Roald Renmælmo

Skottbenken på Egge

Skottbenk på masstuloftet på Egge museum

Student i Tradisjonelt bygghandverk; Kai Johansen på Stiklestad har i starten hatt litt problem med å finne skottbenkar for registrering i Nord-Trøndelag. Det viste seg snart at dei har berre gått litt under radaren til studentane og Egge museum har minst tre skottbenkar i samlinga. Her følgjer tekst og bilete frå Kai:

Da vi skal fokusere på høvler, høvelbenker og skottbenker tredje året av studiet, sendte jeg ut en forespørsel til museene som er konsolidert med Stiklestad om skottbenker. Det gikk ikke lange tiden før Bodil Østerås på Egge museum kunne fortelle at de hadde en skottbenk stående oppe i utstillingen i masstua. Jeg ble svært interessert, og spurte litt nærmere om hun var sikker? Bodil hadde full oversikt over, både hvordan skottbenken så ut, og hvordan den skulle brukes. Dette er ikke vanlig kost i museumsverden, men det store opplysningsarbeidet som Norsk Skottbenk Union har drevet de siste årene har kanskje virka også på museene? Jeg tok først en tur i magasinet og kikket etter høvler som kunne ha vært i bruk sammen med skottbenker. Der fant jeg noen not- og fjærhøvler, men ingen skottokser.

Da jeg kom på Masstuloftet var det ikke mindre enn 3 skottbenker, en ferdig oppsatt klar til bruk, en med bare bukkene og en til å skyte tønnestaver. Bodil kunne fortelle at det var 4 treff i primus hos dem på skottbenk, men ingen foto kom opp på datamaskinen. Så her er helt klart mer å hente for dokumentasjon og oppmåling, man må bare lete litt.

Jeg vil foreløpig konsentrere meg om skottbenken som var ferdig oppsatt. Den er laget av tre ulike treslag, bjørk, furu, og gran. Bjørk i skruen (2 tomms), tappen som holder bena sammen og kilen, og en sliteplate som skruen presser mot når skruen strammes til. Det er furu i føttene og gran i langbordene. Lengden på benken er 381 cm eller 146,5 tommer, bredden på langborden e er 7 tommer, tykkelsen er 1 3/4tommer. Disse to plankene er i gran. Høyden på føttene er 75,5 cm eller 29″ tommer.

Foten her var ny og lagd i gran

Undersiden av det faste langbordet viser innfestningen, med lask på baksiden.

Armen den løse planken glir på , i bjørk

Sliteplate i bjørk der skruen treffer, i bjørk.

Her er det som museet har skrevet om skottbenken:

«Magasin nr: STM 04036

Skottbenk

Redskap for å feste panelet i, ved høvling. Den har to kraftige treskruer for å presse sammen/ feste gulv (bord) plankene under høvling. Denne skottbenken stod tidligere i Beitstad, Moen. Tidligere eier er Mikal Opdal. Han hadde benken da han begynte som husmann under Opdal i Beitstad. Husmannskontrakten ble skrevet under i 1877.»

En del av sporene etter oppmerking er bevart flere steder på skottbenken, og all oppmerking er gjort med blyant. Det er boret et hull i ene langbordet ca 1″ tomme i diameter, ca 60 cm fra ene foten, men ikke gjennom planken ca 1″ tomme inn i planken. Det var også noen spiker oppå plankene usikker på hvilken funksjon de har hatt.

Lasken som fester det faste bordet til foten er festet med treplugg og spiker. Lenger ned ser vi også bjørkehodet til armen som det løse bordet glir på

Merking med x både på foten og langbordet.

Her tar Per Steinar ut pluggen og løfter opp bordet fra foten.

Festeanordning med trepluggen som fester bordet til foten.

Begge føttene uten bordene på montert ser tydelig merkingenX og /

Festeanorning med treplugg og merking X til hvilken fot den passer.

Festeanordning med trepluggen som fester bordet til foten.

Merking med x

Jeg har nå vært en tur tilbake på Egge og kikket nærmere på skottbenken da det var noen mål og detaljer som var litt uklar. Første erfaring jeg vil kommentere er at hvis man jobber på millimeter papir og tegner i målestokk så er det mye enklere å ta alle mål i millimeter, nå prøvde jeg å kombinere oppmålingen med norske tommer og så overføre det til millimeter for så å gjøre det om til rett målestokk, det var tungvint. Hvis man tegner uten mm papir kan man godt jobbe i norske tommer. Her er oppdatert tegning av skottbenke n med litt fler detaljer rundt det faste bordet .

