djupt, ungefär 2 alnar från änden. Att stolparne i öfre änden skola inskäras och afsneddas så att plankorna bliva rätt uppstående, synes af fig 1. När detta är gjordt, fästas plankorna med grof spik och nu göres en skruf, d, med skrufmutter, e, så at fogbocken kan hopskrufvas samt af öfvad person riktas på öfre kanten. 

Anm, Det säger sig sjelft, att derest icke plankorna äro fullkomligt raka, kunna icke heller fogarne, som strykas, bliva det. 

Härefter fastskrufvas, på en vanlig oxhyfvel, en brädbit af ½ tums tjocklek på hvardera sidan om jernet. Sätter man nu in ett bräde i fogbocken, så att det står ¾ tum högre än plankorna, så måste man borthyfla ¼ tum, innan de å hyfveln anbragta listerna komma att hvila på kanterna af fogbockens plankor. Då hyfveln icke vidare kan skära några spånor, är brädet parallelt med kanterna af fogbockens plankor och följaktligen rakt, dernest plankorna blifvit ordentligt tillriktade. 

Det torde ligga i öppen dag, att denna fogbock är af stor nytta, synnerligast vid innredning af byggnader, innläggning af golf och paneler m. m., enär helt och hållet ovana personer i den kunna fogstryka bräder lika bra som gamla timmerarbetare. Man måste dock naturligtvis tillse, att fogbocksplankorna så väl å öfre som undre kanten väl sluta intill brädet; men skulle de icke göra detta, i fall något gröfre virke innsättes, så upphuggas endast hålen på fotstyckenas yttre sidor och kilar insättas i stället å de inre sidorna.» (J. M. Bong, 1888)

I teksten er det brukt alen og tommar, dette er dei eldre svenske verktum der ein slik er 24,74 mm, det er 24 tommar i ein alen. Bong gir ei inngåande forklaring på konstruksjonen og bruken av fogbocken. Forklaringa hans er så detaljert at det verkar som om han har ein del erfaring med bruken av slike, enten på eige hand, eller at han har fått ei grundig innføring i emnet.

I boka «Byggnadsarbetarminnen», ei samling av forteljingar av handverkarar som var yrkesaktive sist på 1800-talet og først på 1900-talet, er også nemninga riktbock med. «Vad som särskilt vackte min uppmärksamhet var att aldrig bönderna kanta plank och bräder vid sågen, det fick vi stå och kanta med yxa efter kritsnöre och sedan rikta i riktbock. «(Rehnberg, 1950) Her er det ikkje innlysande at høvlinga vart gjort med ein okshøvel med meiar slik som Bong beskreiv, men det er truleg. Andre av svara i denne boka beskriv ein langhøvel som er 1 ½ alen og som var brukt til slik retting. Då har dei ikkje skrive noko om ein særskilt riktbock eller innretning som var brukt til dette. Det er i så fall ikkje nødvendig med dei lange rettborda som fogbocken til Bong har.

I boka «Dalby i gamla tider», frå Karl L:son Bergkvists uppteckningar, er nemninga fogbängk med. «Fogbängk: två långa kantställda plankor på träbockar, mellan vilka plankan som skulle hyvlas ställdes på kant och en oxhyvel (oxhøvvel), på undersidan försedd med två tunna lister ute vid kanterna, drogs efter plankans kant tills listerna berörde stödplankorna. Den användes vid kanthyvling av golvplankor.» (Bergkvist, 1999) I boka er det lagt vekt på lokal uttale av orda og derfor er nemningane skrive i ei form som er nær uttala. Det er mykje som er veldig likt slik eg er vant til frå Norsk. Skrivemåten «fogbängk» kunne sikkert endrast til «fogbänk» for å gjere det litt lettare. Boka eit resultat av eit stort innsamlingsarbeid i tida 1948-1968 gjort av skogsarbeidaren Karl L:son Bergkvist.

Eg håpar vi får innspel frå våre svenske vener som sikkert har fleire kjelder og andre nemningar på skottbenken?

