Category Archives: Sør-Trøndelag

Nytt funn

Jeg var på besøk hos noen nye venner på Lien Gård ved Svorkmo, sør for Orkanger. Der var det to trønderlån fra litt før 1850, og gården har vært i familien hele tiden. Jeg så flere rom der det var gulvbord med avsmalning , og lengste lengder på drøyt tre meter. Og ganske riktig: På låven fant vi skottbenken. Den er 3.30m lang, og har noen annerledes detaljer enn de jeg har sett her på bloggen tidligere. Jeg hadde ikke all verdens tid til å gjøre skikkelig dokumentasjonsarbeid, men den står trygt. Jeg fant også en høvel med meier, som kan høre til benken. Nøyere dokumentasjonsarbeid må gjøres.

This slideshow requires JavaScript.

Alle foto: Lars Asdøl

 

Ploggogn frå Meldal

Bilde

Ploggongn fra Meldal Bygdemuseum.

Denne bukken står på Meldal Bygdemuseum. Den har absolutt mange fellestrekk med den bukken som Lars Asdøl har bilde av fra Reinsklosteret. Jeg har ikke fått tid til å undersøke denne nærmere, men min første tanke da jeg så den var at den er brukt til høvling av pløyde bord. Jeg ble satt på tanken av fjøla med fjær som sitter på det faste beinet i bukken. Fristende å se for seg at et bord som allerede er notpløyd vil ligge godt an på denne fjølbiten ved pløying av fjæra. En annen tanke, som ikke nødvendigvis henger sammen med den første, er at dette er en avlastningsbukk for bruk sammen med fremtangen på en høvelbenk ved høvling av lange bord.

Bilde

Bukken sett fra «baksiden»

Bilde

Høyden faller helt inn sammen med høyden av de skottbenkene jeg har vært borti. 

Bilde

Ser ut som om minste fastspenningstykkelse ligger rundt 2″. Bildet kan lyve noe her. Jeg har ikke målt dette opp.

Skottbenk eller?

Ein av mine tidlegare studentar i Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST sendte meg nokre bilete av det han lurte på kunne vere ein skottbenk. Lars, som studenten heiter, kom over desse bukkane eller benkane medan han var på eit oppdrag ute på Reins kloster i Rissa. Han driv eit foretak som heiter Syllstokken AS, der han og to andre tek på seg oppdrag med restaurering av bygningar.

Den eine av bukkane eg fekk bilete av. Denne kan likne veldig på ein skottbenk men med berre eitt veldig kort langbord. Foto: Lars Aasdøl
Den eine av bukkane eg fekk bilete av. Denne kan likne veldig på ein skottbenk men med berre eitt veldig kort langbord. Foto: Lars Aasdøl

Føtene, eller bukkane i denne innretninga kan minne om andre skottbenkar vi har skrive om på bloggen. Det er spesielt med berre eit langbord. Dette er heller ikkje rett i overkanten. Bukkane er montert med skruvane kvar sin veg. Eg lurer på om dette kan vere bukkane til ein skottbenk som har fått montert på ein planke for anna arbeid eller er montert for lagring. Mi erfaring med skottbenkar er at langborda gjer skottbenken vanskeleg å lagre, det tar  mykje plass. Langborda må justerast for kvar ny oppsetting av skottbenken. Det kan ha vore grunnen til at bukkane er lagra utan langborda?

Den andre bukken frå same stad. Denne kan ha vore ein del av ein skottbenk men har kanskje hatt eit anna bruksområde? Foto: Lars Aasdøl
Den andre bukken frå same stad. Denne kan ha vore ein del av ein skottbenk men har kanskje hatt eit anna bruksområde? Foto: Lars Aasdøl