Det var særlig detaljer rundt innfestningen av det faste bordet som var interessant. Den var lagd på en helt annen måte enn den andre skottbenken hvor al l innfestning var gjort med mye spiker og en tapping i bordet. Her var det lagt en lask på baksiden og tappet både i bordet, foten og i lasken, hver lask hadde i tillegg til fire spiker en tre plugg og merket med X og / . jeg tolket disse symbolene som merking i byggeprosessen.

Jeg hadde en avtale med Bodil Østerås om å låne benken til studiesamlingen i desember og lurte litt på hvordan jeg skulle få den ned den smale loftstrappa, eller hvordan hadde snekkeren fått opp all materialene han skulle høvle, det hele virket litt tungvint. Det var ikke her skottbenken hadde stått når den hadde vært i bruk, men den virket jo litt tungvint å flytte på samtidig.

Det var først når jeg var ferdig med å dokumentere at skottbenken åpenbarte en vel gjennomtenkt finesse. Det løse bordet løftet jeg av og fikk ned, men s å var det det faste og to føtter, når Per Steinar tok i benken løftet bordet seg litt og vi skjønte at det ikke var så fast som vi trodde. Den lille trepluggen kunne dras ut og bordet var helt løst fra føttene, noe som gjorde flyttingen svært enkel, «satan de tænkt nu på aillt».

Så konklusjonen må vel være at det er viktig å komme tilbake til åstedet og ta en ekstra kikk og tenke litt gjennom hvordan har dette objektet vært i bruk hvordan har de som brukte det transportert det.

En drøm om egen skottbenk blir realisert – opptak av nytt medlem

Bilde1 — Skottbenk, langbenk og høvlar laga av Håvard Stuberg.

Student og snikkar Håvard Stuberg på Stiklestad har ikkje berre målt opp og dokumentert ein original skottbenk på Klæbu bygdemuseum. Han har også laga seg ein skottbenk basert på den originale, laga seg langbenk for høvling av flask og laga høvlane som høyrer med til skottbenken. Dette kvalifiserer til opptak i Norsk Skottbenk Union og vi kan bare gratulere og ynskje Håvard velkommen som medlem. Under følgjer tekst og bilete frå Håvard.

Etter at jeg begynte på Tradisjonelt bygghåndverkstudiet ved HIST/NTNU vart jeg tidlig kjent med skottbenken og dens fortreffelige bruksområde i å rette bord og panel. Det ble tidlig klart at en skottbenk måtte jeg skaffe meg. Jeg begynte å undersøke om det kunne finnes skottbenker lokalt her i Verdal, uten å klare å finne noen i første omgang.

Under en studiesamling ved NTNU i Klæbu, der vi skulle bygge en låve for Klæbu historielag sitt bygdemuseum, kom jeg over to forskjellige typer skottbenk bukker. Disse var en del av samlinga på Klæbu bygdemuseum. Jeg dokumenterte den ene med tegning og foto med tanke på å kopiere denne ved en senere anledning.

Skottbenkbukken som befinner seg på Klæbu bygdemuseum

Skissen som vart tegnet i Klæbu og sammen med bilder har vært brukt til tillaging av skottbenken.

Nå i 3. studieår har vi snekkerier som tradisjonsfaglig fordypning i 12 uker. I forbindelse med dette skal jeg høvle nye gulvbord til Almåsstuggu som bygd i 1823, og som i dag står på museet ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter der jeg jobber som museumshåndverker. I den forbindelse vart det da aktuelt å finne frem igjen dokumentasjonen fra Klæbu, for så å lage en skottbenk for å få rettet gulvbord til dette.

Okshøvel

fletthøvel ferdig overflatebehandlet med rå Sienna, Stiklastadir øl og kokt linolje

Her er skottbenken, langbenken og høvlene som trengs til høvling av gulvbord med not og fjær.

Almåsstuggu som står på Stiklestad museum trenger nytt gulv over kjøkken etter branntilløp i kjøkken

Skottbenken kan man si vart påbegynt for lenge siden da jeg i november 2015 kløyvde en førstestokk av furu med øks og kiler etter tradisjon lært av Roald Renmælmo og Siv Holmin. De to havlkløyvningene vart rydd ned til en dimensjon på 13”-5” og har frem til nå vært brukt til vandring på sagstillingen jeg har brukt til handsaging av div tømmer. De er nå med øks og med selvlagd okshøvel og fletthøvel dimensjonert ned til 9”-2” og kappet på 4,1 meter. Dette er en dimensjon som jeg har beregnet jeg vil ha til rettbordene i skottbenken da gulvet har en lengde på 3,8 meter. Rettbordene viser seg å være veldig stive og stødige, dette kommer nok av at de er kløyvd og ikke saget ut av stokken. Jeg har også laget en langbenk som har samme lengde som skottbenken.

