Dokumentasjon av gamle skottbenkar – Side 2

Plogbenk frå garden Mortens i Varaholla i Trysil

Plogbenk på garden Mortens i Varaholla i Trysil. Foto: Hans Peder Nyhuus

Gjennom dei åra vi har vore aktive i Norsk Skottbenk Union, og leita fram ulike kjelder om skottbenkar, rettbenkar, plogbenkar, føybenkar og strykebenkar i inn og utland, har vi gong etter gong erfart at når vi byrjar å undersøkje i eit område som tilsynelatande er ein kvit flekk på skottbenkkartet, så dukkar det alltid opp spennande saker. Fram til for 4 dagar sidan kunne det verke som om Trysil var ein slik kvit flekk på kartet. Vi fekk tips av aspirerande medlem i Norsk Skottbenk Union, Sjur Åsgård om ei dagbok frå 1932 som hadde med litt om bruk av plogbenk i Drevdalen. Då vart det tydeleg at det fanns ein lokal tradisjon. Etter litt god hjelp frå Bianca Wessel så har det kome for dagen ein gamal original plogbenk i Trysil. Det er Hans Peder Nyhuus som har teke bilete av benken som er frå garden Mortens i Varaholla i Trysil. Varaholla er ei grend vest i Trysil og garden Mortens er saman med Olas og Petters ein del av det som var vestigarden. Sjur Åsgård vil prøve å få målt opp den aktuelle benken og kome tilbake med meir detaljert informasjon etterkvart. Her er dei opplysningane eg har så langt.

Benken er 5,5 meter lang. Benken har tre sett med føter som er grada ned i ein slags syllstokk. Benken blir stramma med kilar, ein for kvar strekkfisk som går gjennom føtene. Prinsippet med å ha føtene tappa ned i ein langsgåande stokk som vert festa til golvet/underlaget har vi vore borti tidlegare på benkane som er dokumentert på Skottbenk frå Vedum i Fåberg og Skottbenk frå Ulsrud i Vestre Gausdal. Benken i Trysil finnast om lag 8 mil frå skottbenken vi har skrive om på Västagården i Lima.

Plogbenk i Trysil — Plogbenken er hengt opp og teke hand om på ein låve. Foto: Hans Peter Nyhuus

Ein anna lokal informant, Sven Pettersen, kan supplere med namnet langbenk på slike benkar. Han meiner det kan finnast fleire benkar i området. «I tillegg til not- og fjærhøvling ble de også brukt til spesialfalshøvling av båtbord, men også kanting, profil, renhøvling eller retthøvling av rot til topp bord. Bordene kunne vere håndkløyvde (urgammelt) eller fra sagstell eller oppgangssager. Ofte ble det brukt okshøvler, der to kunne holde i horna/håndtak på hver side av høvelen/langbenken. Var ganske effektivt! Skottbenk, ja, eller ble også kalt sk^ttubænk/langbenk i Trysil».

Ein bevart original benk er eit veldig godt utgangspunkt for nokon som vil snikre seg ein tradisjonell lokal plogbenk slik som Villa Wessel har vore inne på. Kanskje det også er aktuelt for Trysil bygdetun som ein del av Anno – museene i Hedmark å snikre seg ein eller fleire plogbenkar basert på denne flotte originale benken i Trysil. Eit eige plogbenkseminar kanskje? Uansett er vi veldig glade for å ha fått informasjon om denne lokale plogbenken i Trysil og takksam for at folket på Mortens i Varaholla har teke vare på denne kulturskatten slik at han framleis finnast. Mange er nok dei benkane som har fått ein ublid skjebne slik at dei ikkje lengre er blant oss?

Skottbenk frå øya Sekken i Romsdalsfjorden

Bilde 07.01.2020, 09 23 28 — Skottbenk frå øya Sekken i Romsdalsfjorden. Den står i dag på Veøya etter at den vart gjeve til Romsdalsmuseet tidleg på 2000-talet. Foto: Øyvind Vestad

Det kjem stadig meir skottbenkstoff frå Møre og Romsdal for tida, kanskje dei fleste andre fylka er for opptekne av å slå seg saman med kvarandre og at det kan vere ei årsak til at det er så lite oppdateringar frå resten av landet? Øyvind Vestad var i går på Veøya og nytta høvet til å bere ut skottbenken som museet har der for å fotografere den til bloggen og dele med oss som er interesserte i slikt. Foto og den vidare teksten er frå Øyvind som er handverkar på Romsdalsmuseet og student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim.

Skottbenken har vore stramma med kilar, men det er berre ein av strekkfiskane som er bevart.

Det er saga ut hakk i eine enden av langborda. Kan det vere for å forlenge benken, eller for å feste ein kloss eller noko som høvelstopp for flaskhøvling?

Det er spikra ein kloss mellom langborda, truleg for å unngå at borda som skal høvlast ramlar ned i mellom føtene. Det kan vere at denne klossen har vore brukt som djupnestopp for å sikre ei fast breidde på borda som vart høvla?

Skottbenken kjem frå øya Sekken i Romsdalsfjorden, ikkje langt frå Veøya der Romsdalsmuseet har avdeling med prestegard og middelalderkyrkje. Skottbenken blei gjeven til museet tidleg på 2000-talet og er no lagra på låven der. Skottbenken er enkel i sin utførelese. Den er for stramming med kilar, men dei manglar i dag. Berre eine strekkfisken er bevart, den er i bjerk ellers er bukkar og langbord i furu. Høgda på benken er 79 cm, og lengda er 415cm. Langborda er spikra fast til bukkefotane som igjen er nagla er til tverrfotane nede. I eine enden på langborda er det saga ned hakk. I mellom langborda er det spikra på ein stopp så bord som blir sett inn i benken ikkje ramlar ned.