Denne siste bukken har ei utsparing i den eine foten for noko som kan vere for langbord. Det er ikkje lett å sjå for seg at denne kan fungere med to langbord og eit bord som skal høvlast mellom desse. Det blir komplisert å halde fast under fast-spenning. Kan vi sjå for oss at det har vore til ein skottbenk med berre eit langbord eller eit laust rettbord/rei? Kanskje vi kan vere på sporet av ploggogn som vi tidlegare har skrive om? Ordet gogn er gjerne brukt som ei fellesnemning for innretningar som består av fleire delar og som er nyttig for å få gjort eit arbeid. Ordet kan nyttast i staden for ordet reiskap. Ein snakkar om gogn om t.d. ein vevstol. Såleis kan alle innretningar og reiskap brukt til pløying av bord få nemninga ploggogn knytt til seg. Nokre av svara i spørjelista om snikkarhandverket i Ord og Sed er inne på at dei nytta bukkar som ein kunne feste bord på høgkant i. Desse var ikkje knytt til bruken av langbord, rettbord eller liknande som høvelen kunne styre etter for å høvle beint. Denne siste bukken kan vere døme på ein slik.

Sidan det er ein anna skottbenk lagra saman med denne siste bukken kan det vere naturleg å tenkje seg at desse kan ha noko med kvarandre å gjere? Mi erfaring med høvling av lange bord er at det er vanskeleg å få god klem på midten av skottbenken. Då brukar eg ei laus tvinge for å hjelpe til å støtte. Dette hindrar ikkje at det kan bli litt svikt på midten av benken. Då kan golvborda bli høvla litt smalare på midten. Om ein brukar ein laus bukk på midten så vil denne stø under langborda og motverke dette. Kanskje det er bruksområdet til denne lause bukken? Då har vi minst to ulike tolkingar av bruken av desse bukkane. Kom med forslag og innspel. Finnast det fleire slike rundt om i landet?

NFL.16629: Rettbenk fra Budalen i Sør-Trøndelag med tre tilhørende retthøvler.

I 1951 var Arne Berg ute på en av sine mange reiser for Norsk Folkemuseum. Han reiste rundt i Sør-Trøndelag for å komplettere tunet som går som Trøndelagstunet/ husmannsplassen ved museet. På Enlid i Budalen skaffet han et loft til museet. Det ble ført opp på museet året etter.  En av forsendelsene fra Arne Berg dette året bestod av fem kolli. Han sendte en rettbenk, tre okshøvler og en jernskodd spade sørover. Gjenstandene var kjøpt fra Ola Svardal i Budalen. Skottoksene er i dag en del av utstillingen som er samlet i Trøndelagstunet/ husmannsplassen mens rettbenken står på Stigums magasin. De er dermed merket med NFL-kode som henviser til Landbrukssamlingen. Vi har sålangt ikke funnet fram til noen øvrige opplysninger om det innsamlede materialet. Men de fire gjenstandene utgjør en helhet; de passer sammen i et redskapskompleks. Og vi omtaler de derfor i lag i denne lille bloggartikkelen.

SkottbenktredigertTP2014 kopi copy
Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Rettbenken består av faste retteplanker og det brukes skruer for å feste bordet. Merk fotarbeidet til fotografen. Foto og manipulering: Terje Planke, NF/Bygningsantikvarisk avdeling.

Beskrivelse av rettbenk fra Budalen
NFL.16629 Rettbenk fra Svardal, Budalen, Sør-Trøndelag er den eneste rettbenken vi kjenner til sålangt; som har to faste rettbord. Emnet settes i mellom rettbordene og festes med en gjenget treskrue. Benkens mål begrenser lengden og bredden på emnene, men kan ta full dybde ned til bakken. Benken ble oppmålt i skala 1:20 den 15.1.2014 av Terje Planke og Magnus Wammen, og vi har tatt noen bilder. Benken ble samlet inn til museet av Arne Berg i 1951. Budalen ligger øst for E6, mellom Berkåk og Støren. Brukene ligger på 400 til 600 meters høyde. Kommunen hadde på 1950-tallet noe over 500 innbyggere og er i dag en del av Midtre Gauldal kommune.