Retting av flasken på rettbordene som vil bli den ene referansesiden. Her bruker jeg stikker til sikting på endene dette for å få rettet ender, som jeg senere bruker som utgangspunkt for sot/krittsnor merking langsetter planken så den blir rett.

Rettbord etter grov dimensjonering med øks og høvlet med fletthøvel ned til riktig dimensjon

Etter høvling med skrubbhøvel høvlet jeg med okshøvelen ned til nøyaktig dimensjon

Skruene under produksjon

Funn av benk i vårt eget magasin!

Under produksjonen av bukkene kom vår magasinansvarlig innom snekkerverkstedet, hun kunne fortelle at hun hadde noe som lignet på disse stående i magasinet som ligger i naborommet av verkstedet vårt. Det viste seg å være en type skottbenkbukker som er veldig lik de fra Klæbu, bare noe mindre i dimensjon.

Bilde13 — Skottbenkbukken som er i magasinet til Stiklestad Museum. den er i prinsipp og utførelse lik bukken fra Klæbu, men noe mindre i dimensjon. De er som man ser på bildet forsterket på høyre side, antagelig fordi det har blitt strammet for hardt slik at man har fått sprekkdannelse i beinet.

Skottbenken på Nesset Gnr. 2, bnr. 1 i Tolga kommune

Skottbenken på Nesset. Foto: Roald Renmælmo

Som lærar for studentane på bachelorstudiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU er det veldig givande å få tips om interessante skottbenkar rundt om i landet. I august i år hadde vi samling i høvelmaking på Røros og då var nokre av oss og besøkte student Jostein Utstumo i Tolga. Då kunne han vise oss ein veldig fin skottbenk som var teke vare på på garden. Eg fekk teke nokre bilete av benken då, men rakk ikkje å gjere ei grundig oppmåling. Heldigvis har Jostein målt opp denne benken til si skottbenkoppgåve. Den vidare teksten og oppmålingsteikning er frå hans oppgåve.

I tidligere blogginnlegg på https://tradisjonshandverk.com/2017/01/20/hva-skjer-pa-roros/ har jeg blant andre bygninger, omtalt bygningen som huser skottbenken som nå skal omtales. Benken befinner seg på en gård helt sør i Tolga kommune i Nord-østerdalen i Hedmark fylke. Fjøsbygningen som benken står inne i er bygd i 1802 og gården har bosetting fra ca. 1750.

Skottbenken er av typen med skru for stramming, den er 4,4m lang og 72cm høy. Den består av to bukker som det det er festet to langbord til der det ene er fast og det andre er løst slik at man kan feste et emne som skal høvles rett i mellom dem. Noen benker har bord til avstivning, det er det ikke på denne og jeg kan ikke se spor etter det heller. Det løse langbordet har påmontert noen ekstra klosser med karnissprofil mulig at disse også kan gi en avstivende effekt?

bilde av tegning av Skottbenk Nesset — Oppmåling av skottbenken på Nesset i Tolga

Om alderen blir jeg usikker, det er brukt en form for gjenget jernstang med mutter på for å holde den sammen. Den mutteren med firkanthode gir meg en følelse at vi ikke er tidlig på 1800-tallet men heller nærmer oss utmot/utpå 1900. Skruen og armen skruen går igjennom er av bjørk, skruen er relativt grov ca. 6 cm i utvendig diameter.

Har lagt benken på siden, man ser både bolt og spiker som er brukt. Foto J.Utstumo

Benken ser ut til å være godt brukt og etter hvert noe misbrukt, en kuriositet er at det står en benkehake i fastbordet ca. 60 cm fra enden, noe som kan tyde på at benken har blitt brukt til å høvle flate på, og ikke bare til å rette kant.

Skottbenken, legg merke til høvelstoppen som står i det høgre langbordet. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstopp i skottbenken. Foto: Roald Renmælmo

Høvelstopp. Foto: Roald Renmælmo

Det finnes fortsatt noe høvler og verktøy på bruket selv om det ikke er voldsomt imponerende er det noe ved seg allikevel. Det er noe okshøvler og den ene der har ski så den er nok antagelig brukt på skottbenken, de er mye diverse i den kassa og det er lite trolig at det er personen som lagde skottbenken som sist brukte høvlene. Høvelen som står oppå skottoksen har både klasse og stil.

høvler.png

Bruk av benken

Gårdsbruket har noen stykker av pent snekkerhandverk både på fjøsbygningen og i en gammel himling som i dag befinner seg på kaldt loft i våningshuset. Det er naturlig å tro at benken kan ha vært i bruk til noe bygging på gården her. Men om den er har vært med fra første stund er jeg noe usikker på?