Kjelder

Bergkvist, Karl L:son, «Dalby i gamla tider», Kulturkoppra, Falun, 1999

Bong, J. M., «Byggnadssnickaren på landet», 1888.

Rehnberg, Mats, «Byggnadsarbetarminnen», Nordiska museet, 1950

Skottbenk fra Leksvik samt lokalt OL-gull!

Vi er to halvstuderte røvere, som nå snart er ferdig med å skifte bæsjebleier, og igjen er klar for å bli helstuderte røvere. Vi har altså planer om å fullføre vår bachelorgrad ved HiST, og tenker å lage en skottbenk som en del av den siste oppgaven. Planen er å levere kommende høstsemester.

Vi tenkte å ta utgangspunkt i benkene Lars fant i stabburet ved Reins kloster, men i vår jakt etter flere eksempler tok vi kontakt med Rolf Dretvik, som kunne fortelle at det fantes en skottbenk på Ner-Killingberg, et fredet hus i Leksvik i Nord-Trøndelag, hvor det er samlet en masse lokalhistorie og gammelt redskap. Vi tok turen tvert. Vi tok noen bilder, og brukte resten av dagen på å finne flere benker/bukker, lette etter info på leksvik bibliotek, og snakket med eldre folk som muligens hadde noe å bidra med, men uten særlig napp.

Vi skal få låne benken til nøyere undersøkelser og oppmåling senere, så vi presenterer kort litt om våre funn denne gangen, da enkelte lesere har vist seg svært interessert i slik lesning, tross OL med god glid.

Skottbenk Leksivik

P1010607 P1010610P1010623

Benken viste seg å være i god stand. Den har to sett retteplanker på hhv 3,0m og 4,70m. Det er enkelt å bytte retteplankene. Under vises de lange rettebordene som lå på låven.

P1010627 P1010628

Vi fant også komplett gjengesett. Det er datert 1874.  Og ikke nok med det; utstyret passet perfekt til skottbenken! Snakk om OL-gull! Det står også N.P.D., som Rolf Dretvik mente stod for Nils Petter Dretvik, som er en av hans forfedre. 

Vi har spurt om å få låne gjengesettet også for å gjøre grundige undersøkelser, og kanskje kan vi bruke dette til å gjenge opp til vår egen benk.

P1010605    P1010617 P1010618

Som sagt, stort sett bilder denne gangen. Rolf Dretvik skal sette i gang bygdeaksjon for å finne flere benker, og for å finne mer informasjon om historien ti denne skottbenken. Finnes det hus i nærheten som har gulvbord som er 4.70 lange? Dersom vi finner flere benker, er det samme dimensjon på gjengene?

Vi tenker pr nå å lage en skottbenk med utgangspunkt i dette eksemplaret, samt lage en tilhørende arbeidsbeskrivelse. Dersom noen av dere lesere har tanker vedr potensielle problemstillinger til en bacheloroppgave , er vi glade for innspill.

Dyre Bystad, Lars Asdøl

NFL.16629: Rettbenk fra Budalen i Sør-Trøndelag med tre tilhørende retthøvler.

I 1951 var Arne Berg ute på en av sine mange reiser for Norsk Folkemuseum. Han reiste rundt i Sør-Trøndelag for å komplettere tunet som går som Trøndelagstunet/ husmannsplassen ved museet. På Enlid i Budalen skaffet han et loft til museet. Det ble ført opp på museet året etter.  En av forsendelsene fra Arne Berg dette året bestod av fem kolli. Han sendte en rettbenk, tre okshøvler og en jernskodd spade sørover. Gjenstandene var kjøpt fra Ola Svardal i Budalen. Skottoksene er i dag en del av utstillingen som er samlet i Trøndelagstunet/ husmannsplassen mens rettbenken står på Stigums magasin. De er dermed merket med NFL-kode som henviser til Landbrukssamlingen. Vi har sålangt ikke funnet fram til noen øvrige opplysninger om det innsamlede materialet. Men de fire gjenstandene utgjør en helhet; de passer sammen i et redskapskompleks. Og vi omtaler de derfor i lag i denne lille bloggartikkelen.