Oppmålt rettbenk
Oppmålt rettbenk

Strategiske mål:
Den totale lengden er 437 cm, høyden varierer fra 70 til 75 cm ved benene (bukkene). Bredden mellom retteplankene er 5,5 cm ved bena, men er mindre på midten. Avstanden mellom bena er 375 cm men på grunn av en reparasjon av ene kilsporet/ nedtappingen som er sprukket kan det bare kantes bord på 370 cm. Dette gir nesten 6 alens bord. Bena stikker ut hver sin vei og stør således benken i hver sin retning.

Rettbenk fra Budalen (NFL.16629) fotografert på Stigums magasin. Foto: NF.

Dimensjoner i norske tommer: Retteplanker: 2 1/4″ x 6 1/2″, fot: 2″ x 13 1/2″ i topp og 4″ x 13 1/2″ i bunn.

Hull: Det er en rekke hull i retteplankene for gjengeskruer. På venstre side er det plass for en skrue. fra «baksiden». I midtområdet, 201, 238 og 276 cm er det tre plasser for treskruer fra «baksiden». I høyre felt er det tre treskrueplasser fra «framsiden» (300, 350 og 378 cm).  På tegningen er hullene markert på følgende måte: o betyr gjennomgående, · betyr tett/ ikke gjennomgående, Ä betyr gjenget hull mens U betyr snitt, hull sett fra siden. Det er to dimensjoner på gjengehullene. De to store (helt til venstre, mot enden) er på 1 ½» mens de øvrige gjengehullene er på 1″. På de tre hullene helt til høyre er det boret hull tvers igjennom retteplanken på framsiden også.

Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken.
Benet har sprukket i enden og benken holdes sammen med en skrue. Skruen øverst brukes til å feste bordet som skal skytes i rettbenken. Foto NF.

Materialer: Retteplankene og bena er i furu. Margen er lagt in på retteplankene. Plankene er håndsagde, noe som synes på ene yttersiden (baksiden på tegningen). Den ene yttersiden (framsiden på tegningen) ser vi er primært skrubbhøvlet og litt sletthøvlet.

Bruk: Ut fra lengden mellom bena kan vi slutte at de ikke har rettet lengre bord enn 3,7 meter på denne rettbenken. Det er relativt kort. Navnet Budalen og høyden over havet kan tyde på at dette er bureisningsområde og at det har vært relativt små bruk på stedet. Det ville i så fall passe med dimensjonen på benken.  Alternativt kan det være til bruk for møbelsnekring.  Skal det rettes av kortere emner kan en bruke de skruene som passer best for anledningen. Det kan også festes flere korte emner samtidig, om en har mange skruer.

Høvlene som hører til rettbenken er innført i museets protokoll som NFL.16625 Kanthøvel, NFL.16626 Fjærhøvel og NFL.16627 Nothøvel. Det er altså tre okshøvler. Alle tre høvelstokkene er i heltre bjørk.. Kanthøvelen er en enkel okshøvel med påspikrede meier eller sidelister slik at den kan brukes som rett- og slettokse Den mangler kile men har en intakt tann. De to andre; notoksen og fjæroksen er også laget i bjørk, men disse er helved uten løse sidelister. For å finne fram til en enkel oppmåling av disse henviser vi til lenken nederst i teksten. I det lenkede dokumentet finnes også en oppmåling av rettbenken.

NFL.16626
Fjørhøvel. Foto NF.
NFL.16625
Kanthøvel. Foto NF.
NFL.16627
Nothøvel. Kilen står feilvendt for anledningen. Foto NF.

Navnet Rettbenk
NFL.16629 omtales som en Rettbenk i henhold til museets gjenstandsprotokoll. Hvorfor den har fått det navnet vet vi ingenting om. Høvlene fra samme gård er betegnet som kanthøvel, nothøvel og fjærhøvel. Vi tenker jo gjerne slik at vi retter flasken på et bord og kanter kanten ved skyting. Her er det altså en inkonsekvens i begrepsbruken, siden bordene kantes på rettbenken, men på den annen side blir jo bordene rette i kanten.  Og siden Arne Berg var en språkbevisst kar er det sannsynlig at ordet kommer fra brukeren og ikke fra museet. Vi holder oss derfor til de begrepene vi har knyttet til gjenstandene. Et argument som taler for å bruke begrepet rettbenk er at det også dukker opp knyttet til et bilde som Arne Berg tok samme år, i samme dalføre (NF.04793-121). Her ser vi en mer normal utformet rettbenk. Hvorfor museet i dag har samlet inn den med faste retteplanker og ikke den som bare ble fotografert vet vi ikke noe om. Kanskje museets benk, med fiksert bredde mellom rettebordene ansett som mer alderdommelig og dermed mer interessant enn den vanlige typen?