Figur 8 Vindusbelistning på fjøset på Nesset, kledninga er også pløyd, byggeår 1802. Foto: J.Utstumo

Figur 7 panel og listvek på dagens kaldt loft i det opprinnelige våningshuset Foto: J.Utstumo

Figur 9 Gerikt fra det «nye» Våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt ca 1910 Foto: J.Utstumo

Figur 7 er fra våningshuset som mulig er bygd ca 1750 og figur 8 er ifra fjøsbygningen som er bygd 1802. Utpå begynnelsen av 1900-tallet ble gården delt og fjøsbygning fulgte da med i oppdelingen og et nytt våningshus ble da bygd til det nye bruket. Forrige vinter gjorde jeg en liten oppdagelse da jeg gjorde et lite arbeid på en gammel dør i den bygningen som jeg synes var spennende; nemlig gerikt med notspor for panel. Om denne og resten av panel i huset er høvlet på skottbenken er ikke usannsynlig. Figur 9 er en gerikt fra det nye våningshuset som ble bygd da gården ble oppdelt rundt 1910.

Strykebenken på Øystad i Suldal

Studentane på tradisjonelt bygghandverk på NTNU har i tradisjonsfaglig fordypning i oppgåve å finne, registrere og måle opp ein lokal skottbenk frå sitt område. Student og medlem i unionen, Sven Hoftun, har posta sitt oppgåvesvar på bloggen med oppmåling av strykebenken i Hoftun. Etter han posta kom det inn spørsmål om korleis kilane kan ha sett ut og Sven svarar at det blir posta om ein tilsvarande benk frå same område som også har kilane bevart. Her følgjer tekst og dokumentasjon frå student Kjell Gunnar Haraldseid på Ryfylkemuseet.

På garden Øystad i Suldal, Rogaland hadde de stående en strykebenk, lengde 319 cm, høyde cm 75 med originale kiler. Bukkane er laga av furu og alle delene er grovt tilhogde med øks, det er noe vannkant på enkelte deler. Stavene er 75 cm høye og blir bundet sammen med tverrbord som er felt inn i stavene med svalehale og spikret. Alle fellingene er grovt utført og ingen er helt like. Den ene foten har en tverrfot som har vært spikret i golvet.

Langbordene er og laget i furu og har høvlet innside og topp men ellers grov overflate. På enden av langbordene kan man se spor etter bruk av øks. Det faste langbordet har en dimensjon på 3190 mm lengde, høyde 170 mm og tykkelse 25 mm. Det løse langbordet er likt bortsett ifra høyden som er 185 mm.

Fast langbord — Det faste langbordet er ikke felt inn i staven men står på fot slik som det løse og er festet i staven med spiker. Foto: Kjell Gunnar Haraldseid

Fot — Tverrfot enkelt innfelt og grovt tilhogd mellom stavene.

Kiler — Kilene er av furu, grovt laga og har noe vannkant og ulik lengde.

Arbeidshøyden på strykebenken er 75 cm og det er rundt 5 cm lavere enn det som vi finner på de andre benkene her i Suldal. Høyden gjør at man kommer godt over høvelen og får ført kreftene ned i arbeidsstykket. Lengden på benken gjør at man kan høvle 5 alna bord og ha litt lenge igjen på benken.

The «Skottbenk» from Amana, Iowa in measures

The original local Skottbenk at our stand at Handworks 2017

A group of dedicated members of Norsk Skottbenk Union made a trip to USA to see the Skottbenk that Jameel Abraham at Benchcrafted found in Amana, Iowa. Our trip where at the same time as Jameel and his family arranged Handworks 2017, a hand tool and toolmaking event. Handworks is a gathering of like-minded hand tool makers for the beuty of hand woodworking and the tools that go along with it. Traditional Workbenches are a important aspect of this. An important task on our trip was to take measures and documentations of the original Skottbenk found in Amana. Ivar Jørstad have posted in Norwegian about this. You will find all the measures in his post, but for English readers it could be a problem to read his Norwegian. I post the same drawings with English text here in this posting.

A measured photo of the Amana Skottbenk. All meshures are in Inches.

The height are among the higher benches compared to what I know from Norway. The long boards are very short compared to most known benches of this type. It might have been used in Amana Furniture Shop. For jointing parts for furniture or indoor paneling the length would be sufficent. That could indicate the use of this kind of bench in furniture making?