SkottbenktredigertTP2014 kopi copy
Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Rettbenken består av faste retteplanker og det brukes skruer for å feste bordet. Merk fotarbeidet til fotografen. Foto og manipulering: Terje Planke, NF/Bygningsantikvarisk avdeling.

Beskrivelse av rettbenk fra Budalen
NFL.16629 Rettbenk fra Svardal, Budalen, Sør-Trøndelag er den eneste rettbenken vi kjenner til sålangt; som har to faste rettbord. Emnet settes i mellom rettbordene og festes med en gjenget treskrue. Benkens mål begrenser lengden og bredden på emnene, men kan ta full dybde ned til bakken. Benken ble oppmålt i skala 1:20 den 15.1.2014 av Terje Planke og Magnus Wammen, og vi har tatt noen bilder. Benken ble samlet inn til museet av Arne Berg i 1951. Budalen ligger øst for E6, mellom Berkåk og Støren. Brukene ligger på 400 til 600 meters høyde. Kommunen hadde på 1950-tallet noe over 500 innbyggere og er i dag en del av Midtre Gauldal kommune.

Oppmålt rettbenk
Oppmålt rettbenk

Strategiske mål:
Den totale lengden er 437 cm, høyden varierer fra 70 til 75 cm ved benene (bukkene). Bredden mellom retteplankene er 5,5 cm ved bena, men er mindre på midten. Avstanden mellom bena er 375 cm men på grunn av en reparasjon av ene kilsporet/ nedtappingen som er sprukket kan det bare kantes bord på 370 cm. Dette gir nesten 6 alens bord. Bena stikker ut hver sin vei og stør således benken i hver sin retning.

Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Foto: NF.

Dimensjoner i norske tommer: Retteplanker: 2 1/4″ x 6 1/2″, fot: 2″ x 13 1/2″ i topp og 4″ x 13 1/2″ i bunn.

Hull: Det er en rekke hull i retteplankene for gjengeskruer. På venstre side er det plass for en skrue. fra «baksiden». I midtområdet, 201, 238 og 276 cm er det tre plasser for treskruer fra «baksiden». I høyre felt er det tre treskrueplasser fra «framsiden» (300, 350 og 378 cm).  På tegningen er hullene markert på følgende måte: o betyr gjennomgående, · betyr tett/ ikke gjennomgående, Ä betyr gjenget hull mens U betyr snitt, hull sett fra siden. Det er to dimensjoner på gjengehullene. De to store (helt til venstre, mot enden) er på 1 ½» mens de øvrige gjengehullene er på 1″. På de tre hullene helt til høyre er det boret hull tvers igjennom retteplanken på framsiden også.

Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken.
Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken. Foto NF.

Materialer: Retteplankene og bena er i furu. Margen er lagt in på retteplankene. Plankene er håndsagde, noe som synes på ene yttersiden (baksiden på tegningen). Den ene yttersiden (framsiden på tegningen) ser vi er primært skrubbhøvlet og litt sletthøvlet.

Bruk: Ut fra lengden mellom bena kan vi slutte at de ikke har rettet lengre bord enn 3,7 meter på denne rettbenken. Det er relativt kort. Navnet Budalen og høyden over havet kan tyde på at dette er bureisningsområde og at det har vært relativt små bruk på stedet. Det ville i så fall passe med dimensjonen på benken.  Alternativt kan det være til bruk for møbelsnekring.  Skal det rettes av kortere emner kan en bruke de skruene som passer best for anledningen. Det kan også festes flere korte emner samtidig, om en har mange skruer.