Norsk rettbenkliga (det eneste rette)
Vi har ved gjentatte anledninger forsøkt å bli opptatt som medlemmer i rettbenkunionen. Etter våre studier på Stigums magasin og fotodatabasen ved Norsk Folkemuseum har vi besluttet å opprette «Norsk rettbenkliga» (som er det eneste rette) i motsetning til skottbenkunionen (for de mange skottende). Vi har dermed bestemt oss for å ta utgangspunkt i museets innsamlede materiale når vi nå lager oss to nye rettbenker. Denne prosessen kommer det mer om ved en senere anledning.

For et nærmere blikk på dokumentasjonen:
se https://norskfolkemuseum.academia.edu/TerjePlanke/Papers

«Kokebok» om snikring av skottbenk

Thor-Aage Heiberg, ein av våre faste bidragsytarar, har som student i Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST i Trondheim skrive ein rapport om snikring av skottbenk. Rapporten har tittelen, Produksjon av ny skottbenk «Jarlebenken» og kan lastast ned på frå lenke på sida på bloggen vår med oversikt over litteratur. Litteratur om skottbenk. Rapporten dokumenterer arbeidsprosessen og kan også fungere som instruksjon (kokebok) for dei som vil bygge sin eigen skottbenk. Prinsippa for snikring av dei ulike typane av skottbenk har nok såpass mykje til felles at rapporten til Thor-Aage kan nyttast om ein skal bygge andre typar enn «Jarlebenken». Dette er eit særleg godt tilbod til alle som drøymar om å byggje sin eigen skottbenk for å bli teken opp som medlem i Norsk Skottbenk Union.

I rapporten er det ein detalj som kan drøftast. Thor-Aage har laga tappane gjennom fotplata som heile tappar som er kilt. Det er i ein god tradisjon. Det er gjort på denne måten på dei aller fleste gamle skottbenkane. Det har som regel også gått bra. På «Jarlebenken» er føtene bunde saman av ein spennbolt og mellomstykker så belastninga blir ikkje så stor. Då er løysinga solid nok.

På nokre skottbenkar, slik som dei frå Karasjok og Kverndal i Målselv, har det vore store skadar i fotplata. Om det skuldast måten tappen er laga på, eller unødig stor belastning, er ikkje sikkert? Det er mogleg å dele opp i to mindre tappar og kile noko meir forsiktig på langs av veden for å minske problemet. Spesielt viktig blir dette på skottbenkar som ikkje har spennjarn og mellomstykker som stivar av konstruksjonen. Då vert belastninga på tappen i foten ganske stor.

Studentar på bachelorstudiet i Teknisk bygninsvern og restaurering høvlar flask på golvbord på skottbenken til Thor-Aage Heiberg. Foto: Roald Renmælmo
Studentar på bachelorstudiet i Teknisk bygninsvern og restaurering høvlar flask på golvbord på skottbenken til Thor-Aage Heiberg. Foto: Roald Renmælmo

Skårvollbenken – verdens lengste skottbenk..?