Meashured drawing of the Amana Skottbenk. Drawing by Ivar Jørstad. All measures are in Inches.

All parts of the trestles are made of oak. The two long boards are made of softwood and looks like white pine or something similar. I do hope that this could inspire woodworkers in USA to make their own Skottbenk based on this old original bench in Amana.

Skottbenk

Amana Skottbenk

Skottbenk

The Amana Skottbenk

Screws

Longboards

Trestles

Joinery

Siv are taking some measures and make drawings of the local Skottbenk. We will later post this information on the blog so that you Americans can make a copy of an old American Skottbenk.

Our stand at Handworks 2017 in Amana in Iowa.

The old and the new Skottbenk at Amana Woolen Mill

About the Norsk Skottbenk Union trip to USA

Our stand at Handworks 2017 in Amana, Iowa.

We are back in Norway after almost two weeks touring Minnesota, Wisconsin and Iowa in USA. For most of us it was our first trip to USA and it was a very nice experience for all of us. We have met a lot of skilled craftsmen and made many new friends on our journey. The first four days we spent in Grand Marais, a small city on the northern shore of Lake Superior in Minnesota. There we met Trond Oalann that had a class making a Norwegian kind of timberframing, «stavline» at North House Folk School. On our stay here we had some demonstration of planemaking, splitting and hewing logs and forging plane irons and chisels. Peter Henrikson at North House let us have some pices of white pine so we could start to make a new Skottbenk for our demonstration at Handworks 2017. We did also assist Trond and did some work with his students.

The «Stavline» building course at North House Folk School.

Jon Dahlmo are forging a laminated plane iron at Nort House Folk School.

Thor Aage and Peter are demonstrating planemaking at North House.

Siv Holmin are demonstrating how to split a white pine log with axe.

Thor Aage Heiberg are planing the pices that are going to be our new Skottbenk.

After our stay in Grand Marais we drove down to Folklore Village near Dodgeville in Wisconsin. I had read about Aslak Olsen Lie (1798-1886), a woodworker from Reinli in Valdres in Norway who moved to Wisconsin with his family in 1848. Here he built his new home in 1848-49 and this house is now under restauration by Nels Diller who works for Folklore Village. We got to meet the director Terri Van Orman and the carpenter Nels Diller and could see a lot of original materials and logs from when Aslak built his home more that 160 years ago. Some of the preserved floor boards seems to have been made on a skottbenk, but we could not find a bench in that area. You can read about Aslak Olsen Lie in the very interesting book: Snikkaren Aslak Olsen Lie : bygdekunstnar i Valdres og Wisconsin. It might be available only for Norwegian readers?

Aslak Olsen Lie, nr 2 from the right, and his family in front of his home in Wisconsin in 1874. Photo. Andrew Dahl

The Aslak Lie house during dismantling from the original site.

Nels Deller (left) and the new rising of the Aslak Lie house at Folklore Village.

Floor boards from the Lie house. The members of Norsk Skottbenk Union belive that a Skottbenk have been involved in making theese boards

Materials from the Lie house.

Springdale Lutheran Church whith the steeple attributet to Aslak Olsen Lie and built in 1877.

The sign at Springdale Lutheran Church

We left Folklore Village and drove to Vesterheim in Decorah, Iowa. We arrived in the evening 16th May and could participate in 17th May celebration in Decorah the next day. It was still time to make a visit to the museum collection at Vesterheim. Darlene Fossum-Martin from Vesterheim guided us through the very interesting collection of tools and workbenches in the Painter-Bernatz Mill and the building in the Open Air Division. We even got to se some of the furniture collection where they had a cabinet attributed to Aslak Olsen Lie.

The Erikson-Hansen stabbur at Vesterheim

Workbench and «okshøvel» at Vesterheim

This plane in the collection seems very «Norwegian».

This saw seems like its Norwegian relatives.

The «navar» are most likely from Norway.

Ivar has found a broad axe that looks like axes in Telemark in Norway.

This cabinet are attributed to Aslak Olsen Lie and we could do some research in the joinery details.

After our stay in Decorah we drove to Amana where Handworks 2017 where arranged. This was the main reason for us to go to USA in the first place. It was caused by a tip from Jameel Abraham at Benchcrafted who had found an old original Skottbenk in Amana. At Handworks we found a lot of hand tool enthusiasts from all over USA, Canada, UK, Australia and Norway. It was great to meet all the nice people we only had seen on various blogs and instagram. We went straight down to Amana Woolen Mill and found the old local Skottbenk. Then we finished the new Skottbenk we had started to make in Grand Marais.