Høvlene som hører til rettbenken er innført i museets protokoll som NFL.16625 Kanthøvel, NFL.16626 Fjærhøvel og NFL.16627 Nothøvel. Det er altså tre okshøvler. Alle tre høvelstokkene er i heltre bjørk.. Kanthøvelen er en enkel okshøvel med påspikrede meier eller sidelister slik at den kan brukes som rett- og slettokse Den mangler kile men har en intakt tann. De to andre; notoksen og fjæroksen er også laget i bjørk, men disse er helved uten løse sidelister. For å finne fram til en enkel oppmåling av disse henviser vi til lenken nederst i teksten. I det lenkede dokumentet finnes også en oppmåling av rettbenken.

NFL.16626
Fjørhøvel. Foto NF.
NFL.16625
Kanthøvel. Foto NF.
NFL.16627
Nothøvel. Kilen står feilvendt for anledningen. Foto NF.

Navnet Rettbenk
NFL.16629 omtales som en Rettbenk i henhold til museets gjenstandsprotokoll. Hvorfor den har fått det navnet vet vi ingenting om. Høvlene fra samme gård er betegnet som kanthøvel, nothøvel og fjærhøvel. Vi tenker jo gjerne slik at vi retter flasken på et bord og kanter kanten ved skyting. Her er det altså en inkonsekvens i begrepsbruken, siden bordene kantes på rettbenken, men på den annen side blir jo bordene rette i kanten.  Og siden Arne Berg var en språkbevisst kar er det sannsynlig at ordet kommer fra brukeren og ikke fra museet. Vi holder oss derfor til de begrepene vi har knyttet til gjenstandene. Et argument som taler for å bruke begrepet rettbenk er at det også dukker opp knyttet til et bilde som Arne Berg tok samme år, i samme dalføre (NF.04793-121). Her ser vi en mer normal utformet rettbenk. Hvorfor museet i dag har samlet inn den med faste retteplanker og ikke den som bare ble fotografert vet vi ikke noe om. Kanskje museets benk, med fiksert bredde mellom rettebordene ansett som mer alderdommelig og dermed mer interessant enn den vanlige typen?

Norsk rettbenkliga (det eneste rette)
Vi har ved gjentatte anledninger forsøkt å bli opptatt som medlemmer i rettbenkunionen. Etter våre studier på Stigums magasin og fotodatabasen ved Norsk Folkemuseum har vi besluttet å opprette «Norsk rettbenkliga» (som er det eneste rette) i motsetning til skottbenkunionen (for de mange skottende). Vi har dermed bestemt oss for å ta utgangspunkt i museets innsamlede materiale når vi nå lager oss to nye rettbenker. Denne prosessen kommer det mer om ved en senere anledning.

For et nærmere blikk på dokumentasjonen:
se https://norskfolkemuseum.academia.edu/TerjePlanke/Papers

Skårvollbenken – verdens lengste skottbenk..?

Som Roald tidligere har nevnt i sitt blogginnlegg så har jeg hatt gleden av å se nærmere på de to skottbenkene som står på gården Skårvoll i Støren i Sør-Trøndelag. Den ene benken er uvanlig lang og derfor spesielt interessant. Det er vanskelig å påstå at denne benken er laget spesielt for produksjon av materialer til Støren kirke. Men, det er likevel mange ting ved benken og koblingen mellom Ole Henriksen Schaarvold og Støren kirke i byggeårene 1816-1819 som sannsynliggjør en slik påstand. Ole Henriksen Schaarvold var gårdbruker på gården Skårvoll i tillegg til: snekker/treskjærer, maler og kirketjener i Støren kirke. Han har blant annet laget det prektige prekestolalteret i kirken. Det er vel sannsynlig at han kan ha vært involvert i flere innredningsarbeider/byggearbeider. Gården Skårvoll er også kirkens nærmeste nabo.

Jeg presenterer her utdrag av artikkelen som er trykket i publikasjonen «Kulturarvets handverk» etter interregprosjektet med samme navn. Hele artikkelen kan lastes ned her:

Skottbenkene på Skårvoll, Støren

Skårvollbenkene

Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 653 B. Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.

De to skottbenkene på Skårvoll er merket, hvor den korteste er merket S.K.Å 652 A og den lengste S.K.Å 652 B. Målangivelser er i norske tommer og fot. (1″ = 26,15 mm)

Benkens bestanddeler.