Som Roald tidligere har nevnt i sitt blogginnlegg så har jeg hatt gleden av å se nærmere på de to skottbenkene som står på gården Skårvoll i Støren i Sør-Trøndelag. Den ene benken er uvanlig lang og derfor spesielt interessant. Det er vanskelig å påstå at denne benken er laget spesielt for produksjon av materialer til Støren kirke. Men, det er likevel mange ting ved benken og koblingen mellom Ole Henriksen Schaarvold og Støren kirke i byggeårene 1816-1819 som sannsynliggjør en slik påstand. Ole Henriksen Schaarvold var gårdbruker på gården Skårvoll i tillegg til: snekker/treskjærer, maler og kirketjener i Støren kirke. Han har blant annet laget det prektige prekestolalteret i kirken. Det er vel sannsynlig at han kan ha vært involvert i flere innredningsarbeider/byggearbeider. Gården Skårvoll er også kirkens nærmeste nabo.

Jeg presenterer her utdrag av artikkelen som er trykket i publikasjonen «Kulturarvets handverk» etter interregprosjektet med samme navn. Hele artikkelen kan lastes ned her:

Skottbenkene på Skårvoll, Støren

Skårvollbenkene

Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 653 B. Dette er den lengste benken på Skårvoll. Hovedmål er påført bildet. Foto: Freia Beer.

De to skottbenkene på Skårvoll er merket, hvor den korteste er merket S.K.Å 652 A og den lengste S.K.Å 652 B. Målangivelser er i norske tommer og fot. (1″ = 26,15 mm)

Benkens bestanddeler.

Skottbenken ”S.K.Å 652 B” (og S.K.Å 652 A) er grunnleggende og enkel i sin oppbygning. Den består av to lange bord, langbordene, som bæres opp av 3 bein hver. Langbordene med sine respektive bein danner hver sin side av benken som forbindes med en grovgjenget skrue i tre gjennom hull i beina. De forbundne beina danner dermed hvert sitt beinpar. Hvert beinpar er tappet ned i en fotplate som danner kontakten med underlaget og som holder benken sammen.

S.K.Å 652A. Den korteste benken. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652A. Den korteste benken. Langbenken bak. Foto: Freia Beer.
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer
S.K.Å 652 A. Legg merke til den løse gjengeklossen på baksiden. Skruen og klossen kan enkelt flyttes mellom benkene etter behov. Foto: Freia Beer

Langbord

Langbordene er av furu i hele lengder, skarpkanta men med naturlig avsmalning. Lengden er totalt 25’ 10” (8110 mm). Høyden på borda er fra 6 ½” til 8 ½” og de ligger begge med margsiden ut.  Tykkelsen er 1 7/8” så utgangspunktet har nok vært 2” før høvling. Bordene er av virke som er rettvokst og med relativt få, friske kvister av middels til liten størrelse. Det er litt forskjell på materialkvaliteten i langbordene, hvor langbord B har litt flere og større kvister. (langbord A er det som er nærmest fremsiden av benken der hvor en står og jobber)

Langbord A har fått et brudd rett til høyre for det midtre beinet når en ser benken forfra. Det er boret to hull litt inn fra framenden i overkanten av bordet. Det ene hullet er tilnærmet firkantet mens det andre hullet er rundt. Sistenevnte hull har diameter på 1″ og førstnevnte ligger rundt 1/2″.  Langbord B har også et hull lik det firkantede hullet i langbord A men i motsatt ende. I tillegg er det påspikret en kloss oppå omtrent like langt inn fra enden som hullene i langbord A.

Langbordene gir ellers inntrykk av å være pent brukt, og har lite slagmerker, merker etter saging, hugging o.l. Langbord A har noen spor som ser ut som sagskår i enden.

Spor etter benkehake.             Spor etter killingfot.
Hull for benkehake?                                                 Hull for killingfot?

Bein

Alle bein har litt forskjellige mål men felles for alle er at de er bredest nederst og smalner av oppover. Bredden varierer fra 7” – 5 7/8” og tykkelsen ligger rundt 2 11/16” (2 ¾”). Lengden av beina er slik at benkens arbeidshøyde er ca. 29 1/2 ”. Det er verdt å merke seg at ingen av tappene står helt nede i fotplaten. Det er lagt inn en kile mellom avsatsen nederst på noen av beina og foten som løfter beinet opp av tapphullet. Kilene er spikret fast på fotplatene

Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.
Kilen løfter beinet litt ut av fotplaten.

og har forskjellig tykkelse. Beina har lite spor av slitasje. Hullet til gjengeskruen er litt forsenket på fremsiden der hodet har presset mot beinet, ellers er det enkelte slagmerker.