We made our stand ready with both a low planing bench and a new Skottbenk.

The new Skottbenk are finished and in use. We got a lot of interestied visitors. Here we had Deneb Puchalski from Lie-Nielsen Toolworks who has tried some of the special planes for the Skottbenk.

The original local Skottbenk at our stand at Handworks

Siv are taking some measures and make drawings of the local Skottbenk. We will later post this information on the blog so that you Americans can make a copy of an old American Skottbenk.

It was a lot of things to see and do at Handworks and you might get an impression on Instagram #handworks2017. I recomend the YouTube video of the presentation Roy Underhill had on saturday at Handworks.

The first ever official skottbenk expedition to USA

Norsk Skottbenk Union will have a stand at Handworks in Amana.

This week 6 members of Norsk Skottbenk Union are going to Iowa and Minesota in USA to meet up with American handtool enthusiasts. We are also going to do some research for old workbenches similar to our Scandinavian Skottbenk. We are familiar with an interesting workbench in Amana in Iowa. We are going to make a visit to see this bench for ourselves and also have our own stand at Handworks 2017 to show how the Skottbenk works. At Handworks we will meet workbench enthusiasts from around the world. The maker of the official apron for Norsk Skottbenk Union, Jason Thigpen at Texas Heritage will also be there.

About Norsk Skottbenk Union

Norsk Skottbenk Union are a group of craftsmen with a special interest in traditional workbenches and tools. We are focused on the use of the workbenches and tools and strive to get other craftsmen interested in theese matters. We belive the Norwegian woodworking tradition are important to keep alive. By making traditional workbenches, making new tool in a local tradition and use them in restauration work and other kind of woodworking we belive we can make a difference. Our tools and workbenches are based on extensive research of old tools, workbenches and historical records. We have also done some work with older master craftsmen to get to some of the intangible knowledge in their craft. Some of the results of this work are posted on this blog. We write in Norwegian for our Norwegian readers because we believe it is important that we use the language that is connected to the traditions in our craft. For you English language readers we have a category for English blog posts.

Our trip

We will start our trip 10. May and go to North House Folk School where we will stay to the 13. May. From there we will start our journey to Amana where we plan to come the 17. or 18. May. We might make some stops along our route from North House to Amana so we are glad for suggestions from you. Theese members from Norsk Skottbenk Union will go to USA and are possible to meet at Handworks 2017:

Jon Dahlmo. Blacksmith that have specialized in making woodworking tools for carpenters and joiners. For members he is a great source for plane irons, chisels and all kinds of special tools for woodworking. He run his own company Verktøysmia in Drevja. Photo: Roald Renmælmo

Thor-Aage K. Heiberg. Joiner and Organbuilder. Trained in joinery both plugged and unplugged. Early member of Norsk Skottbenk Union. Enjoys the smell, sound and keen hand of traditional pre-industrial joinery and building conservation. Interested in toolmaking, and traditional woodworking handtools. Studied Technical building conservation and restoration work at NTNU and finished my bachelor degree in 2016, subject: The Sash window plane and Miter iron. Rediscovering a traditional 19th century sash window manufacturing process in Melhus and Meldal. Work as a woodworker and head of building conservations at Sverresborg Open-Air museum in Trondheim.

Ivar Jørstad. Master Carpenter with a special interest in traditional carpenters tools. He is studying at a bachelor programme in traditional building crafts at NTNU university in Trondheim. He work as a restoring carpenter at Buskerud bygningsvernsenter.

Siv K. Holmin. Have been working as a restauration carpenter, restoring traditional buildings for about 20 years. Focused on traditional working methods with traditional handtools. Have also done some intervjus/foto/filming documentation of working methods with elder people to understand and learn the handcraft. Teach woodworking and restoring. Traditional logging, pitsawing, splitting wood and hewing materials, making floorboard and dealboard with handplane in «skottbenk» and thatching traditional grassroofs with birchbark.