Skottbenken ”S.K.Å 652 B” (og S.K.Å 652 A) er grunnleggende og enkel i sin oppbygning. Den består av to lange bord, langbordene, som bæres opp av 3 bein hver. Langbordene med sine respektive bein danner hver sin side av benken som forbindes med en grovgjenget skrue i tre gjennom hull i beina. De forbundne beina danner dermed hvert sitt beinpar. Hvert beinpar er tappet ned i en fotplate som danner kontakten med underlaget og som holder benken sammen.

S.K.Å 652A. Den korteste benken. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652A. Den korteste benken er 423 cm lang. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer

Langbord

Langbordene er av furu i hele lengder, skarpkanta men med naturlig avsmalning. Lengden er totalt 25’ 10” (8110 mm). Høyden på borda er fra 6 ½” til 8 ½” og de ligger begge med margsiden ut.  Tykkelsen er 1 7/8” så utgangspunktet har nok vært 2” før høvling. Bordene er av virke som er rettvokst og med relativt få, friske kvister av middels til liten størrelse. Det er litt forskjell på materialkvaliteten i langbordene, hvor langbord B har litt flere og større kvister. (langbord A er det som er nærmest fremsiden av benken der hvor en står og jobber)

Langbord A har fått et brudd rett til høyre for det midtre beinet når en ser benken forfra. Det er boret to hull litt inn fra framenden i overkanten av bordet. Det ene hullet er tilnærmet firkantet mens det andre hullet er rundt. Sistenevnte hull har diameter på 1″ og førstnevnte ligger rundt 1/2″.  Langbord B har også et hull lik det firkantede hullet i langbord A men i motsatt ende. I tillegg er det påspikret en kloss oppå omtrent like langt inn fra enden som hullene i langbord A.

Langbordene gir ellers inntrykk av å være pent brukt, og har lite slagmerker, merker etter saging, hugging o.l. Langbord A har noen spor som ser ut som sagskår i enden.

Spor etter benkehake.             Spor etter killingfot.
Hull for benkehake?                                                 Hull for killingfot?

Bein

Alle bein har litt forskjellige mål men felles for alle er at de er bredest nederst og smalner av oppover. Bredden varierer fra 7” – 5 7/8” og tykkelsen ligger rundt 2 11/16” (2 ¾”). Lengden av beina er slik at benkens arbeidshøyde er ca. 29 1/2 ”. Det er verdt å merke seg at ingen av tappene står helt nede i fotplaten. Det er lagt inn en kile mellom avsatsen nederst på noen av beina og foten som løfter beinet opp av tapphullet. Kilene er spikret fast på fotplatene

Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.
Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.

og har forskjellig tykkelse. Beina har lite spor av slitasje. Hullet til gjengeskruen er litt forsenket på fremsiden der hodet har presset mot beinet, ellers er det enkelte slagmerker.

Alle beina er laget i furu og har margsiden ut i forhold til midten av benken.

Fotplate (el. Fotstokk)

Fotplatene er kraftige med bredde på 8 ¼” og tykkelse 5”. Lengden er 31”. Materialkvaliteten i fotplatene er som i benken forøvrig og tresorten er furu. Her er margen i tverrsnittet, litt over midten, og alle føttene har karakteristisk margsprekk på oversiden. Under fotplaten er det gjort en uthuling slik at når en ser fotplaten fra siden så er det klaring til gulvet midt under foten og ett stykke ut til hver side. Beina er plassert sentrert om midten av lengden på fotplaten.

Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer
Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer

Skruer

Skruene er om lag 18” lange. Skruene er dreiet av ett stykke bjørk, med en diameter på 4″ i hodet, og ca. 2″ i gjengepartiet. Gjengestigningen er tre gjenger pr. tomme. Det er bare skruen i det midterste beinparet som er på sin plass. De øvrige to skruene sitter i den mindre benken. Skruene går gjennom begge beina og inn i en kloss som er spikret på baksiden av det bakerste beinet. På den måten så er det mulig å demontere skruene for bruk på andre benker etter behov. Enklere enn å flytte en hel benk, særlig av denne størrelsen. Har man skruene kan man alltids plassbygge en skottbenk dit man kommer.