Verdas eldste foto av skottbenk?

Bilde 01.10.2019, 13 39 42 — Utsnitt av foto av garden Tollås i Fannefjorden. Ved å blåse opp storleiken kjem det fram mange interessante detaljar, mellom anna denne flotte skottbenken som ser ut som er i bruk.

I sommar hadde Romsdalsmuseet ei fotoutstilling frå glasnegativa si tid. Eit av fotoa som blei blåst opp i storleik var eit bilete av klyngetunet på Tollås i Fannefjorden frå før tunet blei flytta ut i 1860-70 åra. Biletet er truleg frå 1868 og frå ei tid då dei fyrste fotografane byrja å operere så sjansen er stor for at dette kan vere eitt av verdas eldste fotografi av ein skottbenk? Glasplatene inneheld ein stor detaljrikdom og det ein kan sjå er at inne på den avkledde stabburssvala står det ein skottbenk og den har nyleg vore i bruk då det høvelspon på golvet.

Bilde 01.10.2019, 13 39 26 — Glasplatefoto av klyngetunet Tollås i Fannefjorden i Molde kommune. Det er i svalen på eine loftet på det tunet til venstre at vi ser skottbenken rigga opp for bruk. Fotografiet kan vere teke av fotograf Jacob Andreas Kirkhorn som var aktiv i Molde frå om lag 1866. Fotografiet er her avfotografert frå utstillinga til Romsdalsmuseet så skyggane og den vesle boksen til venstre i biletet er frå dette.

Etter dette fotografiet vart teke vart dette tunet flytta ut slik som var vanleg over det meste av landet på 1870-1880-talet. Om skottbenken framleis kan finnast på garden er så langt ikkje undersøkt, men det er mogleg? Skottbenken er tydeleg rigga for bruk og det er mogleg dei arbeider med å høvle nye bord til å kle svalen i huset den står i? Svalen har i alle fall spor etter nagla ståande kledning som er teke bort. Stativet som står midt på tunet lurer eg på om kan vere ei mara, stativ, for å tørke saga bord på? I så fall kan det vere eit større byggjeprosjekt dei er ferdig med, eller skal til med, og at skottbenken er rigga i samband med dette arbeidet? Det er ikkje bord å sjå på mara, så dette er noko usikkert.

Bilde 01.10.2019, 13 39 36 — Utsnitt som viser svalen med skottbenken. Torvtaket ser ut til å vere nokså nytekt.

Foto og noko av teksten er det Øyvind Vestad, student på Tradisjonelt bygghandverk, som står bak. Han er tilsett på Romsdalsmuset som handverkar og har då høve til å sjå denne flotte fotoutstillinga kvar dag.

Det finnast også eit bilete på digitalt museum av dette tunet og det er teke frå ein annan vinkel. Garden Tollås på Solemdalen. Biletet ser ut til å vere teke på same tid då både skottbenken og mykje av det som ligg på tunet der ser ut som å stå på same måte. Fotoet på digitalt museum har oppgjeve at fotografen er ukjent, men det er vel nokså sannsynleg at det er same fotograf på desse to fotografia?

Er det andre som kjenner til eldre foto av skottbenkar? Kan vi gå ut frå at dette fotografiet som truleg er frå siste del av 1860-talet er verdas eldste fotografi av ein skottbenk? Eg er særs takksam for alle innspel på dette.

Opptak av nytt medlem, Øyvind Vestad på Romsdalsmuseet

Bilde 23.08.2016, 10 48 58

Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna med skottbenken som truleg er etter farfaren deira, Anders Sande (1841-1911) Foto: Øyvind Vestad

Det har gått litt tid utan aktivitet i form av nye bloggpostar her på bloggen. Det betyr ikkje at det ikkje har skjedd saker på skottbenkfronten, det er berre vi som driv som har vore litt bakpå med posting. Når vi fyrst postar etter så lang tid så er det ekstra gledeleg at vi kan ynskje Øyvind Vestad velkommen som nytt medlem i Norsk Skottbenk Union. Vi har før posta på bloggen her om nokre av dei fine skottbenkane som Romsdalsmuseet i Molde har i si samling. Øyvind er handverkar på Romsdalsmuseet og samstundes student på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim. Som ein del av sin praksisplan i emnet tradisjonsfaglig utøving 2 har han fått med seg vårt medlem Peter Brennvik frå Vestnes som veileder ei veke for å snikre ein ny skottbenk til museet. Skottbenken er kopi av ein original skottbenk i samlinga til museet. Skottbenken har registreringsnummer R13756.34 og kjem frå Lømyra i Sandsbukta på Fræna. Under kjem tekst frå Øyvind og alle bileta i posten er frå han.

: Skottbenk R13756.34 frå Fræna. Foto: Øyvind Vestad

For nokre år sidan blei Romsdalsmuseet invitert av Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta i Fræna for å sjå på gardsredskap og verktøy, om det kunne vere noko av interesse for museumssamlingane. Farfar til Beate og Solveig, Anders Sande 1841-1911 var snikkar med læretid i Kristiansund, løebyggar og rokkemakar. Faren Anton Sande 1884-1982 var snikkar, hjelpte faren med løebygging, og tok til med skipsbygging i fjæra heime etter læretid ved verft i Molde. Ein heil del av det Beate viste fram var av interesse, blant anna fleire høvlar. Me blei invitert inn på låven for å sjå der, og på treskargolvet innimellom og bak stod det noko som minte sterkt om fotar til ein skottbenk. Me spurte om det kunne vere til ein skottbenk, men skottbenk hadde dei aldri høyrt om. Det var skruar for stramming på fotane og rekspon for langbord i toppen, så då starta jakta etter langborda på låven. Og mellom stillasplankar og annan material i eine hjørnet dukka det to plankar med reksponfar. Fotane og langborda blei bore ut, montert og fotografert. Ein skottbenk steig fram frå gløymselen. Den blei tatt med til Romsdalsmuseet, fekk eit opphald i varmekammeret for å ta knekken på eventuell mott, før registrering og innlemming i magasinsamlinga. Det skal nemnast at museet frå før har tre skottbenkar i sine samlingar som står ute i museumshusa, så difor blei det bestemt at denne skal vere i klimastyrt magasin.

Ein mal som er signert av snikkaren Anders Sande (1841-1911) eller sonen Anton Sande (1884-1982)

Beate Sande og søstera Solveig til gardsbruket Lømyra i Sandsbukta syner fram skottbenken og ein okshøvel.

Skottbenken frå Lømyra er 390cm lang, og 78 cm høg, tverrfoten 74 cm. Bukkane startar ein alen inn frå enden. Langborda er i 2×6’’, tverrfoten 175×90, den faste foten 155x85mm, bevegelig fot 160x 77mm. Den faste foten har skråstøtte ned til tverrfoten. Både bukkar og langbord er i furu. Strammeskru og mutter er i 3×3’’bjerk.

Hausten 2019 dukka det opp eit behov for ein skottbenk då det skal høvlast og profilerast kledning til eit av museumshusa. I staden for å ta i bruk ein av dei originale skottbenkane blei det bestemt å lage ein god brukskopi. Ikkje nødvendigvis fordi at dei gamle er dårlege men dei skal bevarast for ettertida som studieobjekt. Og ved å lage ein kopi prosessuelt får ein ei forståing av kor stor innsats som er lagt i skottbenken, og få auke kunnskapen om handverket.

Kopien blei laga i samarbeid med eit medlem i Norsk Skottbenk Union: Peter Westnes Brennvik. Peter er tradisjonshandverkar og legg vekt på det prosesuelle og det var viktig i dette prosjektet. Me tolka verktøyspor og metodar for kapping og fellingar og nytta handverktøy. All materialen til bukkane er lokal og naturtørka. Mens langborda er kjøpmaterial frå ein av byens trelastutsalg.

Arbeidet starta med å skjere ut dei seks emna til bukkane frå to breie firtomsplank. Til det blei det nytta rammesag. Emna blei retta med skrubbhøvel og sletthøvel, sidene blei vinkla og deretter blei det med ripmottet markert dimensjon og så å høvle til streket. I tverrfoten står dei to fotane. Den eine foten er fast nede med ein tapp i tapphol. Den andre foten har tapp ned i eit rektangulært glidehol. Hola blei hogne med tappjarn etter ein metode som fekk spona effektivt ut av holet. Etter tappinga blei avfasinga markert og høvla. Tverrfoten tynna ned mot endane, og det blei effektivt saga vekk med rammesaga, og høvla glatt. Fotane blei saga ned til ca halv tjukkelse oppe der langborda kjem, så blei det merkt opp for rekspon, ein slags svalehale for langborda. Det blei på ein elegant måte hogd ned og skore med eit skrått hoggjarn. Så var det å legg attåt langborda for merking av reksponfaret og skjære og hogge det ut.

Peter kappar emne

Emna til bukkane vart saga frå breie 4″ plank med rammesag.

Emna vart retta med skrubbhøvel og sletthøvel.

Siktestikker for retting av emna.

Emna vart merka med ripmot for dimensjonshøvling.

Merking av tapphol

Hogging av tapphol

Daging av tapp

Fotane vart saga til ca halv tjukne der langborda kjem.

Det blei ein del spekulering omkring det å gjenge opp skruane. For me ville nytte det gjengeverktøyet som etter all sansynlegheit var nytta til å lage skruane til den originale skottbenken. Bjørkeemna i 3″x3″ blei dreia til i dreiebenken til dimensjon. Det blei å prøve seg litt fram på dimensjoneringa på naglen i forhold til gjengesnittet. Firkanten blei bevart i enden då den skal inn i ei firkanta tapping på den faste foten. Gjenginga på skrumutteren blei det au litt spekulering på, særleg på kor stort holet skulle vere. Men så las me opp att det som var skreve med blyant i sida på gjengesnittet, og der var der beskjed til oss: Styring 2 ⅛». Holet i mutteren er styring. Styring for gjengesnittet. Og når me bora opp med den dimensjonen og gjenga med gjengesnittet, trilla mutteren med letthet i rundt slik me ønska. Bjerka me nytta kunne godt ha vore meir tettvaksen, då ho var lett i vekt, og litt porøs. Den har nok hatt gode vekstvilkår i sydvendt lende. Dei originale mutterane var dreia, det frigjorde vi oss frå av dreiekunnskapsmessige årsakar, men beheldt dimensjoneringa, tok fasong frå ein mal frå verktøykista frå Lømyra og la inn same avfasinga som fotane.

Emne til skruve vart dreid til.

Gjengesnitt med doble skjer.

Gjengesnitt i bruk.

Peter lagar gjengar i skruvmora

Mal for merking av handtak

Tilhogging av handtak.

Den faste foten fekk skråband ned til den tverrfoten. Langborda blei lagt i rekspona. Skruane montert i firkanten, mutterane skrudd på. Okshøvelen fekk seg påmontert meiar etter modell frå Lømyra, og det var klart for høvling!

Øyvind H. Vestad

Rettbenk på Søre Risteigen, Veggli i Numedal, Buskerud

Bilde1 — Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

I Veggli i Numedal ligger gården Søre Risteigen, en riktig gammal gård står det i Rollag bygdebok. Man antar at Risteigen har blitt delt i to allerede før svartedauden, så Søre Risteigen har en over 650 år lang historie. Gården har en stor tømmerlåve, og der inne står benken jeg har vært og sett på. Da jeg ringte nåværende eier, Berit Mogan Lindheim som har vokst opp på gården, og spurte om å få komme på besøk, kalte jeg benken for skottbenk. Hun må ha skjønt hva jeg mente, for hun kommenterte det ikke noe da. Men etter at vi hadde hilst på tunet, og jeg ble vist plassen den sto, gjorde Berit meg oppmerksom på at der på gården kalte de den for en rettbenk. Hun visste ikke noe spesielt om den, men den hadde stått der så lenge hun kunne huske.

Bilde2 — Rettbenken på Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken på Søre Risteigen skiller seg litt ut fra de fleste andre benkene jeg kjenner fra før: Fire bukker holder langborda, det er to ulike typer: Endebukker med ett bein, og midtbukker med to. Benken er med to faste langbord med avstand på litt over 2″. Det vil si at det kan høvles 2 toms tykke bord, det passer bra med solide golvbord. Høyden er på 29″ eller 75,8cm. Bordet som skulle rettes ble festet av fem skruer. Benken er forholdsvis lang, med 215 norske tommer eller 562,5cm. I og med at endebukkene har ett midtstilt bein som ligger mellom langborda, vil man ikke kunne høvle bord som er lengre enn 207 norske tommer, drøyt 8 ½ alen eller 541cm. Men dette skulle være tilstrekkelig for å få laga både kledningsbord og golvbord på en gård. Gamlestua på gården er fra om lag 1640, mens tømmerlåven og toetasjes ny hovedbygning ble tømra opp omkring 1840. Da er det mulig at rettbenken er laga i forbindelse med at hovedhuset skulle ha golv eller når det skulle kles noen år seinere.

Bilde3 — Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Jeg har tenkt at det var viktig å legge vrangsida av bordet mot skruene for at det ikke skulle bli merker på rettsida. Det rimer også om de har pløyd bord med høvler med land, da kommer landet på riktige sida, den sida man står.

Bilde4 — Rettbenken på gården Søre Risteigen. Foto: Ivar Jørstad

Rettbenken er bygd i furu med skruer av bjørk.

Føttene på rettbenken har spiker som har vært slått ned i et golv for å stabilisere den, det kan tyde på at folket på gården har stått på låven, kanskje der benken står i dag.

Oppmåling av rettbenk fra Søre Rishagen. Ivar Jørstad

Skottbenken på Krogstad i Bardu

Skottbenken fra Krogstad i Bardu er tatt ut for fotografering. Foto: Pål Prestbakk

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU har arbeidd med ei heimeoppgåve der dei skulle finne, registrere og måle opp gamle originale skottbenkar i sine nærområde. Student Pål Sneve Prestbakk har tatt for seg ein skottbenk i Bardu kommune i Troms. Denne benken har så vidt vore tema tidlegare her på bloggen, men ikkje vore grundig dokumentert og målt opp. Her kjem tekst og bilete frå Pål.

Skottbenken på Krogstad tatt ut for fotografering.

Registrering av Skottbenk, av Pål Sneve Prestbakk, nov 2017.

I min søken etter skottbenk i heimtraktene mine var det lite å finne. Jeg har snakket med flere i bygda mi, på Prestbakken, noen har hørt om skottbenk, andre husker å ha sett en, men det lot seg ikke gjøre å finne innenfor de nærmeste kilometeren. Det er fremdeles et par gårder og 5-6 fjøser jeg kan tenke meg å grave gjennom for å se etter skottbenk, får ta opp den tråden på nyåret. Etter tomhendt leiting annonserte på Facebook i forskjellige lokalgrupper og historielag, og jaggu fikk jeg svar! Flere kjente til en skottbenk i Bardu, litt nord for Setermoen, på Krogstad. Jeg tok kontakt med eieren, og avtalte å komme innom. I mellomtiden undersøkte jeg litt om gården Krogstad, der har det vært drift siden 1858, og det er mange flotte bygg på eiendommen. Stort fjøs fra omtrent 50-tallet, smie, garasje, våningshus fra 1873 og flere mindre bygninger. Ved siden av fjøset har eieren et miniatyr-museum, med utstilling av alskens forskjellige redskaper og verktøy. Her var det blant annet et par not- og fjærploger for pløying av golvbord i skottbenken, så de har trolig vært i bruk på denne skottbenken. Sætra som tilhører gården håper jeg å kunne se nærmere på ved en senere anledning, den er lafta i bjørk og har stått siden 1886 i lia over Krogstad.

Skottbenken på Krogstad dukket også opp i nettsøkene mine, da Roald Renmælmo allerede har snust den opp for noen år siden og skrevet om den på Norsk Skottbenkunions blogg, det kan du lese om her. Jeg tok turen til Krogstad og fant benken som hang under tanga på sperrebukkene i fjøsen.

Skottbenken på plass på låven på Krogstad

Vi fikk «demontert» skottbenken fra fjøsen, og den ut fikk se dagslys for første gang på flere tiår. Ute var det nok dagslys for å se nærmere på detaljene. Lengden på benken er 4,7 meter -altså en ganske lang benk. Høyden er 70cm, og bredden på fotstokken er 75-80 cm. Detaljmål kommer fram på oppmålinga lenger ned.

Plasseringen av føttene er ca 90 cm innpå langbordene, altså forhold 1:5 av lengden, ei fin fordeling for også å kunne jobbe med kortere emner i benken. Alt er gjort i furu, bortsett fra kiltappene som er i bjørk. Det er også spjelkinger på de fleste beina, både for å holde sammen etter oppsprekking, men også for å ta opp for det slitte og rivne treverket. Denne benken har nok vært i drift over lang tid da det er store bruksmerker og slitasjer.

Emnene til langbordene er ikkje av rett og fin ved, snarere tvert imot. Noe stor kvist og en av endene har fremdeles verktøyspor fra øks, snekkern har nok vært opptatt av å beholde mest mulig av lengden. Det faste bordet er ca 8 x 2³/₄’’ og det lause bordet er omtrendt 2’’ lavere og en halvtomme tynnere. Det faste langbordet er skjøtt med halv blading og skåring ved den bakerste foten. Dette var flott utført, og begge langbordene er enda rette og fine i dag.Kilene for stramming er 40 og 50cm lange, står i en sliss på ca 2 cm og er godt slitt. De har nok vært i bruk lenge, men det er tenkelig at de har vært byttet ut gjennom årene.

En annen raring finner vi oppå langbordene, et kort bord er spikra i hver ende, en spiker i hvert langbord, denne sørger nok for at ikke langbordene skal forskyve seg i lengderetningen. Den kan for så vidt også brukes som mothold om en vil høvle emner på flasken oppå benken, da benken kan åpnes nesten 5 tommer. Detta må testes i praksis. Bordbiten vil i de fleste tilfeller bare være i veien, så jeg har ikke noen god formening om denne løsninga.

Her er målene på beina merket opp. Legg merke til at det også er forskjellig tykkelse på de to beina. Under den løse er det en liten kil for å finjustere høyden på langbordet.

Oppmålingstegning av skottbenken på Krogstad

Den faste foten er tappet helt igjennom fotstokken og kilt fast. Den løse står i et romslig tapphol. Langbordene står med marg ut og ser ut til å være festet med 4 treskruer på hver fot. Jeg syntes å skimte spor etter gjengesnittet på den 1’’ bjørkepluggen, den e gjennomgående. Bordene ligger i alle fall godt inntil fremdeles, og det er ikke noen spiker i den opprinnelige utførelsen, kun i spjelkingen.

Om langbordene er festa med treskruer, slik jeg har sett på labankdører, så undres jeg over hvordan dette gjøres i praksis for å unngå slakk. Det må prøves! Og jeg må ta en ekstra titt på benken for å sjekke dette nærmere. Jeg skal lage en kopi av denne benken, jeg har grovsaged tørre furuemner til benken og går i gang med disse på samlingen i desember. I fjor saga vi tre toms plank på Aursfjordsaga og stabla til tørk, men jeg er redd de er i korteste laget om jeg skal rekke 4,7 meter. Kanskje det blir samme skjøt av langbord som i originalen!

Skottbenken fra Krogstad i Bardu er tatt ut for fotografering. Foto: Pål Prestbakk

Skottbenken tatt ut for fotografering.

Skjøt på langborda

Skottbenken med okshøvler fra garden

Langborda er festa med treskruver til føtene

Tappen under fotplata

Høvler som er bevart på gården

Skottbenken på Egge

Skottbenk på masstuloftet på Egge museum

Student i Tradisjonelt bygghandverk; Kai Johansen på Stiklestad har i starten hatt litt problem med å finne skottbenkar for registrering i Nord-Trøndelag. Det viste seg snart at dei har berre gått litt under radaren til studentane og Egge museum har minst tre skottbenkar i samlinga. Her følgjer tekst og bilete frå Kai:

Da vi skal fokusere på høvler, høvelbenker og skottbenker tredje året av studiet, sendte jeg ut en forespørsel til museene som er konsolidert med Stiklestad om skottbenker. Det gikk ikke lange tiden før Bodil Østerås på Egge museum kunne fortelle at de hadde en skottbenk stående oppe i utstillingen i masstua. Jeg ble svært interessert, og spurte litt nærmere om hun var sikker? Bodil hadde full oversikt over, både hvordan skottbenken så ut, og hvordan den skulle brukes. Dette er ikke vanlig kost i museumsverden, men det store opplysningsarbeidet som Norsk Skottbenk Union har drevet de siste årene har kanskje virka også på museene? Jeg tok først en tur i magasinet og kikket etter høvler som kunne ha vært i bruk sammen med skottbenker. Der fant jeg noen not- og fjærhøvler, men ingen skottokser.

Da jeg kom på Masstuloftet var det ikke mindre enn 3 skottbenker, en ferdig oppsatt klar til bruk, en med bare bukkene og en til å skyte tønnestaver. Bodil kunne fortelle at det var 4 treff i primus hos dem på skottbenk, men ingen foto kom opp på datamaskinen. Så her er helt klart mer å hente for dokumentasjon og oppmåling, man må bare lete litt.

Jeg vil foreløpig konsentrere meg om skottbenken som var ferdig oppsatt. Den er laget av tre ulike treslag, bjørk, furu, og gran. Bjørk i skruen (2 tomms), tappen som holder bena sammen og kilen, og en sliteplate som skruen presser mot når skruen strammes til. Det er furu i føttene og gran i langbordene. Lengden på benken er 381 cm eller 146,5 tommer, bredden på langborden e er 7 tommer, tykkelsen er 1 3/4tommer. Disse to plankene er i gran. Høyden på føttene er 75,5 cm eller 29″ tommer.

Foten her var ny og lagd i gran

Undersiden av det faste langbordet viser innfestningen, med lask på baksiden.

Armen den løse planken glir på , i bjørk

Sliteplate i bjørk der skruen treffer, i bjørk.

Her er det som museet har skrevet om skottbenken:

«Magasin nr: STM 04036

Skottbenk

Redskap for å feste panelet i, ved høvling. Den har to kraftige treskruer for å presse sammen/ feste gulv (bord) plankene under høvling. Denne skottbenken stod tidligere i Beitstad, Moen. Tidligere eier er Mikal Opdal. Han hadde benken da han begynte som husmann under Opdal i Beitstad. Husmannskontrakten ble skrevet under i 1877.»

En del av sporene etter oppmerking er bevart flere steder på skottbenken, og all oppmerking er gjort med blyant. Det er boret et hull i ene langbordet ca 1″ tomme i diameter, ca 60 cm fra ene foten, men ikke gjennom planken ca 1″ tomme inn i planken. Det var også noen spiker oppå plankene usikker på hvilken funksjon de har hatt.

Lasken som fester det faste bordet til foten er festet med treplugg og spiker. Lenger ned ser vi også bjørkehodet til armen som det løse bordet glir på

Merking med x både på foten og langbordet.

Her tar Per Steinar ut pluggen og løfter opp bordet fra foten.

Festeanordning med trepluggen som fester bordet til foten.

Begge føttene uten bordene på montert ser tydelig merkingenX og /

Festeanorning med treplugg og merking X til hvilken fot den passer.

Festeanordning med trepluggen som fester bordet til foten.

Merking med x

Jeg har nå vært en tur tilbake på Egge og kikket nærmere på skottbenken da det var noen mål og detaljer som var litt uklar. Første erfaring jeg vil kommentere er at hvis man jobber på millimeter papir og tegner i målestokk så er det mye enklere å ta alle mål i millimeter, nå prøvde jeg å kombinere oppmålingen med norske tommer og så overføre det til millimeter for så å gjøre det om til rett målestokk, det var tungvint. Hvis man tegner uten mm papir kan man godt jobbe i norske tommer. Her er oppdatert tegning av skottbenke n med litt fler detaljer rundt det faste bordet .

Det var særlig detaljer rundt innfestningen av det faste bordet som var interessant. Den var lagd på en helt annen måte enn den andre skottbenken hvor al l innfestning var gjort med mye spiker og en tapping i bordet. Her var det lagt en lask på baksiden og tappet både i bordet, foten og i lasken, hver lask hadde i tillegg til fire spiker en tre plugg og merket med X og / . jeg tolket disse symbolene som merking i byggeprosessen.

Jeg hadde en avtale med Bodil Østerås om å låne benken til studiesamlingen i desember og lurte litt på hvordan jeg skulle få den ned den smale loftstrappa, eller hvordan hadde snekkeren fått opp all materialene han skulle høvle, det hele virket litt tungvint. Det var ikke her skottbenken hadde stått når den hadde vært i bruk, men den virket jo litt tungvint å flytte på samtidig.

Det var først når jeg var ferdig med å dokumentere at skottbenken åpenbarte en vel gjennomtenkt finesse. Det løse bordet løftet jeg av og fikk ned, men s å var det det faste og to føtter, når Per Steinar tok i benken løftet bordet seg litt og vi skjønte at det ikke var så fast som vi trodde. Den lille trepluggen kunne dras ut og bordet var helt løst fra føttene, noe som gjorde flyttingen svært enkel, «satan de tænkt nu på aillt».

Så konklusjonen må vel være at det er viktig å komme tilbake til åstedet og ta en ekstra kikk og tenke litt gjennom hvordan har dette objektet vært i bruk hvordan har de som brukte det transportert det.

En drøm om egen skottbenk blir realisert – opptak av nytt medlem

Student og snikkar Håvard Stuberg på Stiklestad har ikkje berre målt opp og dokumentert ein original skottbenk på Klæbu bygdemuseum. Han har også laga seg ein skottbenk basert på den originale, laga seg langbenk for høvling av flask og laga høvlane som høyrer med til skottbenken. Dette kvalifiserer til opptak i Norsk Skottbenk Union og vi kan bare gratulere og ynskje Håvard velkommen som medlem. Under følgjer tekst og bilete frå Håvard.

Etter at jeg begynte på Tradisjonelt bygghåndverkstudiet ved HIST/NTNU vart jeg tidlig kjent med skottbenken og dens fortreffelige bruksområde i å rette bord og panel. Det ble tidlig klart at en skottbenk måtte jeg skaffe meg. Jeg begynte å undersøke om det kunne finnes skottbenker lokalt her i Verdal, uten å klare å finne noen i første omgang.

Under en studiesamling ved NTNU i Klæbu, der vi skulle bygge en låve for Klæbu historielag sitt bygdemuseum, kom jeg over to forskjellige typer skottbenk bukker. Disse var en del av samlinga på Klæbu bygdemuseum. Jeg dokumenterte den ene med tegning og foto med tanke på å kopiere denne ved en senere anledning.

Skottbenkbukken som befinner seg på Klæbu bygdemuseum

Skissen som vart tegnet i Klæbu og sammen med bilder har vært brukt til tillaging av skottbenken.

Nå i 3. studieår har vi snekkerier som tradisjonsfaglig fordypning i 12 uker. I forbindelse med dette skal jeg høvle nye gulvbord til Almåsstuggu som bygd i 1823, og som i dag står på museet ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter der jeg jobber som museumshåndverker. I den forbindelse vart det da aktuelt å finne frem igjen dokumentasjonen fra Klæbu, for så å lage en skottbenk for å få rettet gulvbord til dette.

Okshøvel

fletthøvel ferdig overflatebehandlet med rå Sienna, Stiklastadir øl og kokt linolje

Her er skottbenken, langbenken og høvlene som trengs til høvling av gulvbord med not og fjær.

Almåsstuggu som står på Stiklestad museum trenger nytt gulv over kjøkken etter branntilløp i kjøkken

Skottbenken kan man si vart påbegynt for lenge siden da jeg i november 2015 kløyvde en førstestokk av furu med øks og kiler etter tradisjon lært av Roald Renmælmo og Siv Holmin. De to havlkløyvningene vart rydd ned til en dimensjon på 13”-5” og har frem til nå vært brukt til vandring på sagstillingen jeg har brukt til handsaging av div tømmer. De er nå med øks og med selvlagd okshøvel og fletthøvel dimensjonert ned til 9”-2” og kappet på 4,1 meter. Dette er en dimensjon som jeg har beregnet jeg vil ha til rettbordene i skottbenken da gulvet har en lengde på 3,8 meter. Rettbordene viser seg å være veldig stive og stødige, dette kommer nok av at de er kløyvd og ikke saget ut av stokken. Jeg har også laget en langbenk som har samme lengde som skottbenken.

Retting av flasken på rettbordene som vil bli den ene referansesiden. Her bruker jeg stikker til sikting på endene dette for å få rettet ender, som jeg senere bruker som utgangspunkt for sot/krittsnor merking langsetter planken så den blir rett.

Rettbord etter grov dimensjonering med øks og høvlet med fletthøvel ned til riktig dimensjon

Etter høvling med skrubbhøvel høvlet jeg med okshøvelen ned til nøyaktig dimensjon

Skruene under produksjon

Funn av benk i vårt eget magasin!

Under produksjonen av bukkene kom vår magasinansvarlig innom snekkerverkstedet, hun kunne fortelle at hun hadde noe som lignet på disse stående i magasinet som ligger i naborommet av verkstedet vårt. Det viste seg å være en type skottbenkbukker som er veldig lik de fra Klæbu, bare noe mindre i dimensjon.

Bilde13 — Skottbenkbukken som er i magasinet til Stiklestad Museum. den er i prinsipp og utførelse lik bukken fra Klæbu, men noe mindre i dimensjon. De er som man ser på bildet forsterket på høyre side, antagelig fordi det har blitt strammet for hardt slik at man har fått sprekkdannelse i beinet.

Strykebenkar i øvre Suldal

Ryfylkemuseet er godkjent opplæringsbedrift. Og for tida er det Ådne Jordebrekk Fermann som er lærling hjå oss, på andre året. Han har fått i oppdrag å dokumentere ein strykebenk som vart meldt inn til museet. Det var eigaren som vart medviten om kva han hadde ståande etter å ha lese «Strykebenkjen», ein artikkel i 2015-årboka til Ryfylkemuseet, «Talande Ting». I denne samanhengen oppdaga Ådne at der stod ein heime på Tufteskog og. Den vidare teksten og foto er av Ådne, om ikkje anna er nemt.

Det er til nå funne 3 ulike skottbenkar i øvre Suldal, innanfor eit område kring 5 kilometer. Gardane Tufteskog, Roaldkvam og Nordmork har kvar sin.

Desse er ganske like i utsjånad. Dei er lagde av grovt materiale, der berre langborda er høvla. Det ein også ser er at det faste langbordet ikkje er felt inn i staven, men spikra inntil. Materialet som er brukt er furu, noko som var lett tilgjengeleg.

Tufteskog (Gnr 66, bnr 1)

Benken er 294,5 cm lang

Det faste langbordet er spikra inntil staven

Legg merke til hòlet i kvar fot, kva kan det være brukt til?

Tverroken er 2,5x10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker.

Tverroken er 2,5×10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker.

Benken på Tufteskog er forholdsvis kort i samanlikning til både den i Nordmork og Roalkvam med ei lengde på berre 294,5 cm. Den har mest sannsynlig blitt brukt til å skyte 4 alen lange bord. Høgden på benken er 82 cm, noko som gir ei god arbeidshøgde, samtidig som du får nok tyngde over høvelen.

Langbordet er 2,5×21 cm. Sjølve foten er 630 lang, med ei høgd på 8cm og tjukna på 10 cm. Stavane har ei høgd på 81 cm, der stavane som langbordet er festa i er 5×9 cm, medan dei to andre er 9x9cm. Legg merke til at den eine staven er bladskøyta med foten, medan den andre er tappa nedi foten. Mellom stavane oppe er det eit mellomrom på 18cm. Tverroken er 2,5×10 cm, og er samanføyd inn i stavane ved hjelp av svalehale og spiker. Det er to på kvar side.

Legg merke til hòlet i kvar fot, kva kan det være brukt til?

Det lause langbordet og kilar var ikkje funne, men det vart funnen ein skottokse med hol etter meier som kan ha vore brukt på denne benken.

Ut i frå folketeljing i 1900 er det truleg Knut T. Tufteskog (f. 1859) som har brukt denne, utifrå at han var tømmermann av yrke.

Roaldkvam (Gnr 65, bnr 1)

Langbordet har ei lengd på 390 cm

Tverroken er spikra inntil staven

Alle fire føtene er bladskøyta med foten.

Dei same likheitstrekka finn du i denne benken; bygd av grove materialar, det faste langbordet er spikra inntil staven og berre langborda er høvla.

Langbordet er på 390 cm, og har ei arbeidshøgde på 79 cm. Langbordet er i dimensjon 3×21 cm. Bredda mellom det faste, og det lause langbordet er 12 cm på det breiaste.

Staven har ei høgda på 79 cm og er 8×10 cm. Alle fire føtene er bladskøyta med foten. Foten er ca. 60 cm langt og er 5×10 cm. Tverroken er festa med svalehale på begge sider av staven.

Treverket som har vorte brukt i denne strykebenken er furu. Dette var det treverket det var mest av på garden, og det som dermed var mest brukt.

Verken kilar eller skotthøvel vart funnen på staden.

Nordmork (Gnr 69, bnr 1)

RFF2014-056-007 — Frå Nordmark i øvre Suldal. Om lag 3 m lang og ei høgd på 78 cm. Foto: Ryfylkemuseet

Denne strykebenken er om lag 3m lang og har ein arbeidshøgde på 78 cm. Benken er av øksa materiale, noko som er ulikt i forhold til dei to andre i området. Den har også to knektar utanpå den eine staven som er noko usikkert kva det har tent til. Sjå og tidlegare bloggpost om Samanlikning av strykebenkar frå Suldal.

Samanlikning

I og med at desse benkene er innanfor eit område på 5 km, så er det ikkje mykje forskjellar og finne, og dei forskjellane som er, er ganske små. Dei har nok hatt same oppfatning om korleis ein strykebenk skal sjå ut.

Alle desse tre benkane er så å seie heilt like i oppbygning. Det er lite å skilje desse på. Noko som er likt er blant anna:

Det faste langbordet er ikkje felt inni staven, men spikra inntil
Material dimensjonen er nokså lik.
Tverrokane er felt inni med svalehale, og spikra fast.
Grovt materiale

Men det finnast ulikheiter også:

Benken i Roaldkvam er ca 90 cm lenger enn desse andre
Benken i Nordmark har knektar utpå staven på eine sida
Benken i Nordmark er av øksa materiale, medan desse andre er skorne på sirkelsag.

Av Ådne Jordebrekk Fermann

Skottbenken på Nesset Gnr. 2, bnr. 1 i Tolga kommune

Skottbenken på Nesset. Foto: Roald Renmælmo

Som lærar for studentane på bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU er det veldig givande å få tips om interessante skottbenkar rundt om i landet. I august i år hadde vi samling i høvelmaking på Røros og då var nokre av oss og besøkte student Jostein Utstumo i Tolga. Då kunne han vise oss ein veldig fin skottbenk som var teke vare på på garden. Eg fekk teke nokre bilete av benken då, men rakk ikkje å gjere ei grundig oppmåling. Heldigvis har Jostein målt opp denne benken til si skottbenkoppgåve. Den vidare teksten og oppmålingsteikning er frå hans oppgåve.

I tidligere blogginnlegg på https://tradisjonshandverk.com/2017/01/20/hva-skjer-pa-roros/ har jeg blant andre bygninger, omtalt bygningen som huser skottbenken som nå skal omtales. Benken befinner seg på en gård helt sør i Tolga kommune i Nord-østerdalen i Hedmark fylke. Fjøsbygningen som benken står inne i er bygd i 1802 og gården har bosetting fra ca. 1750.

Skottbenken er av typen med skru for stramming, den er 4,4m lang og 72cm høy. Den består av to bukker som det det er festet to langbord til der det ene er fast og det andre er løst slik at man kan feste et emne som skal høvles rett i mellom dem. Noen benker har bord til avstivning, det er det ikke på denne og jeg kan ikke se spor etter det heller. Det løse langbordet har påmontert noen ekstra klosser med karnissprofil mulig at disse også kan gi en avstivende effekt?

bilde av tegning av Skottbenk Nesset — Oppmåling av skottbenken på Nesset i Tolga

Om alderen blir jeg usikker, det er brukt en form for gjenget jernstang med mutter på for å holde den sammen. Den mutteren med firkanthode gir meg en følelse at vi ikke er tidlig på 1800-tallet men heller nærmer oss utmot/utpå 1900. Skruen og armen skruen går igjennom er av bjørk, skruen er relativt grov ca. 6 cm i utvendig diameter.

Har lagt benken på siden, man ser både bolt og spiker som er brukt. Foto J.Utstumo

Benken ser ut til å være godt brukt og etter hvert noe misbrukt, en kuriositet er at det står en benkehake i fastbordet ca. 60 cm fra enden, noe som kan tyde på at benken har blitt brukt til å høvle flate på, og ikke bare til å rette kant.

Skottbenken, legg merke til høvelstoppen som står i det høgre langbordet. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstopp i skottbenken. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstopp. Foto: Roald Renmælmo

Det finnes fortsatt noe høvler og verktøy på bruket selv om det ikke er voldsomt imponerende er det noe ved seg allikevel. Det er noe okshøvler og den ene der har ski så den er nok antagelig brukt på skottbenken, de er mye diverse i den kassa og det er lite trolig at det er personen som lagde skottbenken som sist brukte høvlene. Høvelen som står oppå skottoksen har både klasse og stil.

høvler.png

Bruk av benken

Gårdsbruket har noen stykker av pent snekkerhandverk både på fjøsbygningen og i en gammel himling som i dag befinner seg på kaldt loft i våningshuset. Det er naturlig å tro at benken kan ha vært i bruk til noe bygging på gården her. Men om den er har vært med fra første stund er jeg noe usikker på?

Figur 8 Vindusbelistning på fjøset på Nesset, kledninga er også pløyd, byggeår 1802. Foto: J.Utstumo

Figur 7 panel og listvek på dagens kaldt loft i det opprinnelige våningshuset Foto: J.Utstumo

Figur 9 Gerikt fra det «nye» Våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt ca 1910 Foto: J.Utstumo

Figur 7 er fra våningshuset som mulig er bygd ca 1750 og figur 8 er ifra fjøsbygningen som er bygd 1802. Utpå begynnelsen av 1900-tallet ble gården delt og fjøsbygning fulgte da med i oppdelingen og et nytt våningshus ble da bygd til det nye bruket. Forrige vinter gjorde jeg en liten oppdagelse da jeg gjorde et lite arbeid på en gammel dør i den bygningen som jeg synes var spennende; nemlig gerikt med notspor for panel. Om denne og resten av panel i huset er høvlet på skottbenken er ikke usannsynlig. Figur 9 er en gerikt fra det nye våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt rundt 1910.