Peter Brennvik. Have worked many years with ship preservation, boatbuilding. Interested in woodworking tools, planemaking, høvelbenk and skottbenk. Are now working on a bachelor degree in traditional building craft at NTNU. INSTAGRAM: https://www.instagram.com/37o9/

Slettokse — Roald Renmælmo
One of the founders of Norsk Skottbenk Union and active user of skottbenk and traditional handplanes. Have worked many years as a woodworker and restauration carpenter in Norway. My special interests and competencies are joinery, logbuilding, traditional logging, toolmaking and traditional woodworking handtools. Are working on a PhD in historic joinery at NTNU and Göteborg University. Teach as Assistant Professor in traditional building craft at NTNU in Trondheim. http://www.ntnu.edu/employees/roald.renmalmo

Nybygde skottbenkar i Mariestad i Sverige

Min kollega Tomas Karlsson underviser i snikring på bygghantverksprogrammet på Göteborgs universitet. Vi to har i fellesskap utvikla og drive bloggen Høvelbenk der vi har leita fram eldre høvelbenkar i Norden og arbeidd for å spreie den glade bodskapen til våre nordiske snikkarvener og andre interesserte. Tomas har forsvart si licentiatavhandling på Göteborgs universitet om snikring av fyllingsdører; Ramverksdörr – en studie i bänksnickeri. Der har han eit spesielt fokus på tradisjonelle arbeidsmåtar og korleis ein brukar arbeidsbenken i arbeidet. Tomas er såleis av dei fremste i Norden når det gjeld fagkunnskap om arbeidsbenkar i snikkarhandverket. Det er difor ekstra gledeleg at Tomas har teke initiativ til at studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad har bygd nye skottbenkar som skal nyttast i undervisninga i tida framover.

Studentane på bygghantverksprogrammet i Mariestad snikrar skottbenk under leiing av Tomas Karlsson og Patrik Jarefjäll. Foto: Tomas Karlsson

Eg har ikkje opplysningar om kva dei har teke utgangspunkt i for utforminga av benkane. Det finnast noko dokumentasjon på skottbenkar i Sverige, men ikkje på langt nær så mykje som det vi har i Noreg. Ut frå biletet over kan det sjå ut som om det er henta inspirasjon frå skottbenkbukkane dei har hatt frå før i Mariestad og også henta inspirasjon frå ulike norske benkar?

Studentar på bygghantverksprogrammet i Mariestad byggjer skottbenk. Foto: Tomas Karlsson

Buskerud sterkare på kartet

Vi har gjennom arbeidet med kartlegging av skottbenkar i inn- og utland fått dekt mykje av landet, og med enkelte drypp også i andre land. Det er likevel nokre område som ikkje er så så godt dekt gjennom arbeidet med søk i Norsk Folkeminnesamling og med leiting etter gamle skottbenkar. Buskerud er eit fylke der vi ikkje fann noko særleg om skottbenk i svarmaterialet frå spørjelista om snikkarhandverket i Norsk Folkeminnesamling. Det har heller ikkje kome fram registrerte skottbenkar som har blitt presentert på bloggen. Vi har medlemmar med nybygd skottbenk i Buskerud i Ivar Jørstad i Hurum. Vi har også hatt fleire ekspedisjonar på søk etter kva som måtte finnast av lokale skottbenkar i fylket. Det er ting som tyder på at slike er lokalisert og vil bli presentert på bloggen etterkvart. Det er noko vi ser fram til. Ikkje minst er slikt viktig for lokale handverkarar i Buskerud som då kan få tilgang på eit førebilete som er lokalt når dei skal snikre seg sin eige skottbenk. Sjølv om det ikkje var noko å finne i svarmaterialet på spørjelista om snikkarhandverket, så visar det seg at det i materialet om timbremannshandverket har sneke seg inn detaljerte skildringar av skottbenk, eller «skøttlangbenk», frå Sigdal i Buskerud. Det er Andreas Mørch som har skrive svaret, men han har truleg henta inn opplysningar frå lokale handverkarar i sitt område.

Skisse av skøttlangbenk frå svaret til Andreas Mørch.

Andreas skriv:

«Ukshøvl´n har et tverrtre te handtak framma og bak, slekk at ein kan skuve å ein kan dra. Tverrtrea blir kalla hønna. Hondrag te å hondra takbord me, blir nytta ennå. Ukshøvelen kalla dei gjenne bare uksen.

Skøttukshøvl´n va som ein vanli ukshøvl, men med to lann på. Lanna va spikra under sulen på høvel´n. Skøttukshøvl´n vart bare bruka i langbenken når døm skaut opp golvplank. Langbenken var laga tå to planker som sto på kant, i den eine planken va det tre hell fire treskruvar. Golvplanken vart smetta ned mellom plankane i benken og skruva fast. Den tia va det bare gjennomskørin plank me honkant på. Honkanten va tælt tå føre dom sette´n i benken. Døm sette gølvplanken så passe juft at lanna på høvl´n nådde nedpå plankane i benken nå golvplanken va ferdig. Då va´n rett.»