Workbenches in the Danish Tradition

Det er ikkje mange døme på skottbenkar i utanlandsk litteratur eller på nettet. Bloggen til Lost Art Press har med ein post om ein dansk høvelbenk og i samband med det har dei også eit bilete av ein Fugbænk, altså den danske broren til skottbenken. På kommentarane på posten kjem det fram at det ikkje er lett å finne noko tilsvarande i den engelsktalande verda. Dei prøvar seg med ei omsetjing til «joint (ing) bench». Er det nokon som kjenner til eit engelsk ord som svarar til vårt «skottbenk»? For å sjå biletet av skottbenken må du klikke på overskrifta på posten slik at heile teksten og alle bileta kjem fram.

Lost Art Press

danish_workbench_1767
Joiner working at his bench (høvlebænk) 1767.

The above image was reprinted in a 4 volume set of Danish craft history books:
Håndværkets Kulturhistorie – Copenhagen 1982-1984.


The book titles in English are:
Vol. 1: Craft Coming to Denmark. The time before 1550.
By Grethe Jacobsen.
Vol. 2: Craft in Progress. The period from 1550 to 1700.
By Ole Degn and Inger Dübeck.
Vol. 3: The Craftsmanship and State Power. The period from 1700 to 1862.
By Vagn Dybdahl and Inger Dübeck.
Vol. 4: The Race with the Industry Period from 1862 to 1980.
By Henrik Fode, Jonas Miller and Bjarne Hastrup

The period source for this image has eluded me. All references point back to the reprint, which I don’t intend to purchase. If anybody owns this set of books, I’d like to know if the authors included background notes for this illustration.

While I was searching for the…

View original post 48 fleire ord

Smedar prøver skottbenk for første gong

Smedane er på Sverresborg og prøver for første gong å høvle på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo
Smedane er på Sverresborg og prøver for første gong å høvle på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

For fleire av smedane var seminaret i Trondheim ei høve til å få eit første møte med skottbenken og høvlane som høyrer til. Vi starta med ein demonstrasjon av korleis dei ulike høvlane høyrer saman i arbeidet med å høvle flask og kant. Ein smal og grovstilt skrubbhøvel i starten, ein litt finare stilt sletthøvel, ein langhøvel og ein finstilt pusshøvel til slutt gir eit bra resultat og ein effektiv arbeidsmåte. For smedane var det nyttig å erfare at det er litt ulike krav til høvelståla til kvar av desse høvlane. Å smi eit godt stål til ein langhøvel eller pusshøvel er ikkje så lett som å smi eit smalt skrubbhøvelstål. Det er høge krav til slitestyrke på eggstålet på ein skrubbhøvel men stålet treng ikkje å vere heilt plant for å fungere. På ein pusshøvel blir det mykje enklare å få nøyaktig form på den skjerande eggen på stålet om stålet er mest mogleg plant.

Smedane fekk prøve seg på å høvle flask med okshøvel. Skrubbokse og slettokse vart prøvd ut. Foto: Roald Renmælmo
Smedane fekk prøve seg på å høvle flask med okshøvel. Skrubbokse og slettokse vart prøvd ut. Foto: Roald Renmælmo

Først fekk smedane prøvd seg litt med okshøvel for å høvle flask på nokre prøvebord. Så fekk dei prøve seg på å høvle flask på golvbord og skyte desse i skottbenken. Dei som ikkje hadde prøvd slikt arbeid før var overraska over kor bra trehøvlane fungerte og kor bra det verkar med ein god skottbenk. Siste dagen fekk smedane gjort ferdig høvlane sine og prøvd dei ut. Nokre av smedane skulle rett heim og lage seg nokre fleire høvlar medan dei hadde arbeidsmåten friskt i minne. Det lovar godt for tilgangen på gode smidde høvelstål i tida framover.