Alle beina er laget i furu og har margsiden ut i forhold til midten av benken.

Fotplate (el. Fotstokk)

Fotplatene er kraftige med bredde på 8 ¼” og tykkelse 5”. Lengden er 31”. Materialkvaliteten i fotplatene er som i benken forøvrig og tresorten er furu. Her er margen i tverrsnittet, litt over midten, og alle føttene har karakteristisk margsprekk på oversiden. Under fotplaten er det gjort en uthuling slik at når en ser fotplaten fra siden så er det klaring til gulvet midt under foten og ett stykke ut til hver side. Beina er plassert sentrert om midten av lengden på fotplaten.

Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer
Slitasjen på fotplaten sees tydelig. Foto: Freia Beer

Skruer

Skruene er om lag 18” lange. Skruene er dreiet av ett stykke bjørk, med en diameter på 4″ i hodet, og ca. 2″ i gjengepartiet. Gjengestigningen er tre gjenger pr. tomme. Det er bare skruen i det midterste beinparet som er på sin plass. De øvrige to skruene sitter i den mindre benken. Skruene går gjennom begge beina og inn i en kloss som er spikret på baksiden av det bakerste beinet. På den måten så er det mulig å demontere skruene for bruk på andre benker etter behov. Enklere enn å flytte en hel benk, særlig av denne størrelsen. Har man skruene kan man alltids plassbygge en skottbenk dit man kommer.

Kraftig auke i publiserte artiklar om skottbenk i 2013

Så vidt inne i det nye året kan vi ta skottbenkane i bruk igjen etter julefeiringa. Vi har lagt bak oss 2013, og kan sjå tilbake på mange viktige hendingar i året som gjekk. Ikkje minst at vi har fått formalisert Norsk Skottbenk Union og fått vår eige blogg. Gjennom bloggen har vi fått samla og aktualisert mykje stoff om skottbenkar som tidlegare var vanskeleg tilgjengeleg. Vi har også fått eit fora for fagmiljøet som kanskje er det viktigaste som har skjedd på skottbenkfronten i 2013?

På slutten av året i 2013 kom det ut ei bok med tittelen «Kulturarvets hantverk» på Jamtli forlag. Boka er ei samling av artiklar og utgjeve i samband med avslutning av prosjektet med same namn som boka, Kulturarvets hantverk. I boka er det med heile to store artiklar om skottbenken. Boka er i sal for ein pris som berre skal dekke utgjevingskostnadar, altså veldig billig. Ho kan kjøpast frå Jamtli forlag eller frå nettbokhandel slik som Adlibris.

Thor-Aage Heiberg har skrive «Skottbenkene på Skårvoll, Støren«, der han presenterer den hittil lengste skottbenken i Noreg, kanskje i verda? Benken er 8,11 meter lang og kan attpåtil truleg knytast til høvling av utvendig kleding av Støren kyrkje i tidsrommet mellom 1816-1819. I tillegg er det også ein kortare skottbenk og to interessante høvelbenkar på garden. Vi ser fram til at Thor-Aage postar på bloggen om desse store oppdagingane.

Eg har skrive artikkelen, «Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken«, der eg går gjennom arbeidsmåten for høvling av golvbord. Eg tar utgangspunkt i samarbeidet med Konrad Stenvold som eg intervjua og arbeidde saman med for å få tak på bruken av skottbenken og handhøvling av golvbord først på 2000-talet. Det var mi oppvakning kan ein seie.

Høvlane på biletet er frå venstre, fjørhøvel og nothøvel (golvplogar) og skottokse. Golvplogane er kopiar av høvlane til Konrad Stenvold i Dividalen. Skottoksen er inspirert av ein skottokse frå garden Haugseth i Målselv. Bilete frå artikkelen "Handhøvling av golvbord - på jakt etter skottbenken". Foto: Roald Renmælmo
Høvlane på biletet er frå venstre, fjørhøvel og nothøvel (golvplogar) og skottokse. Golvplogane er kopiar av høvlane til Konrad Stenvold i Dividalen. Skottoksen er inspirert av ein skottokse frå garden Haugseth i Målselv. Bilete frå artikkelen «Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken». Foto: Roald Renmælmo

Erling Flem har skrive artikkelen «Stabberet frå Gryta» i årsskrift 2013, Sogelaget for Hamnsund sokn (Haram) på Sunnmøre. Der skriv han om stabburet som var tømra av Peder Petersen Engeseth i 1861. Same mann har og etterlate seg ei verktøykiste med høvlar som kan knytast til snikkararbeidet i det stabburet. I kista var også nokre eldre høvlar, ein skrubbhøvel med årstal 1783, og ein skottokse med omlag same maksel men utan år. Kanskje kan det vere ein skottokse frå 1700-talet? Boka kan kjøpast frå Bok og Papir i Brattvåg.

Smedar prøver skottbenk for første gong

Smedane er på Sverresborg og prøver for første gong å høvle på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo
Smedane er på Sverresborg og prøver for første gong å høvle på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

For fleire av smedane var seminaret i Trondheim ei høve til å få eit første møte med skottbenken og høvlane som høyrer til. Vi starta med ein demonstrasjon av korleis dei ulike høvlane høyrer saman i arbeidet med å høvle flask og kant. Ein smal og grovstilt skrubbhøvel i starten, ein litt finare stilt sletthøvel, ein langhøvel og ein finstilt pusshøvel til slutt gir eit bra resultat og ein effektiv arbeidsmåte. For smedane var det nyttig å erfare at det er litt ulike krav til høvelståla til kvar av desse høvlane. Å smi eit godt stål til ein langhøvel eller pusshøvel er ikkje så lett som å smi eit smalt skrubbhøvelstål. Det er høge krav til slitestyrke på eggstålet på ein skrubbhøvel men stålet treng ikkje å vere heilt plant for å fungere. På ein pusshøvel blir det mykje enklare å få nøyaktig form på den skjerande eggen på stålet om stålet er mest mogleg plant.

Smedane fekk prøve seg på å høvle flask med okshøvel. Skrubbokse og slettokse vart prøvd ut. Foto: Roald Renmælmo
Smedane fekk prøve seg på å høvle flask med okshøvel. Skrubbokse og slettokse vart prøvd ut. Foto: Roald Renmælmo

Først fekk smedane prøvd seg litt med okshøvel for å høvle flask på nokre prøvebord. Så fekk dei prøve seg på å høvle flask på golvbord og skyte desse i skottbenken. Dei som ikkje hadde prøvd slikt arbeid før var overraska over kor bra trehøvlane fungerte og kor bra det verkar med ein god skottbenk. Siste dagen fekk smedane gjort ferdig høvlane sine og prøvd dei ut. Nokre av smedane skulle rett heim og lage seg nokre fleire høvlar medan dei hadde arbeidsmåten friskt i minne. Det lovar godt for tilgangen på gode smidde høvelstål i tida framover.

Smiing av høvelstål på seminaret

Smiing av laminert høvelstål. Smedane på samlinga har begynt å smi høvelstål. Odd Inge Holmberget er oppslagar for Mattias Helje. Foto: Roald Renmælmo
Smiing av laminert høvelstål. Odd Inge Holmberget er oppslagar for Mattias Helje som brukar ein plansett for å få høvelstålet så flatt som mogleg. Foto: Roald Renmælmo

Smedane brukte ein lang dag i går i snikkarverkstaden og for å lære seg å lage høvel med eit sjølvsmidd stål. Mange av dei har ikkje laga høvel tidlegare så det er ein del nytt for dei fleste.  Torsdagen starta med meir kjent arbeid i smia på NDR i Trondheim. På programmet står smiing av høvelstål. Smia som har vore gjennom ein del forbetringar av golv, smiavlar og luft. Dette gjorde arbeidet med smiing av laminerte høvelstål ein del enklare enn det var tidlegare. Laminerte høvelstål vil seie at emnet til høvelstålet er smijarn eller eitt meir moderne stål, gjerne eit konstruksjonsstål med lite karbon, eller ARMCO stål som er så godt som heilt fritt for karbon og andre legeringar. For å få god og kvass egg legg smeden på eit herdbart karbonstål i framkant på eine sida av stålet. Dette vert smisveisa saman og smidd ut til den forma høvelstålet skal ha.

Vi starta økta med å drøfte kva utfordringar dei ulike smedane har hatt med sine høvelstål tidlegare. At laminerte stål krummar seg under herding er ein gjengangar. Eggstålet og jarnet oppfører seg ulikt når høvelstålet vert nedkjølt. Vi drøfta ulike moglege tiltak for å minimere problemet. Å bruke tynnare eggstål, å krumme stålet motsatt veg før herding, å spenne opp høvelstålet under bråkjøling og å rette stålet før/under anløping var slikt som var drøfta. Smedane fekk sjølv erfare kor viktig det er at høvelstålet er ganske rett når ein skal tilpasse senga i kilegangen til høvelstålet.

Smiing av høvelstål i smia på NDR. Foto: Roald Renmælmo
Smiing av høvelstål i smia på NDR. Frå venstre Odd Inge Holmberget, Mattias Helje, Øystein Myhre og Jan Tommy Kirkholt. Foto: Roald Renmælmo

Det er heilt sentralt for medlemmane i Norsk Skottbenk Union at vi har eit godt samarbeid med smedar som kan levere høvelstål til dei ulike spesialhøvlane vi brukar i arbeidet vårt. Det er gjerne snakk om stål til golvplogar, semshøvel, plog, skottokse og profilhøvlar. Nokre stål skal ein sette opp med fil og må såleis ikkje vere for harde. Andre stål må filast til nøyaktig før herding og så herdast av smeden for å få nok slitestyrke. I tillegg treng vi benkehakar, killingfot, rissenåler og forskjellig verktøy som smedane kan levere.

Smedane som var med på seminaret i Trondheim var Odd Inge Holmberget, Torgeir Henriksen, Jon Dahlmo, Terje Anders Granås, Øystein Myhre, Mattias Helje, Jan Tommy Kirkholt, Patrik Jarefjäll og Ole-Andreas Fjær. I tillegg var metallurg og knivmakar Fredrik Haakonsen, snikkar Thor-Aage Heiberg, snikkar Tomas Karlsson og tømrar Oddmund Aarø med. Eg og Jarle Hugstmyr leia arbeidet med høvelmaking og utprøving av skottbenk. Vi delte fokuset på tre emne, høvelmaking, smiing av høvelstål og utprøving av ulike høvlar på skottbenk.

Smedsamling på NDR i Trondheim

Smedane er samla i snikkarverkstaden på NDR og har begynt å merke opp emnet for å lage sin første eigenproduserte høvel.
Smedane er samla i snikkarverkstaden på NDR og har begynt å merke opp emnet for å lage sin første eigenproduserte høvel. Foto: Roald Renmælmo

Smedsamlinga har starta i Trondheim. Vi har fått med oss dei aller fleste av dei smedane som har erfaring med å smi høvelstål og forskjellig verktøy til snikring. For at smedane skal få eit godt innblikk i kva som er viktig å tenkje på med smiing av høvelstål får dei lage sin eige høvel med sjølvsmidd stål. Utgangspunktet er eit emne av bjørk som vert merka og sponrom og kilegang tappa ut. Dei fleste fekk høvlane nokolunde klare til prøvehøvling i løpet av ein lang dag.

I morgon vert det eit fokus på smiing av høvelstål i smia på NDR før vi skal til Sverresborg. På Sverresborg får smedane  ei innføring i metodikk i høvling og korleis dei ulike høvlane høyrer saman i ein arbeidsprosess. Høvling på skottbenk er sjølvsagt eit sentralt emne som alle skal få prøve.