Skisse av skøttlangbenk av Andreas Mørch

Den typen benk som Andreas har forklart og teikna kan minne om rettbenken frå Stigums magasin på Norsk Folkemuseum som Terje Planke har presentert for oss tidlegare. Forklaringa og skissene til Andreas er svært detaljerte og får fram på ein god måte kva dei enkelte delane heiter og korleis benken verkar. Andreas skriv også om gølvhaka i svaret sitt. Han skriv følgjande:

«Hakar var de to slag tå, hellhaka – somme sier hellehaka (Eggedal: hallhaka) og gølvhaka. Hellhakan va te å slå fast stokken me nå´n tælte, te å dra på stokken me nå´n sku godt ne´åt etter møsjinga, og te å feste stokken mea´n medrog. Gølvhaken bruka ein når ikkje planken ville innåt. Nå´n slo gølvhaken sta lu´n, skuva´n planken innåt. Nå´n sku ha oppatt denna hakan, slo´n te´n på rompa, så spratt´n opp tor lu´n.»

Hellhaka og gølvhaka teikna av Andreas Mørch

Golvhakar er det ikkje så ofte ein finn rundt om i landet. Eg har frå før fått Mattias Helje til å smi kopiar av ein gamal golvhake som eg har fått tak i sjølv. Denne typen har ikkje «rompe» som ein kan slå på for å få opp haken. Det kan vere at det dukkar opp fleire typar av golvhakar etterkvart som fleire byrjar å leite etter slike. Ta gjerne kontakt om du kjem over slikt.

Nye oppdagingar i Norsk folkeminnesamling

Høvling av golvbord på skottbenk. Foto: Roald Renmælmo

Eg har tidlegare skrive ein del om dei funna eg gjort om skottbenken i spørjelistene om snikkarhandverket i Ord og Sed i Norsk folkeminnesamling. Eg rekna med at eg hadde gått gjennom alt av relevante svar i dette materialet i samband med min store gjennomgang og analyse. I førre veke var eg tilbake på Blindern saman med studentar i tradisjonelt bygghandverk, Terje Planke og smedstipendiat Øystein Myhre. Føremålet vårt var å gå gjennom andre spørjelister om smedhandverket, timbremannsyrket og husbygging. Også desse spørjelistene vart sendt ut på 1930-talet og inneheld mykje spennande materiale. Særleg for oss handverkarar er det veldig spennande å sjølv få lese gjennom kva våre forgjengarar har skrive og forklart om sitt handverk i for kring 80 år sidan. I gjennomgangen av dette materialet dukka det faktisk opp eit svar på spørjelista om snikkarhandverket mellom svara om timbremannsyrket. Det var svar frå Olav Furuset frå Jømna ved Elverum. Det har kome inn i 1946 og Olav skriv at han har samla inn stoffet i Bjølsetgrenda ved Jømna stasjon. Det tyder på at han skrive ned etter handverkarar som ikkje er namngjevne i svaret hans, men som han har vurdert som kunnskapsrike innan dette fagområdet.

Olav Furuset skriv dette som svar på spørsmålet om høvelbenken:

«Når dei arbeidte bord brukte dei plogbenk. Det var to stabber med eit skår i. I dette sette ein 2 plankar. Den eine feste dei i skårsida i stabben. Den andre var laus. Millom desse to plankane la dei bordet dei skulle arbeide. Så slo dei kilen mellom det lause bordet og sida på skåret i stabben. Fyrst teljet dei tå med øks det grøvste. Fyrst risse dei sjølvsagt op så dei hadde noko å halde seg ette. Etter teljinga skjøt dei tå resten med skjøtoksen. Skulde dei så laga pløyde bord brukte dei not og fjørplog. Etterpå strøk dei av kvasskantane med semshøvel. Nå dei så hadde laga staffen var dei ferdige med bordet.»

Det han nemner som plogbenk verkar å ha sett ut og verka noko tilsvarande som benken som eg har skrive om frå Lima i Sverige. Etter beskrivelsen var nok stabbane av noko liknande utforming. Beskrivelsen frå Jømna er nok den som geografisk ligg nærast Lima av alle spørjelistesvara i Norsk Folkeminnesamling. Det er ca 16 mil å kjøre mellom Lima og Jømna, men det har vore ein del kontakt og handel mellom folk i desse områda tidlegare. Det er derfor ikkje spesielt merkeleg at det er slektskap mellom skottbenkane (plogbenkane) i dette området. Artig er det også at Olav har med mange ord i forklaringa si om korleis benken vart brukt. Han får også med at dei brukte semshøvel til å stryke av kvasskantane. Dette er noko som eg har sett spor etter på gamle golvbord i Målselv og andre stader så det var artig å sjå at det også er beskrive i tekst.