Festen er over…

Den vellykkede samlingen med HiST studentene ved skottbenkene på Sverresborg er nå slutt. Fin uke med innføring i noe som for mange var nytt. Det ble høvlet ca. 15 – 20 bord som fikk rettet flate og kant. Bordene var 3.5 m lange og snittbredden ligger rundt 24 cm. Mange gode problematiseringer og diskusjoner rundt emnet. Verkstedet er tomt nå når alle er dratt. På mandag venter hverdagen.

Festen er over

Tillaging av skruer for skottbenk, «Jarlebenken»

En del av arbeidet med å lage egen skottbenk var også å lage skruene som skal til for å låse langbordene. Verktøy til selve gjengingen hadde jeg fått låne av Ole Jørgen ved Norsk Folkemuseum som for øvrig skal ha mange takk for lånet! Jeg hadde på forhånd lest Maria Grönbergs oppgave «Tilverkning av skruvgängor i trä med snedtyg».

Jeg startet arbeidet med å høvle og skjære til bjørkeemner av litt varierende lengde som ble laget til 8-kant. Emnene ble først dreiet til sylinderform før jeg merket opp for hodet på skruen og dreiet dette ferdig.

Dreiet gjengetapp klar til gjengeskjæring

Jeg gjorde dette på alle emnene før jeg gikk videre. Neste post var å dreie selve gjengetappen. Diameteren på tappen tok jeg ut fra styringshylsen i gjengebakken. Jeg var litt for nøyaktig i dreiingen på ett par tapper og det fikk jeg merke under selve gjengeskjæringen. Gjengebakken kilte seg nesten fast så jeg måtte inn med tappene i benken igjen og dreie av ørlite grann til for at pasningen skulle bli god. Bitte litt klaring i forhold til diameteren på styringshylsen i gjengebakken altså, men ikke for mye. Da blir det slark i skruen når den skal skrues inn. Siden jeg laget meg en liten serie med skruer når jeg først hadde verktøyet forsøkte jeg å lage en dreiejigg/anlegg for lett å kunne få samme diameter på gjengetappen slik det er beskrevet i Grönbergs oppgave (s. 32). Mitt forsøk lyktes bra, men ikke perfekt. Det var svært lite bevegelse på dreiejernet som skulle til for at jernet likevel tok litt mer enn det som det var innstilt for. Anlegget gav dermed en tilnærmet riktig diameter på tappen. Jeg måtte til slutt sjekke diameteren med skyvelære/krumpasser for å kontrollere nøyaktigheten.

Dreieanlegg

Selve gjengingen fikk jeg råd om burde utføres med emner som var godt innoljet i rå linolje. Dette fungerte ikke godt for meg, og jeg oppdaget at tidligere bruk av linolje ved gjenging hadde ført til at linolje hadde lagt seg på verktøyet innvendig. Den klebrige oljen gjorde at sponen ikke ble kastet ut slik den skal og hadde lett for å pakke seg. Når sponen pakka seg ble det unødvendig stor slitasje på skjeret og det ble fort sløvt. En rens av verktøyet og bryning av skjærene var det som skulle til for å skjære gjenger i tørr bjørk som ikke var satt inn med olje.

Gjengene ble fine

Når det kom til gjengehullet så erfarte jeg en del utflising der hvor skjærene entret hullet. Ved å slipe og bryne gjengetappen for å få litt skarpere skjer kan en kanskje unngå litt av utflisinga. Dessverre hadde jeg ikke egna slipeutstyr for å få gjort det i denne omgang. Min løsning på problemet var å lage en fas på kanten av hullet slik at skjærene begynte å ta i fasen og ikke skader overflaten av emnet.

De skruene som ikke skulle brukes i benken jeg laget nå sørget jeg for å lage klosser med gjengehull til. Ideen har jeg fra skottbenkene på Skårvoll på Støren og skruene kan dermed brukes til varierende løsninger av skottbenk/høvelbenk.

%d bloggarar likar dette: